Gode argumenter søkes

På 3.forsøk klarte jeg merket i Birk`n på god margin. Digger min 29" Paragon (med oppgraderinger veier den 12kg), men nå vil jeg ha en lettere sykkel for å nærme meg 3 timer.

Kona kjøper ikke argumentet med å sykkle 15 minn raskere i Birk`n. Det er billigere å slanke kroppen enn en slankere sykkel.

Et godt argument. Hvordan skal jeg overbevise henne om at jeg har behov for en konkurransesykkel?

Hmmmm, hvor godt følger hun med på konto/sykkel?
Ser hun forskjell på en Paragon og en Superfly?
Har dere separat økonomi?

Hvis svaret er nei på første og ja på andre, "and you feel lucky", så kan du jo forsøke deg

Ellers er kompromiss tingen, som f. eks. oppussing av ett eller annet rom, og dermed rittsykkel/ferie til hennes drømmested og vips rittsykkel til deg.

Du kan jo ellers prøve deg med å vaske alle gulvene, gjøre hauger av husarbeid en dag, dra fram noen fine øredobber(eller noe annet hun liker)servere hjemmelaget supergod middag med levende lys/god vin og slikt før du begynner å hinte frampå med hva du trenger

Sitt innne og stur, ikke svar når hun snaker til deg. Snu deg bare sakte og si "hvaaa saaaa duuu kjæææære" med trist stemme.
Når hun spør hva du tenker på sier du bare. "Sukk.... neeei ingen ting".

Først må du selvsagt sørge for at hun sier "ingen ny sykkel på deg vi må ha nye dekketallerkner"

LarsB

Kunsten er å la slike ting modnes. Få puttet emnet inn ved passende anledninger, stikk innom en og annen sykkelbutikk og kikk mens dere er ut i andre ærender, la blader med aktulle sykler ligge fremme,...

Da blir hun vant til tanken om at du skal kjøe ny sykkel.

Jeg regner med at dere har felles økonomi, men du har vel fortsatt din del av potten? Hva med å spare? Litt mindre øl/damer/hasardspill gjennom vinteren og vips har du råd til et nytt hjulsett til våren.
Lykke til.

Hva kan hun gjøre med det, om du bare kjøper en ny?

Presenter først et hinsides og avsindig dyrt forslag, deretter din "budsjettversjon" som selvfølgelig er den du ville ha i første omgang...
Sutring gir dårlig grobunn for å handle mer senere, gi heller solid uttrykk for hvor engasjert, glad og fornøyd du blir av å få ny sykkel! Så kan du komme med noen uanstendige hint om hvor mye mer du skal trene, og hvilke konsekvenser det kan medføre for henne...

Hadde en kollega som kjøpte seg sportsbil uten å si fra til kona. Parkerte den hos en kompis et stykke unna og sa til fruen at han skulle begynne å sykle til jobben..
Han ble selvfølgelig tatt på fersken. Husk at damer har et skjult fellesskap med samarbeid for å avsløre slike patetiske forsøk på guttestreker.

Ultimatum:
Kjære, det er en liten ting jeg vil snakke med deg om. Jeg blir ikke fornøyd om jeg må krype til korset for å rettferdiggjøre forbruket jeg har på hobbyene mine. Om jeg ikke er fornøyd, så fører det til passiv-aggressiv motstand, dårlig sexliv, og motvilje mot at du kjøper nye sko, nye jakker, osv. Da har vi et problem for å leve sammen i harmoni som begynner i det små, men kommer til å ligge å ulme i bakgrunnen til det tar fyr. Jeg ser tre alternativer. Vi kjører to kontoer for privatforbrukene våre, og en for fellesen. Ellers fortsetter vi som før, men fører regnskap for å ta høyde for forskjeller i forbruket vårt. Alternativ 3 er at vi ikke gjør noen ting, og ser hvordan jeg blir mindre og mindre velvillig innstilt.

Helt enig Hvilepuls.
Det er fullt mulig å ha fellesøkonomi og egen økonomi. Vi har en felleskonto hvor en viss prosent av våre lønninger går inn for å dekke felleskostnader. Resten av lønna står vi begge fritt til å disponere hver for oss.
Hvordan vi disponerer våre egne monitas er vel opp til hver og en av oss.
Vi er da selvstendige individer selv om en er gift, har barn og bor sammen.

