Top 5 over morsomme stier i Oslo?

Du starter ved enden av blindveien/rundkjøringen rett ved Rikshospitalets østside. Det går det flere stier oppover i Gaustadskogen, men det er enklest å navigere i den som går nærmest Gaustadbekken. De første hundre metrene går i åpent område før stien går inn i skogen.

Her holder du til høyre og følger stien oppover. Litt bratt til tider, men alt er tagbart (med mindre det har regnet mye og gjørmlagt stien). Etter en pen dose høydemeter ender du opp ved et jorde med en grusvei i retning Sognsvann.

Akkurat der hvor grusveien gjør en høyresving etter å ha krysset jordet for å legge seg opp mot skogkanten går det inn en sti til venstre. Her skal du opp.

Etter noen få meter treffer du en ny ganske bred sti, her velger du høyre og må igjen svelge noen høydemeter. Følg denne stien gjennom et flatt område, ei lita myr (som kan ) og et lite bekkefar.

Etter en liten kilometer når du et stikryss hvor det til venstre er skiltet til Bånntjern, høyre Sognsvann, mens du skal rett fram. Etter ytterligere noen hundre kommer du til et y-kryss hvor du holder venstre. Du er nå inne i Seniorløypa.

Flere stigninger venter nå på deg, men alt er tagbart, i hvert fall etter et forsøk eller to. Stien er bred og innbyr til varierte sporvalg. Etter ca 2 km vil du se en bred sti som kommer opp fra høyre side og som smelter sammen med Seniorløypa. Dette er Måneskinnsløypa som går opp til Frønsvolltråkka. I noen hundre meter følger disse lag, men like etter en bekk og hvor Måneskinn stiger kraftig opp en gressbakke skal du holde til høyre på en smalere sti mot Ullevålsseter.

Nå venter flere tunge og tekniske partier som det er morsomt å prøve å gjøre uten hvile eller fotisett. Klarer du det på første gjennomkjøring er du god. Uansett vil du være glad for å se grusveien som du dumper inn på etter ca 1,5 km. Her går det en sti inn til venstre som vil ta deg mot Frønsvolltråkka, men jeg anbefaler at du følger grusveien videre oppover.

Du ender snart i et y-kryss hvor du holder mot Ullevålsseter. Er du sliten holder du på grusen, men vil du ha mer sti så holder du utkikk etter blåmerking på høyre side etter 500-600 m med grusklatring. Denne stien går parallelt med veien og tar deg til Ullevålsseter.

Vel framme ved setra skal du ta til venstre på grusveien mot Skjennungstua. Ikke åpne for hardt, dette blir bratt og langt. Du bruker fort 15 min opp til stua. Vel oppe tar du en hvil og nyter utsikten mot Tryvann. Du kan også sette ned setet og sette på knebeskytterne for nå går det straks nedover.

Inngangen på stien er helt i skogkanten på hyttas østside, altså til venstre for deg når du kommer mot stua. I starten er det mye halvbratt moro og et steinparti før du må passere ei myr på klopper før du kan fortsette ferden i litt lavere tempo ned mot grusveien mellom Ullevålsseter og Frognersetra.

Ved grusveien tar du til venstre, sykler sakte ned en liten bakke og stopper der hvor grusveien gjør en sving mot venstre. Du skal nå være ved Frønsvolltråkka og i tilegg til grusveien går det stier i tre retninger, venstre er Måneskinnløypa, høyre er Skådalen og rett fram er Vettakollen - dit skal du.

Etter bare noen titalls meter møter du en fin utfordring av en bakke. Med riktig teknikk og gode lunger er hele saken tagbar, men ikke forvil om du må gi opp. De fleste må ta noen skritt her. Det er mye viktigere å passe på at du holder riktig i stikrysset som kommer like etterpå. Hold til høyre og inn en ny bratt bakke som avsluttes med et krevende trappetrinn egnet for høkketrening.

Nå er de vanskeligste partiene unnagjort og du kan kose deg videre på en sti som tilbyr alt hva en terrengsyklist begjærer. Navigeringen er ganske enkel, men pass på at du holder til venstre når du kommer til et myrområde slik at du har Fuglemyra på høyre side. I enden av myra skal du først holde til høyre og følge den i 50-100 meter i retning Holmenkollen før du svinger av på svaberg mot venstre. Ikke ta av til venstre for tidlig, da ender du på en bred sti som er moro andre veien, men litt tam nedover.

Treffer du riktig så venter masse teknisk smågodt før du endelig kommer fram til selve Vettakollen og har bred utsikt over hele Oslo. Kanskje det beste utkikkspunktet i hovedsstan ettersom du både ser langt innover mot Maridalen og langt, langt mot vest og har hele byen under deg. I tillegg har du nå kanskje Oslo beste nedkjøring rett foran nesa di - særlig hvis du liker tekniske nedkjøringer på svaberg og stein.

