Framgangsmåte for å få jobb

Veldig bra innlegg! Men jeg fortsatt skjønner ikke hvordan bussjåførerfaring kan være relevant for jobb som dataprogrammerer eller sivilingeniør.

Tøft. Den der likte jeg. Du har ryggrad og står for det.
Men en slik besluttsomhet antar jeg at du fikk en bedre jobb etter en tid?
Har hatt noen dårlige jobber selv, hvor jeg har hatt lyst til å si opp. Har ikke direkte sagt opp selv noen gang, men takket nei til fornyelse av tidsbegrenset kontrakt. Det blir noe i samme gate.

Hva var planen sånn yrkesmessig når du satte sammen den fagpakken?

Har du kjørt buss noengang?

Dersom du takler fulle folk, trege gamle kjerringer med rullator, unger som skriker, barnevogner som kiler seg fast, morgentrøtte kontorrotter, dvaske studenter i endeløse rekker da klarer man sannsynligvis også daglange møter, håpeløse prosjekter, uforstålige krav og tidsfrister uten bakkekontakt og total reorganisering hver 14. dag.

En student med en meget strukturert hverdag har ikke bevist tilsvarende egenskaper.

Den pakka er nesten identisk med fagene til favoritterlærer'n på videregående :-)

Skulle til å skrive noe lignende. Det handler om å operasjonalisere sine tidligere erfaringer. The sky is the limit.

Jeg kjenner en som jevnlig kjørte 20-bussen i Oslo. Nå er han leder for en mellomstor utviklingsavdeling. Jeg tror ikke arbeidet som sjåfør har gjort han mindre kompetent for å si det sånn.

Som GeirK var inne på er ikke en fagpakke med ymse interessante fag en arbeidsgivers våte drøm i nedgangstider. Følgende er synsing, men jeg er over middels kvalifisert til synsing på samfunnsøkonomi: Nå er det vanskelig å kalle dette nedgangstider i forhold til andre land, men siden smellen har nok de fleste firmaer en litt forsiktig omgang med nyansettelser og jeg vil tro de fleste små og mellomstore bedrifter venter og ser hva som skjer. Hva fører det til? Jo, de ansetter kun folk de må ha, altså folk som løser spesifikke oppgaver som regnskapsførere, servicefolk til IT, personalmedarbeidere for lønnskjøring etc. Da er det mye vanskeligere å være en person de ville ansatt pga. noen litt mer diffuse egenskaper som kreativitet, tverrfaglighet, erfaring med krevende kunder som bussjåfør osv. Noe annet som gjør det vanskelig er at mange vegrer seg for å ansette overkvalifiserte folk, siden de flytter på seg så fort de får muligheten.

Selvfølgelig ansetter det offentlige fortsatt saksbehandlere, men når det private ikke ansetter akademikere med diffuse fagretninger søker alle disse på de samme stillingene.

Det finnes alltid unntak, men akkurat nå er arbeidsmarkedet dårligere enn på lenge, så det er viktig å ikke ta det personlig. Og hvis prognosene stemmer, så blir det bedre mye fortere enn man frytet for et halvt år siden.

Kan det være aktuellt å sette seg på skolebenken igjen?

Selvfølgelig. Dagfink mangler jo fortsatt kunsthistorie og sosialantropologi.

Martin

Planen var å læra om og tenkja over ting som interesserte meg. I ettertid har det vist seg at mange har vurdert det som verdifullt i yrkessamanheng, også.

Det høres ikke akkurat ut som om det stemmer lenger.
Spørs om det ikke hadde vært lurere å tenke over hva du ville være interessert i å jobbe med og så studere de fagene som var mest relevant for akkurat den jobbeskrivelsen. Det hjelper lite å sitte inne med masse kunnskap som kun er relevant for deg selv.

Og, som andre har hintet til - det er ikke for seint å gjøre noe med det, tatt i betraktning at du bare er 33 år gammel.

Vel. Denne tråden skal ikkje vera nokon jobbsøknad. Men eg kan jo nemna at utdanning ikkje er den einaste kjelda til kompetanse – og heller ikkje den eg reknar med blir sett på som den primære når personar som skal ta avgjerd i ein tilsettingsprosess, les CV-en min.

Hehehe ;-)

"det nye arbeidslivet" som har vært hypet de siste årene hvor det er fokus på utvikling av kompetanse i mer eller mindre flytende organisasjoner har nok fått et skudd for baugen med finanskrisen, ja...

