Hund i skiløypa

Man skal likevel ha kontroll på hunden!

Som nettopp avgått hundeeier har jeg opplevd problemene med hund i marka fra begge sider. Jeg hadde ofte med meg hunden på skitur og lot den løpe løs. Det tok meg omtrent én skitur på en søndag i lunsjtider å skjønne at det gjorde jeg ikke på tider og/eller steder hvor det var sannsynlig at det var en del folk. Det var en plagsom, om ikke akkurat ubehagelig, opplevelse. Etter dette dro jeg ut uten hund hvis turen gikk i folksomme omgivelser, og skulle hunden være med så var det når det var lite folk ute.

Jeg er ikke umiddelbart for båndtvang hele året, men det er mange hundeeiere som burde ha fått valget mellom å lære seg folkeskikk og hundehold, eller miste hunden.

I dag er stort sett de verste opplevelsene med hund de gangene folk ikke skjønner at det å ha hunden i bånd ikke automatisk betyr at de skal kunne stå med ryggen til og prate i mobilen mens hunden er 5 meter borte på andre sida av gata/fortauet/skiløypa/stien.

Når det gjelder denne debatten så er jeg enig med tron.

Ønsker å dele en liten historie:
Jeg sykla kystveien Tromsø-Trondheim med Bikkja sommeren 2008, store deler av turen med bikkja i vogn. (ca 1400km, bikkja veier ca 22kg)
Må innrømme at vi ikke helt visste hva vi baga oss ut på, men vi kom frem uten problemer.
Noe av det som overrasket meg mest på hele turen var hvor blide og positive folk vi møtte var: hvoren vi stoppet smilte folk og lurte på hvem vi var. Turister stoppet oss og tok bilder, barn vinket, og trafikken tok hensyn:-)
Vi så sikkert ganske komiske ut.


Et tips til de som plages med hunder som løper etter de, er å stoppe når det kommer hund. De fleste hunder vil springe etter noen som løper/sykler/går på ski inntil de har fått hilst/snust seg ferdig. Det samme gjelder om man løfter hendene, da vil mange hunder hoppe opp etter deg. Dette kan selvfølgelig oppleves som skummelt, så øv med en trygg hund du kjenner: Face your fear! De fleste bikkjer mister interessen for folk fort når de først har fått hilst.*

Ellers vil jeg be alle om å vise litt storsinn, og senke skuldrene. Pust med magen, vi er tross alt priviligerte som har naturen rundt oss, og er friske nok til å bruke den.

*Dette gjelder friske hunder med friske eiere. Idioter finnes med og uten hund, og er vanskelig å gardere seg mot.

Mener du dette seriøst? Hvis jeg skulle stoppet og latt alle hunder som vil bort og snuse på meg i løpet av én skitur i marka få lov til å snuse seg ferdig, ville den turen tatt relativt lang tid. Hvorfor skal JEG hindres av at folk tar med hunden på tur? Jeg kan tilpasse meg jeg altså, men dette blir å dra'n for langt.

Jeg glemmer jo at folk flest bor i Oslo/Trondheim/Bergen, og at dere går i kø...

Nei, man trenger vel ikke å hilse på alle hunder. Men har man problem med en hund som følger etter, så gir den seg som regel straks den har fått snust litt. Det var poenget.

Veldig enig.

Geir forteller jo her at han stadig vekk har løpende hunder etter seg på sykkel. Han sier sågar at de glefser(!)(jeg tror de peser og stresser for at de gjerne vil hilse eller leke). Dette er helt fremmed for meg. Jeg har aldri opplevd noe slikt, verken som syklist eller hundeeier. Men jeg stopper ofte og hilser på en hund når jeg sykler i skogen. Ofte ser jeg også at hunder er veldig engstelige for en hjelm- og solbrillekledd raring på sykkel midt ute i skauen. Da er det veldig bra stoppe og ufarliggjøre seg selv for hunden.

Jeg har all respekt for at mange er engstelig for hunder. Men mitt beste tips er likevel å lære en ting eller ti om hundespråk, slik at man selv kan gjøre noe for å unngå de negative opplevelsene og kanskje til og med snu det til noe positivt for begge parter.

Forslag til løsning dersom dette virkelig er et problem: Gå på ski et annet sted i den enorme Trondhjemsmarka der du slipper å bli hindret.

Jeg bor i Trondheim, men det hender jeg må gå i kø her også...