Helt i starten kan du velge den potensielle tannknuser-varianten rett fram eller det sindige switchback-alternativet til venstre. Deretter er det bare å plukke linjer og brette ut smilet. Når du begynner å få passe vondt i underarmene er moroa snart over og du ender på en bred sti like ovenfor Bånntjern.

Her tar du til venstre og for enkelhets skyld følger du denne forbi vannet og videre ned til stikrysset som du passerte i starten av turen, like før selve Seniorløypa startet. Derfra kan du følge samme vei ned som du syklet opp. Det finnes mange og kanskje bedre stialternativer mellom Bånntjern og Riksen, men de er nesten mer moro å finne fram på egenhånd. Kan jo ikke få alt opp i henda heller :-D

God tur!

Klabert :-)
Den har vært hyppig besøkt under Tirsdagsklubben tidligere i sommer. I kombo med Blåbærstien er det en uslåelig pakke når man skal ut en snartur på en time eller to.

Dette liker vi! Høres ut som om du kunne syklet med bind for øynene her!

Må prøves!

Takker for "gullegod" og verdifull info!
Bak denne "dokumentar´n" ligger det jo mange timers hardt arbeide i de dype skoger.

I Østmarka, er vel det meste av stier mulig å sykle på. Det er bare å vrenge inn på første og beste sti. Spesielt i området rundt trulsrunden, er det mange fine varianter frem og tilbake på kryss og tvers. Prøvde i går en avstikker fra øvre del av trulsen, altså følge stien noen hundre meter inn fra grusveien. Ved den store steinen går det en liten sti ned til høyre. Den ender opp lenger ned på grusveien mot nedre del av trulsen. Den var utrolig artig, men "ruglete". Herfra kan man også velge å svinge til venstre inn på annen sti, oppover og inn tilbake mot trulsen mot norenden på solbergvann.
Uendelig av kombinasjoner her.

Ja, men med et par viktige forbehold.
Stier som beveger seg i retning Øst-Vest er ikke alltid like gode.
Stier som er merket med kun rødt på trærne går gjerne i dalsøkk og myrlender og er ofte kjipe.
Disse områdene befinner seg gjerne sør og øst for nøkkelvann, og et lite myrparti finnes også nord for trulsen, som endel fikk oppleve sist tirsdag.

hjerteligst

Prøvde denne forrige uke etter dine beskrivelser og det var helt suverent!! Takk for god beskrivelse. Var litt vått og gjørmete, men sykt moro likevel. Gåsehud fra Skjennungsstua og ned:) Takker!

Hyggelig å høre! Jeg kan legge ut ett ruteforslag til hvis det er interesse for det.

Gjerne det hvis du har mulighet. Ga mersmak dette i alle fall...

Gaustad-Seniorløypa-Ullevålsseter-Skjennungstua-Vettakollen-Gaustad

Tok turen i går og flirer fremdeles. Veldig mye moro/utfordringer i en løype! Brukte ca 2,5 timer og kom ned før mørket. Mange takk til runermm for bra beskrivelse og flott forslag. Følger med på flere forslag!

Skriver under på tls og noblefart sine innlegg. Tok turen i forrige uke, og hadde et latterlig glis hele veien. Supert at noen tar seg tid til slike detaljerte rutebeskrivelser. Vi vil ha mer!

Legger du ut sporlogg, Rune?

Okei, da får dere prøve dere på denne turen:
Ullevålsseter-Lørenseter-Kobberhaug-Helvete-Kamphaug-Hammeren-Grinda. Den er ganske lang, men kan enkelt avkortes ved behov.

Ettersom denne turen tar deg et godt stykke inn i marka kan turen opp til Ullevålsseter godt gjøres på grus for å spare tid og krefter.

ULLEVÅLSSETER. Ved Ullevålsseter så skal du ta grusveien nordover, altså veien på oversiden av setra, samme retning som utedoene/vannslangene. Du sykler nå et lite stykke på grus før du kommer inn på grusveien som går til Blankvannsbråten. Du skal nå krysse veien og inn på sti mot venstre. Stien går parallelt med veien og er ganske bred og planert til tider ettersom Skiforeningen nylig har utbedret dette partiet - med hensyn til skiløpere selvsagt. Bortover her går det litt opp og ned, pass på å bevare farten, da går kneikene lettere.

Etter 600-700 meter kommer du til et åpent skogsfelt og underlaget endrer seg til gress og skjulte steiner. Stien er litt utydelig, men sikt litt nedover og du vil se et skilt og et stikryss. I krysset skal du mot høyre og du kommer etter 15 meter inn på ei klopp som krysser ei myr og tar deg inn i furuskogen. Stien dreier mot venstre og like etterpå fyker du over ei trebro før stien drar seg ytterligere mot venstre og krysser under høyspentledningen. Like før du er over på andre siden av kraftgata tar stien en s-sving med et lite kruks, med litt konsentrasjon her kan sykle videre uten fotisett.

