Rammebrudd Spark RC

Fordi spaden er laget av et materiale som er slik at det ikke tåler de belastninger man kan regne med at grave-redskapet normalt vil utsettes for.

Genialt fra produsentens synspunkt, de selger mange fine rammer og tjener mye penger.

Trist for kunden, som opplever slikt som trådstarter.

ThB: Takk for belæringen. Jeg velger å gå min egen vei, så kan du gå din egen.

Enig. Jeg tror vi får nøye oss med det.

Jeg tenker på ei ramme som skal tåle XC-racing (kræsj teller ikke, da kan du ødelegge hva som helst). Jeg snakker om ei ramme som har (minst) like gode egenskaper som f.eks. spark, deriblant vekt. Tian vil uansett være overlegent karbon? Jeg bare spør altså..

Egentlig kan vi jo sammenligne med MSC Koncept, ca 1450g uten shock (de første og letteste rammene, under 1400g, hadde en tendens til å gi seg ganske fort visstnok).

Prøver finne vekten på Titus Exogrid. Det blir uansett et par hundre gram mer enn Spark, men rørene tåler nok langt mer av skarpe slag.

Jeg tror vi kan fastslå en gang for alle at Scott sine avanserte plastikkrammer, hvor enn lette de er, ikke er laget for å holde mer enn frem til de treffer et eller annet hardt og skarpt. Regner med at en slik skade ikke automatisk medfører et garantiansvar, det er jo ikke slik at rammen er tiltenkt brukt som akebrett ned et steinbrudd.

Er det forøvrig et problem om en ramme veier et par hundre gram mer? Er rammen virkelig nødt til å veie minst mulig, eller er det egentlig tull å spare der? Er det ikke bedre å spare andre steder, på ting som man uansett bytter ofte? En frikrans av de dyrere versjoner sparer jo fort 200 gram i forhold til de rimeligere.

Hvorfor ikke spare vekt hvis du kan?

Men spørsmålet var vel om karbon er et dårlig rammemateriale i forhold til titan/stål. High tech titanrammer er sikkert kjempegreier, men vi begynner jo å vite ett og annet om karbon også. Og i en del sammenhenger der vekt/stivhet/styrke er viktig er kompositter ganske overlegne alle andre materialer vi kjenner til. Jeg tror en top of the line karbonramme kan slå alt annet ned i støvlene, i allefall hvis vi kan klare oss med at den holder feks. 3-5 år istedet for 10-15 (hvis det nå er sånn at karbon svekkes over tid?)

Hvis du faller én gang, så holder den ikke de 3 årene engang. En titanramme med rør i normal tykkelse vil veie mer, men ikke engang få en bulk.

Hva om karbonramma er laget slik at den veier like mye som titanramma. Er titanramma sterkere da tror du? Hvilken ramme bulker først?

Men det er jo ikke sånn at karbonramma knekker bare du tryner heller da (ja, jeg snakker av erfaring!). Du må nødvendigvis treffe noe hardt.

håper dere vet att karbonfibertypen som scott(og andrsom ikke jeg vet om) er mye strekere og har en mye høyere strekkfasthet enn alu rammene i toppklassesjiktet.

stivere enn titan er de også...

vi lever ikke på 50tallert lengre, da plast var sett ned på, og betydde dårlig kvalitet i konstruksjon sammenhenger.

Jada, jeg vet at karbonfiber er laget av karbontråder og ikke glass. Prøver å gjøre et poeng, at alt av "karbon" ikke nødvendigvis er så fantastisk som alle skal ha det til. Det er mye hype der ute, særlig på vekt. Hvem vil betale 20-30k for en ramme som man vil være redd for å skade hele tiden?

Vi har jo en del tråder etterhvert av typen "hjelp rammen min har sprekk hva gjør jeg". Ikke mange titan eller stålrammer der. Ikke mange alurammer heller egentlig..

Har du erfaring med Scott? Har du erfaring med noen andre lette karbon rammer?

Å sammenligne rammer av forskjellige matrialler men med ulik vekt blir bare helt tullete. Klart en 1500-1700 grams alu ramme er mere solid enn en karbon ramme på 1100. Men gi meg en alu ramme på 1100 som er like solid som en karbon på samme vekt. Jo mere matriale jo sterkere for slag o.l vil det selvsagt bli.

