Stein Erik Hagen stikker

Innslagspunktet var litt lavere under forrige regjering, så de under 400K betalte bittelitt. Ellers var satsene uendret, men utgjorde likevel en forskjell fordi formuen ble regnet annerledes. Taket på 0,8xinntekt gjorde at en del med store formuer fikk lavere skatteprosent enn dem med med mindre formuer. Det er helt riktig.

Enig med hva du sier til slutt, jeg burde ha sagt at jeg siktet til de få som ofte har litt begrunnelse i sine kommentarer og ikke bare utspill uten dekning.

GeirK, hadde du vært mer fornøyd med at eiendomsskatten styrkes og formueskatten forsvinner/minker betraktelig? Eiendomsskatten er vel det mest nevnte alternativet til formuebeskatningen.

Siden jeg har fått med meg at du er bedriftseier og vil anta at det er derfor du finner debatten litt mer spennende enn den vanlige ideologen i gata, hva føler du er rettferdig beskatning av en bedriftseier?

Jeg blir svært overrasket om jeg noen gang i livet kommer til å betale formueskatt, så for meg personlig er dette et svært likegyldig anliggende. Det meste av formuen min er bundet opp i belånt eiendom der gjelden langt overstiger ligningsverdien. Det er urettferdigheten og udugeligheten i dette som provoserer meg.

Nå som hullet med skattefritt utbytte er tettet, holder det å innføre skatt på lotterigevinster og vips, så er all ervervelse av midler for å bygge en formue allerede beskattet. Det holder med en knøttliten økning i kapital- og inntektsskatt og så er statens inntekter opprettholdt.

Hvorfor man skal betale en årlig skatt av midler man allerede har skattet av? Og, hvorfor skal man i tillegg betale en årlig skatt av eiendom man teoretisk kunne ha tjent penger på, men i såfall måtte betalt skatt av?

Lottogevinster og gevinst fra idrett er vel av de få skattefrie gevinstene som finnes i Norge. Rart at en idrettsutøver som får 1-2 million for å gå en kamp slipper å skatte mens en som vinner en pokerturnering må skatte.

Inntektsskatten er vel allerede så høy at det er uaktuellt å sette høyere satser uten at det blir offentling lysnjing.

Kapitalbeskatning synes jeg personlig burde fått flere fratrekk/friheter, siden det er ofte de med liten kompetanse som betaler hele regningen, mens de med kompetanse omplasserer formuen sin slik at alt går i balanse. De balanserer formue vs lån, og betaler heller renter til en bank enn å betale skatt. Hadde de funnet en måte å beskatte den siste gruppen hadde de fått inn ekstra penger og de rike ville måtte dempe sin utvidelse(akkumulering?) av formuen, noe som igjen ville dempe skillet mellom fattig og rik. Det er vel det som er hele hovedpoenget til sosialismen som ideologi.

Nå er vel eiendomsbeskatningen ikke noe de fleste ville merket så godt. Men de som har mye vil gjerne kjenne den siden de sitter med flere eiendommer og ofte balanserer formue/lån hvor utleie dekker kostnaden ved bolig #2-10. En annen ting er at det ville dempet boligprisveksten, siden det ville blitt ugunstig å investere i bolig for avkastningens skyld.

Jeg hadde en foreleser i økonomi som opprinnelig var SV'er (utmeldt i protest) som presenterte meg for et regnestykke om hvor mye man egentlig betaler i skatt per kr man får inn. Det var en nokså sjokkerende høy prosentandel. Litt festlig at staten tar inn mye penger i beskatning, men de sliter å få nok nytte/"råd til nok goder" per krone. De burde kanskje begynne å se på sin egen organisasjonsorganisering, lønnsorganisering og byråkratlønninger, samt utnytte potensialle i trygdede/sosialklienter.

Andreas
-litt glad han studerer økonomi, men samtidig litt frustrende

De rentene blir det skatt av uansett fordi de ender opp som skattbart resultat hos banken.

Her treffer du et vesentlig poeng; (som jeg ikke helt tror du selv mente)
De med MYE kapital kan bruke en del resurser på flinke rådgivere, som lar dem beholde mest mulig aktiv kapital fra beskatning. Spørsmålet er jo da, hvorfor gjør det
a) Lønnsomt å bruke resurser på dette
b) Skille slik at de som ikke har slike muligheter får økt skattetrykk. (se posten til SantaCruz for eksempel)

Prinsipielt er jeg ingen tilhenger av det andre argumentet du ser ut til å ha; nemlig at skattesystemet er så komplisert at den nok treffer de fleste sånn ca. riktig, så la oss ikke forbedre den.

