Hvordan lære noen Norsk?

Det kan vel være sant, men nå er det en gang sånn at UDI krever at han kan kommunisere på norsk innen 3år, da har han liksom ikke noe valg.

Bare for å ha sagt det, ha litt respekt å vær snill å ikke kalle dette for latskap. Det er tross alt mannen min jeg snakker om her, vil nødig henge ham ut som en lat sabb i språk læring. Han har bare vært i Norge i 11 måneder. Prøv selv å lære et fremmed språk når alle heller vil snakke engels til deg.

Nei han har ikke valgt å ikke lære norsk. Da han ikke har bodd i landet så lenge, langt jobbet her mindre, så forventer jeg ikke at han skal kunne norsk på 1 måned. Tingen er den at jobben krever at han snakker engelsk (som ikke er problem haha), men alle snakker engelsk til ham da. Sjefen hans er også engelsk...
Kurset han var på var det flere polakker enn noe annet. De snakker lite til ingeting engelsk og er derfor "tvunget" til å lære et språk sin kan kommunisere på. Min mann kan allerede kommunisere på et språk.
Det andre han stusset på var at da han spurte om grammatikk regler til læreren, fikk han mange ganger til svar at "sånn er det bare". Syns ikke det var det beste svaret jeg da...

Bra, et øyeblikk bekymret jeg meg for at han var en upperclass brite som ikke ønsket lære norsk fordi det var under hans verdighet (hadde engang en sjef som var slik ). Man trenger ha litt ydmykhet for andre kulturer for i det hele tatt å få nok interesse til å bruke tid på å lære deres språk. Mandarin er i så måte enkelt å motivere seg til - språket er utrolig rikt kulturhistorisk, nyttig mtp arbeid, mange snakker ikke engelsk etc. Norsk er litt vanskeligere å finne gode grunner til å lære, kanskje de viktigste grunnene er nytten av å fungere normalt i hverdagen og for ikke å bli sett ned på av de som mener at norge er verdens navle og ikke klarer våkne opp til realiteten at norge er flerkulturelt og kommer til å være flerkulturelt i fremtiden.

Om du benytter metodene du har nevnt ovenfor så skal det sikkert gå bra.

[/quote]Bra, et øyeblikk bekymret jeg meg for at han var en upperclass brite som ikke ønsket lære norsk fordi det var under hans verdighet (hadde engang en sjef som var slik ). Man trenger ha litt ydmykhet for andre språk for i det hele tatt å få nok interesse til å bruke tid på å lære det. Mandarin er i så måte enkelt å motivere seg til - språket er utrolig rikt kulturhistorisk, nyttig mtp arbeid, mange snakker ikke engelsk etc. Norsk er litt vanskeligere å finne gode grunner til å lære, kanskje de viktigste grunnene er nytten av å fungere normalt i hverdagen og for ikke å bli sett ned på av de som mener at norge er verdens navle og ikke klarer våkne opp til realiteten at norge er flerkulturelt og kommer til å være flerkulturelt i fremtiden.

Om du benytter metodene du har nevnt ovenfor så skal det sikkert gå bra. [/quote]



Ja det er jo en av grunnene for at han vil lære norsk slik at han KAN kommunisere på mitt språk (og at han slipper å bli baksnakket hehe). Og når vi bestemmer oss for å få barn, vil jeg at han skal kunne begge språk, men lære barnet engelsk da. Samtidig vil dette også åpne flere muligheter for ham i arbeidsmarkede ikke minst.

Nei han er ikke en brite (ikke det at det har noe å si) men en liten amerikaner.

Andre grunner er at mange nordmenn ikke er så gode i engelsk som de tror, at det er vanskelig å kreve at alle i et familieselskap snakker engelsk, mm



Sant, men forutsetningene er forskjellige, så da ville jeg kanskje foreslått andre midler

Jepp og jeg prøver å ikke sette bånd på fantasien LOL

Vi har diskutert dette da jeg har en del engelsktalende, ikke norsktalende i omgangskretsen, og spørsmålet er jo egentlig: På hvilket punkt slutter det å være uhøffelig å snakke norsk med de fremmedspråklige, og begynner å være uhøffelig av dem å ikke snakke norsk.

Men, så lenge viljen er til stede er jeg ikke spesielt bekymret, ihvertfall ikke etter bare 11 mnd. Likte godt "jeg kan ikke engelsk" tipset som ble gitt tidligere

Hehe ja jeg tror jeg skal bruke den, bare helt PLUTSELIG snakker jeg ikke engelsk lenger...

Hihihi, LOL, misforsto de åtte åra for å være tiden han allerede har bodd her på berget. Og å sende ham tilbake var selvfølgelig ikke seriøst ment.

