Singel speed - skjønner det bare ikke

Hva er vitsen med singel speed??? Jeg skjønner bare ikke. Er det en zen - greie, hvor man ønsker å ha det enkelt for å komme nærmere naturen? Eller er det noen praktiske årsaker jeg ikke ser.

Uansett så blir det feil å ha singel speed og demping, hvis man ønsker å ha det enkelt og få større utfordinger så burde demperen også forsvinne.

Tror det har med det enkle å gjøre. Færre deler som kan krangle, færre dingser på styret, og en ting mindre å tenke på mens man sykler.

Jeg hadde lyst på det helt til jeg måtte sykle opp 350 høydemeter på vei hjem fra jobb.

Jeg bygde min første singlespeed i fjor, og kan godt svare fra en 'ferskings' ståsted, og ikke en aldrende SSen-buddhist.

Det enkle var det første som appelerte til meg. Man må bare tråkke, bremse og holde i styret - og det viktigste av alt; det er helt STILLE! Ingen rakling fra kjede, gir, wire, strømper, osv.
Dernest har jeg opplevd at man blir en bedre syklist av å sykle SS. Trening på SS gjør at man behersker girsyklene sine bedre (teknikk er en ting, at man klarer å tråkke seg opp bakker på tyngre gir og bruker kroppen mer til tyngdeoverføringer, og ren og skjær styrke i lårene en annen).
Tilslutt så var det det faktum at jeg lettet sykkelen min for ca. 1kg når den ble bygd om til singlespeed, og det var det lille som skulle til for at den gikk fra en helt grei XC-/stisykkel til en kjapp liten rakker.

SS-en min er en av tre sykler jeg bruker i skogen, og alle tre blir brukt omtrent like mye.

SS er veldig gøy!

Det er mer utfordrende, og dermed mer morsomt når man greier å holde samme flyt og fart.

Den er ekstremt forutsigbar og presis.

Jeg har en bunnsolid, helstiv stålsinglespeed som veier 10kg. Den er utrolig effektiv og der er jammen ikke mange kneiker jeg ikke tar med denne, som jeg greier med fullsus med gir.

Så er det de tingene som andre nevner. Lydløst, enkelt, tramp eller brems.

SS er mye morsommere enn man skulle tro.

Noen vil ha dempergaffel, fordi det kan bli tøft for armer og håndledd, med stiv gaffel.




Espen

Jeg skjønner at man ikke skjønner vitsen. Selv hadde jeg en single speed i over tre måneder uten å like det i det hele tatt.

Så kom det krypende litt etter hvert...
Nå er det en sykkel som alltid er klar, som er pen, enkel, lett og som det er morsomt å dra på tur sammen med 140 mm vandringsgutta på


LarsB

Denne tråden og dette bildet fikk meg til å bestille et Surly SS-kit og Surly 19t drev. Jeg håper det tar 3 mndr før jeg liker det. Selvplaging er vel en del av konseptet?

Jasså, må man vise frem bilder også?

Her er min, for å vise at selvplaging også kan inneha en form for komfort (dempegaffel):

Synes gir er fine greier...så praktisk, lissom

Hva er praktisk med et gir som må justeres, smøres, repareres etter å ha fått en kvist inn i seg, osv? Gir har vi racersyklene våre. I skogen har ikke gir noe å gjøre.

Du har kanskje ikke syklet på en SS, Razorboy?

Jeg skal bygge en SS neste uka av en gammel intruder-ramme. Har handla deler på nettet som er her any day. Skal ha den først og fremst som jobbsykkel, men den blir ganske greit utstyrt, så tror jeg må ha noe skogsturer med den også. Enkelhet og lite vedlikehold er det som tiltaler meg. Kanskje en byggetråd er på sin plass?

Skjønte ikke helt dette med SS jeg heller, før jeg under lapping/banning/fortvilelse ble forbikjørt av en SS med 29". Eneste lydene jeg kunne høre var lett pesing og fete dekk på røtter (mmmm...). Fort gikk det også.

... ikke at noe av dette stoppa meg fra å bruke hele lønna og litt til på en Genius, men likevel - jeg ser sjarmen

Bruker singlespeed til og fra jobb og skolen. Synes det er fryktelig behagelig. Det går akkurat passe fort, det er raskt og kontant i akselerasjon. Trør du fort, går det fort. Trør du sakte, går det sakte.

Opplevde her en dag til og med å bli forbikjørt, uten at jeg tenkte at "jeg kan jo ikke det? Jeg er den som skal kjøre forbi"...

Kjenner at jeg ikke kommer til å sette på gir med det første på den sykkelen!

Nei, jeg har aldri syklet på en SS, men er veldig keen på å prøve. Enkelheten ved det appelerer, men samtidig må det da være upraktisk med bare 1 gir? I hvertfall der jeg pleier å sykle tro jeg det hadde vært upraktisk (men er villig til å prøve).

Jeg har for mange gir, det har jeg oppdaget nå i det siste. Skal nok reduserer antallet betraktelig, men bare 1?

Hva synes singlespeedere om sånne Alfine og Rohloff løsninger da?

Da lurer vi selvfølgelig på hvor du pleier å sykle. Hvis du ser bilder fra SS-mesterskapsløyper så ser du at stort sett alt som går å sykle med en 27-girs hardtail går fint å sykle med en SS. Hvis det er asfalt- og grusbakker som høres vanskelig ut på SS så er det selvsagt også en misforståelse. Med SS er det litt tyngre, men går samtidig tilsvarende raskere, slik at man er oppe og får puste ut tidligere enn hvis man driver og padler seg opp på lavgir.

