Karbon-rammer

Rykter sier at de mister mye av stivheten sin etter 2-3 sesonger, har noen erfart det ?

Det må i så fall være fordi fiberne og bindematerialet løsner fra hverandre, og da er ikke veien til rammebrudd lang.

Rammer blir generelt ikke mykere over tid. Metallrammer blir faktisk stivere. Men hjul kan miste eikespenn, spesielt gjelder dette gamle hjul med felger av 5000-serie alu, samt nye, superlette saker, og da vil sykkelen føles mykere selv om det ikke er ramma det er noe galt med.


Ole.

Har du noen fysisk forklaring å vise til? Uten at jeg har materiallære 100% på husken så hørtes det litt rart ut.

Det kalles "work hardening" på engelsk. Rammen blir stivere, og så sprekker den, og da blir den plutselig veldig myk. Bøy en binders frem og tilbake noen ganger, så ser du.


http://en.wikipedia.org/wiki/Work_hardening


Ole.

Og vips, etter å ha lest i gjennom den der så husket jeg alle begrepene jeg burde husket ;-)

Hmmm... så konklusjonen er at vi enten skipper karbonade-rammer etter noen få år, eller holder oss til alu ??

Neinei, rett på stål!

Nei. Konklusjonen er vel slik at om ikke karbonrammer delaminerer, og det gjør de ikke om de er noenlunde kompetent konstruert, eller overbelastes i en krasj så holder de så lenge du gidder å ha dem.

Det er ingen grunn til at kompetent konstruert og bygde karbonfibekonstruksjoner ikke skal vare og vare og vare....


Det samme gjelder i og for seg for stål og titan også. Aluminium vil til slutt få tretthetsbrudd.


LarsB

Er det bare meg, eller har du spurt fryktelig mange spørsmål rundt karbon i det siste?
Veier du så mye at du er seriøst bekymret for at ramma skal kollapse ? :-D

Jeg veier ca 85 kg, og min karbonramme har nå overlevd snart 1 år med stikjøring. Nå er kanskje ikke jeg den som kjører hardest på noen som helst måte men allikevel.. Tiden vil vise osv...

Jeg er enig med lars, det er absolutt ingenting å bekymre seg for dersom du kjøper velrenomerte merker.
Hadde jo tatt seg ut om en ramme gikk i oppløsning i en nedkjøring med den konsekvens at du brekker nakken.
En slik risiko tør ikke en sykkelprodusent å ta på seg etter hva jeg kan skjønne, søksmålene ville jo haglet.
Med andre ord er du safe med mindre ramma har en spesifik vektbegrensning.
Nettopp fordi karbonrammer er en såpass "ny" vitenskap er det stor sikkerhetsfaktorer. Jeg skal faktisk driste meg til å si at de kanskje er større enn på en stål/aluramme.
Forskjellen er hva som skjer NÅR og HVIS det går i oppløsning, da kommer du nok bedre ut av det med en stål/alu-ramme.

Bra observert Anders ..jo, jeg er på vei til å kjøpe meg en ny sykkel, og for første gang en karbon-rammme. At karbonrammer blir noe mykere med årene var noe sønnen min fikk opplyst hos en av norges største sykkelimportører nylig. Det rokker ikke beslutningen min om å velge en karbonramme. Valgets kvaler er mer mellom Trek Elite 9.8 eller Ghost Lector Team ...

Er det merkbart ute i terrenget eller bare målbart i lab tro??

Jeg har livstidsgaranti på min S-work HT ramme, men denne hjelper jo ikke mot at ramma blir slappere i fisken...he-he-he

Kjøp Ghost Lector uten tvil et kjempekjøp ! Kjøpte meg en selv iår og kjenner 4 til som har kjøpt seg lik sykkel iår. Alle er veldig fornøyde. Både med prisen og kvaliteten + funksjonen på sykkelen. Vi får også en veldig bra sevcise av Skalestad sykkel som selger syklene i Kongsberg. Han er ærlig med sine råd og kan sykkelfaget veldig bra. Lykke til :-)

I fast-bikes 29'er tråden leser jeg det slik at det er en risiko for at karbon ramma plutselig knekker, er det tilfelle?

