Våren 2008 bestemte guttene i min familie oss for at vi skulle prøve oss på noe kult. Vi hadde funnet frem til en tysk side på internett som tilbydde arrangerte turer med guide over Alpene på sykkel. Her var det snakk om terrengsykkel, både HT og fulldempet.
Når vi hadde bestemt oss for rute og tidspunkt, reserverte vi plasser og begynte planleggingen. Vi valgte å velge den letteste kategorien fordi vi var usikker på hvilke nivå de forventet at deltakerne skulle ha. Men det viste seg at det kanskje var like så greit å velge den enkleste kategorien denne gangen. Vi skulle sykle fra Garmich til Gardasjøen i Italia. På turen dit skulle vi innom både Sveits og Østerrike.
Selve sykkelturen var organisert på en veldig grei måte. Alle fikk bagasjen fraktet fra hotell til hotell. Alle overnattingene var med i prisen. Det samme var 3 eller 4 middager. Det eneste vi trengte å bekymre oss for, var neste oppoverbakke. De var det nok av...
Vi valgte å ikke ta med egne sykler pga erfaringer med sykkeltransport på fly fra før. Vi var en sommer i Italia, der vi fikk utlevert 1 av 3 sykler på flyplassen og de resterende 2 syklene 4 dager ut i en 6 dagers tur.
Derfor leide vi sykler hos ULP, noe som gikk fint. Selv om min far var nødt til å nøye seg med en fulldempet sykkel, noe han aldri hadde prøvd før. Men det viste seg å gå fint. Det var kvalitets sykler vi fikk utlevert, så det var en mindre bekymring å ha på turen.
Fly og hotell de nettene ekstra vi var i tyskland måtte vi ordne selv, men det gikk knirkefritt.
Vi måtte ta fly fra Trondheim via Oslo for å plukke opp min bror, for så videre til Munchen. Der tok vi toget til Garmich. Der ble vi møtt av guidene som tok i mot oss på litt utrenet engelsk, men alt gikk fint. Vi fikk utlevert sykler, sikkerhetsregler ble gjennomgått og det ble sjekket at alle hadde hjelm og hansker. Så spiste vi en middag sammen hele gruppen. Selve gruppen var sammensatt av 8-10 Tyskere og oss 3 fra Norge. Ikke alle i gruppen snakket veldig godt Engelsk, så det tok en dag før vi var skikkelig integrert i gruppen.
Turen besto av 5 dagsetapper på tilsammen ca 400km i variert terreng. Alt fra asfalt til det å bære sykkelen.
Dag 1.Etappen var på ca 60 km og vi klatret vel nesten 1300m.
Dette ble en dag da egentlig man skulle se at alt fungerte og at gruppen var i en slik form at man kunne legge opp et skikkelig løp. Det viste seg raskt at gruppen var veldig forskjellig når det gjaldt form, så det ble fort en front gruppe og en bak gruppe. Vi havnet i den bakerste av den grunn at min Bror var matforgiftet, etter en tur til Cuba 3 dager før avreise. Men dette stoppet ikke gleden av å endelig være fremme og på sykkelsetet.
Her er vi vel noen timer ut i første etappe, har nok fått varmen i kroppen der.
Noen plasser måtte vi av sykkelen for å komme oss opp noen bakker. Det var kanskje ikke de værste bakkene, men vi hadde noen timer i føttene, så mange valgte å være på den sikre siden.
Der hadde vi en liten drikke og foto pause. Vi var ikke kjempeheldig med været den første dagen, det var noe regn og overskyet. Men ellers var det en fin første dag. Drikke var noe vi ble minnet på ofte av guidene, for det var varmt selv om det var overskyet.
Dag 2Denne dagen syklet vi ca 70km og klatret ca 1000m.
