Blogg - Treningsprogram sesongen 2009

On a different note, når jeg leser gjennom mitt forrige innlegg om NC fra Eidsvoll ser jeg at jeg må gjøre noe med holdningen min. Jeg er defensiv og har stilt altfor lave krav til meg selv. Slik får man ikke tatt ut det beste! Det går ikke an å være rimelig godt fornøyd med å være sist inn i Minnåsen når man ikke har vært i kjelleren, og har masse krefter opp bakken.

Poenget er ikke at det viktigste er å vinne, men at det viktigste er å få mest mulig ut av det man har, og det krever at man jobber med seg selv også mentalt. Når jeg har satt meg lave mål (henge med til Minnåsen) så er det der jeg havner.

jeg må være hardere mot meg selv og kreve at jeg gjør et ærlig forsøk på å bli bedre på å ligge i felt. Jeg må tvinge meg selv til å prøve å plassere med i den første 1/3 og ikke ligge på halen og la rittet skje uten at jeg egentlig er med.

Er hjemme de to siste ukene i juli, så det hadde vært hyggelig. Denne turen skal i alle fall prøves :-) Takker !

Artig lesning Sigmund, skjønner at du er VELDIG seriøs med treningen din.( får nesten dårlig samvittighet av å lese detta) Når du får den nye sykkelen din så kommer det til å gå som ei kule
Takk for super helg
Morten S

Takk i like måte, Morten, det var virkelig en skikkelig bra helg. Det må forøvrig være mange som er seriøse med treningen for hele gjengen var skikkelig sterke syns jeg. Skikkelig morro å kjøre rulle med sånn fart og såpass bra samkjøring på tross av at vi har hatt begrenset tid sammen.

Ikke bare var det en sterk gjeng men også en ordentlig bra gjeng, jeg følte vi fant tonen alle sammen. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Ser fram til å få sykkelen, men det drøyer litt. Forhåpentligvis står den klar på fredag.

Siden forrige treningsoppdatering har det blitt svært mye trening på meg, og formen kjennes veldig god.

Forrige torsdag ble det som panlagt ca 1t30min løping og på fredag dro jeg på treningsleir. Det har jeg ikke vært på siden jeg var 16 - 17 og spilte Hockey og ballspill, men det ga definitivt mersmak. Jeg hadde en fantastisk bra helg med masse treningsbytte. Laget (Velo Club Zoncolan) var også en veldig bra gjeng, som nevnt i forrige innlegg, både veldig sterke og topp å være sammen med. Det hjelper på treningsutbytte å trene sammen med en så sterk og motivert gjeng.

På lørdag sto en lang tur med innlagt rullekjøring i høy hastighet på planen. Det ble dermed både en lang og knallhard økt. Vi syklet fra hotellet ca 0830, som etter min oppfatning egentlig er altfor tidlig for fysisk aktivitet. jeg skjønner ikke hvorfor alle syklister må være A - mennesker. Selv kommer jeg meg sjelden ut før 12 tida. Men, men, her hadde jeg ikke noe valg. Det var ihvertfall en fantstisk flott dag, selv om det blåste noe helt voldsomt skinte solen, og da kan man jo ikke klage. Jeg ser selvfølgelig også fordelen med å være tidlig ferdig. Den første halvannen timen gikk uansett rolig så kroppen rakk å komme i gang.

Planen var å kjøre rulle på Bispeveien, den er ca 17 km og målsettingen var i overkant av 20 min, den ene veien hvor vi hadde litt bedre vindforhold. Tilbake igjen gikk litt tregere.

Første draget startet i voldsom hastighet og vi må ha snittet oppimot 55 km/t den første mila. Etter 10 min tenkte jeg at denne gjengen er pokker så sterk, for når jeg kikka ned på PTcomputeren viste den over 400W i snitt. Jeg kjører jo også som kjent ganske så dårlig teknisk så jeg følte ikke at jeg egentlig fikk noe hvile i det hele tatt. I tillegg gjorde vindforholdene det slik at det var tungt å ligge selv på hvilesida. Heldigvis for meg gikk det litt roligere mot slutten så jeg hang med i rulla helt fram. Etter en kort pause og en oppsummering tok vi fatt på tilbakeveien, denne gangen med svært vanskelige vindforhold. Lange partier hadde en svært kraftig sidevind, og jeg skjønte ikke viftehemmeligheten tidsnok. Etter litt under 20 min i rulla måtte jeg kaste inn håndkleet å legge meg på halen.