Du syntes de som bruker karbon blir lurt, mens jeg mener at de som skal predikere for alt det er verdt hvor dårlig karbon er er ganske patetiske.

For min del syntes jeg titan er kult, karbon er kult og alu er kult. Men alt til sitt bruk. Å sammenligne matrialer uten å se på vekt eller noe annet er bare dustete.

Jeg synes også karbon er kult til sitt bruk. For meg betyr det landevei.

Har også knust et par karbon-styrer, på terrengsykkel selvfølgelig. Etter det ble det alu. Veier mindre gjør de også. På landeveissykkelen har jeg dog karbonstyre.

Det er jo ikke veldig rart da. Alle de lette konkurranse rammene er laget av karbon. De som er laget av alu er dermed tyngre og vil tåle mere. For noen år siden derimot var det masse av tråder om sprekte alu rammer. Det var da "alle" hadde superlette alu rammer til konkurranse bruk. De røyk veldig mye lettere enn det jeg har erfering med karbon. Men så klart karbon er ikke karbon akkuratt som titan ramme ikke er titan ramme.

Snart kommer intense med utforramme i karbon.

(ehh, not )

Alt til sitt bruk.

GT har kommet med DH-rammer i karbon.

de holder sikkert i mange år

Kanskje du skal våkne opp og innse at teknologien har tatt ett par steg videre siden du tok på skylappene?

Majoriteten av utforrammer idag lages i aluminium. Dette er ikke noe jeg har bestemt.

Hvaslags skylapper er det du mener jeg har på egentlig?

"sterkere" er jo et ganske vidt begrep Du har helt rett i at noen karbontyper for eksempel de som brukes i gode sykkelrammer har høyere strekkfasthet enn ulike titanlegeringer. Ergo er de stivere dersom tversnittet er identisk.

Men her er vel heller saken den at de fleste titanlegeringer har bedre egenskaper blandt annet hva angår slagseighet, og er dermed "sterkere" en karbon i så måte.
Godstykkelse er også viktig for å tåle en stein eller annen "trøkk" en titanramme har som regel tykkere gods en en karbonramme. Årsaken er at karbonrammen ofte lages så oversized som hensiktsmessig mulig slik at man får et større motstandsmoment og dermed en stivere ramme. Dette har produsenten i langt mindre grad anledning til når det arbeides med titan.

Sikker på dette? Du har rett i at det finnes mange forskjellig type karbonfiber, og på topprammer er det som oftest hi-modulus eller hi-tensile karbonfiber. Hi-modulus er stive, men fryktelig sprø og tåler slag dårlig. Hi-tensile er sterkere, tåler slag bedre og er lettere å jobbe med. Scott (og de fleste andre merker) bruker for det meste hi-modulus i de dyreste rammene. Men fler og fler merker skjønner at karbon også kan brukes til å lage solide, og ikke bare lette rammer.

Cannondale Flash og Specialized Enduro er gode eksempler på rammer laget med en blanding av hi-tensile og hi-modulus-fiber. Santa Cruz Blur Carbon er bygget like mye med tanke på stivhet og styrke som på vekt, men jeg vet ikke hva slags fiber det her er snakk om.

Kilden min er Peter Denk, som har designet sykler for Scott og nå Cannondale.

MTBmaniac har et poeng, selv om å påstå at karbon er uegnet som rammemateriale tyder på store skylapper.

Da alu kom brukte de det for å bygge lettest mulig rammer, og (etter hva jeg har hørt) var det mange rammebrudd. Det samme kan sies og gjelde karbon. Det sier seg selv at rammer designet mest med vekt i tankene vil være svake, uansett materiale. Altfor mange merker har brukt karbon for å bygge rammene lettest og stivest mulig, med lite fokus på styrke. Men jeg tror dette er i ferd med å endre seg. Nå er det mulig å bygge karbonrammer mye sterkere og like lette som forrige generasjons rammer.

En karbonramme med samme vekt som en titanramme tipper jeg ville vært MYE sterkere, og bedre på alle måter (kan bygges både stivere og mykere enn titan). (Dessverre?) finnes ikke den type ramme ennå.

Usaklig kommentar. Som allerede sagt flere ganger har jeg landeveissykkel av karbon. Til dette egner materialet seg meget godt.

Karbon egner seg supert også som rammemateriale for terrengsykler om man ikke har noe problemer med at rammen får en fatal sprekk eller skade når man på den første turen opplever et uhell som er langt innenfor det man kan forvente innen terrengsykling.