Må si at jeg synes det er noe litt uselvstendig og hjelpeløst over en slik tilnærming til noe som ikke bør være et problem. Det værste er når man må fabrikere historier og komme med halvsannheter (lyge) for å rettferdigjøre sine handlinger. Slike ting er med få deg inn i et moralsk grenseland.
Mulig at det bare er jeg som tenker sånn, men jeg vil heller alltid si det som det er og ta den eventuelle støyten som måtte komme. Det er faktisk lettere å lev med det.

Det har du helt sikkert rett i, det lukter tøffel. Men alle har forskjellige problemer, og noen menn er mindre komfortable med å banke igjennom sine interesser enn andre. Det er sikkert 10000000 bøker om how to grow a backbone, self-assertiveness training, gjøre diskusjoner mindre betent osv. Ser ingen grunn til at en skal skamme seg over å være uselvstendig og hjelpeløs, andre har andre problemer som manglende aggresjonskontroll, sjalusi, høre stemmer, etc, men av hensyn til egen velvære bør en gjøre noe med det.

Om du vil ha et tips med litt langsiktig perspektiv og med utsikter for mange fine sykkelkjøp: Hva med å prøve å få henne hekta på sykkel??? Min mann gjorde det med meg, og jeg ofrer nå mye for å kjøpe deler eller evt ny sykkel, og ikke minst; jeg blir kjempegira hvis han begynner å sjekke ut nye modeller!!! Leste for en stund siden en artikkel om å snu seg etter en krank fremfor damer; Jeg tenkte at "herregud er det mulig å bli så tett...." og vips, nå er jeg forelska i både krank og bremser og dempegaffel og alt som er på sykkelen min:) Min mann har satt enormt stor pris på min entusiasme og en (om enn litt treigere) treningskamerat:)

Det funker nok fint om en jobber omtrent like mye og tjener omtrent det samme.

Jeg og kona har felles konto og har alltid hatt det. Har en av oss lyst på noe og vil sette av penger på en annen konto så gjør vi det. Det har ikke hindret meg i å kjøpe nye sykler innimellom og i garasjen står det en veteranbil som ikke akkurat var hennes ide... Selvfølgelig er det lettere om en har romslig økonomi, samtidig ser jeg vår romslige økonomi også som et resultat at vi drøfter og blir enige om større investeringer, enten det er et fotoapparat som hun har mest interesse av eller en racer til far...... Det bunner i en gjensidig respekt for at vi på områder har forskjellige interesser.




Løgn og bedrag er selvfølgelig helt på tryne i et forhold.

Rettferdighet i et ekteskap betyr etter min mening at begge har like mye tid å bruke på bare seg og like mye penger å bruke på bare seg uavhengig av hvordan arbeidsbyrde og inntekt er fordelt i utgangspunktet.

Spør kona di om hun er uenig i det. Det er hun sannsynligvis ikke.

Når det er bragt på det rene, avtaler dere at det bør være den andre uvedkommende HVA man bruker sin egodel av tid og penger på, så lenge det ikke er ulovlig eller umoralsk, eller noe som er helseskadelig eller som skader forholdet.

Når den er i boks finner du ut om din andel egotid og -penger gir deg mulighet til å enten trene mer eller kjøpe en lettere sykkel eller begge deler.

[/quote]

Det funker nok fint om en jobber omtrent like mye og tjener omtrent det samme


[/quote]

Løgn og bedrag er selvfølgelig helt på tryne i et forhold.
[/quote]

Min samboer tjener faktisk mer enn meg.
Noe av gleden med å være sammen med noen må jo være å oppleve den gleden den andre får og har av å få drive blant annet med hobbyen sin. Ikka alt koster penger, noe tar en del tid også. Jeg skjønner at det er mulig å bli lei av alt styret en gang i blant, men setter en i gang med små løgner så kan det fort bli flere. Det var mitt poeng.

Jeg ser på det slik: uten å snakke om hva som er "rettferdig" kan en si at det er måter å innordne seg på som senker og øker sannsynligheten for krasj. Det fins måter å innordne seg på som kommer kona til fordel og det motsatte. Hvis utgangspunktene deres er veldig forskjellige, så er det ikke sikkert det fins mulighet for kompromiss i det hele tatt, f.eks dersom den ene av partene er veldig sparsommelig, og den andre parten veldig glad i å bruke penger, men det er den sparsommelige som alene står for inntjeningen. Har du giftet deg med en kone som tjener mye mindre enn deg, så har du et større potensielt problem på dette området. Uansett hva du måtte synes er rettferdig.

