Sykkelforbud på Bygdøy.

Interessant artikkel på Aftenposten.no nå.
http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3737726.ece

«Interessant» må forstås i sammenheng med synsingen fra stort sett alle involverte i saken. Takk til NOTS som jobber med saken.

Jeg syns artikkelen er greit jeg, min konklusjon så langt er som følger:

Noen vil ha forbud mot sykling på stier (spesielt Hartvig), de påstår de har en hjemmel for å fravike allemannsretten, hjemmelen er i det minste tvilsom.

Med forbehold for journalistisk fremstilling synes jeg og det er litt merkelig og på kanten til småfrekt og flåsete når Harvig svarer på spørsmålet om hvordan dette forbudet blir kringkastet til brukerne: "Det står på Bygdøy vels hjemmeside"...

Minner meg om en "fin" liten sak da flere nettsider til jobben gikk ned. Etter noe sjekking viste det seg at tjenesteleverandør hadde byttet hosting-selskap og da IP-adresser.

Beskjeden vi fikk da vi lurte på hvorfor vi ikke ble informert var: "Det står på nettsidene våre".

"Kokevask" etterpå..

Det jeg reagerer mest på er at de som med store ord sier at det er forbudt å sykle på Bygdøy (Hartvig, Folkemuseumet og Kongsgården) pt er de eneste som gjør noe galt.

I mitt hode så bryter de loven når de stopper syklister og forfekter et ikkeeksisterende forbud mot sykling. Hvordan kan man ha respekt for disse i fremtiden når de farer med løgn nå?

Vedkommende i avisen fremstår også som en hissigpropp, noe som heller ikke fremmer Bygdøy vel sin sak.

Såvidt jeg kan se, står det ikke ett ord om det på siden til Bygøy Vel heller.

http://www.web.bygdovel.no/?s=forside

Hvis slike lokale interesseklubber hadde hatt lov til å forbigå lovdata, ville nok fri
ferdsel i strandområdene stått for fall i likhet med syklingen på bygdøy.
men slik er det heldigvis ikke.

Selvfølgelig er jeg for å vise hensyn og bruke hodet på steder hvor slike konflikter kan oppstå (og ellers, selvfølgelig) , men når man møter folk som "bygdøyhistorikeren", kan man jo forholde seg høflig og rolig, mens man forklarer att allemannsretten gjelder, og att hvis han er uenig så kan dere gjerne utveksle navn, fødselsdato og telefonnr, slik att han lett kan anmelde forholdet.

Det bør ikke være slik att alle terrengsyklister skal være livredde for å møte på folk som ikke liker syklister.

Hvor stort er egentlig problemet på Bygdøy? Nå på sommeren er det vel ikke mange som sykler på stiene der? Bygdøy-sesongen er for meg mars/april mens det fortsatt ligger snø i marka. Men selv da møter jeg lite andre terrengsyklister der. Synes ikke argumentene mot sykling på Bygdøy holder, det er lite slitasje og selv har jeg aldri møtt annet enn blide og fornøyde fotgjengere. Jeg tror nøkkelen er at alle som møter hverandre i skogen behandler hverandre med respekt. Vi syklister må roe tempoet når vi møter folk. Ikke legg intervallene til Kongsskogen..!

Ingen anelse egentlig. Sist jeg syklet på Bygdøy var i 2004-2005 og sesongen var som du nevner bare en kort periode før snøen forsvant i Lillomarka. Dengang var det meg bekjent ingen konflikt da en i løpet av en tur kun såg folk på grusveiene, og ikke på stiene.

Det er vel i grunn det inntrykket jeg og sitter igjen med etter å ha lest artikkelen. Fortsatt med forbehold for journalistisk virkelighetsfremstilling er vel min konklusjon at de som mener dette forbudet eksisterer ble sablet ned av representanten fra Riksarkivaren med gode svar som lar seg etterprøve. Alle andre enn denne Hartvig så derimot ut til å fatte at forbudet mot sykling mangler hjemmel.

Vi som sykler på Bygdøy i ny og ne får trøste oss enn så lenge med at Bygdøy vel ser ut til å ha inntatt en holdning som er lite verdt og som er på dette nivået: "Vi sier at det er forbudt og sånn er det bare". Hadde holdningen derimot vært: "vi ønsker et forbud mot sykling og det er godt begrunnet i ... (som faktisk var godt begrunnet), av den grunn ønsker vi at sykling på bygdøy holdes på et minimum inntill dette er endelig avklart og ber om at dette respekteres" hadde jeg hatt helt andre forutsetninger for å forholde meg til deres ønske.