To fordeler sammenlignet med vanlige gir, og det er at det sikkert er mindre kluss med dem og at det gir en pen kjede.

Men alle de dårlige sidene ved gir er der fortsatt: En masse stygge vaiere, ekstra hendler på styret, mer å tenke på mens man sykler, ingen zen-følelse, kjedeligt hjelpemiddel osv.

* Mindre mekking, mer tid til øldrekking
* Gjorde unna Birken på singlespeed, og starter man i pulje 73 er det mange man kan sykle fortere enn.
* Man slipper å gire midt i en bakke og være redd for at kjedet skal ryke.
* Singlespeed sykler KAN være et billigere alternativ

*etc

Sykler du mange bakker som kjennes med den? Si Majorstuen-Tryvannstårnet. Fortsatt like gøy?

Jeg var også nysgjerrig på dette, så jeg fant ut at jeg måtte prøve: http://terrengsykkel.no/index.php?id=1118

Jeg hadde sykla fulldempa stisykkel i flere år, og jeg frykta at det hele skulle være en noe brutal og slitsom overgang. Til min store overraskelse syntes jeg det var gøy! Så enkelt kan det forklares...

En fin singlespeed ser dessuten riktig bra ut:

Hvordan går det på tekniske oppoverbakker med mye stein og røtter?

Majorstua Tryvann er forresten ingen sak på Single-speed. Sykkelen er jo laget for sykling i terrenget, i den sammenhengen er bakken opp til Tryvann for flat å regne. Jeg jobbet et år i Skiforeningen og syklet ofte til jobb på terreng-singlespeeden.

Tekniske bakker forseres fint med høy fart inn i bakken og så timede tråkk på riktig tid kombinert med pedalnøkk og styredrag.

Så med 2:1 forskjell i drevene går det helt greit? Da må jeg pelle meg ut for å trene mer, fordi jeg pleier å ankomme tårnet med tunga på slep. Og det med gir! (eller ":(", alt ettersom).

...ispedd litt god teknikk. Men teknikken forbedres med ettgirssykkel, ingen tvil. Det er nok hovedgevinsten, etter min mening, i tillegg til beinstyrke og den nevnte morofaktoren.

Hm, ser ut som det har positiv effekt på lårstyrken også..

http://www.altabikes.no/

Ditto motivasjon for min jobbsykkel. Gammel cyclepro røkkel som er utmerket som engirs. Har satt på noen hydrauliske felgbremser av billigste magura-type som gjør at sykkelen kan gå året rundt, til og med her i Trondheim hvor det iser på og smelter om hverandre 173 ganger hver vinter. Enkel å holde i stand, billig i drift, og lite attraktiv for junkyene så man trenger ikke gjemme den i kjelleren. Og som noen har sagt, engira er jo egentlig tre-gira; sitte, stå og skyve. God trening i riktig kraftig tråkke-teknikk får man også. Noen ulemper da? Kommer ikke på noen...

Som Øyvind sier er det ikke noe problem å sykle bakker med ettgirssykkelen. Jeg sykler til Grefsenåsen to-tre ganger i uka på vinteren, der er det opp til 12-13% stigning. Det går fint når man ikke har andre gir. Det som er vanskelig er de bratte tekniske bakkene der man normalt kjører med mye start - stopp så man ikke klarer å ta med fart inn i bakken.

"Bli varm på et minutt bakken" i Lillo for eksempel, er i tøffeste laget på ettgirssykkel.

LarsB

Jeg har sågar hørt om en transplantert svenske som sykler i Alpene med ettgirssykkel

Mine erfaringer med ettgirssykler er at det er kjempefin "cross training" til annen sykling. F.eks. utfor kombinert med EG er stas: Ettgirssykler gjør deg flinkere på å lese linjer i terrenget og å planlegge et par "trekk" fremover. Nødvendigheten av å opprettholde momentet ditt og fravær av dempere fremmer flyten på sti.
Utforsykler med 7-8-9" vandring bygger selvtillit og guts og gjør at du tør å kjøre mer rett på ting.
Kombiner utforsyklingen med din nyvunnende "sjakktilnærming" til sporvalg samt ekstra flyt og det hele går litt mer "smuud" ned løypa.
Deretter drar du med deg utforgutsen ut på blåsti med ettgirern, og vips begynner det å gå styggfort også..

Ekstra bonus: Mindre vedlikehold og tjas og mas, estetisk nytelse og lav vekt på ekvipasjen uten å nødvendigvis overtrekke Pappas (eller konas) MasterCard

Ettgirssykkel er dog ikke for alle. Finn en gammal stiv ramme du kan bruke og rigg til en no-budget engirer og prøv! Det er den eneste måten å finne ut av om det er moro eller ikke. I verste fall har du en "krog-hoj" som det ikke er all verdens krise om blir borte etter en sen kveld med rotbløyte eller annen moro.

---

Selv liker jeg kombinasjonen av lett skandium-ramme, stiv gaffel, 29" hjul, komfortabel titanpinne og en prislapp som nærmer seg 5000.-



Andre fine ettgirsløsninger kan være en ren bysykkel..



..No-budget delekassa spessial..



..Eller en litt mer brutal 26" stivariant

Jeg bor like ved svenskegrensen, men noe slikt har jeg aldri sett...

Åssen ser du forskjell på en slik og en vanlig svenske?
(ser rent umiddelbart for meg en kombinasjon av Frankenstein og "Face Off"..)