Ny pause og oppsummering. Som allerede nevnt har jeg mye å hente på teknikk og på disse to første dragene lærte jeg masse. Flere av rytterne på Zoncolan har i tillegg svært lang erfaring og har konkurrert på det absolutte toppnivå, det var derfor mange gode tips å få. At det blåste stiv kuling var egentlig bare bra. Da fikk man virkelig lært hvor vikitg plassering er når man kjører rulle eller lagtempo.

De siste to dragene gikk litt roligere for seg, men på det tredje draget måtte jeg igjen kaste inn håndkleet litt over halvveis. Siste draget hang jeg med helt inn, jeg følte at det var først der det løsna plasseringsmessig i tillegg til at det gikk ganske mye lettere.

Datene for dragene var som følger, jeg kjørte uten pulsbelte så dere må klare dere med wattverdiene.
I1: 21min, 392W, eks trilling 400W. I tillegg hadde jeg 7 topper over 700W og 2 oppimot 1000W. Med andre ord, knallhardt! CP5 var 418W

I2: 22min, 347W, eks trilling 370W, 9 topper op mot 700W, nok et knallhardt drag, og jeg var stiv etter forrige, antageligvis som følge av alle 700W+ tråkkene.

I3: 21min 347W med 7 topper opp mot 700W, her måtte jeg slippe tidlig og igjen tung i beina etter forrige.

I4: 23m30sek, 309W, 3 topper 700W, her hadde jeg endelig skjønt hemmeligheten bak plassering, for selv om det gikk noe saktere er nedgangen i watt mye bedre plassering. Denne var ganske så lett, men igjen tunge bein.

Totalt denne økta ble fire timer. PÅ kvelden dro vi ut på en restitusjonsøkt på ca 2 timer så totalt for lørdag var ca 6 timer på sykkelen.

EN meget god treningsdag, i tillegg hadde jeg ca 1t45min på fredag.

Jeg forstår ikke helt alt dette med de forkortelsene og utrykkene du bruker, og ikke er det viktig for meg heller, men jeg syns det er imponerende å lese denne tråden din, Sigmund!

Dessuten er det gøy å se at de beste syklistene i landet reiser til "oss" for å trene :-)
Bispeveien er klubbens faste tempo-vei, og vi som holder til i Re Sykkelklubb syns det er kjempeartig at den anses for å være så god som den er. Knut Arne Fostervold har tilogmed vært "hos oss", og Steffen Kjærgaard var stadig å se da han var aktiv (han bor/bodde jo også rett i nærheten).
Flere rekorder er satt langs den løypa, jeg trur faktisk den har en gjeldende rekord enda (Fostervold?)

Skal du og/eller laget nedover igjen hadde det vært artig å vite om det på forhånd!

http://idrett.speaker.no/organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=889712&CatId=489212

Denne linken viser at vi arrangerer Re-tempon om etpar uker.
Kommer du nedover igjen er det flere i klubben vår som skal få noe skikkelig å bryne seg på :-)

Jeg føler meg virkelig i god form for tiden. Etter helgens treingsleir (som ble vsluttet lørdag kveld for min del) har jeg hatt en lang tur med innlagte intervaller på søndag (altså to knallharde dager på rad, det gikk overraskende bra), fri som vanlig på mandag, en rolig vispetur på tirsdag og en knallhard økt i går.

Når kroppen føles bra og ting stemmer er det ikke noe som er bedre enn å trene hardt. Det er virkelig bortimot det morsomste jeg gjør, og wattmåleren har gjort dette om mulig enda morsommere. Jo hardere jo bedre! De siste tre dagene har jeg også satt flere personlige wattrekorder.

Søndagens langtur først. Jeg kan ikke si at kroppen føltes helt hundre på denne økta (det var gårsdagens økt som var den store oppturen), jeg kjente definitivt lørdagens tempodrag. Allikevel, tatt i betraktning nettopp dette fungerte ting mye bedre enn jeg kunne forvente.

