Blogg - Treningsprogram sesongen 2009

Jan Olav Beitmyren
Lars Kristian Johnsen
Etter seieren i Nordmarkarundt beggyner flere å melde seg på:-)

Rune

Det kommer til å bli ordentlig gøy fremover. Vi begynner å bli ordentlig samkjørte og det er veldig mange svært sterke folk på laget. Det gjelder ikke bare de kjente navnene.

Det er utrolig morro å være med på noe hvor alle jobber individuelt men mot et felles mål. Det er allerede en utrolig sterk lagmoral og stemningen er svært god. Nordmarka er en forsiktig bekreftelse på at målet vi har satt oss i aller høyeste grad er oppnåelig. Vi kommer til å bli mange flere enn 12 mann og allerede på Nordmarka var vi vel ca 15.

Det er godt å høre at det går bra med laget deres! Det blir veldig gøy å se hvor fort dere klarer å sykle Trondheim-Oslo.

Det er vanskelig å få noe særlig plan over treningen for tiden. SIden jeg ikke har ført treningsdagbok er det vanskelig å si om det er sånn hver eneste konkurransesesong eller om det er noe spesielt i år. Jeg har vage minner om at jeg opplevde det samme ifjor, så jeg mistenker at dette gjelder generelt.

Det kommer alltid et ritt "i veien" for treningsplanen, og i tillegg må man gjøre litt tilpasninger til dagsformen, plutselig føler jeg meg ikke opplagt på en hardtreningsdag og noe må utsettes. Da kræsjer det med et ritt så økta må avlyses isteden. Det blir allikevel en ganske så høy andel med hard aktivitet, så man behøver kanskje ikke være bekymret for ikkeå få inn nok hardtrening. Allikevel er det litt frustrenrede at jeg ikke klarer å legge noen ordentlig plan og bare trener etter innfallsmetoden.

Innimellom rittene prøver jeg å få tilkorte VO2max intervaller og fortsatt noen lange drag på de samme øktene. Denne uken var planen esom alltid fri på mandag og deretter en lang rolig tur på tirsdag. OI går planala jeg 3. etappen i Tour de Illegal. Fridane var ganske grei, langturen i marka på tirsdag ble en utfordring iogmed at det høljregnet hele ettermiddagen. Jeg lot meg ikke stoppe av det, hadde dessuten en ny Assos jakke jeg måtte teste (mer om den i en annen post senere), og etter 20 min kjente jeg at jeg hadde en skikkelig god dag. Jeg klarte allikevel å holde intensiteten på et akseptaelt lavt nivå (og det er vanskelig å ikke legge på køl når beina er gode og regnet blir kraftigere og kraftigere, da vil man hjem fort). Jeg fant på et merkelig vis en rytme og var ikke plaget av regnet før den siste halvtimen på asfalten.

I sum ble det en rolig langtur på ca3 timer.

Planen om Illegal måtte dessverre kasseres da rittet ble utsatt en time og dermed kræsjet med finalen i Champions League. trofaste lesere vil vite at jeg ikke er en veldig stor fan av ballspill på TV men Champions League er nå en gang Champions league og jeg hadde avtalt øl og ballspill med en del venner. I tillegg er jeg fortsatt litt Utd. fan (det ble dermed en tung dag). Isteden syklet jeg Tømte løypa (sånn ca) i rittempo for meg selv og fikk dermed et knallhardt drag på ca 1 time.

Det var skikkelig trist at jeg ikke fikk vært med på rittet for beina kjentes veldig gode, og at jeg fikk tatt meg ut kjente jeg i dag. Dagens rolige restitusjonsøkt ble kjempetung. Beina var som bly og jeg kan ikke huske sist gang det føltes så langt rundt Kikut. Dagens økt ble dermed ekstremt rolig og jeg er godt fornøyd med å ha fått lagt inn ca 2t30min. Så langt denne uken har jeg dermed 7t30min, og lørdag blir det langtur på ca 4 timer og søndag blir det Vestfold Rundt. Denne uken burde dermed bli en 17 - 18 timer.

Oj, gleder meg til å se deg i Vestfold Rundt!
Lykke til på søndag!

Er det forresten en bug på forumet her for tiden? Når jeg skriver poster som er så lange at det må scrolles blir visningen plutselig låst i midten slik at jeg ikke ser hva jeg skriver (er det bare meg? Eller kanskje det bare er jeg som skriver så langt?)

