Hund i skiløypa

Det er nok fordi Rednax i mellomtiden har vært inne og slettet et innlegg hvor han forklarte litt nærmere hva som skjedde.

Takk for oppklaringa.
Tråden har jo fått endel sidespor, så da var det vel greit med et blindspor også.

Hunder har ikke noe i skisporet å gjøre.
Det er beregnet for ski, gjelder også mennesker som går i sporet uten ski.
Her bruker kommunene millioner av kr for å kjøre opp skispor.

Litt egen erfaringer om emnet. Har en datter som alltid har vært redd dyr og spesielt hunder som løper løs uten bånd. Vi har dessverre møtt veldig mange løser hunder i skiløypene i både kontrollerte former men aller flest ukontrollerte former:
Da vi ber på en høflig måte om de kan ta hunden sin i bånd fordi vi har en datter som er veldig redd løse hunder har fått veldig mange rare svar tilbake.
Det vanligste er at hunden deres ikke er "farlig" eller at det ikke er båndtvang.
Dette spiller ingen rolle for vår datter, hun er redd uansett om hunden er verdens snilleste.
Når det gjelder båndtvang sier loven slik:


§ 4. Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs
Hunder kan være løse bare når de
a) blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller

b) er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel.
Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll.

Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel.

Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdt tett inntil hundeholderen.

Hunder skal alltid holdes under slikt tilsyn at de så vidt mulig hindres i å drive eller forfølge vilt, jf. likevel § 9 tredje ledd

Dersom man tar med seg en hund i skiløyper der det er stor sannsynlighet for å møte barn eller andre som er redd , bryter man hundeloven etter mine øyne.
De fleste hunder er vi har møtt løper gjerne litt foran eieren og hundeieren har ingen kontroll på hunden. Unntakskvis har vi møtt noen hvor hunden løper rett bak eller rett ved eier innen en meters hold.
Får vår del blir dessverre skiturene ofte ødelagt av møte med løse hunder og det er vi som viker og går ut av løypene ( 3-4m) og venter til hunden har passert slik at hun slipper nærmøte med hunder.
Det at hundene er mindre farlig uten bånd er ikke ett argument som hjelper for vår del for vår datter, når hun møter en hundeier med hunden i bånd har hun kontroll på hvor hunden befinner seg og er mindre redd.

Jeg ønsker meg skilt med dette:
”Hunder er velkomne i skiløypa dersom de er i bånd og hundeier plukker opp hundemøkka etter seg”

Nydelig og takk for at du delte den. Dette skal skrives ut på et laminert ark og fraktes med på hver eneste ski- og sykkeltur fremover. Loven blir forelest med stor innlevelse til alle hundeeiere som støtter HM1100's tidligere uttalte holdning at "Med andre ord, i den perioden er det stor sannsynlighet å møte løse bikkjer i skauen. Liker man ikke det får man holde seg unna, evt oppsøke psykolog og jobbe med sine fobier."

Nå som retten jeg hevder tydeligvis er NEDFELT i loven, er det veldig bra for HM1100 at han har blitt enig i det jeg sier.

Jeg regner med at han han begynner å tolerere at jeg snakker om denne retten også.

Nettopp. Det var det jeg prøvde å si tidligere. Altså er det INGEN grunn til å skjerpe hverken lovverket eller båndtvangen. Det er derimot meget ønskelig at en del folk skjerper seg og begynner å ta ansvar når de faktisk eier en hund. Denne tråden er et bevis på at de ødelegger for oss som faktisk gjør det.

Det har hendt at vi har sitert hundeloven for hundeeiere og det må vel være ganske flaut for de og innrømme at de ikke har satt seg inn i hundeloven selv.

Jeg ser vel på oppkjørte skiløyper som ett åpenbart sted der man kan møte barn eller( andre som er redd)

Hadde vi derimot møtt en løs hund langt til fjells på en øde sti/vei/løype har vi ikke denne retten like på vår side.

Den overhengede faren for at hunden også kan følge ett dyr( rådyr, elg) på en tur uten bånd er ett annet trist kapittel.
Det skal ikke mye til for å "sprenge" ett rådyr eller elg i dyp snø og kulde.

Har man ikke kontroll nok på hunden sin til at det ikke skjer, skal den ikke gå løs. Det er ganske greit definert. Det er langt fra alle raser som gjør slikt heller.

Det JEG synes er trist, er at så mange tydeligvis er "ute etter" hundene.

Det med et slags "sertifikat" for å eie hund synes jeg er en god idé!

(Og hvis det hadde vært mulig å gjennomføre, og sosialt akseptabelt, hadde det jammen meg vært på sin plass med en slags obligatorisk opplæring for de som vil ha barn også, men det er jo en helt annen diskusjon.)

