For mye terreng i Birken?

Hvorfor tror du egentligen det? Min gjetning er at mange som klagar faktiskt vil ha et ritt med mer terreng. Sjelvklart beror oppmøtet på hur vansklig ultimate løpan er men det borde vare et ganska stort spektrum fra mest grus til før vansklig før de flesta som vil ha mer terreng.

Jeg tror ikke det vil være smart å lansere en "ny og bedre birken" med en ultra løype. Det vil implisitt degradere Birken til en b-utgave. Men Birken har aldri hatt som mål å imponere trusene av de mest garvede stisyklistene på dette forumet i vanskelighetsgrad. Birken er årets store massemønstring for alt fra elite til mosjonister og gamliser. - Og målet er å sykle så fort man kan i den løypa som er der, enten man synes den er for vanskelig eller for lett. Det er Den Store Festen (tm) for oss som liker å sykle i fin natur. - og det er en ting som er vanskelig å slå Birken på: Landskapet, utsikten og miljøet.

For de som vil sykle Ekte Terrengritt (tm), finnes både Drammensrittet, Terrengsykkelrittet og Vestmarksrittet - og for å ikke glemme NC XC (rundbane), som er den offisielle Olympiske grenen innen terrengsykling. Finnes også i light-utgave i form av Nissan Cup, Giant Cup og Scott Cup. (like rå løyper - men kortere distanse).

Jeg er for min del sjeleglad for at jeg liker meg like godt både på asfalt, grusveier og i søla (som i Drammensrittet) - så slipper jeg å bekymre meg for dette.

Gleder meg forresten til neste lørdag!!

Rune Høydahl kjørte Birken på CX for etpar år siden, jeg trur det var i 2007. Såvidt jeg husker gikk det ikke så bra resultatmessig, og han rista selv på hodet av valget sitt etter målgang.
Kanskje et bevis for at terrengsykkel er det som gjelder, og at Birken faktisk ER et terrengritt?

Det var den gangen det Nils, har da vært en endring eller to i traseen siden den gang?
Men sjølvasten har vel som du sier sagt at han ikke ville velge CX en gang til (om det var muligheter for det vel å merke).

Tja, fra 2007 til 2008 var det vel ikke allverdens endringer?
Litt lettere å gå i første gangparti etter Djuposet, ellers er det vel ikke noe å snakke om?
Endringene som er annonsert for i år skal vi vel være litt forsiktige med å mene noe om før vi har sett dem.

Har fulgt med på denne debatten i flere år nå. Lite nytt.

Mulig det har sammenheng med at dette er et terrengsykkelforum, men jeg tror ikke jeg kan huske å ha lest et eneste innlegg hvor en som liker Birken og grus har uttalt seg negativt om folk som liker seg best på sti. Hetsen går bare motsatt vei.

Såså, det er da vel ikke snakk om hets? Jeg har en haug venner og bekjente - flere frekventerer dette forumet - som aldri har satt sine hjul i en sti, å "hetse" dem blir for dumt.
Eneste årsaken til at det blir litt varmt her er at noen (jeg deriblant) synes det er synd at årets høydepunkt for mange blir mer og mer strømlinjeformet. Og siden prosessen med strømlinjer fortsetter er det jo stadig nytt å tilføre debatten

Egentlig er dette en tap-tap situasjon for alle oss som ikke sykler i de beste puljene. Mer vei = en kjedeligere løype. Mindre vei = 150 stk i pulja di som går alle terrengpartiene og sperrer for alle som vil/kan sykle på stier/traktorveier.

De som påstår at folk ønsker å ha mer terreg for å tøffe seg har totalt misforstått. Det er ikke det saken handler om. Saken er at Birken er fantastisk morsomt og bra breddearrangement som dessverre får kjedeligere og kjedeligere løype for hvert år som går pga sikkerhetshysteri og økonomiske hensyn.

Jeg mener å huske at jeg var med på å formulere akkurat den teksten, og et av poengene med den er å være inkluderende. Det er mange grussyklister som etter hvert tar turen ut på sti og skjønner at det også har noe for seg. Terskelen for landeveissyklister er troligvis litt høyere.

Men jeg har etter hvert også skjønt at disse grensene er særdeles flytende, og det å definere noe etter sykkeltypen blir bortkastet. Se for eksempel på forumdeltaker oslove på lørdagens langtur. Han har mer luft under hjulene enn de fleste birkendeltakerne.