Takk det samme!

Som jeg har sagt flere ganger, jeg har virkelig trua på at treningsprogrammet mitt har fungert. Etter 3 sesonger med minmal framgang blir jeg mer og mer overbevist om at jeg virkelig har hatt framgang i år. Gårsdagens treningstur var nok en opptur i så måte. Vi skulle kjøre ned til Sandefjord på kvelden så det ble bare tid til en kort økt mens vi ventet på rushen ut av Oslo skulle gi seg (jeg pleier å si at hvis du skal ut av byen er du ute kl. 18.00 uansett når du starter). Jehg hadde opprinnelig tenkt å kjøre 3x5 VO2 max med innlagte spurter men jeg kjente meg trøtt og sliten og beina kjentes fortsatt tunge ut etter testritttet midt på onsdag. Det er forsåvidt ikke overraskende, det skal ta minst to dager å være fullt restituert etter en slik økt men likefullt kjentes det tyngre ut en jeg hadde håpet. Under oppvarmingen revurderte jeg deremd planene og bestemte meg for å bare ta en rolig tur, men når jeg kom opp i Sørkedalen ombestemte jeg meg igjen.

Jeg kunne jo alltids prøve noen spurter og så et drag og se an følelsen. Som sagt så gjort, og 2 min inn draget viste PT svært gode verdier så jeg bestemte meg for å kline til. Ett minutt til og dette kjentes som en tabbe, det begynte å gjøre ordentlig vondt (som det jo skal) og jeg kjente at jeg egentlig ikke hadde lyst til å ha det vondt i dag. Jeg gjennomførte allikevel darget, med svært gode tall selv om jeg falt litt av mot slutten, nedoverbakke som avslutning er ikke noe særlig for å opprettholde watten.

Det første draget vel overstått så bestemte jeg meg for at dette fikk være nok for i dag, dette var altfor vondt og jeg følte at dette orket jeg rett og slett ikke. Etter 5 min pause ombestemte jeg meg nok en gang og gikk for ett 5 min drag til, men uten spurtene.

Det gikk forsåvidt også overraskende bra, for jeg kjente at jeg ikke var istand til å presse meg noe særlig, men watten var brukbar.

Nok en gang tenkte jeg at dette fikk være nok for idag, og nok en gang ombestemte jeg meg. denne gangen ble det en litt lengre pause men jeg bestemte meg for å kjøre Olaf Bulls vei bakken og prøve å perse opp til brua (det tar ca 3.30min) uten å falle altfor mye av på de siste halvannet minuttene.

Igjen var ikke viljen helt til stede og jeg falt av litt mer en det som var meningen mot slutten, men det ble ihvertfall satt rekord til brua, jeg har før ikke vært under 3.30 (men jeg har ikke hatt så veldig mange forsøk heller) og ny pers lyder på 3min22sek. Med det var økta over og jeg bestemte meg for å legge inn tre 5 sek spurter på veien hjem. Alt i alt en ble øktea dermed ganske så bra, selvom jeg egentlig gjorde det meste feil. Ikke hadde jeg en ordentlig plan, ikke bestemte jeg meg for hva jeg skulle gjøre og ikke gjennomførte jeg noen av halvplanene heller. Dette er egentlig skoleeksempel på hvordan ting ikke skal gjøres.

Data for økta:
I1: 490W Kadens 92
I2: 455W Kadens 93
I3: 458W kadens 91

At jeg på en dag som denne, hvor jeg er umotivert og langt fra fullt restituert og dessuten i en suboptimal løype, og etter tre 5 - 10 sek all out spurter, kun er 20W under personlig beste for CP5min. Tidlig i sesongen med fortsatt svært begrensede mengder med VO2 max trening er det også. det er jeg rett og slett utrolig fornøyd med.

I dag blir det en rolig 3 - 4 timers tur, og imorgen er det Vestfold rundt, jeg gleder meg!

Dagens økt ble en helt rolig 4timers tur for å hente startnummer til morgendagens vestfold Rundt. Jeg har tidligere hatt god erfaring med en forholdsvis lang, men ekstremt rolig tur dagen før et ritt. Jeg pleier også å legge inn 4 -5 5 sek spurter men siden jeg haddde 6 spurter og en hard økt i går ble det med en spurt, den var i tillegg bra. Nok en ny pers er satt, denne gangen ny maks på 1417W, ny CP5sek er 1356W.

ellers er det lite å si om turen bortsett fra at det er årets første i kort/kort. Det er utrolig deilig med sommer og lite osm en rolig langtur med gode bein og godt vær.