På en slik dag hjelper det også å ha litt konkurranse. Langturen foregikk med samboeren og et vennepar som også begge er meget dyktige syklister, så bakkeintervallene ble kamp på kniven. Vi la i vei på Bærumsrunden og selvom vi ble overfalt av et skybrudd ga vi oss ikke før det totalt ble ca 4 timer. På veien la jeg inn 7 intervaller på +-400W av varierende lengde. Avlsutningsvi kjørte jeg 4 spurter av ca 10 - 20 sek.

Beina fungerte overraskende bra helt fram til det 7. og siste draget, da hadde jeg ikke noe å svare med når min treningspartner tråkket til etter ca et minutt. Avstanden ble også deprimerende stor. På i underkant av 5 min tapte jeg litt over 30 sek (sånn ca), det er grisebank!

Helt på slutten var det tid for spurter, og der hadde jeg overraskende mye igjen. Faktisk så satte jeg ny pers for makswatt og CP5sek. For første gang kom jeg meg over 1300W, noe som faktisk resulterte i et lite gledeshyl. Dette har vært en målsetting siden jeg kjørte de første spurtene med wattmåler på vårparten i fjor! Og det på den siste spurten! Som jeg tilogmed vant med noen cm. En fantastisk avslutning på en ordentlig fin økt!
Dataene fra turen ser slik ut:
Totalt 4 timer.
Snitt: 198W
CP5min: 433W
CP10min: 372W
CP30min: 290W

I1: 4min45sek, 442W
I2: 2min, 445W
I3: 5min15sek, 408W
I4: 1min20sek, 520W
I5: 9min, 399W
I6: 2min, 421W
I7: 4min45sek, 396W

Sp1: 10 sek 1251 MaxW, 1134 snittW
Sp2: 15 sek 1234 MaxW, 1024 SNittW
Sp3: 15 sek 1334 MaxW, 1050 SnittW
Sp4: 30 sek 1063 MaxW. 730 SNittW

Gårsdagens økt var som tidligere sagt knallhard og kroppen føltes skikkelig bra. Først ca 25min oppvarming og deretter et drag i lav sone 3. Jeg syklet hjemmefra opp til Bogstad og tok et drag helt inn til Landhandleren. På ca 340W i snitt gikk det unna på 13 min. Jeg kjente med en gang at dette kom til å bli en god dag. Jeg fant rytmen med en gang, og beina var fjærlette. Pulsen forble svært lav gjennom hele draget og jeg kjente meg knapt andpusten.

Jeg trengte en slik dag som dette, VO2 max intervaller er vondt og de få øktene jeg har kjørt med dette så langt i år har jeg ikke fått ordentlig til. Etter det lange draget la jeg opp til følgende: 3 spurter av 6 - 8 sek med 1min - 2min pause, deretter 5 min 110% - 115%FTP. 5 min pause, gjentas tre ganger. Her satte jeg nok en gang ny per for makswatt og CP5sek. Igjen på det siste draget, her klarte jeg 1346W og CP5sek på 1282W, jeg har allerede satt meg ny målsetting, 1400W før sommerferien.

5min dragene gikk svært bra, dette er helt klart den beste VO2 max økta jeg har hatt siden jeg fikk wattmåler. I hele fjor oppnådde jeg høyere CP5min tre ganger, hvorav en av disse var dagen jeg kjørte et maksdrag. De to andre tilfellene var det bare et av dragene som var høyere enn noen av de tre jeg kjørte nå. Og det høyeste draget var i en perfekt motbakke. Alle disse øktene var dessuten etter midten av juni. Igjen, jeg føler meg trygg på at formen er mye bedre i år enn i fjor.

Etter spurtene og 5 min dragene kjørte jeg et nytt langdrag på ca 340W, fra landhandleren og til Bogstad og etter kun 1 min pause avsluttet med et 4 min drag opp Olaf Bulls Vei. Igjen gikk langdraget greit og igjen gikk VO2 max draget veldig bra. Faktisk persa jeg til Broa i Olav Bulls vei med 3.32 (ca) fra veinavnskiltet.