Synes det kan være koselig å hilse på hunder jeg, men det dumme er at de hundene JEG har lyst til å hilse på ikke vil hilse på meg, mens de hundene jeg overhodet IKKE vil hilse på, de har kjempelyst. For eksempel er jeg tilbøyelig til å hilse på en engelsksetter eller denslags, mens siklende, spinnville schäfere kan jeg styre min begeistring for.

Sitter de tjoret fast i en sykkelvogn derimot, skulle jeg tatt mot til meg...

Jeg hadde ikke tenkt å si så mye mer om dette, men vil likevel understreke et par poeng. En hundeeier skal alltid ha kontroll på hunden. Alltid! Det betyr ikke nødvendigvis at hunden alltid skal være innenfor synskontakt, men den skal komme på innkalling, og det skal eksistere et slags "mentalt" bånd mellom eier og hund. For mange raser er dette noe som må trenes inn og som krever mye dressur. En hundeeier skal også vite med svært stor grad av sikkerhet, hvordan hunden oppfører seg ovenfor andre hunder og ikke minst mennesker. Min hund er slik. Den er blitt slik etter daglig trening på kontakt og "lydighet" over år.
Jeg mener man kan ta med seg hunden på tur også på lørdager og søndager. Men jeg vil ikke anbefale det. Det er slitsomt. Det er utrivelig. Og det er krevende fordi man ikke kan forvente og bli tatt hensyn til, og fordi det er krevende å ta hensyn til andre hele tiden. Jeg unngår turer når utfarten er som værst, men noen ganger har jeg ikke noe valg. Fordi jeg bor der hvor folk kommer på tur, og hunden må ut noen ganger mellom fredag og mandag (jeg har naboer som kun går på natta i disse periodene).
Det er dessverre vanskelig å se på en hund om den har dette mentale båndet med sin eier eller ikke. En løs hund vil dermed av mange bli betraktet som en "laus-bikkje". En hundeeier med god kontroll på hunden sin fortjener ikke kjeft, men han/hun får ofte det. Svært ofte uavhengig om hunden er i bånd eller ikke. Det er ikke bare hundeeiere som skal utvise folkeskikk!
Og til slutt. Noen er engstelige for hunder. Det er leit, men det er vanskelig å gjøre noe med hunder generelt når det er "de engstelige det er noe i veien med". Jeg skal moderere meg, men en slik egenskap er det mest hensiktsmessig å behandle hos det utsatte individet, noe som er grunnlag ved behandling av alle fobier (mrk; jeg bruker "fobi" som et medisinsk begrep).
For å gjenta meg selv helt til slutt: I skiløyper er det nesten alltid værre med hunder i bånd enn med løse hunder. Og da selvfølgelig ikke rabiate, glefsende, "farlige" hunder. De hører ikke hjemme noe sted.

Dette gidder jeg ikke. Jeg pleier å ignorere hunder jeg kommer bort i mens jeg er ute for å trene. Enkelt og greit.

Godt tips, som fremdeles er i hilse-kategorien sett fra hundens side. Hunden får konstatert at du ikke er noe interessant, og finner heller noe annet å utforske.

Men hvorfor ska jeg som ikke har hund lære mig hur jeg ska handskas med dem? Har oftast inge problem med hundar men liker ikke når de begynner hope på mig eller springa efter. Blev førøvrig også bitt av en hund førra året som bare ville hilse.

Har også haft en episode i marka når hunden føljde efter mig og ikke dens eiere i noen km. Jeg kunde ikke se eieren under denna tiden.

Blir førøvrig irriterad varje gång folk i diverse kondomdresser diskuteras. Det virker som at det er helt greit at spenna opp liner øver løypa, gå 5 i bred, telta etc mitt i løypa. Personligen synes jeg faktiskt at holde til høger borde vare en regel før alle og synes egentligen at det oftast også fungerar på ski.

Varje gang en diskusjion som detta kommer opp tas jemførelsen med barn opp. Hur många barn blir egentligen på kjørd i marka? Jeg har ikke hørt om något men hørt om flera fall med hund og band.

Knirkene, det er medurs retning på den nye lysløypa. Det står på flera sted og det er bare satt spår på høger side.

Jeg elsker hunder, og har hatt hund i store deler av oppveksten. Hadde det ikke vært for at vi nå bor i leilighet, og jobber / trener for mye, hadde jeg gått til anskaffelse av en ny hund.