Forøvrig tenkte jeg å starte en ny "serie" under mottoet: Det er av våre feil vi lærer. Framover har jeg tenkt å gi en gjennomgang av det jeg selv tror er vanlige treningstabber. De fleste av disse har jeg gjort selv, og dermed kan jeg kanskje spare noen andre fra å gå gjennom disse (men hvis dere er som meg, så er det kun egne feil man lærer av).

Treningstabbe nr. 1 i neste post.

Trofaste lesere vil kanskje huske noen av mine første innlegg hvor jeg beskrev min tro på hard trening.

Treningstabbe nr. 1 er derfor å ikke trene hardt nok. Takket være olympiatopper og andre elitetrenere har det fått festet seg en oppfatning at vi alle sammen bare er noen ytterst få harde økter unna kronisk overtrening.

Dette er litt som strektynne jenter som første gang de er på treningsstudio sier til treningsveilederen at de ikke vil løfte vekter fordi de er så redde for å få store muskler. Begge deler er etter min oppfatning noe ordentlig tull. For de absolutt fleste mosjonister, herunder inkludert de fleste såkalte supermosjonister, er ikke problmet at man trener for hardt men at man trener altfor lett (og det er definitivt ingen grunn til å bekymre seg for at man plutselig ser ut som en Body Builder). Selv har jeg i flere av de siste sesongene gått i nettopp denne fella.

Når jeg begynte å trene igjen for snart 8 år siden trente jeg nesten bare hardt. 6 økter i uka hvor jeg ga jernet, de var riktignok stort sett svært korte, maks 1 time, men det rekordforsøk hver gang. Unntaket var når jeg følte meg ordentlig trøtt, sliten eller i bakrus. Jeg mener ikke at dette var et optimalt treningsopplegg, men selv om jeg da hadde et ganske så dårlig grunnlag kan jeg ikke akkurat si jeg ble overtrent.

Min første skikkelige konkurransesesong i 2005 trente jeg minimum tre knallharde økter i uka gjennom hele vinteren. På vårsesongen tok jeg 3. plass i Stikka Uphill i Masters GP kun 9 sek bak Andreas Sand. Det er fortsatt et av mine aller beste resultater. Min rekord opp til tryvann er fra 2004 på 15.48. Siden da har jeg bare blitt marginalt bedre. Det kan det være mange grunner til, men en av de, er at jeg begynte å tro på at masse rolig trening var veien til mål. Plutselig ble jeg livredd for å føle meg sliten og for å bli overtrent.

Jeg er nå helt overbevist om at man ikke blir bedre uten å kline til. Selvfølgelig skal man periodisere, men det er ikke mange jeg møter som sliter med potensiell overtrening. Dette er sikkert et problem for mange yngre syklister som prøver å bli best men for de fleste av oss andre er det viktigere å ta i skikkelig når vi trener. Ihvertfall behøver du aldri være redd for å bli overtrent hvis du trener 3 - 4 økter i uka (så lenge disse ikke er 5 -6 timer hver seg selvfølgelig). Etter min oppfatning er dette også mye morsommere.

Noen påstår at proffene ikke trener i kort/kort med mindre det er minst 20 grader, så akkurat nå føler jeg meg nesten litt useriøs som har 10 turer i kort/kort i Norge allerede

Da var dagens kraftprøve i varmen overstått og jeg er sånn passe fornøyd. Jeg kom til mål med hovedfeltet og misset både det avgjørende bruddet og et lite brudd som gikk i Vestfolds Kemmelberg, den bratte bakken i Åsgårdstrand.

Rittet bar preg av noen ganske stygge velt som jeg heldigvis ikke var involvert i men ironisk nok rammet en av de mest alvorlige hendelsene i dag ikke en rittdeltager men en tilskuer som var ute på sykkeltur med familien.

Hun hadde dog fantastisk hell i uhell da min samboer og en venninnne som begge to er sykepleiere og deltagere i rittet tilfeldigvis passerte akkurat i det hun veltet. Uten at dehhade vært på rett sted til rett tid kunne dette endt svært trist. De stoppet, og fant henne liggende på bakken uten puls og respirasjon. De fikk åpnet luftveiene, satte igang hjertekompresjon, og hun kom til bevisthet. Etter en god stund kom ambulanse som hadde en svært så travel dag med flere velt i tillegg!