Etter nok en lang pause gikk jeg løs på 4 30 sek spurter, og igjen ble det pers, denne gangen på CP30Sek, og igjen på siste spurten.

Jeg planlegger å kjøre mye 30 - 40 sek spurter framover. Jeg har funnet ut at jeg har vært for feig med å smake på syra, jeg har rett og slett vært alt for snill mot meg selv når låra begynt å brenne. Derfor skla jeg jobbe mye med å venne meg til denne følelsen framover.

Dataene for denne økten er som følger:
I1: 13min 342W, GjennomsnittsPuls 144, Maxpuls150
I2: 5min, 451W, GP164 MP172
I3: 5min, 452W, GP164 MP171
I4: 5min, 464W, GP165 MP173
I5: 11min30sek, 340W GP151 MP156
I6: 4min, 466W, GP167 MP173
Sp1: 30 sek 1164MaxW, 807 SNittW
Sp2: 30 sek 1223MaxW, 870 SnittW
SP3: 30 sek 1230MaxW, 875 SnittW
Sp4: 30 sek 1113MaxW, 898 SNittW

Totalt tok økta ganske så nøyaktig 3timer og jeg var dessverre ferdig altfor sent. Hard trening sent tar livet av nattesøvnen så også for meg, og jeg sov skikkelig dårlig, men det var det verdt. En av årets treningsmessige høydepunkter så langt!

Ser ut til at du ligger an til å klare målsetningen i Birken, dette er morro!
Er jo vanskelig å ha en plassering som målsetning, den er jo faktisk avhengig av at ikke altfor mange av de andre deltakerne er bedre enn deg, men dette ser jo veldig bra ut!
Mye kan jo enda skje i løpet av sommeren, men fortsetter dette blir det bra.

Det er motiverende å lese bloggen din. Jeg er også av typen som er for redd for å ha det vondt på trening, og det merker jeg ekstra godt når andre ryttere kjører fra meg i ritt. Nedtur der og da, men veldig motiverende for å trene mer, riktigere og hardere.

Spennende at du er med på dette laget. Det har vært endel skriverier om at det er mange kjente personer som er blitt forespurt å bli med. Hvem er med på laget?

Sigmund, jeg lukter litt av opplgget ditt at du nå blir revet med på trening av at du er i god form. Det er ei felle mange faller i. Det vikitigste mellom rittene nå er å bevare/bygge overskudd, og ikke nødvendigvis øke kapasiteten.

Ukene flyr av gårde for tiden, og jeg må innrømme at jeg etter en kortvarig topp nå er litt nede i en bølgedal. Siden sist har jeg hatt bursdag (rukket å bli 35) feiret 17. mai (som de fleste andre vil jeg tro) og spist en jobbmiddag. Skarpe øyne vil observere at disse tingene lett får en ting felles, alkohol. Jeg har ikke akkurat vært på fylla, det blir det svært lite av i sesongen, og ihvertfall ikke 3 ganger i løpet av en uke, men aalle tre gangen har jeg fått i meg nok drikke til at nattesøvnen har gått fløyten. det skal ikke mye til lengre, to, tre øl og jeg sover svært dårlig. I tillegg har nabosameiet bestemt seg for å harve opp hele gårdsplassen, og vårt soverom vender ut mot denne gårdsplassen, og bytte ut mot asfalt emd belegningstein. Arbeid med dette påbegynner selvfølgelig kl. 06.30 og det er dermed blitt mitt nye tidspunkt for oppstandelse. Jeg er med andre ord svært short på søvn!

Fysisk sett takler jeg nok søvnmangel bedre enn de fleste (jeg blir for eksempel ikke trøtt)men mentalt blir jeg rett og slett deppa. Å trne i mentale bølgedaler er tungt, særlig sittter de harde øktene langt inne. Det krever en god del viljestyrke for å overvinne ubehaget ved hard trening. Når regnet i tillegg høljer ned blir ting tungt. På dager som denne føler man at vi vi stakkars norks syklister blir motarbeidet av værguder og bilister. Dagens økt ble derfor ikke spesilet bra. Beina føltes helt greie, men jeg klarte rett og slett ikke å presse meg noe særlig. Når jeg skal sykle Askerrunden i morgen lot jeg det bli med bare tre intervaller.