Jeg ser det som ønskelig med et så enkelt skattesystem som mulig, som er mest mulig gjennomsiktig, og som skatter der verdisynet tilsier at det skal. Kompliserte regler lønner seg for advokater, revisorer osv. samt de med mye kapital.

Skrekk eksempelet på dette er USA, hvor man må regne ut likningen TO ganger, på to forskjellige måter, og betale den som er høyest. (eller var det lavest) Der er reglene og unntakene svært sammensatte.

Leste nettopp kronikken til Anders Heger i Dagsavisen fra Lørdag. Ganske interessant, for han utviser manglende kunnskap om det han (i sterke ordelag) kritiserer. Fra det han skriver høres det ut som han enten ikke har fått med seg at Hagen solgte ICA kjeden, eller at han blander sammen Hagen og Reitan. Det er for eksempel: "det er en jævla frekkhet av godteripusheren å pynte seg med det ordet." [Persona non grata] jeg stusser over.

Programleder i BBC's TopGear:


Men fra spøkt til alvor, problemene rammer først og fremst slik:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2832126.ece

At Hagen er den som som får oppmerksomhet i media er vel faktisk og ett bevis på medienes latskap innen research.

Jeg slutter ikke å bli provosert av den graverende innkompetanse blant de imbecilene som synes dette var en "good idea at the moment". Kristin Halvorsen synes enten at dette fremdeles er en god idé, eller så har hun ikke mot til å innrømme at det ikke er det. Jeg vet ikke hva som er verst. Jeg fatter ikke at ikke en av de riksdekkende TV-kanalene har fått med seg dette og konfrontert henne med virkeligheten - dvs. fått henne til å fortelle en av trippelskattofrene hvorfor det skal være slik.

Tenk om vi kunne hatt politikere som har hatt jobb i det private næringsliv slik at bedriftseiere slapp å bli offer for tankegangen til folk som gjennom hele livet har vært lønnet gjennom det vi betaler i skatt og avgifter.

Vi har da hatt en del slik rundt regjeringsbordet også, av forskjellig politisk farge, uten at det har gjort noen forskjell. Jeg tipper at de som sitter rundt dette bordet stort sett er over gjennomsnittet intelligente og at de fint ser de samme utslagene av politikken som det du (og andre her inne) ser, men at de også ser at det er svært mange andre ting å ta tak i og langt flere hensyn å vurdere, enn hva man som forumbruker på terrengsykkel.no trenger å bry seg med.


Merkelig dette med at de beste politikerne aldri involverer seg i politikk, de beste fotballdommerne aldri dømmer noen fotballkamp, de beste dommerne aldri dømmer i noen rettsaker...

Det er vel bare halve sanneheten, jmf.

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/okonomi/article2828751.ece



Ellers en interessant vinkling her

http://e24.no/makro-og-politikk/article3188661.ece

Her er det nok noe litt fundamental du ikke har sett.
For å bli en god fotballdommer, kreves det at man kan ballspill, kan dømme, og har svært god fysisk form. Jo bedre disse er, jo bedre dommer blir en.
For å bli en god dommer, må man kunne loven svært godt, kunne anvende den og være upartisk. Jo bedre disse er, jo bedre dommer blir en.
For å styre et land, må man kunne ha et god evne til å få overblikk, veie hensyn til flere parter, innhente og forstå et mylder av informasjon, ta komplekse avgjørelser, samt sørge for at det er gjennomførbart. For å komme i posisjon til å gjøre dette, må man appellere til et bredt spekter mennesker som ikke klarer å forstå at verden er kompleks, man må være villig til å love gull og grønne skoger som man vet ikke finnes, la seg eksponere i media, tråkke pent rundt skittkastingsøkter, og holde et våkent øye for å bli dolket i ryggen, eller hengt ut på torget.
Kompetansen som kreves for å komme i regjering har altså ikke så mye med kravene jobben i regjering har. (Victor Norman er et eksempel på en som var flink til å styre, men en elendig politiker)

Det er derfor ikke i det minste rart at de beste til å styre landet ikke arbeider som politikere.

Ja, den er flott. Han sier rett ut at formueskatten hindrer bedrifter i å vokse over en viss størrelse.

"For dem som vil bevare formuen med minst mulig arbeid, er formuesskatten slitsom,"
Joda, men den er også slitsom for dem som har en bedrift med høy verdi og liten inntjening. Det nevner han ingen ting om.

rett nok kan skattetrykket til tider virke høyt, men heller det enn at vi får et samfunn av egoister og nullskatteytere.
Norge har vel ikke så mye å skamme seg over sammenlignet internasjonalt. Jeg sitter heller tilbake med et inntrykk av at vi holdes fram som en robust rollemodell for et samfunn der gledene deles noenlunde fornuftig.
Da får alle bidra . Også Hagen

Du oppfattet nok ikke poenget mitt.