Dette setter egen misnøye litt i perspektiv må jeg si. Jeg har sett at andre på forumet også har lignende opplevelser og nok en gang understreker det viktigheten av å kunne førstehjelp.

Dagens Vestfold Rundt har vel aldri vært gjennomført i bedre forhold, fikk man det ikke til i dag er det annet enn forholdene som har skylda.
Gratulerer med vel gjennomført!

Veldig enig i dine betraktninger om ulykker i ritt og førstehjelp. Jeg har også vært borti en slik episode, dessverre endte ikke det like godt. Man føler seg rimelig hjelpeløs når man prøver å få i gang et stoppet hjerte på en medsyklist langt uti gokk i skauen, altså.
Føles sikkert ikke noe bedre på landeveien....
Jammen godt at samboeren din tilfeldigvis var der da det skjedde.

Trener man rundt 20 timer i uka, så øker faren/risikoen for overtrening!

Hvor lange mener du nå at hardøktene bør være? Og hvor mange minutter pr økt bør man ligge i terskelsonen? 30 min? 60-80 min?

Hehe, jeg har null probs med at folk blir pacet opp til gruppa etter uhell, selv om jeg forsåvidt aldri fikk med meg det i ditt tilfelle. Med 'supplerte' mente jeg langet flasker etc fra sidelinja..
Forøvrig registrerte jeg en rimelig hårete pacing av en Rye-syklist på den dårlige asfalten opp fra Steinsfjorden. Med den skralle asfalten som er på de strekkene hadde ikke jeg vært komfortabel med å ligge klistra til en bil i 60+...

Det at du misser det avgjørende bruddet i en fellesstart med så pass mye bra ryttere er vel mye tilfeldigheter, og ikke noe du trenger å tenke så mye på! Men bruddet i Åsgårdstrand,var du ikke sterk nok der, eller var det andre grunner?
Selv var jeg fullstendig dehydrert (selv etter å ha drukket 4 flasker), og hadde ikke krefter når bakken kom. Tapte faktisk 3 min. fra bunn av bakken og til mål!

En annen ting. Har du begynt å sykle for Jotun Racing team? La merke til at du syklet med en sådan trøye.

Sant nok, misnøyen var mest rettet mot at jeg missa minibruddet i Åsgårdsstrand.

Ikke sterk nok, og ikke spisse nok albuer. Jeg hadde helt greie bein, men korte knekkere som det er ikke min sterkeste side.

Jeg har ikke byttet klubb, men når jeg syklet Cape epic for et par år siden sponset Jotun oss med en del utstyr og siden dette var et turrit og i tillegg gikk gjennom Jotunland tenkte jeg det var passende å sykle i den drakta.

Da er det dags for andre del av føljetongen om vanlige treningstabber. Vi er da kommet til motstykket til #1, nemlig å ikke trene rolig nok.

Dette er først og fremst noe å tenke på for de som trener 4 - 6 ganger i uka. Trener du sjeldnere enn det, er dette etter min oppfatning kun en aktuell problemstilling hvis du har flere treningsøkter på rad.

Å faktisk ta det ordentlig med ro når man er ute er også en kunst. Når jeg trener sammen med folk er jeg ofte en av de som er i best form, og jeg er ofte den som må be pent om at tempoet må senkes. Det er veldig lett å tråkke til litt opp en bakke, så skal man bare tråkke til litt ned en bakke, så er det noen som sykler forbi, og det kan man selvfølgelig ikke finne seg i. Dessuten så går det jo så utrolig sakte hvis man skal ta det ordentlig med ro! Tilslutt har man masse tid i høy sone 2, og litt tid i sone 3, kanskje tilogmed noen få bakketopper i sone 4. Da er det ikke lenger en restitusjonsøkt.

Hvis du trener mye hardt (som du bør) og i tillegg har en del lange økter så må de rolige øktene være rolige. Er de ikke det øker restitusjonstiden og de harde øktene blir av dårligere kvalitet. Dette bør være kjent for alle. Allikevel tror jeg dette er en av de vanligste klagene på fellestreninger. De står oppført som rolige i programmet men etter de første 30 minuttene er det full spiker.