I tillegg henger dette årets hardeste økt fortsatt igjen i beina. På lørdag (dagen etter min bursdag) var Velo Club Zoncolan ute på langtur og testsyklet Nordmarka Rundt traseen. Planen var å kjøre rolig fram til Roa og gi på derifra og inn. Som alltid når man er ute mange sammen gikk planen om rolig kjøring fløyten. Det gikk riktignok roligere fram til Roa enn etter Roa, men det var ikke akkurat sone 1 trening. I sum ble det nesten 5 timer hvorav 3t30min må kunne beskrives som harde. Mer om dette etterpå.

Her er dataene fra dagens økt: totalt 1time 3x5min sone 4 intervaller.
I1: 444W GP161 MP168
I2: 449W GP160 MP173
I3: 431W GP161 MP170

Gratulerer med vel overstått bursdag!
Stiller du i Terrengsykkelrittet også?

Gratulerer med 2. plass i Askerrunden VC idag!

Takk, takk, det var morro i dag! Men med 2 andreplasser så langt i år lengter jeg etter å stå på toppen av pallen snart.

Som jeg skrev i min forrige treningsoppdatering blir det mer om treningsøkta rundt Nordmarka på lørdag. SOm nevnt tror jeg det mp kvalifisere til årets hardeste. Når jeg endelig hadde kommet meg hjem etter over 5 timer ute kollapset jeg på sofaen og kom meg ikke opp av den resten av dagen.

Ikke hadde jeg noe spesielt god dag heller så dette ble en tung dag.

Jeg startet optimistisk og hadde til og med planer om å legge inn noen egne intervaller i de rolige partiene, men som nevnt ble det tidlig klart at det kom til å gå ganske så unna så den planen ble skrinlagt svært tidlig. Oppover til Sollihøgda følte jeg meg egentlig ganske bra, det gikk radig men kontrollert. Ned var jeg sjanseløs, den svingete nedfarten fra Sollihøgda er noe av det kjipere jeg har vært med på og reresten av gruppa hadde åpenbart mye bedre svingteknikk enn meg. Jeg lagde store luker og ødela flyten når vi kom ut på flatene. Her har jeg definitivt en jobb å gjøre. Rudnt omkring nå begynte jeg å bli ganske så bekymra med tanke på Roa og inn, for hvis det skulle gå mye fortere enn det hadde gjort så langt, kjente jeg at jeg kom til å slite. Den lange turen hadde rett og slett sugd kreftene ut av meg.

Antagelsen om at det kom til å bli tøft var helt riktig. Vi satte opp farten som planlagt fra Roa, og akkurat som jeg regnet med fikk jeg problemer. Jeg hang med ca 1 time før jeg måtte legge meg litt på halen. Bittert nok kastet jeg inn håndkleet ca 5 min før vi var ferdige med hardkjøret, men da hadde jeg sliti lenge med å komme rundt.

Detvar veldig overraskende å se på wattfila når jeg kom, og det bekrefter en mistanke jeg har hatt en stund, rullekjøring er noe eget.

Se på disse wattverdiene:
CP5sek 775W
CP30Sek 474W
CP1min 437W
CP5 354W
CP10 343W
CP30 324W
CP60 307W
CP120 305W

Av disse er det kun CP120 som er noe å snakke om (og forøvrig ny pers for meg). Resten er ikke spesielt høye, allikevel kjentes det hardt ut mye av tida. Den lange tda på middel shøy intensitet har rett og slett tatt knekken på meg. Jeg er spesielt overrasket over hvor lave CP10 min og CP30 var. Sånn som jeg følte meg mye av tiden hadde jeg rodd at de skulle være mye høyere og at jeg skulle ligget oppimot grensa. Som sagt rullekjøring, og langkjøring er noe eget.
Svaret på hvorfor det opplevde så tungt ligger niok i effektfordelingen. Jeg hadde totalt 45 min over 400W, 10 min over 465W og tilslutt og det som nok sugde mest krefter, 10 min over 530W. Det summerer seg opp når sdu skal opp og rundt, og når du skal inn på halen.

NY SYKKEL, HURRA!!!!!
For ganske så nøyaktig 1 uke siden ble jeg den stolte eier av en ny Specialized S -Works Roubaix.

