Forbud mot religions-sårende ytringer!

"Theravada promotes the concept of Vibhajjavada (Pali), literally "Teaching of Analysis." This doctrine says that insight must come from the aspirant's experience, critical investigation, and reasoning instead of by blind faith". Holy crap, I just found religion :-)

*Dette* dogmaet høres særdeles rimelig ut. Se, der har jeg lært noe i dag. Takk.

<paranoia-modus>

Urk...

Er dette en måte å "snik-innføre" lover som gjør det mulig å snik-innføre nye religioner i gode gamle geitost-norge?

Altså, hvis vi drar denne tanken langt nok vil nok denne loven føre til at en del kritiske røster til fremmede religioner forsvinner, og dermed kan tilhengere av disse ture frem uten fare for at det vil bli lagt merke til.

Som min brors svenske svigerfar sa som kommentar på andelen av "vaskeekte" svensker i nabolaget: "Siste svensken tar flagget med seg hjem"....

</paranoia-modus>

Haha *<:D <---- asci-nisse

Så hyggelig! Ja, det er mye å lære av buddhistene, også for den som regner seg som ikke-religiøs.

Hva om man ønsker at barna skal få lov til å velge selv?
At man ikke vil legge sin egen religion på barna, men la dem velge hvilken retning de ønsker. Men så lenge du er, eller har vært, medlem - så blir barna dine automatisk medlem hvis ikke foreldrene melder dem inn et annet sted.

Ingen plager deg selv om du er troende. Poenget mitt er kun at det i Norge får statskirken støtte via Kirkeskatt, selv om du er meldt ut...så lenge du ikke er innmeldt i et annet trossamfunn. Å si det er jo ikke et angrep på deg?

Religion er subjektivt for alle som både tror og ikke tror, så hvem er synsere, og hvem kan si at andre kun synser? :-)

Buddhisme er så nittitalls...

Nå er det Snåsamannen som gjelder!

Religionskritikk er ofte nokså sneversynt, og f.eks ateisme er jo nærmest overflødig siden man orienterer seg i mot en helt annen virkelighetsoppfatning (det religiøse) enn der man er og hevder at man er, med beina godt plantet på bakken med alt du tror på foran dine egne øyne.

Selv er jeg mer fascinert av gnostisisme, som gir en mer intuitiv og holdbar form for religiøs orientering både i et høyteknologisk og flerkulturert samfunn, men har ikke valgt meg ut noen demiurg selv.

Nappet også akkurat ut Sataniske vers av bokhylla, fordi jeg skal lese den igjen. Selv om det er nokså hypotetisk er det helt absurd at en slik bok skulle blitt forbudt i Norge, genial bok som handler om alt annet enn det mange tror...

Trygve sier:
Men så lenge du er, eller har vært, medlem - så blir barna dine automatisk medlem hvis ikke foreldrene melder dem inn et annet sted.

Den norske kirke sier:
Dersom du ikke er døpt er du heller ikke medlem av Den norske kirke. I så fall er det ikke nødvendig å melde seg ut av kirken.

Human Etisk forbund sier:
Fra 1982 har Human-Etisk Forbund fått lovfestet rett til tilskudd fra stat og kommune, med et beløp pr. medlem som tilsvarer kostnadene til statskirken pr. borger. Ingen kan få sin "kirkeskatt" tilbakebetalt til seg selv, men ved å melde seg inn i Human- Etisk Forbund får altså forbundet tilført disse midler (150 - 200 kroner pr. medlem). Dette tilskuddet gis også for medlemmenes barn under 15 år.

Skjedde begge halvbrødrene mine.



Men kirken får fortsatt støtten din, så lenge du ikke er meldt inn i et annet trossamfunn. Fordi kirkeskatten kirken i en kommune får utbetalt er basert på hvor mange innbyggere i den kommunen som ikke er medlem av et annet trossamfunn.



Ja?
Men poenget mitt er hvis man ikke vil være medlem av noe trossamfunn. I Norge får da statskirken din kirkeskatt.

At kirken får kirkeskatten for deg er ikke det samme som at du er medlem.

Mulig jeg tar feil, men:
Det fungerer (eller i hvert fall fungerte) noenlunde slik når det gjelder medlemsskap i svært mange organisasjoner, de får statlig støtte for antall innmeldte selv om disse ikke har betalt noe medlemsskap og strengt tatt ikke har vært medlemmer på mange år.

Å joda, det har du. Den heter Tallulah TfentiNainah og den har skapt orden i det gogbozenske sykkelkaoset.

Inntil videre.