Regner med at du har sett og lest denne?
Test av karbonrammers holdbarhet

Har lest den artikkelen og jeg har egentlig slått meg til ro med at karbon er holdbart men så leser jeg dette innlegget fra en forhandler:

"a) Carbon MTB: OK hvis du har peng og er en fornuftig person som erstatter deler etter en velt. Men de aller fleste vil nok ikke erstatte en mange tusend kroners ramme uten videre.
Carbon knekker spontant og uten synlig indikasjon.
De som påstår at carbon innen off-road er egnet til folk flest agerer regelrett uansvarlig og setter menneskers liv og helse i fare. Husk det er större velt-insidens innen MTB og denne er mere radikal. På landevei sklir du som regel over flatt asfalt."

Og når forhandleren får ståtte for påstandene om karbon så lurer jeg på om det virkelig er så ille?

Og hva er definisjonen på et velt hvor ramma bør erstattes, å velte i 5 km/t på en sølete skogsbilvei?

Hvem er det som skriver dette?

Ville ikke lage en avsporing av 29'er tråden men her er innlegget:

En annen ting å vurdere er om du egentlig trenger en karbonramme eller kan klare deg fint med en i aluminium. Jeg har i hvert fall kommet til konklusjonen at alu fungerer fint, og pengene jeg sparer på ramme kan brukes på andre deler for å oppnå samme vektbesparelse.

Men for å gjøre det minst like skummelt har alu mye av de samme plutselig-sammenbrudd-egenskapene som karbon

Det er nok stål eller titan som er tryggest!


Disclaimer, jeg tror frykten for både karbon og alu er sterkt overdrevet

Dette er bortimot det mest tendensiøse sprøytet jeg har lest på lang tid.

Jeg sykla to meter bak en som velta med sin nye og nydelige Isaac (med Record Carbon). Dette skjedde i 15 km/t i motbakke på slett asfalt. Det viste seg i etterkant at ramma var slått skeiv av velten, og måtte kondemneres.

På samme måte har jeg selv opplevd sprekk i egne terrengrammer i alu, som følge av helt vanlig terrengsykkelbruk.

Konklusjonen min (og mange andres) er at karbon er et like egnet materiale som alu til å lage sykkelrammer både til lanndevei og terreng.

(Selv går jeg over til karbon både på landevei og terreng i år, og når jeg går over den nye konkurranse terrengsykkelen min med karbonramme, føler jeg meg rimelig overbevist om at denne er betydelig stivere og sterkere enn den tilsvarende alusykkelen jeg hadde i fjor.)

Dette syns jeg er et godt argument for å holde seg til alu!

Man kan jo kanskje spørre seg hvorfor vedkommende - med sin skepsis til karbon - likevel har karbonsykler i sitt sortiment? Selges de med en lapp der det står "Gratulerer med ny karbonsykkel. Du kommer sannsynligvis til å dø hvis du bruker denne i terrenget."?

Så vidt jeg veit er vedkommendes rammer tilnærma like Ghosts populære og konkurransedyktige rammer. Sabine Spitz vant jo som kjent OL-gull på en Ghost karbonsykkel.

Som også sannsynligvis var pusset ned litt så den var lettere enn standard. Specialized-laget sykler jo også på karbonsykler som er strippet for det beskyttende ytterlaget med klarlakk og epoxy. Syklene varer likevel mange ritt, eller til og med en hel sesong.

Karbonmaterialets største problem er nok at dens tendensiøse og som Bike-testen har vist ubegrunnede omtale kan være med på å påvirke oss psykkellågisk under stibruk.

Jeg husker min første tur på sti med karbonramme som en tur der jeg kjørte meeeget forsiktig for at det ikke skulle oppstå noe skade på rammen. Dette gikk seg til etterhvert.

