Når man skal sykle en interval økt, la meg si 4x4 i sone 4. Da tar det gjerne alt fra 30 sekunder til 2 min å komme opp i sone 4. Teller man denne tiden med i de 4 minuttene, eller kommer de i tilleg til de 4 minuttene?
Så for oss som ikke har wattmåler - om du holder samme watt gjennom et helt drag, hvor lang tid bruker du på å få pulsen opp på det du ligger på siste par minutter?
Når man skal sykle en interval økt, la meg si 4x4 i sone 4. Da tar det gjerne alt fra 30 sekunder til 2 min å komme opp i sone 4. Teller man denne tiden med i de 4 minuttene, eller kommer de i tilleg til de 4 minuttene?
Man regner fra du starter på selve draget. Det anbefales å ikke ha for lav hjertefrekvens mellom dragene. Du bør også komme fortest mulig opp i den angitte hjertefrekvensen, for så å holde den ut draget.
Du bør definitivt ikke komme fortest mulig opp i sone 4 puls på et sone 4 drag. Hvis du skal kjøre 4x4 (noe jeg aldri gjør) vil jeg tippe følgende pca profil: nr 1: ca 3 min til sone 4, sluttpuls lav s 4 nr 2: ca 2 min til sone 4 slutt midt s 4 nr 3: ca 1 min til s 4 siste 30 s i sone 5 nr 4: ca 45 s s 4, sise 2 min s 5.
Kliner du til fra første drag blir første halvdel sone 5 og siste halvdel sone 3-2
Trener du på sone 4 så skal man holde seg i sone 4, IKKE i sone 5. Du dør sikkert ikke om du tipper ett slag over grensen når det er 20 meter igjen, men å ligge 2 min i sone 5 er jo bare tull, da er det jo sone 5 trening og ikke sone 4 trening da!
Så for oss som ikke har wattmåler - om du holder samme watt gjennom et helt drag, hvor lang tid bruker du på å få pulsen opp på det du ligger på siste par minutter?
Det er klart at mange sykliter er mer opptatt av watt enn puls når man trener, og det er ingen tvil om at det er et svært nyttig hjelpemiddel i treningen. Men når man snakker om soner, altså sone 1, sone 2, osv. er det puls man referer til.
Når du sier "watt avgjør" regner jeg med at du styrer belastningen på treningen din utfra wattmåling, men hvilken sone du ligger på avhenger av pulsen din. Klart at hvor mange watt du produserer avhenger av hvor høy intensitet du sykler på, men om du produserer x antall watt eller y antall watt uten å bruke pulsklokke kan ikke dette si noe om hvilken sone du ligger i, da intensitetsstyring i soner måles i prosent av den maksimale hjertefrekvensen.
Det er klart at mange sykliter er mer opptatt av watt enn puls når man trener, og det er ingen tvil om at det er et svært nyttig hjelpemiddel i treningen. Men når man snakker om soner, altså sone 1, sone 2, osv. er det puls man referer til.
Når du sier "watt avgjør" regner jeg med at du styrer belastningen på treningen din utfra wattmåling, men hvilken sone du ligger på avhenger av pulsen din. Klart at hvor mange watt du produserer avhenger av hvor høy intensitet du sykler på, men om du produserer x antall watt eller y antall watt uten å bruke pulsklokke kan ikke dette si noe om hvilken sone du ligger i, da intensitetsstyring i soner måles i prosent av den maksimale hjertefrekvensen.
Ja, man kan snu på det og si at det ikke spiller noen rolle om hjertet slår 170 eller 190 ganger i minuttet, så lenge effekten tilsvarer intensitetssonen man skal ligge i.
Ja, hvis målet ditt på en økt utelukkende er å produsere mest watt kan du droppe å se på pulsen. Men for å kontrollere kroppens belastning over tid er det viktig å holde kontroll på pulsen. Når du nevner at det ikke spiller noen rolle om pulsen er 170 eller 190 tror jeg du må bremse opp litt. Hvis du en dag klarer å produsere x antall watt på 170 slag/min, men en uke senere må ligge på 190 slag/min for å produsere det samme antall watt, da har du antagelig gjort noe feil i treningen, evt. er i veldig gårlig form.
Poenget mitt er at kroppen er begrensningen her. Hvis du bestemmer deg for et bestemt antall watt du skal trene på, og holder deg til dette uten å ta hensyn til puls, vil du fort kunne oppdage at du kjører kroppen for hardt i de periodene du er i dårlig form, fordi du da må ligge høyere i puls for å produsere samme antall watt.