Typisk eksempel: For et par uker siden var jeg ute på en 3timers tur i restitusjonstempo. Jeg syklet om mulig enda saktere en planlagt og var dermed i ferd med å få dårlig tid. Gleden var derfor stor når jeg så en svær gruppe med lagtrøyer som skulle samme vei som meg selv. Jeg spurte pent om å få ligge på halen, og tenkte at jeg kunne komme meg hjem litt fortere uten å bruke for mye krefter. Den gang ei, det gikk rett og slett lat for fort for meg (og jeg er rimelig sikker på at jeg var i bedre form en de fleste av dem). Jeg spurte han som jeg lå ved siden av om de var ute på en hardtreningsøkt, men det var de ikke. Neida på planen hadde stått rolig langtur i sone 1. Kanskje ville de bare hjem så det gikk fortere nå på slutten? Neida, det hadde gått like fort hele veien, faktisk litt fortere i perioder. Jeg slapp etter 10 minutter (og hele tiden gikk det altfor fort for min målsetting) og kom hjem en del forsinket.

Det er ikke noe galt med harde langturer, det kan være topp økter, men da må man være klar over at man nettopp har hatt en knallhard økt med stort restitusjonsbehov.

I Joe Friels treningsbibel anbefaler han at du planlegger fellestreninger som harde økter, for det er det de blir, nesten uansett.

Altså, pass på at rolige økter faktisk er rolige. Trener du nok ellers, tror jeg ikke det er mulig å sykle for sakte på en rolig langtur.

Mosjonister trenger ikke å trene like mye som proffer for å bli overtrent, da mosjonistene ofte jobber ca 37.5 timer i uka og har familieforpliktelser ol. så den totale belastningen kan bli høy med lite/mindre trening.

Her treffer du spikeren på hodet! Jeg er helt enig i at det ikke kan gå rolig nok...

Landeveisgruppa her har 2 fellestreninger i uka, som regel harde. Greit nok det, da det står i planen. For min del passer det dårlig med to harde økter pluss en fellesstart og kanskje en tempo iløpet av en uke (hvertfall i sesongen), så jeg er sjelden med på fellestrening. Jeg har også brent meg mang en gang når planen sier "rolig rulletrening". Det blir som du sier, rolig de første 30, så begynner et par å gasse på litt og så er det igang.

Det hender at jeg får litt tyn for å ikke være med på felles, men heldigvis er det jo mitt eget valg Sparer heller kreftene til det trengs...

Denne uken har jeg ikke skrevet mye, det skyldes at etter Vestfold rundt gikk treningsmotivasjonen min rett i dass. Jeg aner ikke hvorfor, men etter en rolig langtur på mandag og en planlagt fridag på tirsdag gadd jeg rett og slett ikke trene. På planen sto uansett en rolig uke, så det var ikke så veldig farlig uansett. Jeg arrangerte en ganske stor konferanse på torsdag og fredag denne uken, og jeg blir alltid ganske stressa og nervøs i forbindelse med slike arrangementer. Jeg pleide å det som jobb, men nå har vi kun to slike i året og jeg hadde rett og slett glemt hvor "high strung" jeg blir i den forbindelse. I tillegg hadde vi en middag på torsdagskvelden og dermed vanskelig å trene.

Siden jeg ikke har så mye annet å skrive om følger derfor litt wattinformasjon fra Vestfold Rundt. Watthjulet er som sagt ikke noe særlig til konkurranse hjul og derfor blir det sjelden jeg får konkurranse filer.

Formen var egentlig ganske god, og jeg hadde ganske så gode bein. Av wattfila ser jeg også at det er flere ganske høye verdier. Høyere enn jeg har hatt i ritt tidligere.

Vi starter med CP verdiene
Gs 258W
CP5sek 1140W
CP30sek 706W
CP1 603W
CP5 465W
CP10 404W
CP30 323W
CP60 292W
CP120 274W
Av disse er særlig 5min svært høy. SIden det er ritt er det ikke 5min konstant intensitet men flere partier med null watt og flere med 100W - 300W, med andre er denne CP5min kanskje den beste jeg har gjort. Også 30 sek og 10min er ganske høy. CP30, CP60 og CP120 er forholdvis lave. Altså typiske rittverdier, dog vitner det forholdsvis høye snittet om at jeg ikke har vært spesielt flink til å plassere meg i feltet (ingen overraskelse).