Og jeg har heller ikke problemer med andres hunder, og føler jeg vet ganske godt hvordan man skal te seg i møte med hunder.

MEN, jeg vil selv velge HVILKE hunder jeg vil hilse på. Jeg har hatt heseblesende, bjeffende Schäfere etter meg, og det er altså ikke en god følelse fordi man ikke kjenner hunden. Kan godt hende den bare er nysgjerrig vil hilse, men det VET man jo ikke når man ikke kjenner hunden.

Å fortelle en som har hatt negative opplevelser med hunder, og som er livredde dyrene, om å tenke rasjonelt og stoppe opp for å stille hundens behov blir for dumt.

Som overalt ellers er det viktig å respektere andre og ta hensyn. Det å ha en hund løpende uten bånd i en trafikkert lysløype, er å vise mangel på dette. Vi har hytte i Rondane, og der gikk vår hund alltid løs (den var livredd sauer (?!) samt at den var lydig på tilbakekalling). MEN, så snart vi så mennesker kommende i mot, enten vi var på ski eller det var om sommeren, skulle hunden i bånd.

Enkleste løsningen på problemet er å få hundeeiere til å ha litt bedre kontroll på bikkja si. Sjølingene har hatt hund i snart 20år og vi har alltid lært opp bikkjene til å gå på grøfte siden oss. Dermed har du bedre kontroll over eventuelle utslag bikkja vil gjøre og den får gå på den siden av deg der alle de spennende luktene er. Om bikkja plutselig springer 2,5m ut i grøfta er ikke det noe stort problem for andre enn eieren. Men springer den 2,5m til høyre så blir det fort ett stort problem for liv og helse til bikkja og eventuelt andre myke trafikanter som passere i samme øyeblikk.

Men har lagt merke til at mange eiere går i grøfte kanten med bikkja midt i veien eller aller helst på motsatt side, da gjerne i grøfta for å lukte på det som ligger der. Så ender man opp med at de to tar hele bredden av veien. Senest på tirsdag holdt det på å bli en liste-pusser mindre her i verden da. Jeg passerte ei kjerring som var ute og lufta lo-dotten, med den på høyre siden av seg. Og i det jeg var på høyde med eieren sprang bikkja rett ut i veien. Så selv om jeg lå helt på motsatt side klarte ho ikke å stoppe den før den på passelig høyde for venstre forhjul til å lage lo-dott-burger. Var vel ikke mange dm før det ble det heller.

Så folk bør heller begynne å tenke litt over hva som er sunnest for hunde og andre og gå med bikkja på høyre side og ikke lengre forran seg at du klarer og stoppe utslag den gjør. Og på tur ned bakker, særlig på ski, så løser men båndet fra seg selv og holder det i hånden eller slipper bikkja løs ned bakken hvis den takler slik frihelt. Så skulle det bli trangt eller fare for kryssing av bånd så kan mna lett slippe bikkja og unngå disse farlige situasjonene

Ymse kloke hoder på begge sider har sagt det meste som er å si i denne debatten nå, derfor skal jeg nøye meg med å anbefale
Bjørn Gabrielsens bok "Hent ballen".

En god bok om hundeoppdragelse, men kanskje aller mest om hundeeieroppdragelse. Den bør leses av alle som har kontakt med hund, det være seg på den ene eller andre måten.

Har du noe bedre tips til dem som er redd hunder? Ikke svar at eier skal ha kontroll eller at båndtvang er løsningen på alt, for det vil alltid være en viss mulighet for å møte på en løs hund når man ferdes i marka.

Utfra dette og et par andre innlegg i denne tråden kan det virke som det er litt ulik kultur mellom Trondheim og Oslo i denne saken.

Jeg har aldri oppfatta lysløypene i Oslo som rene treningsløyper.
På kommunens nettsider er det heller ikke noe som skulle tilsi det.
"Lysløypene er for alle som er glade i å gå på ski" står det.

Er det noen i Oslo som anser at "turister" ikke har noe i lysløypene å gjøre?

I Oslo anser vi at turister ikke har noe i marka å gjøre

Det ville nok løst det aller, aller meste.

Hunder er hunder og kommer noen hakk lenger ned på rangstigen enn andre mennesker i min bok.
EDIT: Med det menes også at om hunder er sjenanse for andre, så er det hundeeieren som har ansvar for å sørge for å få det i orden. Å kreve at folk skal gå i terapi er tullete.