Watt er et resultat av den belastningen du legger ned i tråkkene, mens pulsen er et kontinuerlig mål på belastningen. Det blir det samme som å måle løpetrening på bane i rundetider istedenfor puls. Hvis du bestemmer deg for å trene en spesiell type økt med 65 sek pr runde, vil du ikke ha lik belastning på den type økt hver gang. Resultatet i tall er det samme, du bruker 65 sek pr runde hver gang, men belasntnigen varierer siden det er tyngre å opprettholde den farten en dag du er sliten og tung i beina. Altså, for å kontrollere treningen må du måle kroppens belastning i puls, som faktisk forteller noe om hvor hardt i forhold til din maksimale kapasitet du har trent, istederfor watt, som mer blir et resultat. Watt kan dog være et nyttig verktøy for å teste om treningen gir fremgang, men for å styre treningen bør man fokusere på puls etter min mening.
Ja, man kan snu på det og si at det ikke spiller noen rolle om hjertet slår 170 eller 190 ganger i minuttet, så lenge effekten tilsvarer intensitetssonen man skal ligge i.
Ja, hvis målet ditt på en økt utelukkende er å produsere mest watt kan du droppe å se på pulsen. Men for å kontrollere kroppens belastning over tid er det viktig å holde kontroll på pulsen. Når du nevner at det ikke spiller noen rolle om pulsen er 170 eller 190 tror jeg du må bremse opp litt. Hvis du en dag klarer å produsere x antall watt på 170 slag/min, men en uke senere må ligge på 190 slag/min for å produsere det samme antall watt, da har du antagelig gjort noe feil i treningen, evt. er i veldig gårlig form.
Poenget mitt er at kroppen er begrensningen her. Hvis du bestemmer deg for et bestemt antall watt du skal trene på, og holder deg til dette uten å ta hensyn til puls, vil du fort kunne oppdage at du kjører kroppen for hardt i de periodene du er i dårlig form, fordi du da må ligge høyere i puls for å produsere samme antall watt.
Watt er et resultat av den belastningen du legger ned i tråkkene, mens pulsen er et kontinuerlig mål på belastningen. Det blir det samme som å måle løpetrening på bane i rundetider istedenfor puls. Hvis du bestemmer deg for å trene en spesiell type økt med 65 sek pr runde, vil du ikke ha lik belastning på den type økt hver gang. Resultatet i tall er det samme, du bruker 65 sek pr runde hver gang, men belasntnigen varierer siden det er tyngre å opprettholde den farten en dag du er sliten og tung i beina. Altså, for å kontrollere treningen må du måle kroppens belastning i puls, som faktisk forteller noe om hvor hardt i forhold til din maksimale kapasitet du har trent, istederfor watt, som mer blir et resultat. Watt kan dog være et nyttig verktøy for å teste om treningen gir fremgang, men for å styre treningen bør man fokusere på puls etter min mening.
Når du nevner at det ikke spiller noen rolle om pulsen er 170 eller 190 tror jeg du må bremse opp litt. Hvis du en dag klarer å produsere x antall watt på 170 slag/min, men en uke senere må ligge på 190 slag/min for å produsere det samme antall watt, da har du antagelig gjort noe feil i treningen, evt. er i veldig gårlig form.
Eksempel 1: Stinn av trening, riktig væskebalanse. 170 snittpuls
Eksempel 2: Første intensive økt etter en rolig uke. 190 snittpuls.
Begge øktene kan oppleves enten lett eller tungt, avhengig av dagsform. Skulle jeg i eksempel 1 presset kroppen slik at jeg nådde 180 slag på første intervalldrag, ville resten av økta blitt spolert.
Terskeleffekten min svinger i alle fall ikke 50W fra en dag til en annen.
Sorry ass, gidder ikke lese 22 tette sider om noe jeg har lite tro på. Hvis du har noen ekstremt gode argmenter, får du heller skrive de relativt kortfattet selv. Mitt standpunkt til watt er at det kan være greit å teste av og til slik at man får sett resultatet og progresjonen av treningen. Vet f.eks. at spurtere (på sykkel altså) bruker å teste hvor mange watt de kan produsere for å se hvor riktig de har trent. Men når det er sagt, så er puls en mer "direkte" observasjon av kroppens belastning, og jeg mener derfor dette er det viktigste å måle i det daglige treningsarbeidet.