Etter at jeg hadde vært innom Raske Sykler daglig og i spenning etterspurt om alle delene hadde kommet sto alt klart fredag formiddag. Svært hurtig jobbing fra Kjetil sørget for at den var klar samme ettermiddag. Jeg hadde ikke råd til å kjøpe alt nytt denne gangen så sykkelen er en miks av litt gammelt men mye nytt. Ramma er som sagt S - Works Roubaix SL i SPecialized sine signaturfarger, sort og rødt.

Drivverket fra den gamle Cdalen var 9 delt så det syns jeg det var på tide å bytte ut, og jeg har dermed endt opp med Sram Force, ett godt kompromiss mellom ytelse og pris. Kransen måtte bli Red, måten de har skåret ut tannhjulene fra en metallblokk syns jeg er utrolig kul. Cdale har lenge kommet med BB30 så dermed måtte jeg også ha ny krank. Jeg syns Force kranken er stygg så der ble jeg overtalt til Red.

De gamle Dura ace bremsene samt styre og stem flyttet jeg over. Ramma kom med setepinne, gaffel og styrelager så det trengte jeg ikke, og hjulsett har jeg mange av.

Etter snart en uke på denne sykkelen må jeg si at jeg er strålende fornøyd. Jeg sitter så helt utrolig mye bedre enn jeg gjorde på den gamle. Specialized sitt støtdempersystem var jeg svært skeptisk til, at disse små gel implantatene skulle ha noen funksjon tvilte jeg sterkt på , men det funker virkelig. På den første turen i Sørkedalen var det nesten som å sykle på terrengsykkelen. Den er plenty stiv, ihvertfall i forhold til CAAD7 ramma jeg er vant til (og det er faktisk den eneste andre racersykkelen jeg har prøvd).

På Askerruden hadde jeg mye mindre vondt i nakke, skuldre og rygg enn jeg pleier. Bare fest og morro med andre ord.

En stor, stor takk går som sagt til gutta på Raske Sykler for å ha stått på og ordnet alt raskt. Jeg har som nevnt vært innom daglig og mast men der har det bare vært smil og en hyggelig sykkelprat. Når jeg hentet sykkelen sto den også med nye røde Specialized flaskeholdere free of charge. De syns rett og slett en så fin sykkel fortjente finere sykkelstativ enn de litt rustne, slitne sakene jeg hadde på gamle sykkelen. Super, super servce!

S-Works Roubaix SL

Regner med det er denne ?

Sinnsykt tøff, grattis !

GRATULERER! Dette med mindre vondt i nakke, rygg og skuldre kan jeg skrive under på. Jeg har nemlig S-Works Tarmac SL, og så ulikt kan det ikke være. Den sluker iallfall ugjevheter i asfalten uten at tannfyllingene skrangler. Og effekten av dette blir jo bare mer vesentlig på lange ritt. Stå på!

Som det allerede har blitt bemerket tok jeg en 2. plass på Askerrunden. Dette var en bekreftelse på at jeg er sterk i år, for som nevnt hadde jeg ikke egentlig noen god dag. Jeg hadde kjørt noen harde drag dagen før, og som nevnt i forrige post, var det definitivt ikke noen god dag. Når jeg allikevel klarer en 2. plass i en løype med bakkeavslutning og en ganske røslig bakke midtveis må jeg ha gjort noe riktig i løpet av vinteren.

Egentlig hadde jeg planer om å satse på et brudd i dag, og planen var å gå i Slemmestadbakken (jeg tror det er det den heter), rittets første kul av noe lengde. Det så ut til å bli et veldig bra opplegg for i bunn av bakken var det en som tråkka skikkelig til, kanskej kunne vi bli to i brudd? Jeg prøvde å ta hjulet hans men syra kom med en gang. Istedene ble jeg liggende i ingenmannsland opp til toppen, hadde nesten mer en nok med å henge med første delen av feltet over toppen. Fram til dagens store utfordring, Lierbakken, er det flere korte kuler og duisse bekrefet den litt dårlige følelsen. Hver gang det gikk fort smakte jeg på syra. Det var også et par bruddforsøk shvor jeg prøvde å ta ansvar å lukke lukene og alle sammen ga den samme dårlige følelsen.