For alle som tenker karbon, men ikke klarer å gi helt slipp på ubegrunnede, schlüterske tanker:
Kjøp i det minste karbonsykkel fra merker som tilbyr kurante replacement-avtaler. Her er det rimelig stor forskjell på merkene.

Martin

Hmm. Jeg har alltid ment at stål er "best" og egenlig ikke brydd meg om noen av disse carbon/alu/titan/stål diskusjonene. Jeg synes bare man også skal huske på feelingen. Etter å ha rulla rundt på en DeKerf i stål, en Klein i alu, en Cannondale i Alu og en GF i Carbon, har jeg opplevd følgende: Alu er stivt og føles kontant, men er svært ubehagelig over lengre tids opphold på setet. Carbon er stivt og fint, føles kontant, men er likevell betraktelig mer behagelig en Alu. Stål er best - men litt tyngre. Bare ikke glem comfort-komponenten i carbon versus alu. Jeg synes absolutt den er relevant. Spesielt med tanke på at mange bruker disse hardtailene på Birken, Raumeritt og grenseritt. Der sitter selv de beste et par timer i sadlen.

Etter å ha lest i den andre tråden i går har jeg tenkt etter hvilke rammeskader/deleskader jeg selv har førstehånds erfaring med. Dvs. enten opplevd selv eller sett resultatene av med egne øyne.

-Jeg har hatt en stål og en alusykkel som har sprukket. Sprekkene har oppstått pent og rolig og har blitt funnet ved normal inspeksjon før noe farlig har skjedd. Jeg har bøyd en alusetepinne pent og pyntelig. Jeg har fått et plutselig og katastrofalt brudd i aluklemma på en annen pinne.

-Jeg har sett et karbonstyre som var brukt med barends til tross for produsentes anbefaling. Det kollapset pent og sakte. Litt mykt, litt mykere og helt løst.

-Jeg har sett en Superfly med brudd i seterøret. det hadde sprukket på den ene siden og ble funnet før det skjedde noe farlig. (legger vi til bildene av terrengsykkel-superflyen er det to med kontrollert oppløsning etter skade)

-Jeg har sett ymse andre alurammer med sprekker i som har blitt oppdaget ved inspeksjon. Flere av disse har vært fra Rocky Mountain

-Jeg har bare sett en total kollaps med potensielt dødelig utfall. Det var en stål-fisher det både over-og underrøret knakk rett av styrøret på ett ritt. Rust viste at det hadde vært sprekker en stund.

-Jeg har sett et par gamle Fisher Y modeller der boltene har løsnet fra festene i ramma fordi karbonen har feilet. Dette skjedde på en kontrollert måte, og kunne ikke føre til brå ulykker.


Dette er selvsagt ikke noe å trekke konklusjoner fra, annet enn en. Nemlig at det er nødvendig å undersøke terrengsykler grundig med korte jevne mellomrom. Da er man i stand til å finne skader på et tidlig tidspunkt. Sykler av alle materialer kan knekke plutselig om man ovebelaster en skadet ramme. Også stål som påvist over.

Det Kai skriver i den andre tråden er ikke helt på bærtur, det er et gyldig standpunkt. Vi veit alle at de som er mindre interessert enn oss i sykler og sykling ikke vil gjøre de samme kontrollene av ramma like ofte som "oss". Da er det bedre å benytte et materiale som ikke har det samme potensialet til plutselig totalhavari uten lett synlige skader som karbonfiber.

Ved normal bruk uten ytre påvirkninger er karbonfiber potensielt det beste materialet vi har som vist i Biketesten det er linket til. Ingen hardtailer gikk i stykker, og de fulldemperne som gikk feilet i materialoverganger eller i alu kostruksjonene.

Dette er vel og merke uten ytre bruddansvisninger. Et hardt kakk i kjedestaget vil sikkert føre til spennende resultater. Mitt tips er at de velkonstruerte rammene vil oppløse seg på en ikke-katastrofal måte som gir rytteren tid til å stoppe. I alle fall håper jeg det.