Men ellers, jeg har bodd/har hatt lengere opphold i andre land, hadde bla. Italiensk kjæreste før jeg giftet meg med min kjære.
Det tok meg mindre enn en måned før jeg var ute å handle i små lokale ikke-selvbetjente butikker hvor man må spøre etter varene. Og nei, jeg har absolut ikke godt språkøre. Men jeg hadde lyst til å kunne kommunisere, og der er folk sikkert forskjellige.
Ellers så har jeg tospråkelige barn så ukjent med å lære (andre)nye språk er jeg ikke.
Engelsk som morsmål, det er et handikapp når man prøver å lære norsk. Andre har påpekt grunnene.

Og for å komme tilbake til mitt råd. Joda, det nytter å snakke norsk med ham og 'tvinge' ham til å lære seg språket

I dagbladets sak om engelskopplæring i Oslo-barnehager stod det et fint lite innlegg i kommentarfeltet under:

Skrevet av Cars 24.09.2008 kl. 22:18

"Why learn Norwegian?

I'm pretty sure you all understand me, and most of you have no use for your language except some misunderstood identity-tag anyway. Considering pop-culture is pumping Norwegian full of English words and phrases it's just a matter of time before you speak Norwenglish anyway.

Why should people waste their time learning your dying language?"


Kall meg gammeldags, men jeg blir ihvertfall rimelig provosert av den slags holdninger.

Jeg, for min del, var heldig i at kona mi bodde på Stranda, på Sunnmøre. Svigerfar min kunne ikke engelsk, bortsett fra et par ord. Svigermora snakket engelsk, men hun ville helst snakke norsk. Kona mi ville heller øve spansken sin med meg, noe svigerforeldre likte dårlig. Jeg bestemte meg etter den første nachspiel for å kutte engelsk en stund.
Jeg begynte å jobbe med sviger'n og det vil si at den eneste måte vi kunne kommunisere var ved hjelp av en ordbok. Samtidig begynte jeg å lese aviser, Sunnmørsposten, sammen med ordboka. Men fort oppdaget jeg at det hjalp lite, da ordboka var på bokmål ...Etter et halvt år forsto jeg en god del, og begynte å snakke Stranda dialekt.
Jeg fikk ingen tilbud fra kommunen før etter 4 år var gått, og da fikk jeg undervisning i bokmål, av en lærer fra Stranda, som etter kurset snakket nynorsk til meg.
Nå snakker jeg en blanding av bokmål, nynorsk, sunnmørsk og trønderdialekt. Hvis dette ikke er et eksempel på integrering/assimilering, så vet ikke jeg hva det er.
På universitetet måtte jeg skrive på bokmål, det var lettere.
Det jeg vil si er at til syvende og sist er det opp til en selv å lære språket.

Enrique
Som lærer nye ting hverdag.

Vedkommende får seg et brutalt møte med virkeligheten når han/hun blir satt i en situasjon der norsk er et absolutt krav (signatur på en kontrakt, f.eks., der den andre parten bruker en standardkontrakt på norsk med egne vedlegg. Disse egne vedlegg er det jo *litt* kjekt å kunnee). Et annet bra eksempel er det norske lovverket. Fint å kunne lese og forstå hva man er forpliktet til og hva man har krav på.

Noen industrier er dominert av engelsk (da jeg var på omvisning hos Opera (nettleser, ikke synging), snakket folk engelsk til meg uten videre), og jeg skjønner at folk i en slik omgivelse ikke ser noe vits i å lære seg språket da. Men jeg forstår ikke hvordan denne Cars ikke er plaget av det enkle faktum at å kunne lese skilt eller avisoverskrifter gir en betydelig bedre forståelse av omgivelsen rundt en. Man må jo kunne forklare i en butikk at man vil ha en eller annen tingest, og bare tingesten er litt spesiell, vil ikke betjeningen kunne det engelske ordet for det. Det å ikke kunne slike banaliteter plaget iallfall meg mest under norskopplæringen.

Jeg er så enig! Det nytter ikke å si at alle her til lands kan engelsk så derfor behøver en ikke å lære seg språket. Det har med å ha respekt for kulturen og landet en bor i OG en gjør det enklere for seg selv ved å kunne kommunisere på begge språk. Vi kan da alle...vel nesten alle snakke engelsk, men det er ikke alltid like lett å utrykke seg og få frem det man vil si på et annet språk. Det er av disse grunnene at han vil lære seg norsk slik at han også, som du nevnte, lese avisen og skilter og papirer som ikke er på engelsk.