For meg er ikke det problemstillingen. Det kan godt hende det aller beste er å stå bom stille hvis en bjørn kommer mot deg, men jeg er søren ikke sikker på om jeg hadde klart det.



Hvor mange hundeeiere tror du dette gjelder ? Jeg vil si slike hundeeiere i fåtall. Jeg kan heller ikke se det rasjonelle i at det er de som er redde for hunder skal ta hensyn til hunder og dens eiere i en lysløype laget for langrenn. For meg må hundeeieren ta et valg ; vil han trene best mulig selv på ski i en lysløype, eller vil han at hunden skal ha det best mulig og løpe fritt ? Man kan ikke alltid få i pose og sekk. Hvis det er av hensyn til hunden du mener den skal kunne løpe fritt, kan jeg simpelthen ikke forstå det ikke søkes mot områder hvor det ferdes færre mennesker.

Dette er slik det er lagt opp i Trondheim også. Hvem som helst kan gå i hvilket som helst tempo i lysløypene. Men det er vel greit med folkeskikk og fornuft der også. Hold til høyre og slipp forbi raskere løpere, samt at de som kommer bakfra har ansvar for å holde nok avstand slik at ulykker ikke skjer. Slik det også er i alpinbakker.

Kan du forklare meg hvorfor det er så viktig at hundene får løpe helt fritt i områder hvor det er stor mulighet for å møte på andre mennesker ?

Jeg anser ikke dette som et problem hvis jeg selv velger å gå i løyper jeg vet kryr av barn, hunder og pulker og gud vet hva. Men i den grad dette skjer i treningsløyper ("lysløypa" det er referert til i Trondheim), synes jeg det blir helt feil å be meg finne en annen plass å gå.

Spørsmållet er vel hur ofta det hender.

Når en hund springer efter eller tar til noenslags fysiskt kontakt synes i alle fall jeg at felet er hunden og hundeieren og at det faktiskt ikke ska førekomma.

Nu er ikke heller trondheims marka så stor at du ikke møter hunder så og så øverallt der det er preparerade spår.

I hvertfall ikke hvis man må gå der det er lys. Da er utvalget begrenset.

Jeg har ikke sagt at det er viktig. Men hvis du vil lese hvorfor jeg mener at total båndtvang er skadelig, så kan du bla noen sider tilbake i tråden her.
Poenget mitt er at rådet er godt, uansett hva man måtte mene om fryktens rasjonalitet. Man kan inføre total båndtvang, men det vil jo ikke fjerne enhver mulighet for å møte på en løs hund. Så lenge det finnes hunder, vil det alltid være noen som gir blaffen i et eventuelt totalforbud mot å slippe hunden løs.

La oss si du er ute på tur med hunden din. Jeg er Siegfried eller Roy, du kan velge hvem jeg er, og syns det er så hyggelig å ta tigrene mine ut på tur, og la de løpe fritt. Gjerne i lysløypa, fordi der er det lyst om kvelden, og jeg kan kombinere det med trening.

Ville det vært ok ? Ville du stolt på at jeg hadde såpass kontroll på tigrene at du bare hadde stoppet opp og latt de hilse på deg, for å stille deres behov ?

(Er klar over at dette er å sette det veldig på spissen. Er som sagt veldig glad i hunder selv, men kan godt se for meg at de som er virkelig redde for hunder, omtrent er likeglad om det er en hund, tiger eller bjørn som kommer løpende mot dem.)

Men utfra innlegg her ser jeg at tre ulike Trondheimsboere til en hvis grad irriterer seg over turister.
Jeg har gått i lysløypene i Østmarka i over førti år, og har aldri hørt noen mene at turistene burde gå andre steder.
Dette gjelder vel og merke skiturister. Fotgjengere, har vi selvsagt sendt noen onde blikk når de tråkker i sporene.

Off topic. Men det er utrolig många fler som går i den nye lysløypan en de som går i granåsen området før tiden.

Dette nytter ikke. Jeg vil bare sykle i fred uten at løse hunder springer etter meg. En gang, da jeg trillet sykkelen og en hund begynte å gjø på meg, hevet jeg sykkelen over hodet klar til å dundre krankpartiet i skallen på den hvis den prøvde seg. Det var den eneste reaksjonen som føltes naturlig for meg der og da. Å strekke ut hånda er en utopi.

Arret på venstrehånda etter hunden som "hilste" på meg for over 30 år siden er borte, men arrene inni hodet gror ikke - tvert i mot.