Jeg ser at jeg vil ha problemer med å holde meg seriøs i et eventuellt møte med en av disse sheriffene, men for at jeg ikke skal falle ned på deres nivå skal jeg sannelig holde meg unna Bygdøy så lenge stiene i marka ennå er "oppe". Jeg er dessuten av den oppfatning at personer som leker sheriffer på Bygdøy ikke nødvendigvis forteller den hele objektive sannheten om møter med syklister...

Lille julaften blei jeg stoppa i en bratt oppoverbakke av en illsint gammel mann som mente det var sykkelforbud på den 2m breie grusvegen. Det er forbud på enkelte veger i området, disse er skiltet, og gjaldt ikke denne.
Jeg antydet at han begikk selvtekt når han forsøkte å stoppe/anholde meg, og han kokte over, jeg var svært bekymra for blodpumpa hans, tror det gikk bra. Ønsket ham god jul, rev meg løs, og han slang noen bergenske gloser etter meg.

Dette er den eneste konflikten jeg har vært i med fotgjengere etter 15 år med terrengsykling, og det var forøvrig den eneste fotgjengeren jeg møtte iløpet av et par timer i skogen...

Blir jeg stoppet på denne måten igjen anmelder jeg forholdet. Det er dessverre ikke så mye annet å gjøre med disse fanatikerne som er så sinte at de tar saken i egne hender.

SLik denne personen framstår i AP-artikkelen synes jeg det er kritikkverdig at journalisten lar ham stå fram med fullt navn.

Jeg er forundra over at brorskapet av stisyklister fortsatt gidder og kjekle med nikkersgubbene på Bygdøy.
La dem få ha den bikkjemøkkinfiserte pletten sin for seg selv.
Spar heller på kruttet til de harde konfrontasjonene som etterhvert kommer i Oslomarka spesielt og utmark generelt.

Jeg jogger der flere ganger i uka og det er veldig sjelden jeg møter noen 'ekte terrengsyklister' der. Omtrent alle syklister på Bygdøy er der for å bade/slappe av ved vannet/lufte hunden eller barna, og disse sykler omtrent alltid på grusveiene.

Jeg bruker Kongeskogen som pendlerute inne i mellom og oppfatter at jeg er til mye mindre bry når jeg sykler på stiene enn hvis jeg sykler langs grusveiene. (selv i lav fart).

Et forbud mot sykling i skogen begrunnet med at det sliter på plantelivet osv kan jeg i og for seg forstå, hvis det er velbegrunnet, men forbud som bunner i fordommer og enkeltsituasjoner der noen har støtt på en syklist i litt høyere fart enn de følte seg komfortabel med blir for dumt.
Selve Bygdøy er ikke noe stort poeng å forsvare som sykkeldestinasjon isolert sett, men hvis forbudssnøballen først begynner å rulle kan det komme vann på mølla til flere "skogvernere" rundt omkring og ketjupeffekten kan begynne.

Snakket akkurat med Kim Hartvig på telefon forresten. Vi kom litt skeivt ut, men stemningen roet seg etter hvert og vi hadde en relativt hyggelig og sivilisert samtale. Det hevdes at "forbudet" kom etter at en sykkelklubb hadde avholdt fellestreninger i skogen og syklet utenfor stiene og påført skade.
Hartvig innrømmet også nå at forbudet ikke var gyldig og at han ønsket at alle skulle kunne omgåes og trives på Bygdøy og i skogen.

Ønsket om forbud er begrunnet ut i fra slitasje, og Hartvig hevder at det var landskapsforvalteren som dro fram den gamle teksten om forbud mot ryttere i skogen.

Jeg er delvis enig, MEN nå forsvinner snøen fra Bygdøy/det tørker opp relativt fort og for meg så er det lett tilgjelig for en kjappis hvis jeg har dårlig tid. Nå benytter jeg Bygdøy relativt sjelden riktignok da staten har sommertid så tid til sykling blir det stort sett nok av. Derimot så synes jeg også det er viktig at disse såkalte nikkersgubbene ikke vinner på walk over heller.

