Har du fått arr etter fall på sykkel?

Jeg tryner sjelden.
Sist gang falt jeg på ryggen, men det tok hydrationpacken seg av.
Da jeg hadde munnstykke i munnen fikk jeg nok litt vann i vrangstrupen + en liten stein i låret.

Da jeg gikk i barnehagen konkurrerte jeg med meg selv om å løpe ned trappa til dass (do-samling før ute-tiden) før noen andre begynte å gå ned trappa. konkurranse instinkt veit. Men denne gangen falt jeg, framover, stup fra tredje trinn og krasja med tinningen inn i et stolbein i bunden av trappa.
Tre sting, blod og arr har jeg fremdeles. Har fått hjernerystelse i trapp også. har vert så heldig å dette ut fra et vindu i første etasje. har arret fremdeles.

Og nå skal jeg begrunde mitt ja:
På en grusbane la jeg vekt på pedalene med forbremsen inne med det andre beinet inntil krankdrevene.
og hva skjer da dere: Fordi forbremsen er inne blir bakhjulet løftet opp og på grus er det litt dårlig grep, hjulet spinner rundt and so do the crank. dermed: snitt, snitt, snitt.
Jada alle drev på kranken ble utnytta!
Ikke serlig tydelig nå lenger.

uffa uffa uff. mange vonde historier.
Men d er godt å lese at folk har blitt / på vei til å bli helt fine igjen etter grusomme fall (f.eks larsb og iverh).

Fikk ingen arr, men det å få dratt skulderen ut av ledd var ikke noe godt...Nå 8 mnd etter er den 98% bra. Neste trynings vil vise om den sitter godt på på plass eller ikke. Dette gjør nå at jeg ikke tar så store sjanser som tidligere, er vel kansje blitt litt pinglete.. <img src="/forum/arena/images/graemlins/turtle.gif" alt="" />

Det største arret jeg har er på sjelen. Alle de gode sykkelmulighetene som har runnet ut i sanden bare fordi jeg satt i møter og var sliten, det var en sky på himmelen, sete var knekt, sofaen ble for god, noe på tven som jeg MÅTTE se, ferieturer, dørstokkmila... Dårlige unnskyldninger alle sammen, men jeg må bare leve med det.

*snufs* Det var vemodig vakkert, og en tankevekker for oss alle.

Jeg har aldri angret på at jeg dro på tur, men jeg har angret inderlig de gangene jeg ikke gjorde det.

Og når leveregelen er at det er mye bedre å angre på det du gjorde enn på det du ikke gjorde, så er moralen klar: Vi må komme oss ut å sykle.

jaja..arr er det nok av..

Tryna på sykkel som 6-åring..arret er god synlig i panna enda. Pluss at det er blitt en del arr på leggen gjennom mine 2-aktive år som syklist.

Men det er verdt det! Det finnes jo ikke artigere sport=)

På vei hjem fra kino med noen kompiser en mørk høstkveld da jeg gikk i 9.klasse tok vi snarveien over parkeringsplassen på skolen vi gikk på. Dårlig lys eller om det var mangel på lys gjorde at jeg kjørte rett i et betonfundament, et slik som blir brukt til å sperre for at biler ikke skal kjøre inn på sykkelstier osv. Gikk rett over og landet på haken, var eneste stedet jeg hadde merker etter trynet så fikk seg et slag. Slapp og sy men måtte teipe, underkjeven ble slått bakover så ble en liten grad overbitt. Kunne ikke åpne kjeven på 1-2uker så levde på yoghurt og suppe en stund. Fikk en del tannskader så gikk jevnlig til tannlegen en stund etterpå.
Får flashback til hendelsen hver gang jeg hører eller ser folk har gått på tryne. grøsse

Skavviseee:
- kutt i kne etter blackout (eller noe) som endte i fjellvegg som 10-åring
- slag i legg etter et tullete avgåing fra sykkel i fjor
- avrevet ringfinger etter tryn i nedoverbakke før man var gammel nok til å vite om kutting av sving. Lurer fortsatt på hvordan dette skjedde. Uansett, man forteller aldri en 15-åring at man man såvidt unngikk å amputere. Ble lappet sammen av plastisk kirurg, så arr er vriene å vise. Etter denne episoden ble jeg feig og sluttet å tryne.
- arr på sjelen etter altfor mange hjertet-i-halsen-opplevelser

Arr?? Operasjonssår går vel fort inn under samme kategori. Og med et brekt kraveben (selvforskyldt) og en knekt hofte (definitivt ikke slevforskyldt) så blir det noen sånne.