Så definisjoner er et problem og det å bygge sin personlige identitet som syklist, eller identiteten for sitt sykkelritt, ved å bruke disse flytende grensene blir vanskelig. Bedre da å skaffe seg en individuell identitet, og akkurat det har jo Birken klart fint. Birken er Birken, uten at man trenger å diskutere hva det skal kalles.

Jeg tror aldri det kommer til å bli enighet her inne. Vi har landevegsritt og vi har terrengritt. Ikke landevegssykkelritt og terrengsykkelritt. På landevegsritt defineres det ene rittet annerledes fra det andre ved hvor mye stigning det er og samlet høydemeter. Kombindert med distanse og evt. hyppigheten på krappe svinger etc (you get my point). Terrengritt defineres jo da og forskjellig fra hverandre ut fra vanskelighetsgrad, "ledd, middels, vanskelig og særdeles vanskelig"? Kan vi ikke bare akseptere at Birken er et terrengritt med (for noen særdeles)lett vanskelighetsgrad og være fornøyd med det?

Dersom vi er enige her, så er jo egentlig hele diskusjonen hvorfor Birken går fra å være et (for noen)lett eller (for noen andre) middels vanskelig terrengritt til å bli et (igjen, for mange eller noen få) særdeles lett terrengritt.

Dessuten er jeg tom for popcorn!

Kan noen raskt førklare lengd på og hur terreng partierna ser ut før en som ikke har syklat birken?



Er ikke den viktigaste forskjellen i forhold til NOTS at syklingen bedrives utanfør vanliga bil- og sykkel veier? Sykling på en grus vei i tex bymarka trondheim som er stengd før biltraffik er en sak før NOTS men sykling på en vanlig bilvei med grus er ikke en sak før NOTS (før at det er klart at vi får sykla der på samme sett som alle andre veier).

Spørsmållet om at barn familjer på søndagstur på en grusad bilvei blir redd før raska syklister virker ikke så interessant då nog bilarna er et større problem.

Poenget er vel at det må være en nedre grense for at et ritt skal være et terrengritt. De stadige utbedringene av Birken-løypa gjør at rittet er farlig nær å gå fra et lett, via et særdeles lett, terrengritt til å bli et landeveisritt, evt. et uinteressant terrengritt, kun basert ønske om størst mulig deltakelse og størst mulig overskudd.

På tide å sette ned foten (fotisett!) for videre tilrettelegging i Birkenløypa.

Jeg tror (desverre) at vi bare på akseptere flere utbedringer i årene som kommer. 24.000 ryttere totalt fredag og lørdag, dette krever mye av en løype-trassè når arrangørene har null-tolleranse når det gjelder skader underveis.

Artig uansett å se engasjementet rundt dette med løypa. Mitt store mål for året var Aursjørittet 1. august, ett terrengritt med 100% grus og asfalt, men ingen klager av den grunn. For meg er Aursjørittet en høydare pga monsterbakken, utsikten, snaufjell og målgang på mitt fødested. Birken er en høydare på grus og asfalt fra Rena til Lillehammer, krydret med masse folkeliv, trekkspill, korsang, tvilsom cola på Storåsen og ballettbakken, som nå atpåtil er steinfri!

Snart er Birken 100 km, for det ser veldig bra ut i markedsførings-sammenheng, så de trylles nok fram litt mere asfalt og grus i løpet av årene som kommer

To ting er sikkert, Birken består og vi fortsetter å klage helt til startskuddet går, da har vi ikke pust til å diskutere lenger

Hmmm, hadde det vært noe for NC Downhill? Designe løyper med nulltoleranse for skader?

Siljan prøvde så godt de kunne.....

Hmm... man kan vel takke Birken (og i grunnen bare Birken) for den økende interessen for terrengsykkel blant folk flest... Uansett om det er mye terreng, stier eller ei... Det er ei kraftprøve for de fleste av de 24000 som deltar.

Sikkert nok av folk som vil ta plassene til sti-tråkkerne!

Jepp, så Birken består. Og jo flere som oppdager sykling med grøvre dekk, flere kjøper stisykkel. Og kanskje litegranne billigere hojer etter hvert

Minner om at det er helt frivillig å delta på Birken. Det krever faktisk en del innsats for være med.
Hvis man synes noe annet er mer morsomt så er det jo greit å stå over.
Men det er klart det krever sin mann i sosiale sammenhenger å si at du er terrengsyklist, men ikke har syklet Birken.