Tror ikke helt du forstår hva jeg prøver å si, kanskje jeg ikke har formulert det tydelig nok. Hvis du er i god form (med god form mener jeg ift. deg selv, altså overskudd, fin i beina, osv.), vil du produsere et høyere antall watt enn på en dårlig dag, forutsatt at du kjører med lik puls på den gode og den dårlige dagen. Selv om det kan føles tyngre mentalt på den tunge dagen, vil belastningen bli nokså lik dersom du holder deg til den samme pulsen.
Hvis du går ut på økten med mål om å produsere så og så mange watt, kan belastningen på treningen variere mer. Hvis du er i god form vil du kanskje produsere det gitte antall watt mens du har 170 i puls, mens hvis du har en dårlig dag vil du kanskje ligge på 190 i puls for å produsere det samme antall watt.
Poenget da er at selv om du har produsert samme antall watt, har belastningen på økten vært svært forskjellig i de to scenariene over. Du har riktig nok et tall på hvor mange watt du produserte, men du vet mindre om hvor mye av din maksimale kapasitet du brukte for å oppnå dette watt-resultatet. Og i og med at det er kroppens belastningen som begrenser prestasjonen, og ikke minst hvor mye og hardt du kan trene, er det kroppens belastning du bør holde kontroll på, og det gjør du best ved måling av puls.
Hvis du går ut på økten med mål om å produsere så og så mange watt, kan belastningen på treningen variere mer. Hvis du er i god form vil du kanskje produsere det gitte antall watt mens du har 170 i puls, mens hvis du har en dårlig dag vil du kanskje ligge på 190 i puls for å produsere det samme antall watt.
Forskjellen du beskriver her minner mer om godt/dårlig oksygenopptak, enn om dårlig/god dag. Oksygenopptaket varierer ikke fra dag til dag.
En dag som føles tung for min del, vil gjerne ha lav puls. Dersom jeg ikke sprengkjører for å få opp pulsen, vil det muligens vise seg utover økta hvor fort det egentlig går (fast testbakke eller effektmåler)
Men hvis du har en dårlig dag, og dermed lav puls, da klarer du jo ikke å ha produsere like mye watt som på en god dag hvor du i ditt tilfelle har høy puls. Hvis det hadde vært slik hadde jo ikke den dårlige dagen vært dårlig, men bra, fordi du klarte å produsere like mye watt ved lavere puls!
Helt riktig.. En dag som FØLES tung. Jeg bruker ikke ekstra krefter for å få opp pulsen, men ser ut i fra tiden (og i senere tid effektmåler) om jeg kan si meg fornøyd med økta.
En bra intervalløkt for meg er høy effekt / rask sykling i samtlige drag, hvor de siste er helt pyton å gjennomføre, men likevel raske.
Okej.. Selv har jeg aldri opplevd at en økt der jeg kommer lett opp i den pulssonen jeg skal, har bra effekt og sykler raskt(dvs. kommer langt oppi bakken eller lignende) har føltes tung, men deg om det. Har opplevd sånne økter hvor jeg klarer å ta ut alt og føler meg skikkelig god og sliten etterpå, men det er jo ikke en økt som føles tung selv om er helt kjørt når man er ferdig. Tung er vel mer den dagen du ikke klarer å presse på og ikke klarer å sykle fort, null sprut i kroppen.
Sorry ass, gidder ikke lese 22 tette sider om noe jeg har lite tro på. Hvis du har noen ekstremt gode argmenter, får du heller skrive de relativt kortfattet selv. Mitt standpunkt til watt er at det kan være greit å teste av og til slik at man får sett resultatet og progresjonen av treningen. Vet f.eks. at spurtere (på sykkel altså) bruker å teste hvor mange watt de kan produsere for å se hvor riktig de har trent. Men når det er sagt, så er puls en mer "direkte" observasjon av kroppens belastning, og jeg mener derfor dette er det viktigste å måle i det daglige treningsarbeidet.