Om man skal snakke om kompetanse(og det er jo poppis som alle vet..) så kan man dele det inn i fire hovedtyper; lærings, sosial, fag og metode. At du har en vanskelig anvendbar fagkombinasjon betyr like fullt at du har tilegnet deg annen verdifull kompetanse som det absolutt bør være mulig å overføre og operasjonalisere i nye stillinger. At du har vært innom flere steder på veien betyr jo bare at du har en solid kompetanse- "base" som det bør være fullt mulig å spisse og tilpasse nye arbeidssituasjoner.

Hei, etter noen magre år og masse uflaks, fikk jeg plutselig akkurat den jobben jeg kanskje ønsket meg mest her og nå etter å ha rotet formålsløst rundt på universitetet og jobbet med litt av hvert innen dagligvarebransjen altfor lenge. Veldig fornøyd med at jeg turte å satse litt på å komme meg ut av den blindveien jeg var i.

Det jeg har med meg videre fra årevis med irrelavante jobber lært meg å sette pris på god ledelse og holde meg langt unna dårlig ledelse. Jeg har fått konstatert at det er mange måter å gjøre karriere, og at jeg ikke nødvendigvis skal være med på det kjøret. Jeg er mer opptatt av tillit, ansvar og innhold i jobben enn lønn og innflytelse.

For folk som kan møte i tide, løse oppgaver og være omgjengelig, tror jeg at man kan lykkes med litt sær faglig bakgrunn og beholde integritet. Vikariater er en fin måte å teste ut hverandre på, og jeg kjenner mange overkvalifiserte som har havnet i posisjon på denne måten. Utlyste stillinger er som regel noe skikkelig humbug som utlyses pga plikt for arbeidsgivere, jaffal i det offentlige.

En permitert kompis av meg fikk akkurat drømmejobben omtrent på dagen fordi hans åpne smådesperate innfall av en søknad havnet på rett skrivebord, noe som neppe ville skjedd dersom han ikke ble permitert. Flaks og uflaks...

Poenget druknet litt her, men lykke til og vær tålmodig!

Hilsen eks-loker

Da vet jeg hva jeg ikke skal bli: bussjåfør i Trondheim.
Den stemningsrapporten din der var såpass sterk at jeg tok utskrift og hengte den opp på veggen ved skrivebordet mitt.
Skomaker bli ved din lest, het det seg i eldre tider.
Saksbehandler, bli ved dine saksmapper.....(jeg er "papirflytter")

Kan du ikke bare bli forfatter da? Siden du er så glad i å skrive…

Allan

Du kan jo også bli...

1) Sykkelbud, siden du er så glad i å sykle, eller...
2) Informasjonsarkitekt i et web-/reklamebyrå, siden informasjonsarkitekt ikke er en beskyttet tittel og sikkert ikke har veldig konkrete kompetansekrav utover det å være litt kreativ og annerledes-/nytenkende.

Sett med øynene til en som har rekruttering som sitt levebrød vil jeg si at CV'n teller relativt mye. Ikke alt, men den må være tilstrekkelig relevant og interessant til at den kan være en døråpner for å få deg inn til en samtale.

Ellers er jeg veldig enig med GeirK, og i mitt daglige arbeide sorterer jeg vekk masser av CV'er med irrelevante utdannelser og praksis som ikke bygger på utdannelsen eller er totalt uten "en rød tråd".

Hilsen sykkelentusiast og hodejeger

Har du noen gang hodejaget en fra forumet til en jobb?

Det blir vel bedre tider slik at du kan komme deg ut og bygge hus igjen...

Nei, men jeg har opptil flere i kandidatbanken (noen av dem uten at de vet det selv...).

Takk! Jeg skal ta deres råd i betraktning neste gang jeg skriver jobbsøknad. Jeg er ellers flink på intervju men elendig på søknader.

Interessant å vita at personar i rekrutteringsbransjen legg så stor vekt på «den raude tråden». Eg trudde at inntrykket av samla kompetanse hadde vel så mykje å seia.

Nok om det. Denne tråden kan gjerne døy ut for min del.

Og jeg kan ikke skjønne for all verden hvorfor du ikke vil fortsette som bussjåfør!

Poenget er vel at komponentene i den samlede kompetansen skal utfylle hverandre og utgjøre en en helhet som til sammen står sterkere enn de enkelte komponenter alene.