Postet en utbroderende forklaring, for så å se at noen faktisk hadde linket til riktig paragraf (som var alt som ble etterlyst av GeirK) mens jeg skrev. Derfor slettet jeg så inlegget mitt etter ett minutt. Kan hende EgilS fikk lest det innen jeg slettet.



Raindog: At tiltalemyndighet bruker lov om hundehold for å beskytte hunder mot voldsomt utagerende mennesker er et godt argument for å forby hundehold?! Nei, historien fortalte ikke absolutt alt om prosessen, men var en kort oppsumering av hva som skjedde (sannheten). Du antyder at jeg har vrengt på sannheten til min/hundens fordel?

Om du vil ha deltaljer så får jeg skrive inlegget jeg slettet på nytt (kort versjon):

Anmelder hevdet i sin anmeldelse at hun nærmet seg hund og fører rolig og behersket, hun påstod hun var edru, hun påsto at hun hilste rolig og dempet på hundefører. Hun påstod at hunden uprovosert angrep henne. Hun påstod at hundefører leide hunden på slakt bånd. Anmelder publiserte også en blogg hvor hun i deltalj fortalte om nattens hendelser. Om hvor full og gal hun var, om hvorledes hun hoiet og skrek innen hun hoppet på hundefører. Vi tok med utskrift av blogg til stasjonen. All tiltale ble droppet og tjenestemannen med spesialkompetanse på hundehold (tidl. sjef for hundepatruljen) ville at vi foruten å anmelde forærmede for det han så som en klar falsk anmeldelse dessuten skulle anmelde fornærmede for å ha angrepet hunden. Han mente det var gitt at man ikke hopper på en hundefører hvor hunden sitter kontrollert i bånd ved hundeførers side, og atpåtil hopper over hunden. Anmelder hadde oppført seg maksimalt utagerende, voldsomt og truende ovenfor hunden innen hun "angrep". Tjenestemannen mente det var lite som kunne ha forhindret at hunden bet, den satt allerede i stramt bånd. Han vektla dette vel så sterkt som den feilaktige anmeldelsen. Fornærmede hadde i hans øyne fremprovosert bittet fullstendig, og det var ingen grunn til å legge noen skyld på hverken hundefører, eller hund. Det som provoserte tjenestemannen aller mest var kravet om avlivning.

Legg merke til at jeg ikke har forsvart meg selv, hundefører eller hundens oppførsel (hverken i dette eller forrige inlegg). Selvfølgelig skullle alle parter ha vært foruten det som skjedde, ingen fortjener å bli bitt. Jeg refererer kun til hvordan Politiet behandlet saken.

Nevnte hund døde senere av komplikajoner i forbindelse med en operasjon, og da jeg siden anskaffet meg ny hund valgte jeg meg en tispe istedet for hannhund, en betraktelig mindre hunderase, og jeg valgte denne gangen å hente fra kennel fremfor omplassering (der en aldri vet hva hunden har vært utsatt for tidligere). Å holde hund i bykjernen er ikke nødvendigvis dyrefiendtlig, men strevsomt. Fullemenn og damer som ikke vet å oppføre seg, gjør ikke saken lettere.

No further questions.

Nå kjenner jeg ikke hunden din men jeg antar at du har - i likhet med alle andre bekjennende hundeeiere i denne tråden - selvfølgelig fullstendig nazikontroll over robotbikkja (merkelig nok bestrides denne påstanden som hittil alle hundeeiere jeg har møtt går god for av daglige kjensgjerninger ut i felte´n).

La oss for hypotesens skyld anta at vi bytter ut dama med et lite barn som kanskje er i slekt med kompisen din og som vi vet kan små unger være spontane, slik at barnet løp bort til kompisen din og ville omfavne han. Ingenting i din forklaring gitt ovenfor tyder på at hunden da ikke kunne ha angrepet også denne ungen. Hvorfor sitter jeg igjen med en følelse av at den tidligere lederen av hundepatruljen da antageligvis ikke hadde rost din hunds adferd som eksemplarisk?

Martin

Tja, hypoteser er jo alltid morsomt. Erfaringsmessig er hunder veldig tilgivende ovenfor adferd fra barn, så kanhende det hadde gått bra?

Utover det MÅ alle foreldre lære ungene sine at de aldri skal gå bort til fremmede hunder.

Det kan jo også hende at hundeier ville ha reagert raskere på et løpende barn da man vet at barn normalt er mer uforutsigbare, og mer sårbare.

Ikke nok med det. Jeg lærer mine unger i tillegg at de f.eks. ikke skal ta på en hundeeiers bil eller ringe på hans ringeklokke på sykkelen - i hvert fall ikke før vedkommende har gitt tillatelse til det. En selvfølge etter min mening.