Sitat: Olympiatoppen
Treningsøkter i I-sone 3, I-sone 4, I-sone 5 bør normalt gjennomføres med lik hastighet (watt) på hvert drag, men det kan være hensiktsmessig å gjennomføre den første intervallen litt roligere enn de neste dragene i treningsøkten. Ved å starte økten litt rolig er det enklere for utøveren å gjennomføre treningen på planlagt intensitet. Erfaringsmessig har det vist seg at utøvere som er ivrige i starten, eller som ikke har gjennomført en tilfredsstillende oppvarming, gjennomfører økten på en høyere intensitet enn planlagt. I enkelte tilfeller vil det også medføre at utøveren må avbryte treningsøkten. I figur 4 kan vi se hvordan laktat- og pulsnivået endrer seg i løpet av en typisk treningsøkt som gjennomføres i I-sone 3. Eksemplet er hentet fra en utøver på nasjonalt nivå i løping. Figur 4 I figur 4 ser vi at Ola Surstoffsnapper starter første draget (intervallen) med litt lavere fart (watt) enn de neste dragene på økten. Dette er som tidligere nevnt en god måte å styre treningen på planlagt intensitet. Pulsen akkumulerer gjennom hele treningsøkten. Fra slutten på første intervall til slutten av siste intervall, har pulsen steget med 10 slag/min. I de tilfellene hvor alle intervallene blir gjennomført med lik fart (watt) , er det vanlig at pulsen stiger med ca.5-8 slag/min under gjennomføringen av en slik intervalløkt (5x10min, P=2min). På kortere intervaller vil det naturligvis være enda flere pulsslag i forskjell fra første til siste intervall.
I figur 4 kan vi også se at pulsen stabiliserer seg etter (3)-4 intervaller, eller etter ca.30 til 40 minutters arbeid. Videre kan vi se at laktaten akkumulerer litt på de første 2-3 intervallene før den stabiliserer seg rundt 3 mmol/l. I forbindelse med lange treningsøkter på dette intensitetsnivået har vi flere ganger erfart at laktatverdiene kan bli litt lavere på slutten av treningsøkten på tross av at pulsverdiene og farten (watt) på intervallene er de samme. Lavere laktatverdier kan skyldes flere forhold (dehydrering, tomme glykogenlagre, etc). På tross av at laktatverdiene synker, bør du fortsette med samme fart (watt) på intervallene. Dette er et klassisk eksempel på laktat- og pulsforløp ved trening som blir gjennomført i I-sone 3.
For at treningen skal gjennomføres i planlagt intensitetssone brukes puls, laktat, fart/watt og utøverens intensitetsfølelse som styringsparametere. Riktig oppbygging og struktur på treningsøkten sikrer også at økten gjennomføres i planlagt I-sone.
Trådstarter bruker 4x4 som eksempel og da vil det ifølge Olympiatoppen være "enda flere pulsslag i forskjell fra første til siste intervall ", de bruker fart/hastighet (watt) som viktigste mål for intensiteten "Dette er som tidligere nevnt en god måte å styre treningen på planlagt intensitet ", prøver man å oppnå "riktig" puls på et 4 minutters drag, så risikerer man å ødelegge økten!
Tror ikke helt du forstår hva jeg prøver å si, kanskje jeg ikke har formulert det tydelig nok. Hvis du er i god form (med god form mener jeg ift. deg selv, altså overskudd, fin i beina, osv.), vil du produsere et høyere antall watt enn på en dårlig dag, forutsatt at du kjører med lik puls på den gode og den dårlige dagen. Selv om det kan føles tyngre mentalt på den tunge dagen, vil belastningen bli nokså lik dersom du holder deg til den samme pulsen.
Hvis du går ut på økten med mål om å produsere så og så mange watt, kan belastningen på treningen variere mer. Hvis du er i god form vil du kanskje produsere det gitte antall watt mens du har 170 i puls, mens hvis du har en dårlig dag vil du kanskje ligge på 190 i puls for å produsere det samme antall watt.
Poenget da er at selv om du har produsert samme antall watt, har belastningen på økten vært svært forskjellig i de to scenariene over. Du har riktig nok et tall på hvor mange watt du produserte, men du vet mindre om hvor mye av din maksimale kapasitet du brukte for å oppnå dette watt-resultatet. Og i og med at det er kroppens belastningen som begrenser prestasjonen, og ikke minst hvor mye og hardt du kan trene, er det kroppens belastning du bør holde kontroll på, og det gjør du best ved måling av puls.
Man trener for å stimulere/tilvenne kroppen til å kunne tåle/yte en større ytre belastning(watt), da hjelper det ikke om pulsen er "riktig", hvis belastningen(watten) er lavere enn man allerede er istand til å yte når man er restituert, da vil man ikke stimulere/tilvenne kroppen til å tåle/yte en større(v/utvikling)/tilsvarende(v/stabilisering) belastning(unntak: å trene på å prestere når man ikke er restituert).