En annen ting er at i en felles økonomi vil det alltid være en som er nettobidragsyter, og en som er nettosnylter. Det kommer dere ikke unna. Hva slags kompromiss som da må til for å skape fred i huset/leiligheten, varierer. Hos trådstarter har det tydeligvis oppstått en likevekt hvor han aksepterer at sine ønsker blokkeres på visse punkter, men det veies opp av andre ting. Det er sikkert mulig å skissere opp spillteoretiske illustrasjoner over forhold, om en kan tallfeste forskjellige aspekter av "spillet."

Har hun ikke en egen hobby/aktivitet som krever noen investeringer? Min kone driver med hest, skulle jeg følge hennes utgiftsbudsjett kunne jeg kjøpe meg minst en altfor dyr sykkel pr år, om ikke 2... Cluet er vel som takkskarufaenmeg sier, sette av en del av fellesøkonomien til eget bruk. Litt økonomisk frihet kan man forlange, forståelsen til enda en sykkel sliter vel de fleste med.

Det går vel an å ha mer enn en hobby!! Men det er klart at ingen av mine hobbyer er hest!! Den slags økonomi har vi ikke..
Mine andre hobbyer krever betydelig mindre investeringer enn syklinga, spesielt siden jeg er glad i både sti, asfalt og grus:) Jeg er villig til å ofre mye for syklinga; både min egen, min manns og mine barns.. Og når jeg skriver ofre så innebærer jo det både økonomiske disponeringer så vel som tidsbruk. Og jeg hadde definitivt vært villig til å ofre en del av fellesøkonomien dersom dette var noe som var viktig og gjorde min mann lykkelig.

MEN, det er klart at her er forståelsen for ENDA en sykkel ganske STOR!!!

Vi tjener hverken mye eller det samme, og har totalt felles økonomi med fri flyt av penger mellom våre konti avhengig av hvor det trengs påfyll. Siden vi begge to spytter i like mange timer i jobb og hjem, har vi aldri hatt noen konflikt som har handlet om at den ene snylter på den andre. Når det gjelder innkjøp, hører vi på argumentene til den som ønsker noe, og hvis de virker veloverveide, og vi også har råd til det, er det bare å sjoppe i vei. Sånn har vi hatt det i 10 år, og det er utrolig deilig å slippe absolutt alt av pengekrangel.

Å prøve å lure partneren, eller trumfe/tvinge igjennom sin vilje, er jo bare trist.


Ole.

Velkommen til forumet!
Har lest litt igjennom alle svar på ditt spørsmål..Mye bra der ..
Det jeg lurer på er følgende:
Er du villig til å selge den sykkelen du har (da blir jo utgiften til nye sykkel mindre)
Hvilken økonomi har dere?Skjønner godt at det er stor skepsis til nytt kjøp hvis dere er på etterskudd med regninger..
Slanking av syklist er jo mye billigere enn ny lett sykkel,
en lett sykkel koster jo både flesk, egg og bacon..

Det koker sånn som jeg ser det ned til flere viktige punkt:
Hvilken økonomisk utfordring er en ny dyr sykkel for dere?
Argumentene avhenger jo av hva dere har av overskudd etter regninger..
Det å dra løgner for å "få lov" til å kjøpe sykkel vil slå kraftig tilbake(kvinner husker godt )
Du burde også ha i bakhodet, at det kan være vanskelig for den ene parten å føle at man ikke blir tatt med i avgjørelser, så du burde innvolvere henne i hele prossesen.
I ett forhold burde begge partene få utrykke sin individualitet derfor burde du støtte opp om hennes interesser, da blir det sikkert lettere for deg å drive på med ditt
Ta for eksempel henne og eventuelt barna(hvis du har og de er gamle nok) med på noen sykkelturer der du ordner alt og vis henne hvor glad du er i å sykle.
Trenger hun å rettferdiggjøre en ny jakke eller kjole som skal brukes bare ett par ganger i året?
Tror neppe det.
Hvis dere har litt dårlig økonomi, så skal du huske på at
de små usynlig utgiftene blir det mye penger av på ett år!
Det er lett å spare noen kroner her og der ved å kutte ned på brus,snop,øl og handle bare det som trengs etc..