Martin

Men det an man "betaler" kirkeskatt betyr, som nevnt over i tråden, ikke at man trenger være et aktivt medlem. Det er en fellesskapsgreie. Alle er med å bidrar til at det finnes prester og andre kirkelige tilbud til hele befolkningen, også den ikketroende. For eksempel er det veldig vanlig at mennesker som ligger for døden ønsker å få snakke med en prest. Og så har vi bryllup, begravelser, sjelesorg ved dødsfall/katastrofer osv.

Nå vil kanskje noen si "men jeg vil ikke ha noen prest, jeg!", men det vet man ikke før man står i situasjonen. Uansett er man som "medlem" i statskirken med på å betale for andre som trenger slike tilbud. Før øvrig mye det samme som finansiering av helsevesen, trygd osv...

Jeg lar gjerne kirken få min skatt. Har faktisk tenkt å gifte meg i en...

Dere som ikke er medlemmer av statskirken, har dere tenkt på deres egen begravelse? I en større by finnes det kanskje alternativer, men dere som bor på landet; hvordan skal den være?

Hva hvis jeg har mer lyst på en imam? Hva hvis jeg har lyst på en borgerlig begravelse? Burde ikke disse tilbudene få en del av kaken også, isteden for at alt går til kirken?

Ellers lurer jeg på hvordan dette funker for oss innvandrere. I Sverige gikk jeg ut av statskirken og var dermed fri fra kirkeskatten. Blir jeg automatisk tatt opp i statskirken når jeg flytter til Norge? Og hvis ikke, er jeg likevel med og betaler kirkeskatt slik at jeg må gjøre noe aktivt, som å melde meg inn i HEF, for å slippe å betale den? Hva med muslimske innvandrere? Er de automatisk med på å støtte kirken?

Begravelse burde finansieres over den vanlige skatten, og så kan de som utfører begravelsen få betalt av stat/kommune hver gang noen benytter seg av deres tilbud, enten begravelsen blir gjort i kirken, i samfunnshuset eller hjemme på gården. (Hvor man skal grave ned kroppen er jeg litt usikker på. Finnes det sekulære gravlunder eller må man tvinges ned i viet jord i Norge?)

Mitt poeng er vel litt at for svært store deler av Norges befolkning finnes det ikke (realistiske?) alternativer til den kirkelige begravelsen. Så kan man gjerne ønske seg noe, men det er i hvert fall dagens situasjon. Slik sett vil nok mange som sier de ikke ønsker å ha noe med kirken å gjøre, ende opp med at kirken får siste (spade)stikk.

For min egen del er jeg ikke religiøs i det hele tatt. Likevel ser jeg i en del situasjoner forbi det religiøse. Vi giftet oss i kirken, og barna vår er døpte det. Det har med tradisjoner å gjøre, og det at jeg for min del synes disse handlingene har mer innhold (ut over det religiøse) når man utfører de gjennom kirken.

Etter det jeg har forstått så har det, siden det danske styren grunnla Kirken Den Norske på 1500tallet, vært slik at alle som ikke er medlem av annet trossamfunn automatisk blir regnet som medlem av statskirken. Innvandrere blir også regnet som medlem dersom de ikke aktivt velger å registrere seg i et annet trossamfunn. Gjør man det mottar den aktuelle organisasjon det samme beløpet som statskirken gjør. HEF, Moskeer osv får altså dine skattepenger dersom du melder deg inn...

"Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste) eller bisettes (i urne) på gravlunden (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården"."

http://www.human.no/templates/Page____280.aspx

Tipper buddhismens budskap om at den beste veien til lykke går gjennom medlidenhet med andre (mer mahayana enn theravada, riktignok), og ikke gjennom å strebe etter mest mulig materielle goder til en selv, får et lite oppsving nå i disse finanskrisetider. Fordelen er at man kan gi buddhistene rett i dette, uten å være enig i resten av virkelighetsbeskrivelsen deres. Og det godtar de fleste buddhister helt uten videre.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2881555.ece

En interessant artikkel om minoriteter i Norge.

http://www.aftenposten.no/webtv/?id=12752&cat=24

"Da jeg var liten tenkte jeg at alle var like. Vi bodde i like blokker, i like leiligheter og gikk i like klær..."

"..og hvis hun var same, så burde hun jo bare være stolt av dét."

(Likevel valgte hun å skjule at hun var same. Hvorfor dét?)

Sterkt!

Kirkegården er ikke kirkens eiendom, og hvem som helst har rett på å bli gravlagt her - uansett religion. Kirkegården, og de som er ansatt til å forvalte denne er kommunal eiendom og ansatte.

Jeg har ikke noe problem med å se dette.
Har heller ikke noe problem med å se at Norge har arvet mye bra fra å være kristent gjennom historien, og mye av etikken, moralen, verdisynet og empatien vi har i samfunnet kan vi takke kristendommen for...

