Aha.. Skjønner Subs.
Dere som trenger sporlogg kan altså få det fra Subs, og jeg har også sporlogger. En som er fra tirsdagens tur med utgangspunkt Prinsdalshallen, og en slik jeg pleier å ta løypa (og som jeg nok synes er kulest), fra sør og Ødegården.
Send PM, og jeg mailer over begge to (Garmin-format, men kan konvertere til GPX, som jeg skjønner er mer universelt)
Og siden turen var så vellykket og interessen for denne inneklemte skogsperlen er stor, prøver jeg meg på en liten guide.
Utgangspunktet er fra sør mot nord.
* Kom deg til Sofiemyr og leke- og aktivitetshuset
Hurlumheihuset (Fløisbonnveien 5, 1412 Sofiemyr). Parkering på baksiden av huset. Buss 81A og 81B til Sofiemyr stadion, eller tog til Kolbotn stasjon.
* I enden av veien smyger en smal sti seg inn i skogen. Hold venstre etter 50 meter over ei lita myr, deretter høyre, og du er inne på stien som går rett nordover langs blokkene i boligfeltet Ødegården.
* Fortsett blåmerket sti nordover og slakt oppover. Etter en knapp kilometer kommer du til et stikryss, der blåmerket sti går slakt til høyre, også merket «Oldtidsveien». Følg blåmerket løype hele veien, i en lysning knekker stien nesten 90 grader mot høyre til en ny lysning. Fortsett på blåmerket sti. Det kan være litt knot å finne rett spor noen hundre meter, men blåmerking eller GPS-logg gjør susen.
Dette er et teknisk parti med røtter og kanter som må forseres. Skjønt, det er alltid en bypass for den som ikke er i det tekniske hjørnet.
* Etterhvert blir stien bredere og man havner i et nytt stikryss. Den tekniske delen fra forrige kryss er alternativet opp. I stikrysset du nå står, i et mørkt skogholt, skal du holde høyre på vei ned, altså en annen vei enn den du har tatt opp.
* Nå bærer det imidlertid rett nordover videre på blåmerket sti. Stien er bred og tydelig, med masse større plasser å leke seg på på vei oppover. Etterhvert passeres kommunegrensen Oppegård/ Oslo, og etter et par-tre tekniske kanter flater det hele ut. Til slutt er du på toppen, 228 meter over havet med utsikt over Oslofjorden. Trigonometrisk punkt er malt på fjellet.
* Her er flere veier ned nordover mot Hauketo/ Bjørndal. Vi velger det venstre/ vestlige løpet, som er det mest naturlige fra toppen, nemlig rett fram ned en bratt knaus.
* Nå begynner del 1 av nedovermoroa. Peis på, følg blåmerket, pass på endel skikkelig bratte trappetrinn. Rasende festlig når det sitter! Følg blåmerket gjennom en liten kloppet myr, og passér tvers over bred lysløype som går rett øst/ vest. Inn i skogen, til superrask sti, husk å holde høyre på blåmerket etter en stund, og vips, så spyttes du ut på gruslagt lysløype ovenfor industrifeltet på Bjørndal. Her går lysløypa også ganske øst/ vest.
* Vi tar til høyre mot øst og sykler lysløypa vel en kilometer. Etterhvert tar løypa mot høyre og nordover, og i et kryss går den gruslagte løypa over til bred sti (fortsatt lysløype).
* Nå bærer det sørover og oppover. Denne biten er morsom, passe teknisk og er du i slaget tar du hele greia i ett uten fotisett opp til toppen av Grønliåsen og 228 m.o.h.
Når lysløypa nærmer seg toppen, bøyer den av mot vest og senere ned igjen mot nord et annet løp. Vi fortsetter imidlertid blåmerket videre opp og sør, forbi en myr og opp de siste klatringene til toppen igjen.
* Ny moro nedover, klatringene betaler seg mer enn villig! Først slakt over toppen, og deretter ned samme vei som du kom opp fra sør. Smil og gass på, men pass opp for fotgjengere. Stien er bred, så det er god sikt, noe du sikkert så på vei opp. I krysset nevnt tidligere, når det begynner å flate ut, holder du høyre inn i småmørk skog og flat sti på jordbunn, i stedet for blåmerket løype du tok på vei opp. Om det ikke er for vått, er dette stedet å gønne på mellom jord og stein, inntil du når svabergene og blåstien du kjørte på helt i starten. Siste del mot Hurlumheihuset er den samme som du kom opp.
Kortversjon:* Start fra Hurlumheihuset.
* Inn blåsti mot nordøst merket «Oldtidsveien».
* Inn igjen på hovedsti oppover og nordover og opp til toppen.
* Ned vestre løp helt til lysløype/ grusvei.
* Grusvei østover til den går over til sti (belyst) sørover og oppover.
* Opp til toppen av Grønliåsen igjen.
* Ned samme vei, men til høyre på jordsti når det flater ut.
* Møter den tekniske omkjøringen fra starten etter en kilometer og fortsett samme sti ned til Hurlumheihuset igjen.
Om Oldtidsveien:Det er å anta at stiområdet var oldtidens «E6» allerede for 3000 år siden. Etter at hestene fikk kjerrer, var stien naturlig nok uegnet (fulldempa hestekjerrer..?) og den Fredrikhaldske kongevei så etterhvert dagens lys.
Oppegård Historielag har litt om området
her.Annet:Det er nærmest umulig å kjøre seg bort om man kommer på blåsti og følger nord/ sør-draget. Nevnte løype er rundt 10 kilometer.
Sykler du på dagtid en hverdag, vær obs på skoler og barnehager som går tur i området. Generelt er det hundeluftere og turgåere i området, siden dette er en urban perle inneklemt mellom flere boligfelt.
Mer inspirasjon? Her er guiden på vei ned en varm sommerdag. Bredt, svaberg, smådropp og hopp, røtter og kos. Og det meste er nærmest immunt mot regn..
Og siden vinteren nærmer seg, ubønnhørlig, er det bare å lade lyktene. Denne runden er glimrende på piggdekk. Er det snø, er den tråkket opp av fotgjengere kort tid etter snøfallet.
Her et bilde fra toppen i 10 kalde, med rimfrosten tung på trærne. Sykkelgleden uteble imidlertid ikke..
God tur!
Harald