Det er mange som er enige i dette. Derfor har vi sett kanskje 15 tråder som begynner som denne her over de siste to årene.

Beklager, ikke meningen å være usaklig. Er vel et par usaklige kommentarer fra deg og lenger opp, men du var vis nok til å slenge på noen smileyer. ;-)

Jeg er faktisk enig i det du sier om dagens karbonrammer, men mener at dette skyldes designen og ikke karbon som materiale. For mange vil det nok være mer hensiktsmessig å kjøpe en solid titanramme enn en lett karbonramme. Titanrammer har man i mange år, og da får man også tid til å slanke og optimalisere den skikkelig. Så vektstraffen behøver ikke være stor

Racingrammer kun designet med hensyn på vekt vil aldri tåle skikkelig terrengsykling, uansett materiale. I dag er de aller fleste racingrammer laget av karbon, og derfor hører vi mye om brudd i karbon. I tillegg har de fleste rammeprodusenter utnyttet karbonets egenskaper til å bygge det lett og stivt, men ikke sterkt mot ytre påvirkninger.

for å kommentere det første, en skal vel lete lenge etter å finne et rammemateriale som det er like mye hype og hellig gral føles rund som titan... Jeg sier ikke at det ikke er et egnet rammemateriale, men tror som andre at konstruksjon og rørtykkelse fort har like mye (egentlig mye mer) å si som titanets tydeligvis fantastiske iboende egenskaper. Så og med carbon.

Når det gjelder resten av det du sier; de fleste xc-rammer ikke laget for å skulle krasje inn i steiner og annet med - spesielt ikke high end konkurranse xc sykler (uansett materiale). At carbon som materiale slik rammene er bygget nå ikke alltid er de beste på impact slag er ikke mulig å stikke under en stol, men bygger man sykkelenrammen opp konstruksjonsmessig som nevnte GT Fury - dvs at vektmålet er en ramme tilsvarende en alu-ramme og en legger et beskyttende ytre lag med kevlar er det vel for å motvirke slagskader - ender en opp med en ramme som knuser alu på både stivhet og impact styrke, samtidig som den kan gjøres fleksibel der en vil. GT Fury er for øvrig den stiveste og den sykkelen som tålte mest (i forhold til vekt tror jeg det var) som Cannondale noen sinne har testet (GT og Cannondale er som kjent søsterbedrifter under Dorel). Fury'en til Mick Hannah overlevde og et monstercrash midt i en såkalt rock garden uten noen skader under trening til et wc løp i år, så i praksis viser det vel seg å stemme sånn noen lunde. Fury-rammen er dog ikke billig. Skal en se på alu er f. eks Intense Socom eller Trek Session rammene fra i fjor som blikkbokser å regne og bulker bare du ser på de. Jeg tror og plenty med alu-rammer knekker, sprekker eller blir ubrukelige på en sesong uten av carbon-brukere som meg av den grunn påpeker at alu er uegnet som rammemateriale. At carbon-rammer da i motsetning til alu rammer (jeg vet ikke noe om titan eller stål i denne sammenheng) og kan fikses ved brudd, bulker eller annet taler vel heller ikke i carbonets disfavør. Og arrester meg her om jeg tar feil, men var det ikke snakk om at Intense skulle komme med noen carbon-rammer de og?

Jeg har tatt denne debatten før og tror vi kan konstatere at vi bare rett og slett er uenige. Det er ikke en debatt jeg gidder ta på nytt. De to siste stisyklene mine har vært en Scott Ransom og en Cannondale Moto, og begge de rammene har imponert stort. Og ja, jeg har gått saftig på tryne med begge på uheldige steder uten at de har tatt noen skade av det. Fabrikasjonsfeil forekommer uansett materiale. Om en vil gå rundt å bekymre seg for at utstyret sitt brekker får en heller gjøre det, men alt utstyr kan bli ødelagt og personlig tror jeg det fører til både lavere livskvalitet (en bruker ikke utstyret slik det skal brukes og turene blir dårligere) og unøvendig stress hovedsakelig uten grunn. Ting blir ødelagt, men bedre å ødelegge det etter skikkelig bruk enn å pinglepirke seg gjennom løypene og være redd for skraper og annet. Og som sagt, har du en carbon-ramme kan du jo uansett fikse den relativt lett om du ikke får ny på garantien

happy trails være det seg på carbon, alu, titan eller stål. Sist denne debatten kom opp ble og bambussykler lansert som det store nye, og kommer du på tur med en sånn skal du få være med og

Sykkelen er forbruksvare. Den som tror at de kan hamre nedover stier, stein røys og utfortraseer i flere år, og belaste sykkelen med både sykling og kræsj; uten at rammen tar skade av det bør tenke seg om en gang til. Uansett om det er karbon, titan, aluminium eller stål.