Ny sykkel,fordi du fortjener det

Så lenge du blir glad av å kjøpe nye sykkel, burde din partner også bli glad. Hvis du derimot får øknomiske bekymringer, prestasjonsangst e.l. burde du la vær.....hele poenget med å leve er jpo å være glad og fornøyd!

Takk for mange flotte innlegg.

Vi har en grei økonomi. Det er vel min egen samvittighet som stopper meg. Jeg har jo en sykkel som fungerer og som gir mye kjøreglede i marka.

Kompisene har invistert i carbon og jeg er misunnelig.

Hun er stolt av meg og glad for min hobby. Vi trener mye sammen utenom sykkel. Det er jeg som må kjøpe clima cool løpetrøye til henne (hun løper like bra i en bomullstrøye).

Investeringen går ikke på økonomien løs. Jeg må bare forklare hvorfor 15 minn raskere i Birk`n er viktig.

Det hadde vært lett å gå til innkjøp om Paragonen hadde blitt stjålet, ramma ryki eller noe i den dur....

Jeg tipper at dersom noen faktisk skulle velge å inngå en slik spillteoretisk fundert ekteskapskontrakt med deg og madamen skulle provosere ved å være uenig i dine prioriteringer,
har du nok egne tillegs-metoder for å trumfe gjennom dine ønsker ...

Martin

De 15 minuttene får du ikke til på grunn av nye sykkel, maks 2-4 kanskje.

Her gjør du smartere i å investere i mer tid til trening.

Og ny sykkel fikser dette? Kanskje du heller skal se etter andre steder å hente 15 minutter? Helt seriøst. Hvis det er eneste argumentet, hadde jeg, hvis jeg var din fru, IKKE sett vitsen.

Det er vel ikke snakk om enten ny sykkel eller mer trening.

Man skal ikke undervurdere litt høykvalitets placebo. Kombinerer man det med en følelse av at man MÅ sykle 15 minutter raskere for å forsvare investeringen, kan man være i boks. Bare frykten for å måtte forklare hvorfor man ikke slo fjorårets tid, på tross av dyre investeringer kan være nok til å pushe det lille ekstra.

Uten videre sammenheng, leste jeg i DN her forleden et sitat fra Rune Høydal: "Det finnes ingen steder i verden hvor det samles så mange menn og kvinner i relativt dårlig form, med det dyrest og beste utstyret som finnes".

Du vil vel kanskje også pådra deg et forklaringsproblem hvis du argmenterer med at 15 min på birken er viktig, og at en ny sykkel vil sørge for dette, og det skulle vise seg at du kanskje ikke sparer noe som helst.....

Jeg ønsket meg også ny terrengsykkel i fjor,så jeg kjøpte det. Så ønsket jeg meg ny racer, og kjøpte det også. Da flyttet kona ut. Så nå har jeg fått tid til å bruke dem.

Dårlig kommunikasjon kan være løsningen på så mangt...

Du kan jo snu det hele på hodet og fikse litt på Paragonen din. Min Fisher 29" som er en 2008 modell veier 10,3 i birkenstand med The Crow dekk eller 10,7 som jeg kjører den i andre ritt.

Se mer i denne lange tråden

Sett på den måten kan du ta oppgraderingene ettersom du kommer over gode kjøp på forumet, samvittigheten gir deg lov og likviditeten passer.

Lykke til

LarsB

Nå sykler både jeg og gubben så vi har vel ikke samme problemet som dere. Jeg er blitt en verre runkepeller og gram jeger enn han er. Men ifjor da jeg ikke syklet overrasket han meg med en ring til xxxxx kr bare fordi jeg fortjente det. Da er det vanskelig å nekte han en ny sykkeldel etterpå.

Jeg prøver så langt jeg kan å være raus i forholdet selv om jeg ikke alltid klarer det. (nå diskuterer vi nytten av å kjøpe nytt fremgir mot å kjøpe helt nytt gir sett og skivebremser)

Jeg ser jo at det at han er intr i å holde seg i form kommer hele familien tilgode. Det at han er lykkelig er viktig for meg. Det er dermed ikke sagt at at man skal gå med på alt!

Lykke til!
Og litt flåsete sagt, en fet diamantring løser det meste..

Kjøpt ny ramme her i sommer, en Titus.
Navnet sa henne alt om hva den kostet....

...men jeg er jo lykkelig og holder meg jo i form....

Uansett er alt innenfor rimelighetens grenser, og de grensene blir for vår del trukket av faktisk kjøpekraft og prioriteringer.