Jeg hadde også 55 min over 400W, og 21 min over 465W, det siste er ganske mye. En annen interessant ting er at jeg hadde svært mange topper over 800W og over 1000W, når beina allikevel var ganske brukbare på slutten tyder dette på at formen er meget god. Tidligere har det sendt meg rett i kjelleren. Alle de høye verdien mine er fra den første timen, og i den perioden lå jeg helt forrerst og lukket luker, kjørte inn bruddforsøk og var generelt aktiv. I tillegg hadde vi to brukbare bakker i løpet av denne perioden. Etter disse 60 min kjente jeg at jeg burde ta det litt med ro hvis jeg skulle ha mer å bidra med, og iogmed at jeg hadde gode bein på slutten ser vi at dette fungerte.

I fremtiden bør jeg nok spare kreftene den første timen og heller satse på brudd når vi har passert halvveis. Når rittet skal gå i 4 timer er det lite trolig at det avgjørende bruddet går i løpet av den første timen.

Uansett hadde jeg det morro, og det er jo faktisk det viktigste. Jeg hadde en venn i feltet som kjørte med SRM og jeg skal se om jeg kan få noen wattverdier fra også. Det hadde vært gøy å sammenligne.

I helgen kom treningslysten tilbake igjen og som oppvarming til Mjøsa Rundt tok jeg meg en 3 timers rolig tur på landeveien. Jeg hadde håpet å sykle Raumerrittet, men jeg følte at Raumern på lørdag og Mjøsa på søndag hadde blitt litt i overkant. Særlig fordi jeg trengte en skikkelig test av litt lengde for å se om jeg har noe å gjøre i et rekordforsøk på Trondheim - Oslo. Mer om Mjøsa rundt litt senere.

Lørdagens plan ble derfor Ski runden, den sykler jeg svært sjelden nå som jeg har flyttet til Majorstua, 15 min start gjennom sentrum frister sjelden. I begynnelsen av min "sykkelkarriere" bodde jeg i Gamlebyen og den gang kjørte jeg masse bakkeintervaller opp Kongsveien. Når jeg nærmet meg Kongsveien kom jeg på den utmerkede nettsiden kongen av kongsveien og tenkte at det var på sin plass å gi denne konkurransen et ærlig forsøk.

Jeg syntes også å huske at Broder'n var Kongen av kongsveien i fjor, og denne tittelen burde jo bevares i familien.

Forholdene var gode, med passe temperatur, lite vind og hyggelig solskinn. Jeg la inn en skikkelig flying start og gikk knallhardt ut. Etter 30 sek viste wattmåleren et snitt på 575W og jeg tenkte at dette kom jeg til å måtte betale for. Etter 1 min var snittet fortsatt 562W og beina føltes fortsatt brukbare. Jeg lot det stå til og heoldt trykket oppe, tenkte kanskje jeg skulle gå for en ny pers på CP5 når jeg først var igang.

Jeg har et håp om at jeg burde ha 530W innen rekkevide og nå begynte jeg å fantasere om 550W. Etter 2 min var snittet fortsatt 543W og syra hadde begynt å melde seg. Pokker, at man aldri lærer, jeg gjorde akkurat det samme på klatringen til Tryvann i fjor.

Det første minuttet føles alltid lett med mindre man spurter, men holder man ikke intensiteten nede vil man alltid måtte betale for det på slutten. Uansett, jeg var jo over halvveis allerede så det var jo ikke noe vits å gi seg. Jeg gjorde mitt beste med å overvinne den stadig mer påtrengende følelsen av lår om brenner opp, og klarte å holde et brukbart tempo. Jeg begynte å nærme meg toppen å jeg begynte å innse at det nok kom til å bli en bra tid. Etter 3 min var snittet 529W og jeg klarte fortsatt å holde meg over 500W, det gjorde vondt, men jeg klarte det. Jeg ga på den siste bakken opp og krysset 50 skiltet på 04:08, og fortsatte videre i håp om å perse på CP5min også.

Når man går fra bakke til flatt er det tungt å opprettholde intensiteten, enn mer når man i tillegg er litt mentalt ferdig av å egentlig ha gått i mål. I tillegg brant melkesyra nå som besatt og intensiteten falt defor av ganske mye. Allikevel, når det sto 5 min på computeren sto det også 515W i snitt, og en forbedring på 5W, ikke mye, men fortsatt en forbedring.