Med alt dette som bakgrunn vil jeg mene at karbonfiber foreløpig er et materiale for de dyrere syklene og de rytterene som er villige til å ta sjansen på å skade dem under "normal" terrengsykling. Billige karbonrammer til "ubevisste rytter" bør være så overkonstruerte at de like godt kan lages av aluminium.
(paralelt til innføringen av alu til fortrengsel for stål som skjedde på 90 tallet)

LarsB

Min stiveste terrengsykkel er av stål; Singular 29". Min mykeste er av stål; Bontrager Race Light. Min mest komfortable er av aluminium; Fisher 29".

Min forrige kabonracer var myk og komfortabel; Look. Min nåværende stålracer er stiv og følsom men komfortabel; Colnago. Min antikke Cannonale R800 oppfyllte alle alu-fordommer. En av de første karbon Trekracerene var død og kjedelig, eller forutsigelig og trygg.

Det går ikke an å generalisere lenger. Moderne aluminium kan være alt fra slik du beskriver Klein og Cannondale fra 90 tallet til skikkelige komfortalbel saker. Dette er selvsagt takket være nye konstruksjonsmetoder og legeringer.

Stål kan bygges akkurat som konstruktøren vil ved å velge mellom materialer og dimensjoner og vinkler. Bare spør Truls.

Karbonfiber kan bygges til alt fra flustenger til havseilermaster. Selvsagt etter hva konstruktøren bestemmer seg for.

Samma med titan. Nå lages det hardtailer beregnet for rølpekjøring med 140 mm gaffel i dette materialet som tidligere var betegnet som det mest komfortable og "whippy" av dem alle.


LarsB

Min erfaring med karbon er fra master og bommer. Her har karbon vist seg å være et overlegent materiale. Det er forholdsvis enkelt å bygge deler med ønsket flexkurve og stivhet, samtidig som delene blir lette og holdbare. På sjøen tåler de alt man klarer å hive etter dem. På land derimot må de behandles som egg. Selv små slag kan resultere i brudd når delen kommer under belastning.

Det er åpenbart mulig å "pakke inn" karbonfibrene slik at delen blir mer motstandsdyktige mot slag. Jeg antar at sykkelrammer har et tykkere lag epoxy ytterst enn f.eks. master. Men epoxy nøytraliserer flere av de gode egenskapene man er ute etter i karbonet, så det kan ikke overdrives.

Bottom line for meg er at jeg ikke ønsker å behandle sykkelen min som et egg, (begge alu-rammene mine har bulker) og derfor er karbon uaktuelt.

Erik

"folk flest" er de vi gir advarsler til ved kjöp av MTB-karbonsykkel. Og advarslene gjelder selvsagt fall.

Merkeligvis oppgir Gauter fra Terrengsykkelmagasinet testen i Bike som bekreftelse for at karbon kan brukes av allmen.

Men i selvige testen står det tydelig "Bikes/TUs test tar ikke høyde for brå smeller som rammene kan utsettes for ved fall, som f.eks. skarpe steiner som treffer midt på røret." Og det er akkurat det vi advarer for! Jeg har sett selv mange carbon rammer av markedsledere som var stygg skadet og hvor vi måtte advare kundene. Desverre folk tar ofte en sjanse når det gjelder en ramme til 15000.- og mere kroner.

Klart selger vi carbon og det er et supert materialet. Men når en skal utnytte de tekniske mulighetene dette gir og man beveger seg på sikkerhetsgrensen, så må det brukes mye fornuft. Og det kommer ikke nødvendigvis med en stor lommebok.
Men kjøper en en carbonramme på 1,5 kg og mere, da er det snakk om noe annet...

Men som M@rtin i tråden sier, er ja alt dette bare ubegrunnede Schlüterske tanker. Opplever du noe annet vet du hvilken forsikringsagent du kan klage til...


Kai Schlüter
Fast-Sports AS

Det pleier å stå på engelsk: ...fatal injury or death...