Godt valg folkens

anonymous13:

Har ikke tid til å svare detaljert nå, men jeg gjør det gjerne i kveld.

Antallet som fullfinansierer har øket markant i årene der prisene har steget mye.

Antallet eiendomsmeglere er redusert med 25%, noe som er en indikasjon på at markedet nå opplever noe i nærheten av et krakk.

Har du fullfiansiert og boligen har falt med 10%, er du i prinsippet i et potensiellt gjelsproblem.


Jeg anbefaler deg å søke litt rundt på sidene til kredittilsynet.

Der står det mye info om hele bransjen, folks belåning, hva kreditttilsynet ser på som negativ utvikling osv.

Siterer kjapt:

"Etter at belåningsgraden på boliglån økte markert omkring 2003, har andelen lån med belåningsgrad over 80 prosent ligget på et høyt nivå. Det samme gjelder andelen lån hvor lånet oversteg boligens verdi. Mange yngre låntakere har kommet inn i boligmarkedet under en periode med sterk økning i boligprisene. Særlig blant disse har omfanget av lån med høy belåningsgrad vært stort. Undersøkelsen foretatt våren 2009 viser en markert nedgang i andelen lån med belåningsgrad over 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag."

...og

"− Lave renter og liberal kredittpraksis i bankene førte i årene fra 2004 til 2008 til økte boligpriser og høy gjeld. Mange husholdninger ble sårbare. Høyere renter og uro på finansmarkedet bidro til bråbrems i boligmarkedet og i kjøp av større konsumvarer høsten 2008. Lave renter har gitt oppgang i boligprisene igjen våren 2009. Det må imidlertid tas høyde for at arbeidsledigheten øker og at rentene etter hvert vil måtte normaliseres, sier Skogstad Aamo. −Med fortsatt usikkerhet i boligmarkedet vil det være en fordel både for husholdninger og banker med en mer nøktern lånepraksis enn i årene 2004 – 2008, legger Skogstad Aamo til."


Du sier stadig at jeg ikke dokumenterer påstandene, eller at du ikke finner dok på tingene jeg skriver.

Så langt har du kun henvist til NEFs prisbarometer.

Hvis du kun forholder deg til tallene fra NEF, kan du fort bli sittende med et inntrykk av at allt til en hver tid er i skjønneste orden, og at alle bør kjøpe bolig nå.

Noe de til stadighet får kritikk for også.



Jeg vil ikke "være med på leken", men blir som mange andre tvunget til det, fordi boligprisene har steget mye.

Bare så det er sagt, har jeg uten unntak øket mine boligers verdi ved hjelp av ombygging og oppussing.


Igjen, det ville være mye bedre for alle om prisutviklingen var lavere.

Kanskje skulle boligprisene med i KPI?

Dette er vel noe FRP han kommet med en gang.




Espen

Mitt hovedpoeng har hele tiden vært at banker og eiendomsmeglere i stor grad har bidratt til oppvarmingen i boligmarkedet.

Ikke folks lønninger, slik Geir hevder

Du er vel enige i at økt tilgang på lån er med å presse boligprisene opp?

Jeg har aldri nektet for at det er mange faktorer som spiller inn. Jeg har nevnt dette mange ganger.

Mitt hovedpoeng i denne tråden har vært at det ER sammenheng mellom at folk låner mye over takst, og høye boligpriser.

Å låne 100% er i prinsippet ikke så galt, men det er definitivt galt å låne 100%, når man betaler 30% over takst på tidenes høyeste boligpriser.

Det kan da ikke være tvil om at dette er penger som egentlig ikke egentlig "hører hjemme" i boligmarkedet?

Hvis folk tjener mer og bruker det på bolig, er jo det noe helt annet.


På sidene til kredittilsynet fortsetter historien videre fra den du linket til fra Høyre.

Undersøkelsen inkluderer lån både til kjøp av bolig og til refinansiering/andre formål. Nær 32 prosent av utlånene hadde en belåningsgrad høyere enn 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, mot 43 prosent i tilsvarende undersøkelse høsten 2008. Andelen lån med belåningsgrad over 100 prosent falt fra 13 til 10 prosent i samme periode. For lån som gikk til kjøp av bolig, falt andelen lån med belåningsgrad mellom 80-100 prosent med 9 prosentpoeng [korr. fra 11. Red.merkn. 14.07.2009] til 32 prosent [korr. fra 30. Red.merkn. 14.07.2009. Andelen lån med over 100 prosent belåningsgrad utgjorde fortsatt hele 20 prosent, etter en nedgang på 4 prosentpoeng fra undersøkelsen i 2008


Er Beliga sammenliknbart med Norge da?


E

Dette er nok her vi er uenige. Boligprisene har steget mer enn lønningene, _men_, og det er et viktig _men_: Reallønnen har også økt, faktisk med 56% siden '87 (du finner statistikken på ssb, jeg kan poste link i morra hvis interssant). Det vil si at man har fått brutalt mye mer penger "til overs" når livsoppholdet er dekket.

Ser du hvordan formueskatten i dagens form også bidrar til å presse boligprisene oppover, Espen?

I tillegg antar jeg at det har blitt flere familier med to inntekter i løpet av de siste 20 år.

Dette med "antall ganger brutto inntekt" er forøvrig ikke noen univarsal regel. En familie som tjener 1,5mill i året kan godt betjene 4x brutto inntekt i lån, mens en familie som tjener 300K i året sliter med 1x brutto inntekt.

Du mener det ikke var vanlig for kvinner å jobbe på 90 tallet?