LØRENSETER. Nå bærer det inn i skogen på nydelig sti innover mot Lørenseter. Her er det bare å mate på og nyte skogen. Etter morsom sykling i en liten kilometer vil du se en skiltet sti mot Bjørnholt på høyre. Den skal du ikke følge. Du fortsetter rett fram. Like etterpå kommer du (dessverre) inn i et fersks skogsfelt og her følger du blåmerking til Blankvannsbråten/Kobberhaugshytta i en bue rundt Lørenseter. Regn med litt knot her.

Etterhvert blir stien derimot bedre og du kan igjen nyte enkeltspor. Ser du et stikryss hvor det er skiltet mot Kobberhaug på høyre hånd så holder du rett fram. Før du vet ordet av det er du ute på grusveien. Der holder du til høyre og etter noen pedaltråkk er du ved Blankvannsbråten. Her er det tre mulige stivalg, Nordmarkskapellet til venstre, trillesti til Kobberhaugshytta rett fram og Bjørnholt mot høyre. Du velger det siste. (Det er mulig å sykle om Kobberhaughytta for å komme til Bjørnholt, men for å gjøre turen kortere velges det bort her.)

KOBBERHAUGENE. Nå skal du ta ut de siste høydemetrene før du får en real nedkjøring. Stien oppover her er til tider ganske bratt og byr på flere utfordringer. Mesteparten er dog tagbart, men ikke blir frustrert om du må ta noen skritt av og til. Høyst normal opptreden. Like før toppen dukker det opp et nytt stikryss med skilt mot Kobberhaugshytta. Du skal naturligvis ikke inn der, men fortsette mot Bjørnholt.

BJØRNHOLT. Vel oppe har du ca 160 høydemetre du skal kvitte deg med i løpet av 1,5 km. I starten er det litt steinete, men alt ned her er tagbart og snart blir stien bredere og farlig rask. Halvveis møter du en grusvei, men du bare durer rett over. Nå blir stien mer teknisk og det er lurt å ta det litt pent. Moroa ender i samme kraftgata som du krysset før Lørenseter. Du skal over på andre siden og krysse demningen ved utløpet av Bjørnsjøelva. På andre siden må du gå opp trappa for å komme opp til tunet på Bjørnholt. Er du på helgetur er det en god ide å unne seg litt ferske bakervarer nå.

HELVETE. Men turen er langt fra over. Er du observant ser du kanskje også skiltet blåsti mot Helvete og Kamphaug ved Bjørnholt, men ikke la deg friste. Bare knot og faenskap. I stedet skal du ut på grusveien og ta mot høyre. Etter en liten kilometer på grus åpner skogen seg på høyre side og hvis du ser godt etter ser du en sti/traktorvei som går oppover, innunder Storhaugen. Følg denne opp bakken og du flettes inn i blåstien som var skiltet fra Bjørnholt. Like etter stimøtet har du god utsikt mot Helvete, men noen kinkige steiner og eksponert terreng gjør at du bør holde øya på stien. Alt er dog tagbart med riktig fart og innstilling.

Nå fortsetter stien sørover på fint underlag og mot slutten får du en fin, slak nedkjøring på svaberg før du dumper ut på grusveien du tidligere forlot. Grusoppholdet blir derimot lynkort. Du skal rett over på andre siden og ta stien mot Kamphaug.

KAMPHAUG. Stien bukter seg mot venstre i hogstfeltet før den går inn i skogen og tilbyr deg nesten 2 km teknisk sykling med stor underholdningsverdi. Det er noen forræderiske svaberg og små myrhull underveis, men de er ikke noe å kvie seg for.
Du ser lett at har Kamphaug ettersom det er en gresslette og midt på er det et skilt i flere retninger. Hvis du nå er ganske sliten og egentlig må rekke søndagsmiddagen så sykler du rett fram og får en rask og nedkjøring til Skjersjødammen og kan følge grus til Hammeren og asfalt ned til byen. Men forhåpentligvis har du krutt igjen og tar til venstre. Etter 150 meter kommer du til nytt stikryss, her holder du til høyre - venstre tar deg til Fagervann på en tung oppoversti og det er neppe det du trenger nå.

HAMMEREN. Nærmere fem km hovedsaklig nedover nedoversti lyder bedre. Første etappe byr på rask og bred sti, men vær obs hvis det vått. Plutselig dukker det opp glatte svaberg og da er trikset like gjerne å slippe bremsen, ikke panikkstoppe. Etter en km krysser du et hogsfelt og her byr stien på utfordringer av flere slag, men med litt hell tråkker du gjennom hele partiet. Like etterpå krysser du en grusvei og må sykle opp noen høydemeter før du kan starte på det siste partiet mot Hammeren i stor fart.