50 til 50 skilt ga 520W i snitt. Jeg blir nødt til å prøve bakken noen ganger til i år, for det bør være mulig å komme under 4min. Jeg hadde to fulle vannflasker, relativt tunge treningshjul og minimalt med oppvarming, jeg sparte jo også littegrann krefter for å kunne perse på 5min også.

Når jeg kom meg hjem sjekket jeg siden og så at jeg tittelen var min, riktignok med bare 2 sekunder men det er jo nok!

Gratulerer!! 4,08 er råsterkt. Jeg kom aldri under 4,20 i fjor.

Gratulerer! Hvor smart er det å legge inn et slikt monsterdrag etter 15 min på det som skal være en rolig langtur? Bare et spørsmål. Og ingen kritikk. Jeg har jo allerede registrert at du kom deg fort rundt Mjøsa....

Antageligvis ikke veldig smart, verken med tanke på langturen eller det faktum at Mjøsa rundt var dagen etter. Vil ikke påstå at dette er mitt vanlige oppkjøringsopllegg til ritt (selv om jeg har sett en noen mene at det er vikitg å "blåse ut" beina dagen før et ritt så er ikke det noe jeg har hatt veldig tro på).

Men jeg hadde hatt en helt rolig uke med tre fridager og ingen harde økter. I tillegg var det bare 5 min så det er grenser for hvor mye syre det blir på så kort tid selv om det er "all out". Derfor tenkte jeg at det nok skulle gå bra og klinte til.

På 5 min kan du oppnå sinnsyke syreverdier dersom man er sprek - og det var jo du! Tipper du lå på mellom 10-15 i laktat på slutten=) (En 400m løper oppnår 20-25 på bare 45 sek og 800m (1.45) ca. 20)

Men, siden resten av turen sannsynligvis var så rolig som en såpass dreven syklist som deg vet å ta det, hadde det absolutt ingenting å si for prestasjonen dagen etter. 2t40min utvasking er mer enn nok=)

F.

Da har jeg snart fått Mjøsa Rundt nok på avstand til at jeg orker å skrive om det. Som dere vet er dette siste ordentlige test før den store styrkeprøven, og dermed en viktig del av Velo Club Zoncolans oppkjøring til T - O. For meg var det også første gangen jeg deltok, og faktisk har jeg aldri før syklet så langt.

Nooen av etappene i Cape Epic varte lenger men der var det ofte mye gåing slik at jeg aldri har tilbragt så mye tid sammenhengende på en sykkel før. For meg var dette en ekstremt viktig test, som jeg skrev etter Nordmarka trengte jeg en test av en viss lengde for å sjekke om jeg hadde bein til å bidra også etter en del timer med arbeid. Jeg har aldri vært en stor fan av lange ritt, og ihvertfall ikke veldig lange treningsturer. Tidligere år har det ikke vært mange øktene jeg har hatt som har vært lenger en 3t30min, i år har det vært en god del flere men sjelden lengre en 4t30min. Jeg var derfor veldig spent på hvordan beina mine ville være på slutten av 235 km.

Fram til Lillehammer følte jeg meg veldig bra, jeg har fortsatt en god del å lære når rulla kommer inn i mer tekniske partier, og jeg lagde en del unødvendige luker gjennom rundkjøringer og i bråe svinger, men beina var bra. Jeg har også lært meg å spare bakenden og rygg ved å reise meg de fleste gangene når jeg skal inn på enden. Teknikken på plassering har også blitt mye bedre. I tillegg sitter jeg så mye bedre på Specialized sykkelen at jeg kan ligge mye mer i bukken enn jeg har gjort tidligere. Jeg kjørte derfor billigere de første par timene en jeg tror jeg har gjort noen gang før. ALt dette bidro nok til at beina var så bra som jeg kunne håpet når vi kom til Lillehammer. Matinntaket derimot fikk jeg ikke ordentlig til. Jeg forsøkte å spise energibarer i begynnelsen, før jeg begynte å bli sliten, men jeg klarte bare noen få biter. Det er utrolig hvordan de vokser i munnen og jeg får det rett og slett ikke ned. Dermed ble det gels og energidrikk og et håp om at det skulle holde.