Helt enig, men i likhet med SØ er jeg bekymra for signaleffekten.

Bortsett fra den kilometern av marka som er nærmest de mest brukte utfartspunktene i Marka(Frognersetern, Sognsvann, Grefsenkollen, Skullerudstua), og i resten av landet er jo heller problemet manglende bruk og gjengroing.
Generelle sykkelforbud mhp slitasje blir derfor litt meningsløse, men kan fort vinne fram om NOTS ikke når fram med sitt "bærekraftig stisykling"-budskap.

Jeg har hele tiden antatt at forvaltinga av våre felles naturressurser og -områder var kunnskapsbasert, men etter å ha deltat i og lest litt rundt endel verneprosesser vil jeg hevde at det er alt annet enn kunnskap som ligger til grunn for mange avgjørelser. Altså på den måten jeg som akademiker oppfatter sikker kunnskap. Det er mye synsing, antakelser, sporadiske observasjoner som ligger bak argumentene, ikke kontrollerte forsøk og observasjonsstudier. Dette bør ikke være holdbart ovenfor en etterhvert svært godt utdannet befolkning.

Jeg opplever endel av naturverninteressene (som også er en viktig rekrutteringsbase for forvaltingseiningene) som nær-religiøse i sin tilnærming til naturvern, og mot tro nytter ikke å spille på rasjonalitet.

Er det stor konsensus om forbud om stisykling på Bygdøy eller er det en liten gruppe som kjemper hardt om dette?

Jeg er av samme oppfattning som Ynot i at mye blir avgjort ved synsing og sterke subjektive meninger om hva som er "rett". I Oslo får jeg litt borettslagfølelse når det er snakk om sykkelforbud, et lite fåfall med litt for mye fritid til å klage på alle som bruker marka aktivt.

Har enda tilgode å møte en sur person når jeg er på stitur. Nærmeste jeg kommer sure mennesker er de som går 4 i bredden på grusveier i marka, som blir litt irritert over at de må slippe folk forbi.

Joda,jeg ser helt klart fristelsen,for ikke og snakke om verdien,i å plukke litt på de folka der.Det er alltid festlig å erte på seg sånne selvrettferdige hestkuker,og vi har riktignok noen prinsipper her som vi heller ikke,av pult prinsipp,bør fravike én tomme.

Jeg er også i de fleste tilfeller tilhenger av en konfrontasjonslinje fremfor enveis ydmykhet for ikke å bli dytta rundt av ut-på-tur-for-å-kose-ossgjengen.
MEN som stisykkelarena ser jeg ikke helt Bygdøy som noe verdifullt område.

Heisan
Jeg befinner meg paa Tenerife. Flott sted gitt, i hvert fall paa nordsiden hvor det er minimalt med rölpeturisme og kjempeflott natur og fjell. Og en haug med stier som potensielt hadde värt supre paa sykkel, men paa samtlige er det skilt med forbud mot sykling. Hvorfor veit jeg ikke.
Önske om forbud mot stisykling paa Bygdöy er artig det. Fof fordi det gjenspeiler en misnöye mot stisykling generelt, men i särdelsehet fordi det nettopp er paa Bygdöy, og der gjelder som kjent andre lover og regler enn i landet forövrig. Som nevnt over, det er ikke noe vits i aa bruke energi paa det.
Vedrörende naturvernfanatikerne og deres syn paa saken (jeg er en av dem forresten), bör man lytte og ikke harselere. Den pragmatiske holdningen som Ynot tidligere har forfektet er konstruktiv og klok. Uttalelsene om akademisk tilnärming til problemet vil jeg kalle vrövl. Jeg er vel ogsaa akademiker, og vet utmerket godt at en vitenskapelig forklaringsmodell som tar hensyn til alle variabler og tilstrekkelig antall observasjoner til aa si noe sikkert om konsekvensene av en betydelig ökning av sykling paa stier, ikke lar seg gjennomföre. Da blir uttalelsen kun et skalkeskjul for aa ikke faa servert et mulig ubehagelig resultat i fanget.
At marka har blitt paavirket av öket antall syklister er aapenbart. Nekter man aa innse det er man vrang og forutinntatt og bör snarest oppsöke optiker.
Hvor det vil ende er ikke godt aa si, men det er garantert bedre aa gaa frem forsiktig og klokt enn aa buse frem som en daare.
Fortsatt god ferie, med hilsen fra Tenerife; öya som er perfekt for stisykling, men hvor dette er forbudt....