En sykkel satt sammen av deler fra bane, landevei, tempo, XC og downhill blir ikke nødvendigvis svært anvendelig til mange typer bruk.

Samtidig kan man også gjøre seg tanker omkring søkerens målrettethet. Etterspurt evne til å kunne jobbe målrettet er vel noe som nevnes i nesten samtlige utlysninger. Da hjelper det å presentere en CV med rød tråd og på denne måten styrke inntrykket av seg selv som målrettet person.

Martin,
HF-utdannet og svært lite målrettet

Vi som gikk på HF (innen reformen) fikk kanskje litt for stort spillerom når det gjaldt å "sy sammen" det ferdige produktet. Fristelsen for å tilegne seg et vidt spekter med kunnskap var stor for mange, og den praktiske konsekvensen ble satt i baksetet. I likhet med Dagfink har jeg også en "pakke" som spenner seg fra media og massekommuniaksjon, språkfag, kutur- og litteraturvitenskap, og et arbeidsliv som strekker seg fra sykkelbud til kunstformidling og reklame, ispedd megling og salg. Ikke alle er cut out til å bli fornuftige ingeniører, heldigvis. Noe Dagfinks svar peker på:

Jeg tråler selv stillingsannonser og leverer søknader. 90 % av det jeg daglig filtrer meg gjennom er enten ingeniørjobber eller bærer preg av å være pliktutlysninger av stillinger som allerde er besatt. De såkalte drittjobbene virker det som jeg er overkvalifisert/for gammel for, som regel får jeg ikke en gang svar. Arbeidsmarkedet er overfylt, arbeidsgiverene ser ut til å ha et luksusproblem. Jeg har opplevd å ha vært til intervju for jobb som butikkselger i sportskjede uten at bemanningsbyrået en gang ga meg tilbakemelding etter møtet. Inntil for to år siden ble jeg hentet/huntet fra jobb til jobb, skrev vel knapt én eneste søknad. Utdanning ble ikke vektlagt på langt nær så mye som erfaring og meritter, men heller sett på som et minstekrav, om noe. Nå er det andre tider og veeldig lett for "samlebåndsingeniører" å sitte på høye hester.

Hvis vi skal oversette alt til å gjelde sykling:
En syklist som har utmerket seg/behersker bane, landevei (tempo er vel inbefattet), XC og downhill er en meget god syklist, så nær som komplett. De fleste av oss her inne skulle nok ønske at vi hadde såpass alsidighet på sykkelen. En slik syklist fortjener respekt i sykkelverdenen. At det er mer praktisk å være aller flinkest innen én gren kan så være.

Lykke til Dagfink, jeg kjenner så alt for godt situasjonen du befinner deg i.

Ja eller hvem jeg skulle satse på hvis jeg bygget et nasjonalt utforlag. Han som var ultrafokusert og i tetskiktet på DH eller han som syklet 1000m på 1:11 i tillegg til å være en kapabel utforsyklist.

Om en selger seg selv eller en vare, så gjelder det å fylle markedets behov.

Et godt tips tror jeg kan være å fokusere på hvorfor arbeidsgiveren skal ansette akkurat deg. En arbeidsgiver vil ikke ta din CV som grunnlag for en ansettelse. En CV skal dokumentere det du har gjort og når, men ikke overtale til å ansette deg. Dette skal søknaden gjøre, og gjerne så fort som mulig.

I løpet av første paragraf skal arbeidsgiveren bli overtalt til å lese videre. Nevn hvorfor du søker og hvorfor du er egnet, så er de meste av jobben gjort. 95 % av søknadene blir kastet før andre paragraf er lest.

Å starte en søknad med "Hei, jeg heter Per og er XX år" er helt bak mål. Gjør den personlig, men gå rett på sak. Derfor søker jeg og derfor er jeg den beste kandidaten.

Ingen arbeidsgiver liker lange søknader og lange CVer. Søknaden skal være på 1 side og CVen skal kun inneholde det som er viktig for å dokumentere at du er den beste søkeren.

Skriv egne søknader til hver jobb du søker på. Ikke send samme søknad til forskjellige jobber. Lag de unike, og få arbeidsgiveren til å føle at du virkelig vil ha denne joben.

Å ha en spredd utdannelse er ingen ulempe. Fortell arbeidsgiveren hvorfor denne spredte utdannelsen og varierte arbeidserfaringen gjør deg til den beste søkeren.

Lykke til!