Sykkelrammer slites, belastes, bøyes, hoppes, huckes, droppes og alt mulig annet. Sett i forhold til hvor mye jeg har brukt min sykkel er jeg glad at den har holdt ut 2 sesonger.

Ja, den var dyr, men hvem har sagt at sykling noen gang var billig?

Alle materialer har sine styrker og svakheter. Og etter min mening har vi kommet langt med karbon i forhold til sykkelutstyr. Blant annet en Specialized S-works hardtail, som er kanskje noe av det råeste jeg har prøvd. Den følte jeg meg trygg på, både nedover og oppover. Den perfekte blandingen av stivhet og styrke.

Karbon er helt fantastisk materiale og det kommer til å bli mer og mer av det. Det går nok ikke lengre enn et år før vi ser Santa Cruz Nomad i karbon utgave. Og hvor lang tid tar det da før Peaty hamrer WC'en med en karbon V-10?

Sett i forhold til aluminium kan karbon også repareres mye lettere. Det er jo ikke alt som kan repareres, men det er i hvert fall mer enn aluminium.

D

personlig syns jeg denne er mye morsommere. Lo høyt første gang jeg så den.

Feil forutsetning. Carbonramme er beregna for sykling og tåler hard sykling like fint som alu/stål/titan. Problemet er de uforutsigbare hendelsene som skjer ved sykling. Jeg håper at produsentene har lært om smådetaljer som f.eks. kjedebeskyttelse, kjedehopp. Man kan ikke beskytte seg for alle feilkilder.

Sorry, den argumentet er en av de tynneste jeg noensinne har sett. Hva med å lese litt retorikk og sette deg skikkelig inn i emnet, studere, lese flere tester, argumentere for argumentes skyld, se på helheten, diskutere en masse, og innse nye ting som et ledd i progressiv tenking? (hei heinrich! - og så bli kjent med folk og så hilse på dem.)

Denne aspekten er utrolig viktig å ha i bakhodet, jeg måtte svelge noen kameler underveis.



Det har jeg ingenting å utsette på, men jeg foreslår at du roer deg litt med å angripe carbonet i et så unyansert synsvinkel. Dette fører til at folk blir mistroiske til deg og enda mer positive til sykkelbruk av carbon. Vil du det?

Som jeg har skrevet tidligere er carbon et lettvekts high-end materiale med et begrenset levetid. Normalt sett bytter folk
sykler/deler hvert 2-3 år (korriger meg gjerne!).



"All materiale til riktig bruksområde!"
epoxy/carbon er et nydelig materiale. I mitt tilfelle passer ikke carbon inn i sykkelivet mitt. No offence, carbonfæns!



Men hva hvis de er så vante med bekrymringa slik at de ikke vet det selv? jeg ødela en del bakgir før jeg lærte å sykle "forsiktig" nok. etter at bakgiret forsvant følte jeg meg mer avslappet under syklinga, og jeg slapp å tenke/sjekke at bakgiret var OK når jeg veltet.



Carbonet blir som regel testet, gjennomlyst og bestrålt før salg så jeg tipper at sluttsalgsfeilmarginet er langt lavere enn hos alu/stål-delene. Vanlig fabrikasjonfeilmargin er 0.1-1% (NB: jeg er noe usikker på at det er riktige tall!) hos metalltyper, carbonet kan ha høyere fabrikasjonsfeilmargin (random), så de vil sikre seg at alle delene som blir solgt er feilfrie.



hvor pleide de å ryke/knekke?
Forskjell på knekkpunktene hos carbon/alu?
(jeg er utrolig fascinert av design/brekkasje)

Carbonrammene er sterkere enn alurammene pr. gram fordi carbonet er så fleksibel i sitt design mht styrke/stivhet/fleksibilitet/holdbarhet. Slagtåligheten er en annen kapittel.