Jeg er lei av all krangling her og der. Uansett hva man gjør er det noen som er uenig. sykler jeg vei, sti, asfalt, sykkelvei, går tur med bikkja med bånd/uten bånd osv er det noen som krangler. Jeg driter i det, orker ikke irritere meg over alt.

Hvordan blir et sykkelforbud holdt? Hvis noe sykkel politi har lyst til å sykle etter skal de få lov til det.. Bra intervall trening ;-)

Skråleste dagens innlegg. Det som bekymrer meg er at det referees til en vernesak som på gang for Bygdøy - og der stisykling forbys.

Byråkratiets kvern maler langsomt. Men dersom det stemmer (at vernesak + sykkelforbud er i kjømda) skal det SVÆRT mye til å få snudd en sånn sak. Det er nedlagt stisyklingsforbud i flere naturparker, og det er nesten utenkelig å få disse opphevet.

Veien til flere forbud er kort - Nordmarka kan bli neste "slagmark". Publikum og medier sauser sammen stisykling og grusracing.

Vi trenger et sterkere NOTS i Oslo-området. Det finnes såvidt jeg vet ikke noe lokallag av NOTS i hovedstaden; som vel er landets største sti- og terrengsykkelmiljø; og der debattene går hetest.

Noen fler som kan tenke seg å engasjere seg i et lokallag av NOTS??

Det har vært snakk om det her nylig:

http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=977101&page=2

Og jeg håper det kan bli noe av. Det behøves!

Ja, er det flere som er interessert i å engasjere seg i et lokallag i Oslo så send en epost til kontakt@nots.no så vi kan organisere det hele og sette dere i kontakt med hverandre.

Det kan vel da være et lokallag for Aslo og Akershus, kanskje?

Ja det er nok ikke så dumt. Skogene bryr seg jo ikke om fylkesgrenser...

Forøvrig har jeg kontaktet Riksantikvaren ang. fredningsforslaget på Bygdøy, men får nok ikke noe svar før neste uke pga. ferie.

Om jeg forstår prosessen riktig skal først fredningsforslaget vedtas og så skal det utarbeides en forvaltningsplan som ev. regulerer sykling siden fredningsforslaget ikke sier direkte at sykling på stiene vil være forbudt. Dette betyr i det minste at siste ord ikke er sagt...

Veldig bra, perano. Jeg har oppfordret alle mine knastedekksyklende om å melde seg inn i NOTS, så du har et medlemstall i ryggen i debatter og uttalelser. Gogogo!

Long overdue... har meldt meg inn nå.
Og oppfordrer alle andre som ikke har meldt seg inn ennå til å gjøre det nå.

HM1000, studiene er allerede utført, men under amerikanske, britiske, og new-zealandske forhold. Om norske forvaltningmyndigheter mener at resultatene ville blitt fryktelig annerledes her, så må en egen studie på plass.

Friområder rundt de store byene er ikke verneområder, men områder befolkningen kan benytte til jakt, fiske, og rekreasjon, herunder et allsidig friluftsliv. Målet med friluftsloven er å få flere ut i naturen.
I de ovennevnte landene har man en strategi for forvalting av terrengsykling, i Norge har man foreløpig forbud som eneste forvaltingsstrategi, ofte innført på et løst, subjektivt grunnlag uten at andre strategier prøves først.
(Antakelser som feks. at terrengsyklister forstyrrer villreinen mer enn fotgjengere, eller at det blir store konflitker mellom fotgjengere og syklister på rødmerkede stier i fjellheimen, eller at vi sykler i 30-80km/t på sti!?!)