Jo lenger ned du kommer, jo flere stialternativer får du, men hold deg til blåmerking og du dumper ut på grusveien like over Hammeren. Sannsynligvis er adrenalin-nivået nå passe høyt og underarmene småstive for mot slutten er stien ganske bratt og gir deg flere småkruks å bryne deg på.

LÅKEBERGET. De fleste har nå fått nok, men har du uendelig med krefter igjen så tar du grusveien mot høyre, spinner opp til Ullevålsseter og smeller ned til byen via f.eks Lynhytta og Mojo. Vanlige dødelige tar helt ned mot Hammeren og sykler asfalt eller grus bort til Låkeberget (den store parkeringsplassen på høyre side etter en lang, slak oppoverbakke). Her sikter du inn mot høyspentledningen i sørenden av plassen og følger en koselig, rolig avslutningssti til Grinda. God tur!

Stien til Fagervann, Rondanestien fra Kamphaug er tung ja, men du er enig i at nedkjøringen fra vannet til Skar er ganske digg? Bred, oppgått, men ikke uten crux og lurerier.

Harald

Hvis du først er oppe på Fagervann så har du sannsynligvis Oslo beste meny med lange, fine nedkjøringer tilgjengelig.

Stien ned til Skar er veldig gøy og ned til Maridalen skole kan du velge i herlig singletrack eller lynrask bredsti. I tillegg går det en sti fra sørenden som tar deg helt til Hammeren og du kan selvsagt også ta ned igjen til Kamphaug, men den ruta gir minst flyt.

Førstkommende søndag er for øvrig en god dag å utforske Fagervann på. Ved soloppgang kl 06.30 er det konsert med Knut Olaf Sunde, se http://kosunde.no/-/2009/08/19/fagervann/

Noe som vil være med? Oppmøte Skar kl. 05.45.

er det meninga at jeg skal printe ut disse forklaringene å teipe fast ned forran hjelmen? GPS-SPOR!!!!!! det som er tingen!

i morgen skal jeg prøve meg på blåbærstien++ i følge sporet som er lagt ut her. blir spanande..

Sporlogg er selvsagt fint det, men med litt finlesning av teksten på forhånd eventuelt støttet av litt glaning på kartet, så slipper du å glane på gpsen (eller tekstarkene) til stadighet. I tillegg får du ganske mye informasjon om stiens beskaffenhet som en sporlogg neppe vil kunne gi.

Og Blåbærstien blir sikkert bra, bare ikke ta stien som starter nede i søkket. God tur!

søkket? det står det ikke noe om på gps'n...fortell! hø hø hø

Det starter en sti ned i dumpa rett før det går opp til Blåbærstien. Men gpsen peker ikke i den retningen.

jeg tar sjangsen på å zoome godt inn på gps'n og følge sporet som er lagt opp her. går det dårlig, blir det vel bare mer banning en normalt.

Da var turen gjennomfrt for noen timer tilbake. Endelig en sti i østmarka som kan sykles på. Nei jeg er ikke kjent

Dette var en morsom gjennomkjøring. (sporet som ligger på side 1 i tråden her).

Men klamme røtter og stein var ikke så gøy, hadde sikkert litt for mye trykk i dekka også. racing ralph 2.25 slangeløst på 25/35 psi.

avsluttet med å kjøre kneet så hardt jeg klarte opp i styre på en eller annen fantastisk måte, som igjen gjorde at jeg verken klarte å stå eller sitte i 5 min. gla jeg har helt nye knebeskyttere hjemme.

den runden der er nok veldig knall når det er tørt. Sleipe svaberg kan være skummelt

er vel ikke tørt der før til neste år nå

Marius-H sverger til 0 demping!
http://www.youtube.com/watch?v=JLdlvQL7fOw

Minner om at denne stien ble funnet av Tirsdagklubben i pøsende regn. Og vil si at den er like morsom tørr som våt!

haha. ikke for meg.

Dessuten kjente vi en svak duft av nystekt pomfri når vi syklet der, helt fjærnt. kunne nesten blitt døpt om til pomfristien.

Nei... hvertfall ikke med skrivefeil!

Hihihi +1!

påmfriløypa da..pliiiiis...pliiiiiis. kanke den stien hete påmfriløypa aaaa!!

Nop.

Apropos Blåbærstien/Påmfriløypa: Sykler dere ned siste brattbakken mot myra? Jeg har bare vært der to ganger, begge gangene med lykt, og da har det overhodet ikke fristet å sykle ned. Det aner meg likevel at den er tagbar, eller?