Når vi begynte å nærme oss Hamar kjente jeg at jeg var i ferd med å gå næringstom. Jeg hadde blitt så lei av sportsdrikk at jeg hadde holdt meg til vann en stund og jeg hadde sluppet opp for gel, og det hjalp ikke at vi nå ble overfalt av et skybrudd. PÅ 30 sek var vi klissvåte. Jeg har gått tom mange ganger og har heldigvis lært meg å kjenne igjen signalene, Allikevel, etter en liten stund på halen fikk jeg i meg en halv gel og en del sportsdrikk og jeg kjente at faren var over, jeg la meg derfor inn i rulla igjen.

Men nå var ting i fed med å gå seriøst i feil retning. Kroppen sa tydelig i fra at den ikke likte å tilbringe så mange timer på sykkelen og jeg hadde så vondt i nakken at det kjentes om hodet skulle falle av. Hele resten av krppen verket som besatt, men utrolig nok hadde jeg fortsatt brukbare
bein. Hodet derimot var iferd med å skru seg av. På veien mellom Hamar og Minnesund fikk jeg det for meg at vi var på veien mellom Minnesund og Feiring og jeg begynte å innbille meg at vi bare hadde noen få km igjen. Etter en god stund kunne jeg ikke skjønne at vi ikke var i mål for lenge siden (jeg har faktisk ikke klokke eller computer, bruker kun wattmåleren men den va ikke med i dag), og jeg spurte derfor en lagkompis hvor langt det var igjen. 3 mil var svaret og jeg gikk rett i kjelleren. Selv om beina var brukbare hadde jeg så utrolig vondt alle andre steder at jeg gikk rett på halen. Jeg begynte å vurdere om jeg skulle gi meg, 3 mil er jo ca 45 min, og det begynte å kjennes helt uaktuelt å sitte 45 min til på sykkelen. Vi hadde jo også følgebil så jeg kunne få haik inn. Dessuten hadde jeg gjort en brukbar jobb i rulla så jeg tenkte jeg kunne være sånn passe fornøyd med meg selv. 45 min, hvordan skulle jeg klare det?

Jeg bestemte meg for å prøve å komme meg til Minnesund å så se det an der. Vel i Minnesudn tenkte jeg at det ville være ganske latterlig å gi seg nå, nakken kjentes litt lettere ut etter å fått litt roen på halen. Jeg kastet meg defor inn i rulla igjen og var med helt til mål. De siste 5 km var meningsløst lange. Jeg har aldri hatt det så vondt før noengang. Absolutt alle kroppsdeler i overkroppen verket. I tillegg var jeg så kvalm av alt sukkeret at jeg bare hadde lyst til å kaste opp. Det var vondt å sitte, og det var vondt å stå.

Det oppløftende fra turen er at beina mine tåler ihvertfall 235 km. Nedturen er smertene alle de andre stedene samt spiseproblemene, men dette tror jeg er løsbart.

Etter litt mat kom jeg meg litt, og etter en dusj begynte jeg utrolig nok å glede meg til neste gang. Det er utrolig hvor fort man glemmer.

Det å bli lei sportsdrikk og gel er "livsfarlig" under slike lange belastninger. her må du enten finne en sportsdrikke du vil like bedre, og/eller ha med deg forskjellige geler med forskjellige smaker.
Mye av det som har reddet meg i lange ritt er en nærmest ubegrenset toleranse for gel. I både TransAlp, LaRuta og Crocodile Trophy har jeg klart å stappe i meg 6-10 gel-pakker pr dag. I CT var det GU-geler og Hi5-geler. I TransAlp og LaRuta kjørte jeg i 2003 på XL-1-gel.
I CT i 2003 har jeg regnet meg frem til at jeg sikkert spiste mellom 80 og 100-gelpakker på de to ukene det varte. Å gå lei er ikke et alternativ. Hvis du tar gel etter klokka er det lettere enn hvis du tar når du tror du føler for det. Hvert 40-45 minutt pleier å funke for meg.

Så dette med nakke-problemene. Jeg opplevde akkurat det samme under fjorårets Odda-Bø. Beina var ganske ok hele veien, men skuldre, nakke og hofta verket som besatt de siste 4-5 mila.
Kanskje litt høyere styre kan hjelpe?

Hva ble tiden på de 23,5 mila?

5.21.23 trur jeg.
www.bukkerittet.com/bsk/images/stories/Resultatliste%20Mjøsa%20rundt%202009.pdf