Men personlig mener jeg at deler av kirken i dag forkynner et mer konservativt og trangsynt syn på en del spørsmål, som samfunnet står ovenfor. Samtidig opplever jeg i mange sammenhenger at kirkens arrangementer blir tunge, triste og tilfører ikke motivasjon eller retning for de som er tilstedet. Var f.eks. på dåp til nevøen min for 2 år siden, der prestens preken handlet om likhetene mellom det onde i Ringenes Herre trilogien, og krefter vi ser i dagens samfunn. Personlig føler jeg at en dåp er en gledens dag for en familie, og 15-20minutter med "alt det onde i verden" (selv om man ikke skal glemme slikt) ble bare feil. Her har statskirken mye å lære av hvordan den kristne tro blir kommunisert mange andre steder.
Det finnes selvsagt unntak, men disse er så få at de jo faktisk kommer på nyhetene (var et innslag om en afrikansk prest som hadde flyttet til Norge på en av nyhetskanalene våre for et års tid siden, og han var det liv i...men det sier litt om den generelle statusen i kirken vår, når slikt er nyhetsoppslag).

Vi har giftet oss borgerlig, fordi jeg rett og slett ikke tror på Gud. Tradisjon eller ei, så føles det da feil å sverge på noe en selv ikke tror på, når man skal fortelle verden om den kjærligheten man virkelig tror på. Men det er et personlig valg selvsagt.

Er det virkelig riktig? Den etikk, moral, verdisyn og empati vi har i samfunnet i dag har vel de siste århundredene måttet slå seg fram delvis i kamp mot kirken.

Og hva med samfunn som ikke bygger på kristendom? Har ikke de etikk, moral, verdisyn og empati som er positive? Så hvis vi ser litt kontrafaktisk på det og ser for oss at kristendommen aldri klarte å få grep om Norden, ville vi da ha vært barbarer helt uten positive verdier? Det tror ikke jeg. Jeg tror samfunnet utvikler religionen i mye høyere grad enn det religionen utvikler samfunnet.

Når ble det å si at noe er bra, det samme som å si at alternativene er dårlige?????

Jeg bare drar tråden litt inn mot start-temaet og linker til et innlegg som stod på trykk i Stavanger Aftenblad, og siden den avisen samarbeider med bl.a. BT, og jeg ikke finner innlegget i SA, linker jeg til BT.

Torgrim Eggen skriver godt(etter min mening)om det nye lovforslaget: Klikketiklikk

Da har du mistet poenget mitt.

Hvem skal stå for sermonien? Har dere sørget for å gi beskjed til deres nærmeste om at dere ikke ønsker noen sermoni, eller at de må få tak i andre enn kirka til å foreta bisettelsen.

Forøvrig er jorden vigslet, så dere slipper ikke unna litt statskirke uansett.

Jeg tror nok at i Norge og i svært mange andre land, så har religionen hatt en så stor betydning for folk at det er umulig å snakke om kulturen adskilt fra religionen.

Du kan neppe snakke om århundrer her, mer om det siste århundret i tilfelle.

Dette høres for meg ut som kjernen i det fleste av klodens store religioner, bare forskjellig formulert, og ikke minst praktisert.




Jeg har (hadde) en meget nær venn som kalte seg selv buddhist. Min påstand har alltid vært at det finnes uendelig mange veier til lykke, siden etthvert menneske drømmer sin egen himmel. Dette var han sterkt uenig i, veien til lykke gikk gjennom det (hans gren av) buddhismen preiket. Lykke er ikke å tro på en Gud, en demiurg eller en SUV - så av oss to var han den eneste som kunne bli universalt lykkelig. For meg var dette like snevert som det de andre religionene blir beskyldt for her inne.

Forresten godtar de fleste jøder også at andre er uenige med dem. Det er et strengt forbud mot misjonering, for eksempel.

Alle andre trossamfunn har egne sermonier, og man transporterer deretter kisten eller urnen til kirkegården i etterkant. Enten som et gravfølge, eller har en egen sermoni som kun tar for seg bisettelsen (f.eks. urnenedsettelse).

Hvis det er registrert at du er medlem av et annet trossamfunn, så er nok de nærmeste opplyst om dette. Uansett er dette registrert sentralt, og ens religiøse tilhørighet vil komme frem som en del av papirarbeidet når en person dør.

Tror du ser utfordringer som ikke eksisterer, for det er flere tusen mennesker i året som dør her til lands - og som ikke er medlemmer av statskirken.

Uten at jeg vet det, men jeg tipper en god del av de likevel får en kirkelig begravelse. Rett og slett fordi alternativene på mange små plasser i Norge er så dårlig tilgjengelige at det er en del praktiske problemer med å arrangere andre begravelser. Eller fordi det rett og slett ikke tenkes på å gjøre det alternativt.