Denne dagen var ikke min bror med pga matforgiftningen, så det ble bare meg og min far som syklet denne etappen sammen med gruppen. Da ble det plutselig litt høyere fart også på oss. Denne dagen var vi også innom Sveits en tur. Vi startet da i Tyskland på morgenen, var innom Sveits og endte i Østerrike. Helt på slutten av dagen skulle vi opp ett lite pass, på 450m tror jeg det var. Husker ikke helt, men det var en asfalt vei vi fulgte opp det passet som hadde 9 svinger eller noe. Men den bakken ble det selvsagt litt konkurranse opp.
Dere legger vel merke til at jeg kanskje ikke kom til toppen først her? Jeg kom som nr 3 av 14 (guiden inkludert). Min far og en jævli sprek fotballspiller kom opp før meg. Her hadde jeg nok makspuls mye av tiden.
Dag 3Dette ble en litt transportetappe, vi syklet ca 90km og klatret bare 450m.
Denne dagen ble min bror sendt hjem til Norge pga sykdom. Så nå ble det bare meg og min far igjen sammen med gruppen. Gruppen begynte endelig å bli ganske sammensveiset, de snakket ikke så ofte kun tysk rundt oss, å de inkluderte oss i samtaler osv. Ble skikkelig trivelig å sykle sammen med dem.
Vi hadde jo verdens beste utsikt mens vi syklet. Tror dette var etter vi hadde krysset inn til Italia.
Er ikke ille å ha slik utsikt om morgenen når du skal sette deg på sykkelen igjen. Ganske inspirerende synes jeg.
Dag 4Dagen vi aldri glemmer. 65km og 1700m klatring.
Dagen startet i i Meran, som er så lavt som det går ann å komme. Så skulle vi starte å sykle oppover mot ett pass vi skulle over. Gampen pass heter det, samme passet som TransAlp mtb gutta sykler over på turen over Alpene, som syklet der akkurat samme dag faktisk.
Denne dagen kommer jeg nok aldri til å glemme. I følge min pulsklokke (Polar s725x) så fra vi startet til vi kom på toppen av det passet hadde vi sammenhengde i 3 timer og 45 minutter syklet oppoverbakke. Gjennomsnittlig stigning på de timene var 15.9%. Det bratteste vi syklet var 27% på en liten strekning. Da var det på alt fra asfalt, betong, sti, grus, singletrack. Det var grusomt vondt, men for en opplevelse! Hadde jeg ikke kunne vært foruten. For vi hadde også tidenes beste vær, var knall sol og kjempevarmt.
Dagen startet med en fantastisk utsikt og spektakulære bygninger.. men..
Så startet oppoverbakkene. Her er ett av bildene av meg som prøver å komme meg på sykkelen igjen etter en liten drikkepause. Måtte vel ha 3 forsøk der, for føttene var helt gummi, pluss at det er brattere der enn bildet sier.
Her måtte vi vente litt for å få samlet gruppen igjen. Fikk pustet ut og drukket vann. Noe som var kritisk på denne dagen. Var nødt til å drikke enorme mengder vann.
Dag 5
En lang dag på ca 95km og en 1500m klatring.
Dette var dagen vi skulle komme frem til Gardasjøen. Vi syklet noen enorm kule singletrack nedfarter som virkelig satte pumpa igang. Men vi hadde også en liten ulykke. En av de eldste deltakerne mistet kontrollen i en skikkelig nedoverbakke og trynet skikkelig. Sendt til sykehus for å lappes sammen, men var tilbake senere på kvelden.
Ble vel egentlig en transportetappe når vi sammenligner den med dag 4.
Her har vi hatt en liten pust i bakken etter noen skikkelig oppoverbakker, før vi skal sette utfor noen singletrack nedoverbakker.
Som en avslutning besøkte vi en Biergarten siste kvelden i Munchen før vi dro hjem. Ja hva kan man vel si, 4 pils holdt lenge for å si det mildt..
En bedre ferie skal man lete lenge etter. Minner for livet!
Tror nok at vi syklet litt mer asfalt enn dere, men det ble litt grus på oss også. 