Jeg skulle bare ønske at også en slik hundeeier kan respektere min privatsfære slik at ikke hans hund stikker snuten sin i skrittet mitt eller må slikke på meg før jeg har gitt tillatelse til det. Dette sliter mange hundeeiere enormt med.

Martin

GeirK, jeg har vært opptatt med å gå på ski (med bikkja), skifte bleier og slikt. Jeg er på vei ut nå også, det er trivligere enn å bruke helgen foran PCn, men måtte kikke innom. Nysgjerrig
Hvorfor tror du at du kan diktere hvordan denne diskusjonen skal utfolde seg, med kverulerende tilbakemeldinger om ting "du er spent på"? Good luck! Hundeloven er tydelig og godt kjent for oss ansvarlige hundeeiere. Men også den gir rom for tolkning. Er, med det ene unntak av da du var 10 år, alle disse møtene med hund angrep og truende adferd? Eller det det din tolkning av siuasjonen? Du som juridisk kyndig, hvis du hadde slått inn skallen på den bikkja du nevnte med kranken, hadde du da vært innenfor rammen av lovverket?
Her hvor jeg bor, blir alle turveier oppkjørt til løyper. Dersom det skulle vært forbudt med hunder i skiløypene ville det vært umulig og hatt hund på vinteren. Man måtte da kjørt vekk med bil (langt) for å gå på tur.
Uansett, det er (heldigvis) ikke forbudt å ha hund i Norge. Ansvarlig hundehold er lett. Nå skal vi ut, det er fantastisk føre. ..

Der er jo de fleste klar over at det kommer syklister i stor fart - og håper hundens eier passer på den der på vegne av den.
Men der vil det jo være en risiko for at noen forviller seg inn i løypa - både på 2 og 4 bein. Men litt av poenget er vel borte hvis man skal bremse opp der. Men man holder vel utkikk framover der også etter potensielle farer. Hadde jeg syklet der og sett en løs hund så hadde jeg bremset ned.
Det er jo selvfølgelig hundeeiers ansvar og indirekte hans feil - men hjelper jo ikke vedkommende som blir skadet at han har retten på sin side. Så litt føre var selv synes jeg kan være en god ide.

Dette minner meg om en gang vi var ute på langtur på skøyter i Sverige og i det vi passerte et hus fikk vi en labrador som selskap på isen. Den syntes det var gøy med litt selskap og hang etter oss en god stund. Vi hadde selvfølgelig null kontroll over den siden det ikke var vår hund.

Det som ble litt pinlig var da vi møtte en annen gjeng på skøyter, der en av de unge damene i det selskapet tydeligvis var ekstremt redd hunder. Hun skøytet nemlig rett inn til fjellet og klatret, fortsatt med skøyter på beina, 4-5 meter opp et 70-graders svaberg. Vi måtte ta imot en god del kjeft før de skjønte at det ikke var vår hund. Men jeg var uansett imponert over at det går såpass bra å klatre med skøyter på fjell.

Greit M@rtin:

Damen som anmeldte er ca. 175 høy med dertil lange lemmer, og dessuten langt hår.
Hun hoppet og veivet med de lange armene.
Håret som også hoppet og blafret gjorde henne enda større.
Hun (i hundens øyne) flekket tenner (smilte, ja det kan også et barn gjøre).
Hun hoiet av full hals.
Hun smalt opp døren på et gatekjøkken og løp i full fart ti meter nedover gaten, rett mot hund og fører.
Så høy fart at ingen av oss to voksne menn greide å stanse henne.
Hun hoppet over en stor hund.
Hun slang seg om halsen på hundefører.

For en hund tolkes dette som tegn på et fullt angrep når vedkommende til og med er fullstendig fremmed.
Maksimere kroppsvolum (veive med armer), reise bust (flagrende hår), bjeffe(hoie), true (hoppe), flekke tenner (smil), angripe (løpe i full fart målrettet mot hunden) og så gå over hodet og kropp på hunden etter hodet til hundefører.
Hun var dessuten beruset.

Et lite barn ville ikke greid å smelle opp døren til gatekjøkkenet med den kraften som ble gjort.
Ville ikke greid å løpe med den hastigheten det ble løpt.
Vi ville ha greid å stoppe et lite barn.
Et lite barn ville vært fysisk myyye mindre, også ved veieving av armer.
Og da betraktelig mindre truende, siden et lite barn sannsynligvis ville vært mindre enn hunden i utgangspunktet (stor hund).
Ville ikke prestert det lydvolumet som ble prestert.
Ville ikke greid å hoppe over hunden (stor hund).
Ville ikke greid å nå opp til halsen på hundefører (at det var hals og hode er viktig).
Ville neppe vært så beruset at det gikk så sterkt utover dømmekraften.
(Greit, barn blir utrolig glade.)