NOTS ble i sin tid startet fordi det ble lagt fram ønsker om å forby stisykling grunnet bøllesykling på grusvei. Det var ganske klart at hvis man skulle få til noe så måtte man henvende seg til begge gruppene, og representere begge gruppene. Det ville ikke ha nyttet å sitte som stisyklist og si "det er de andre som er dumme", når forbudsivrerne ikke maktet å se forskjellen. Og siden bøllesykling like fint kan gjøres på grusvei med biltrafikk, og fotgjengere langs veikanten, så kan man ikke sette et skille akkurat mellom bil- og ikke-bilgrusvei.

Vennligst utdyp!

Men i så fall skulle vel NOTS egentligen også representera landeveisyklister og alle andre typer av syklister?

Møjlig at jeg ikke skjønner pga at jeg ikke vet hur det ser ut tex rundt Oslo men jeg kan bare ikke see en barn familj gå alle i bred på en bilvei og derfør bli irritert på bølle sykling eller at de blir irritert hvis en syklist passerar dem når de går på siden av veien. Hvis det er grus eller asfalt bør ikke heller spille noen roll.

Hehe, bare rykter

Akkurat som for aktive landeveissyklister som i alle år har måttet forklare at Trondheim-Oslo ikke helt er greia for dem (og da ikke fordi de ikke er gode nok)...

Overhørt "på bussen";
- Jasså, du er syklist?
- Jada, sykler landevei. NorgesCup og sånt
- Trondheim-Oslo også?
- Nei, har ikke gjort det
- Ånei, du er kanskje ikke så god nei...

Det der var en bra kommentar, altså!

Hvis det er en veldig lite trafikert bilvei med 30-grense og det kommer en syklist i 60 km/h ned bakken så vil nok fotgjengerne gjerne klasse det som bøllesykling.

Livet er ikke svart eller hvitt og derfor er det umulig å dra opp grenser som klart definerer forskjellige aktiviteter. For NOTS sin del så dreier arbeidet seg i første hånd om å holde så mye som mulig av terrenget åpent for syklister. Det blir da mer interessant å se på enkeltsaker for å se hvordan man skal engasjere seg, enn å prøve å lage harde distinksjoner basert på syklisttype, sykkeltype eller syklingstype. Disse tre aspektene lar seg jo kombinere i det uendelige. Hvem er mest terrengsyklist, den som sykler racer på sti for å ta en snarvei til neste landevei, eller den som sykler utforsykkel på gangveien?

Jeg fikk denne:

- jeg hører du sykler mye
- ja, jeg liker det
- kjenner du armstrong du da?
- ...

Pffft, jeg har trumfkortet mitt i "Jeg har blitt frakjørt av Emil Carlsson" - knekker alle tvilere.

Jeg ser ikke det som et mer unaturlig skille enn mellom å sykle terrengsykkel på trafikert grusvei og terrengsykkel på asfalt?

Nei, men så spørs det, hvor stor forskjell er det på å sykle terrengsykkel på asfalt og å sykle racersykkel på asfalt, sett fra den som blir forbikjørt sitt ståsted? Liten sikkert. Hvor stor forskjell er det på å bli forbikjørt av en racersykkel i 45 km/h og en moped i 45 km/h? Mopeden bråker og sier dermed fra litt tidligere, ellers ganske likt. Hvor stor forskjell er det på å bli forbikjørt av en moped og en bil i 45 km/h? Begge er jo motorkjøretøy så det kan jo egentlig gå for det samme. Og hvor stor forskjell er det egentlig på å bli forbikjørt av en bil i 45 km/h og en i 50 km/h?

Hvor skal man legge "det naturlige skillet"? Det er jo tross alt forskjell på å bli forbikjørt av en unge på barnesykkel og et vogntog i 80 km/h. Mitt poeng er at alle skiller blir unaturlige og derfor må man heller se til enkeltsituasjoner.

Terrenget er omtrent like røft som på Slottsplassen.

Masse bilder fra da Truls og jeg syklet på kombisykler i 2002 (med baguette, brie, vin og smultringer til lunsj):
http://www.flickr.com/photos/bzzzt/sets/72157622017060083/