Er dette noe som indikerer at lånte penger ikke er med på å varme opp boligmarkedet?

Dette er nok her vi er uenige. Boligprisene har steget mer enn lønningene,

_men_, og det er et viktig _men_: Reallønnen har også økt, faktisk med 56% siden '87 (du finner statistikken på ssb, jeg kan poste link i morra hvis interssant). Det vil si at man har fått brutalt mye mer penger "til overs" når livsoppholdet er dekket.

Altså, hadde du 20k etter skatt i '87 (2009-kroner), så brukte du kanskje 15k til forbruk og 5k til gjeldsbetjening. Hvis realinntekten øker med 56%, så betyr det at du plutselig har 31k. Forbruket ditt er fortsatt 15k,

så da har du plutselig 16k å dekke gjeld med. La oss si du setter av 6k til buffer, allikevel mulighet til å betjene dobbelt så stort lån.

Dette ser nok for fristende ut for huskjøpere til å si nei til, og det viser at det er lite poeng i ikke låne ut pengene.

Med mindre man setter bankene til å ha et større samfunnsansvar enn de har idag eller de kan indirekte trues til av sentralbanken da.

Så jeg vil fortsatt påstå at reallønnsøkningne er årsaken og at økte gjeldsgrader og boligprisene er resultatet.

Er det virkelig flere familier med to inntekter siste 20 år?

Her stiller jeg stiller et utfyllende spørsmål, for å få bragt på det rene hva du egentlig mener.

I følge kredittilsynet økte norske husholdningers boliggjeld fra 622 mlrd i 2002, til 1449 Mldr i 2008. I denne perioden var boligprisene på topp.

Mulig jeg er helt på viddene, men vil ikke 827 milliarder ekstra i boligmarkedet øke prisene?

Selvfølgelig har norske arbeidsplasser forsvunnet ut av landet fordi vi ikke lenger er konkurransedyktige på pris innen tekstilindustri, TVer og en del annen produksjon. Det er heller ingen andre nordiske land, og svært få andre europeiske land. Heldigvis har folk her hjemme funnet seg andre ting å tjene penger på. I hovedsak er dette bedre betalte jobber som krever høyere grad av kompetanse og utdannelse. Så lenge vi ikke har ledighet må jo det isolert sett være en positiv ting.

Du får forsøke å forklare dette til arbeidstakerorganisasjonene :-).

verdien på brukte boliger blir vel i liten grad brukt utenfor et lukket boligmarkedet før en bolig arves og videre selges

Da går det vel opp i opp :-)

Men hvordan skal en slik ordning håndteres?

Skal Rimi-hagen kunne ta et lån på med pant i godset sitt og tjene på en fordelaktig rente og fradragsordning?

Vil egenkapitalkrav gjøre at ordningen bare blir til fordel for de med formue?

Vil formålet med ordningen bli utvannet ved at man søker tilleggsfinansiering utover ordningen?

Bør renter i større grad kunne trekkes ifra skatten og fortjenesten ved salg i større grad skattelegges?

Hvordan vil makro-økonomien påvirkes av løsningen

Er den noen som tjener politisk på at forskjellene i samfunnet lett kan pekes på? Er den noen som tjener politisk på at fordelene i samfunnet også fordeles i forhold til inntekt?

Geir, du fornekter deg ikke. Enda mer som venstresiden i politikken har skylden for.

Som Espen skriver, dette er bare tull. Klart vi kunne hatt masse industriarbeidsplasser her i landet hvis vi ville. Nå hadde dette vært avhengig av at vi opprettholdt levestandarden fra den gangen vi hadde masse industriarbeidsplasser. Opp med hånden de som ønsker det.

Å skylde på LO og arbeiderbevegelsen er i beste fall kunnskapsløst (de som faktisk er hovedpådrivere for å få åpnet for import av billige varer fra utlandet er da vitterligen høyresiden i politikken?).
Hvis man løfter litt på nisselua ser man at dette er en utvikling man finner overalt i den vestlige verden. Nå er det flere grunner til økt levestandard (teknologisk, medisinsk, kunnskapsmessig utvikling...), men hovedgrunnen er nok at vi har en svært klar sammenheng med at vi har andre til å produsere varene vi trenger mye billigere enn vi klarer selv. Vi er da fullstendig avhengige av at produksjonen skjer i andre land.

Klart det at alle får mer ikke vil holde på lang sikt. Det vil ikke holde lenger enn til at de fleste land har kommet opp på vår levestandard og vi ikke har flere land som kan produsere billig for oss (det tar nok litt mer enn vår levetid). Da har forsåvidt problemet med høye norske priser på arbeidskraft løst seg selv fordi alle andre land også har høye priser på arbeidskraft.

Problemet da er ikke som Ynot antyder at vi ikke har jobb, men at miljøet nok har kollapset for lenge siden.

Det at et land må ha industriarbeidsplasser er etter min mening en svært foreldet tankegang. Det var nødvendig den gangen vi hadde lukkede økonomier og vi måtte få varer produsert i landet. Så lenge vi har en rimelig likevekt i handelsbalansen spiller det ingen rolle hvor varene produseres.

En ting som for meg vitner om korttenkthet hos mange på høyresiden i norsk politikk er at man skriker opp om at vi må ha flere arbeidsplasser i sekundærnæringene. Samtidig er man opptatt av å bygge ned primærnæringene. Man klarer tydeligvis ikke å se at de to tingene henger sammen. Uten primærnæringene til å levere til sekundærnæringene er man kommet tilnærmet like langt.