OK jeg måtte bare sjekke her, det var liksom ikke dit hen jeg ville denne tråden skulle gå....kom jo forresten på at det er kun 9 MÅNEDER han har vært her...det trengs litt mer tid enn som så. Men jeg har nå tatt meg sammen og begynt å snakke mer norsk til ham og han er veldig fornøyd med det selvom han ikke skjønner alt enda. Speilet og veggene på badet og i resten av leiligheten er en eneste storgul klister lapp nå LOL.

Fytti du er flink da! Det må jeg si at du har klart å mestre alt det der på en gang må ha vært litt av en utfordring. Hvor lenge har du bodd her nå?

Det er det dummeste jeg har hørt. Som jeg sa tidligere er det utifra respekt for det landet og kulturen du har flyttet til du lærer deg språket. Hadde jeg flyttet til et annet land hadde jeg uten tvil lært meg deres språk.

Høres ut som foreldrene mine som flyttet til Trøndelag fra England for over 40 år siden. De ble sendt på norskkurs hvor de lærte bokmål.. og nå, 40 år senere, snakker de svært lite trøndersk.

Ane, du kommer jo litt heldigere fra det som bor i området rundt Son (hvis jeg ikke husker feil fra tidligere tråder), så mannen din slipper å ha en vanskelig dialekt å forholde seg til i tillegg.

Så sant så sant, men det er litt uvant å måtte snakke bokmål til ham da jeg har stavanger dialekt. ::

... jeg kan ikke fatte at du har lært deg å skrive norsk feilfritt, for ikke å snakke om med stort ordforråd og høy formuleringsevne. Er det programmering du driver med i det daglige, og kan det forklare hvorfor du skriftlig sett er et språklig geni?

Jeg er enig med han dagbladet-debattanten i at det hadde vært fint om vi alle gikk over til å snakke norwenglish. Men aller helst skulle jeg ha sett at folk byttet til et språk som var mer funksjonelt og enkelt. Hva i huleste skal en med 3 forskjellige artikler, f.eks? Og om ordplassering har størst betydning for forståelsen, måtte vi aldri introdusere kasus som tyskerne, finnene, osv. Tysk f.eks er jo totalt bedritent, og fransk likeså. Bøye verb for forskjellige subjekter? Latterlig.

mandarin har ikke engang bøyning etter tid, ingen presens, preteritum etc.

"jeg sykle igår", "jeg sykle idag", "jeg sykle imorgen"

Jeg aner ironi her?
Men uansett er det morsomt med alle de som mener engelsk er så overlegent. I forhold til tysk er engelsk lite presist. Leste at noen prøvde å oversette noen NLP bøker fra engelsk til tysk. Det ble menningsløst fordi enkelte NLP teknikker bygger på upresise deler i det engelske språket.
Finnes rester av kasus i bergensk dialekt:
"E det dokkas sykkel?"
"E det dies sykkel?"
Østlendinger kan vel bare si:
"Erre deres sykkel?" Correct me if I'm wrong.

NEI, vi østlendinger ville sagt "Erre Deres velociped?".

Kom i 1989, 21 år gammel. Fortsatt gift med samme dama. Egentlig var det ikke så gale. Norge var veldig isolert ennå. Slik at jeg ikke hadde så mye å gjøre med andre som snakket forskjellige dialekter.
Herregud, jeg husker at på Stranda på den tida var det umulig å finne en mango, eller vanlig ris som ikke var Uncle Ben. Jeg som kom fra et land hvor ris og bønner er hoveddieten. Helt utrolig hvor mye ting har forandret seg.

Hilsen

Enrique

Jeg syns ikke at du skal la være å bruke din dialekt han må uansett kunne forholde til mange forskjellige dialekter. Merkelig at han ikke begynt å lære seg norsk fra dag 1.

Hvorfor er det så merkelig at han ikke har lært norsk fra dag 1? Han må først lære seg bokmål før jeg begynner å snakke stavangersk.

Så morsomt! Ja jeg tvile ikke et sekund på at det var en tøff start. Nå er ikke USA SÅ veldig forskjellig, men det er likevel mye en må tilrettelegge seg. Han synes forøvrig at Norge er et herlig land og har ingen planer om å flytte tilbake til USA.

Har han ikke tenkt å bo en stund i Norge? Jeg syns at det er merkelig å bo i 11 måneder i et land uten å prøve å lære seg språket (jeg skulle ha følt meg utenfor om jeg ikke kunne språket).

Hmh...jaja hver med sin mening..glemte å si at det er 8 måneder han har vært her.

Da må jeg si "unnskyld" for kommentaren min om latskapen. Jeg tolket det opprinnelige innlegget dithen at dere har snakket engelsk 8 år i Norge, og han ikke har lært seg språket på 8 *år*. Lykke til med opplæringen (uansett metode :)).