Det var tydeligvis mange som hadde ambisjoner i dag, for det ble støtet en god del, uten at noen kom ifra, og det gikk fort.

Ca en mil før Lierbakken var det 5 6 mann som fikk en liten luke, men det ble aldri større en 45 sek, det føltes derfor ikke som noe avgjørende og feltet hadde kontroll. Inn i Lierbakken hadde de fortsatt den samme luka.

Her kjentes det som om det løsna for meg. Det ble kjørt på noe for å ta igjen de foran og jeg hadde ingen problemer med å følge. Syra kom ikke på besøk. Midtveis i bakken følte jeg meg såpass bra at jeg gikk opp og satte empoet i noen hundre meter. Vi tok jevnt og trutt innpå bruddet og det var klart at vi kom til å kjøre inn bruddet før toppen. Det ble ikke søte noe mer og på toppen var vi ca 15 mann som for fort fikk organsiert en rulle.

Vi kjørte rett og slett kjempebra og økte forspranget helt inn til mål. I målbakken var vi ca 10 mann igjen, et velt litt tidligere hadde redusert oss med ca 5 mann. Her ble det selvfølgelig kjørt skikkelig. Det ble færre og færre igjen og med 500 meter igjen gikk det avgjørende støtet. Jeg prøvde å ta hjulet hans men klarte det ikke, men når jeg så meg tilbake var plutselig alle andre borte. Jeg holdt trykket oppe og kryssa mållinjen som nummer to, HURRA!

Nedturen kom i dag. Velo Club Zoncolan hadde store planer for Nordmarka rundt, og jeggledet meg stort. Når jeg sto opp kjentes kroppen bra. Jeg hadde fått meg en helt rolig kjempeflott 4 timers tur i går, og det har ofte gjort underverker for beina mine.

Etter ca 1t40min kjentes alt fortsatt topp. Jeg hadde tilogmed kjørt litt bedre ned fra Sollihøgda og følte jeg plasserte meg bedre i rulla en jeg har gjort før. Laget hadde også kjørt utrolig bra. Rulla var ordentlig tight og flyten var skikkelig god. Men når alt så som best ut gikk ting skeis. Jeg kjørte ned i et skikkelig hull mens jeg satt på hendlene og de skled ned på styret. Jeg byttet bremseklosser i går og dermed førte strammingen av bremsewiren til at jeg plutselig hadde halv brems. Katastrofe! Ordentlig uproft av meg å ikke etterstramme på en helt ny sykkel. Sånt burde jeg ha tenkt på.

Det gikk en liten stund før jeg skjønte hva som hadde skjedd. Jeg tok et par føringer til som plutselig var helt utrolig tunge. JEg tenkte at jeg bare trengte å stå over et par føringer for å komme meg igjen men når jeg ikke en gang klarte å henge på halen skjønte jeg at noe måtte være galt. JEg touchet såvidt bort i bremsen og merket at den allerede var på, og når jeg ikke kom ned på lilleskiva hller skjønte jeg hva som hadde skjedd.

Jeg prøvde å fullføre, men det ene toget etter det ndre gikk forbi uten at jeg klarte å henge på og ved Roa var jeg så deppa og lei at jeg ga meg. Jeg fikk raskt haik av en følgebil til Ullevål sykkelklubb (tusen takk, et lyspunkt på en trist dag) og kom inn til mål 15 min etter at gutta hadde sykla inn til seier. Gratulerer gutta, det var rett og slett utrolig sterkt kjørt! Fantstisk gøy at vi slo Rye, utrolig bittert å ikke ha vært med. Dobelt bittert at jeg ikke engang fikk testet om jeg har noe å bidra med.

Jeg har aldri vært i tvil om at jeg kan henge med i 2 timer, det er når det blir lengre enn det jeg lurer på om jeg har noe å bidra med. I dag kunne jeg fått noen indikasjoner men slik ble det altså ikke.

Jeg vet det blir flere muligheter, men nå er jeg utrolig deppa!