Hunder og mennesker er forskjellige, men jeg regner med forståelse for at en hund nok føler seg mer truet av utagerende full dame enn et lite barn som viser glede.

Tidligere leder av hundepatruljen roste ikke hunden som eksemplarisk. Han anså hundens oppførsel som naturlig og reaksjonen vanskelig å avverge. Å begynne her og nå å utgreie videre for hvordan hunder opfatter omverdenen, det får noen andre ta seg av. Dersom man er spesielt redd for hunder hadde det vært lurt å sette seg inn i hva de tolker som faresignaler. Om jeg er frekk nå, så er det ikke frekkere enn å referere til at jeg har omtalt et hundebitt med positive superlativer når så absolutt ikke er tilfelle.

Jeg synes det vil føre litt for langt om vi skal ramse opp alt vi bør/skal lære barna være å gjøre/ikke gjøre.

Utover det har Martin(og alle andre)en soleklar rett til å unngå å få hunder opp i ansikt(eller andre steder)uten å ha bedt om det.

Like soleklart er det at ingen hundeeiere kan hevde å ha stålkontroll på hundene sine om de er løse.

Strike that whole last paragraph! Ser nå at det var nøyaktig det jeg skrev i natt. Rødme smiley om jeg hadde fått det til.

Unnskyld! Flaut, flaut, flaut.. Får skylde litt på afterskipilsen jeg hadde i knollen.

Jeg konstaterer at du er i ferd med å føye deg inn i gruppa av forummedlemmer som tyr til det å skylde på kverulering og dårlig tid når de innhentes av egne argumenter. Jeg kverulerer ikke. Jeg stiller oppklarende spørsmål til to utsagn du kommer med. Hvis det oppleves brysomt at noen ber deg redegjøre for det du skriver, er kanskje ikke diskusjonsfora på internett din greie.

1. Du sier at du er 100% uenig i det jeg hevder om hundehold og jeg ber deg spesifisere HVA du er uenig i.

2. Du ber meg slutte å hevde at jeg har en rett, som er nedfelt i loven. Jeg spør hvorfor jeg skal slutte med det.

Når du bruker masse tid på utenomsnakk istedet for å svare på de to spørsmålene er det lett å konkludere at du innser at du tar feil, men at et skjørt ego forhindrer deg - men det ville være å trekke en forhastet slutning fra min side, så det gjør jeg ikke.

Likeledes tror jeg at i en løype for trening på ski er de fleste klar over at det kommer skiløpere i full fart ned utforkjøringene. Det er en noe enklere operasjon å bremse med sykkel enn på ski.

Men altså, det kan jo tenkes at folk i perioder ikke har tid til å svare da Geir.



Her kommer du med en konklusjon bare fordi det har gått lang tid uten svar. Han har jo ikke skrevet andre innlegg i mellomtiden, så det er vel ikke usannsynlig at han vært opptatt med andre ting.

Nei. Dersom du leser hva jeg skriver, er det nok at jeg møter en hund uten at føreren har kontakt med den.

I de tilfellene jeg forfølges av hunder har jeg som regel ikke kapasitet til å reflektere over hvorvidt hunden springer etter meg for å tilfredsstille seg selv eller for å angripe meg. Hvorfor er dette viktig? Hvis den springer etter meg så springer den etter meg.

Det har du rett i. Jeg burde ikke ha gjort det. ElGordo, derimot har hatt rikelig med anledning til å redegjøre for personkarakteristikkene sine.

Det vet jeg ikke. La oss si at hunden hadde angrepet meg og jeg hadde mulighet til å hindre den i å skade meg ved å slå den i hodet med en sykkel. Hva synes du jeg skulle gjort? Dette blir fryktelig hypotetisk, men det hadde vært interessant å høre hva alternativene er.

Legg forøvrig merke til at jeg tar meg bryet med å svare på spørsmålene dine.

Helt enig!!!!

Jeg har noen venner som bruker skogsbilveiene om sommeren til å ride på. Det er de samme veiene som det blir kjørt løyper i om vinteren. Han kunne ikke i sin villeste fantasi finne på å ride der om vinteren. Men St.Bernader, Leonbergere.Schæfer ol. større hunder får lov å frese opp sporene.

Når skal hundeeiere lære seg vanelig folkeskikk ??

Uansett hva du måtte mene om folk som har med hund på skitur, er det ingen grunn til å skjære alle over én kam.

Blir vel omtrent like idiotisk som å skrive: "når skal syklister lære vanlig folkeskikk"? ALLE hundeeiere er ikke uansvarlige idioter...