Ingen terrengsyklister benekter at økt trafikk på stier (som ikke er bærekraftige) kan være problematisk.
Det er viktig å skille mellom påvirkningen fra økt bruk generelt (ønsket) og nye aktiviteter spesielt før en evt forbyr de nye aktivitetene unge friluftsbrukere benytter (for de går iallefall ikke på tur og plukker bær lenger; Friluftsundersøkelsen)
En norm for bærekraftige stier bør på plass slik som i Skottland, US, og NZ. MAnge eksisterende stier/trasèer kan med enkle grep gjøres om til bærekraftig-sti-standard. Likeså bør forvaltingsmyndighetene omfavne NOTS regler for bærekraftig sykling, og innføre god-skikk-praksis for hvordan forskjellige friluftsbrukere skal forholde seg til hverandre i områder med stor trafikk. (herunder ikke blokkere skiløypa/grusvegen i hele bredden, selvom det er Søndag)

Ingen syklister benekter at sykling på stier setter spor, annerledes spor enn fotgjengere. Bl.a. fordi sykler legger igjen kontinuerlige spor og det virker tangentielle krefter mot underlaget ved hard svinging, oppbremsing, og klatring på løst underlag. Fotgjengere har høyere marktrykk i tyngderetningen, og legger også igjen spor, ofte iform av dype myrhull og breie, utvidede stier.
Når en ny sti finnes/oppdages av /for syklister vil de synlige endringen fra den nye bruken være størst det første året, for så å avta. Det springende punktet er om sporene fra sykling er mer varige/mindre reversible, eller bare uvante/annerledes.


At enkelte naturvernere anser sykling som uhøvelig i utmarka er ikke et argument mot sykling. Utmarka har til enhver tid vært prega av skiftende bruk og skal ikke være et utstillingsvindu for hvordan naturen så ut på 60-tallet. Når naturvernfanatikere skriker opp om konflikter på stiene i Marka stiller de aller fleste terrengsyklister seg undrende til det da de sjelden møter på folk utafor de aller mest sentrale stiene. Mange terrengsyklister legger igjen mange flere timer i utmarka enn det verneinteresser og forvaltere gjør, og opplever sjelden konflikt.


Bygdøy er ikke noe stort tap for terrengsyklistene, men vi må kreve gode, objektive grunner bak evt. restriksjoner.
Det er ikke flertall for å forby sykling på sti eller veier i Marka, men strengere regulering kan komme i de områdene der problem oppstår. Problem må isåfall dokumenteres og registreres på en skikkelig måte, ikke på løse antakelser, sporadiske observasjoner, og subjektiv synsing.


Verneinteresser som ikke opptrer seriøst bør heller ikke taes seriøst, det bør kunne stilles krav om objektivitet i forvaltinga av våre felles naturområder.
Mange av høringsuttalelsene fra verneinteressentene minner mer om fanatisme med religiøse overtoner og en "kjønnsforskertilnærming" til objektivitet. Når man snakker om hvordan forskjellig alder på trærne i et område påvirker måten barna identifiserer seg med skogen på, ja, da er man litt "utpå viddene".
Verneinteressene er på mange måter avhengig av å tegne et bilde av en sterkt trua natur med mennesket som den største fiende. Jeg, og mange andre terrengsyklister er også for naturvern, men kjenner oss ikke igjen i fiendebildet av mennesklig virke og gjøren. Der naturvernere ser en sterkt truet natur ser jeg en utmark som er i ferd med å gro igjen pga manglende/mindre bruk (rekreasjonsbruk, nyttebruk, skogbruk, landbruk, stølsbruk, beite), med en gang en kommer utafor de mest sentrale utfartsstedene.

Eneste måten å få framtidas generasjoner til å se verdien av vern er gjennom bruk, det burde verneinteressene ta sterkere til seg. Treklemmere med new-age-lignende uttalelser virker bare fremmedgjørende og tjener ikke vernesaken.
En vellykket balanse mellom vern og bruk krever dialog, samarbeid, og prioritering. Dette har vi inntil nylig vært gode på i Norge.

Jeg har bodd på Bygdøy i mange år, og har aldri opplevd problemer med sykling på veier eller på stier. Skogen var jo så igjengrodd i fjor at kyrene fra kongsgården ble sendt ut for å spise den ned.

Her er det bare noen som skriker kjempe høyt så har en eller annen sommeransatt som skal trykke ut en agurknyhet kommet over han på vei til Paradisbukta eller noe..

NOTS lokallag i Oslo ? Count me in, jeg fyrer av epost med kontaktinfo i morgen. Har en del ting jeg har snakket med Ynot om som jeg tar med i samme slengen.

Vinklingen med å dra med på "felles ryddeturer" med Skiforeningen, DNT etc tror jeg kan være en veldig god idé, og dersom man spiller kortene riktig med tanke på å få med en journalist på lasset kan det gi veldig gode signaler.