For øvrig er jeg ikke nødvendigvis enig med deg. Det er nok ofte svært flinke folk som sitter i regjering, men på grunn av de punktene du nevner kan de ikke alltid gjøre hva som er best for folk og land.

Det er nok også slik at de egenskapene som kreves for å sitte i bedriftsstyrer ofte er nøyaktig de samme som de som kreves for å være flinke politikere; ha bekjentskaper og være flink til å prate for seg.

Høy verdi og lite overskudd mener du?

Er det derfor endel i akademia har kritisert at politikerne nå er blitt en gruppe bestående av yrkespolitikere som er opplært innad i partiet ofte uten relevant utdannelse eller kompetanse?

Greit med et naivt syn på at politikerne kan det de driver med, men etter å tuslet rundt på universitet i endel år har jeg oppdaget hvorfor endel gir seg etter 1 semester på universitet og starter i politikken. Det er som oftest ikke fordi de briljerer med faktakunnskaper.

Det er helt klart noen få godt utdannede i politikken, men hvis du ser statistisk på det så er politikerne i Norge rangert som en av de lavest utdannende i Europa. De gode har markert seg godt ved at de som oftest ikke sier så mye basert på ideologi, men ofte kan tenke langsiktig og begrunne det de sier.

Sånn rett fra hode så tenker jeg på finansminister som såvidt har mellomfag(såklart uten økonomi), finanspolitisk rådgiver som går i Che Guevara t-skjorte(burde kanskje lest litt bøker), finanspolitisk talsmann(FRP) som lærer økonomi fra Dagens Næringsliv(dette er en avis og gir ikke alltid nøytral fakta), tidligere næringsminister som var skogsarbeider(og ble ledd av innad i partiet). Vondt å si det, men dette er ikke unntak, dette er det som skjer når politikk blir en karrierevei og ideologi kan overskrive kunnskap og fakta. Man vinner som oftest ikke velgere på å gi dem fakta, men å si at skattene skal ned og alt skal bli bedre.

Litt trist at noen går rundt å tror at de beste folkene blir i partiene. I de tre partiene jeg kjenner medlemmer så fremstår det som det er de som er mest taktiske og sleipe som klarer og komme langt, de flinke får ofte kontakter og begynner å jobbe i departementer eller i det private, alt ettersom hvilken side i politikken de kommer fra.

Har du overhodet fått med deg det som diskuteres i denne tråden?

fått med seg og fått med seg du. Jeg registrerer at OP i en av sine første postinger i denne tråden skriver at
Jeg synes faktisk at det er et bra grunnlag for å betale litt skatt for jeg.
Fikk du det med deg nå?

Så du synes det er helt i orden at det er verdien i form av et tall noen vurderer på papir som kan svinge noe vanvittig fra år til år, spesielt i disse finanskrisetider som skal ligge til grunn for skatteberegningen, og ikke de faktiske pengene han tar ut av selskapet? Det synes nemlig jeg er et bra grunnlag for å betale skatt.

Hva legger du til grunn for å si noe så generelt som at " skattetrykket til tider virke høyt"?

Det er ikke slik at det er en skatt. For bedriftseiere er det mange forskjellige. Spørsmålet her er faktisk hva som blir skattet, ikke det totale skattetrykket.

Og hva vet du om hvordan skatten er sammenliknet internasjonalt? Se litt på hva et selskap skal tjene, for at en lønnsmottaker kan kjøpe noe for 100kr. etter at alle skatter og avgifter er betalt.

Rollemodellen du refererer til er nok mer aspektet at alle har like muligheter, mens få faller igjennom sikkerhetsnettet. Ikke skattemodellen vi har.

Har inntrykk av at du skriver primært ut i fra en magefølelse, litt som den aller største majoriteten av velgere til høsten.

Forklar.

Og den nye generasjon sosialister viser stor økonomisk innsikt allerede nå:

http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/article385578.ece
------------------------------
Sosialistisk Ungdoms leder Mali Steiro Tronsmoen åpner ifølge Finansavisen for at de rødgrønne kan doble dagens beskatning av formuer.

- Jeg vil understreke at vi er fornøyde med at regjeringen har økt bunnfradraget på formuesskatten. Men så mener vi også at man godt kan ta hardere i, sier hun. Steiro Tronsmoen mener nivået på formuesskatten godt kan økes betydelig.