Kjedelig sak. Jeg opplevde akkurat det samme på Enebakk rundt for 2 år siden. Jeg skjønte ikke hva som var skjedd med engang. Fikk litt panikk, men holdt hodet såpass klart at jeg klarte å vippe opp hendlene på bakbremsen slik at de ikke hang på mer.

Var det ikke Raske som monterte sykkelen din da? Da var det jo slett jobb av de og ikke stramme skruene nok på hendlene. Altså ikke noe du bør belaste deg selv for.

De gjorde garantert en ordentlig jobb og jeg er helt sikker på at jeg ikke kan skylde på noen andre enn meg selv. Jeg måtte gjøre endel endringer på innstillingene med en gang jeg fikk sykkelen. Jeg strammet skikkelig godt til etterpå, ihvertfall dro jeg til det jeg var kar om, men det gikk i nesten 50 km/t og det var et skikkelig hull jeg kjørte oppi (det var en til på laget som opplevde det samme i det partiet, men uten at bremsen begynte å subbe). Problemet var rett og slett at man alltid må etterstramme noen ganger i begynnelsen før ting får satt seg, og det hadde ikke jeg gjort.

Sånt skjer innimellom, det er kjedelig men da gjelder det å fokusere på de neste utfordringnene.

Jeg hadde satt på nye bremseklosser i går kveld så bremshendelen var allerede vippet helt opp.

Morbergbakken heter den Det er en skikkelig knekker som passer bra for oss lettvektere da den er ganske bratt. Lierbakken er mer en veldig slak bakke hvor enhver tempohest klarer 30 km/t i snitt opp bakken. Gratulerer med andreplass. Nivået på de beste i veteranklassene er så høyt at det er skummelt. Men nå burde det vel strengt tatt ikke vært en veteranklasse for 30-39. Da er man jo ennå ung

Da bruker du hendelen på feil måte etter mitt syn. Den er ikke der for å justere slaglengden på bremsene etter hvert som klossene blir slitt. Det er en vippehendel som benyttes for å slippe klossene litt lenger ut for å lette jobben med å ta av og på hjulene. Justere slaglengden etter slitasje på klossene gjør du ved å skru på skruen som kabelen sitter endefestet på bremsen. På den måten strammer du vaieren.

Det har du selvfølgelig helt rett i! Jeg har hørt det før og nå skjønner jeg hvorfor!

Takk, takk og helt enig. Klassen burde hett "postproff" eller noe slikt. Eller kanskje vært en del av ungdomsklassene

Selv føler jeg meg ihvertfall ung, og når jeg fikk den nye sykkelen oppførte jeg meg som et barn. Som det sies, forksjellen på barn og menn er prisen på lekene!

Hmm, syklet nordmarkarunden i stort sett moderat tempo søndag (uten nr på ryggen). Fikk dog heng på et par raske grupper mot slutten for moro skyld. Kan du opplyse meg om zoncolan kjører med lag-drakter, evnt hvilken gruppe de startet i? Var det en stor gjeng fra zoncolan som kjørte? Opplevde nemlig at en ettohøydal-bil supplerte noen av gutta vi hang på, og jeg lurer derfor på om en av gutta 'der fremme' var rune høydal som vel sykler for zoncolan..

Vi venter på draktene våre så vi fremsto nok som en litt Motley Crew med flere forskjellige lagdrakter. Vi startet 09.35 og det er helt riktig at Rune sykler for Zoncolan. Vi var en forholdsvis stor gjeng men ikke på langt nær Rye eller BOC størrelse.

Hei Sigmund1!
Jeg bare lurer på om du har noen nyheter om Zoncolan laget?
Har dere fått med noen flere ryttere? Det ble jo sagt at det skulle komme noen kjente navn etterhvert, men nå begynner det vel å haste litt hvis dere ikke har begynt å trene sammen? Jeg har sett at dere stilte opp i Enebakk rundt og Nordmarka rundt, men foreløpig så er det jo bare 12 stk som er påmeldt til Styrkeprøven og det er vel litt for få til å håpe på noen rekord?
Venter i spenning på noen kjente navn!

Hei Wheel69
Ja det var jeg som hang på Team ETTO Høydahl bilen noen kilometer da jeg hadde hatt problemer med kjedet. Fikk pace opp til Zoncolan gruppa igjen. Greit det heller?

Rune:-)