- Hvor mye da? En dobling?

- Jeg stiller meg ikke avvisende til en dobling. Man bør i hvert fall se på en betydelig økning, sier Mali Steiro Tronsmoen.

Også AUF åpner for økt formuesskatt.

- Jeg tror det er rom for å øke formuesskatten for de største formuene. Når jeg ser at Stein Erik Hagen har betalt 1,8 prosent i skatt de siste ti årene, tenkerjeg at det ikke ville ha ødelagt ham eller norsk næringsliv om han betalte mer, sier Martin Henriksen, leder i AUF.
--------------------------------------

Når ble det relevant for norsk næringsliv generelt hva Stein Erik Hagen betaler i skatt?

Imbeciiler i alle land, foren eder!

jeg synes det holder i massevis med magefølelse her, og er på ingen måte opptatt av teknikaliteter for hvordan skatten beregnes. Ser dog at det - slik GeirK er inne på - kan være problemer knyttet til verdfastsettelse som slår ugunstig ut iblant. Men en måte som er "perfekt" til dette formål finnes vel neppe.
Jeg merker meg dessuten at du ikke synes det totale skattetrykket er interessant, men hva som skattes.
I den grad vi er opptatte av å ta vare på velferdsstaten forutsettes det at alle bidrar. Jeg klarer derfor - og det er dessverre på nytt basert på ren magefølelse - ikke å mobilisere noen som helst form for sympati eller medfølelse for sytpeiser ala S.E. Hagen, skipsredere på rømmen, idrettssjerner i Monaco og desslike .

Nei - da er jeg mye mer opptatt av hvordan nyhuset til GeirK ser ut . Det må nå vel være ferdig og innflyttet ? Show us Geir

Ja, men man må ikke skattlegge de samme pengene to eller tre ganger for å få til det. Ei heller trenger man å snekre sammen en skatt som tapper firmaene for kapital slik at det blir færre goder å bygge velferdsstat av. I de aller fleste land skattlegger man verdier kun når de tjenes. Det er stort sett bare her i steinrøysa at noen opprettholder idéen om at man skal skattlegge pengene også ETTER at man har tjent dem, eller verre, skattlegge verdier som man teoretisk kunne ha tjent på. Da synes jeg førstnevnte metode er langt mer "perfekt".


Må bare få lagt epoxybelegg og metallrister i spylerommet samt innredet gutterommet under garasjen så skal det bli.

Bra, men hør nå GeirK : det er vel en masse eksempler på at vi skattlegges for de samme pengene en helsi#¤s mange ganger i.e moms, veiavgift,bompenger , egenandeler etc etc.
At man også skattlegges for penger man i teorien kunne tjent - se det høres merkelig ut, men jeg tar det for hva du sier. Imidlertid - når jeg kommer til makta så skal jeg ta affære på akkurat det punktet. Trust me.
Få nå heller epoxyen på plass og gutterommet i orden - så skal vi her på forumet i plenum foreta en verdifastsettelse som gunnlag for formueskatten ( tihi - billig den der men kunne ikke dy meg )

He he. Den dagen gjelden på dette huset blir lavere enn likningsverdien, har det enten fått en ny eier, eller så er jeg kommet i en alder der jeg antakelig sykler en del mindre i terrenget.

Hvis det er så forbasket enkelt og innlysende, hvorfor har da ikke de folkevalgte innsett dette for lengst og endret metodene?

Misunnelse, dumhet og andre FRP-argumenter kan du la ligge en stund og prøve å forklare på en voksen måte hvorfor Norge ligger så langt etter resten av verden?

Én ting er at finansministeren er en halvstudert røver, men hennes rådgivere og de ansatte i departementet er neppe det og skiftes ikke ut etter 4 år heller.

Jeg stiller det samme spørsmålet, som betyr at jeg ikke vet. De folkevalgte i Sverige, Danmark og Finland har uansett innsett dette.

Da Sverige fjernet formueskatten i 2005/2007, medførte det et inntektstap på 2,6 milliarder kroner for den svenske stat. Dette ble kompensert med skatteskjerpelser på andre steder. Disse rammet i all hovedsak de samme småbedriftene som dro nytte av den fjernede formueskatten.

Tar jeg ikke helt feil, er regelen i Frankrike at den totale skatten (inkl. formueskatten), ikke kan overstige 50 % av hva bedriften tjener. Men står du med 0 i inntekt er jo saken lett. Mulig man må lage spesialregler for alt.

Som apropos har India den samme formueskatten som Norge. Lite som vitner om utflagging der. Og det har sikkert med helt andre forhold enn formueskatten å gjøre.