Ellers så har jeg tydelig merke etter Q-ringene fra terrengsykkelrittet. Når kjedet plutselig røyk sto jeg med storeskiva langt inn i leggen men det er vel sånn damene liker...

Gulltann og arr i ansiktet etter ublidt møte med Volvo 142 for ti år siden.
Arr på høyre legg og vrist etter klønete avtråkking av kjedet i bratt oppoverbakke for litt lenger siden (storklinga i leggen og skrubbsår fra ubestemt kilde på foten. Sistnevnte brukte tre uker på å gro ordentlig).
Manglende arr på høyre underarm etter trynings på lillebrutterns 12" da jeg var litt for stor for slike sykler, en gang på 80-tallet. Skikkelig behandling med grønnsåpebad hjalp godt på grokjøttet.

Fikk veldig lysst på helhjelm nå.

Har aldri gått på trynet.

Tja, har et finfint arr på innsiden av overleppa etter et ublidt møte med et steingjerde i 6-årsalderen. Har også en venstreskulder som murrer etter en kollisjon med en buss, med påfølgende skulder ut og inn av ledd (sa legene; jeg hadde bare jævlig vondt).

Ellers har jeg et småfint assortement av arr etter ymse pedaler og storklinger. Jeg burde også hatt NM-medalje i antall blåmerker oppnådd iløpet av én tur.

Utenom disse synlige bevisene på min sykkeltekniske inkompetanse, sitter jeg igjen med en god porsjon såret stolthet og en liten dæsj med knukket selvtillit,

Jaja, litt svinn må en regne med

...og en liten porsjon tapt ære for å ha skrevet "knukket" når det vitterlig heter "knekt", eller?

/LJ
-med selvtilliten i orden.

Tja, såvidt jeg vet er det lov å skrive begge deler? Ikke at jeg skal begynne å påstå ting og tang om norsk grammatikk, da jeg verken har spesielt stor kunnskap om emnet utover VGS-nivå, eller strengt tatt bryr meg noe særlig

Såklart skal man skrive bra norsk, men jeg ser det ikke som verdens undergang om jeg bruker "knukket" istedet for "knekt". Du forstod hva jeg mente, ikke sant?

Du bryr deg ikke stort om du sier kjetting istedet for kjede heller, så det er forståelig

Mine skader som er verdt å nevne er arr i panna etter å ha gitt ei trapp en real trønderklem (ullsokker og lakket trapp har utrolig lite friksjon), skeiv høyrehånd etter å ha klaska den i en murstein i håp om at den skulle brekke (det var det derimot hånda mi som gjorde), arr etter ett ublidt møte med vinkelsliper på jobb (glad jeg ikke hadde kuttskive på) og fire dype arr på hver legg og underarm etter ett tryn på sti.

Kom plutselig på at jeg også har arr etter uhell på sykkel. Knekte tre tenner, fikk noen sting i overleppa og fikk det største skrubsåret jeg har hatt på kneet etter at jeg tryna på sparkesykkel i fylla da jeg var rundt 17-18 år.
Det var ganske trist å våkne dagen derpå å oppdage at det ikke var en ubehagelig drøm og at jeg faktisk hadde vært så idiot.
Det var så dumt at jeg fortsatt ikke kan le av det.
Men sparkesykler burde ha brems...

Noen småarr her og der- mest fra da jeg var liten. Ikke noen spektakulære historier.

Den første mnd. med stisykling så det ut som jeg ble slengt veggimellom av en voldelig ektemann, det var også ubeleilig siden det var de ukene det var rundt 30 varmegrader og bikinivær. Hadde lyst til å gå med et skilt på meg hvor det sto: neida, jeg driver med terrengsykkel, dere trenger ikke å sende bekymringsmelding til pollti'"

Men nå er jeg tydeligvis litt mer elegant på stien, siden jeg nesten ikke har blårmerker

Kan jo begynne med et 10 cm kutt ved venstre øye, som forsvinner i hårmengden; åpent kraniebrudd, 36 sting og slutt på landeveiskarrieren.
3 cm svart flekk på venstre underarm etter feil landing på et forsøk på hopp i Bø.
Arr fra mangel på hud venstre albu en eller annen gang som landeveien.
Arr på 3 knokler høyre hånd etter fall på landeveien med korte hansker.
Arr høyre underarm fra en eller annen gang da jeg var yngre.

Denne landeveissyklinga er farlig.

For et par uker siden fikk jeg århundrets blåmerke på låret etter å ha kjørt det opp i girskifteren. Synd jeg ikke tok bilde av det.

Ellers så har jeg de obligatoriske arrene på knær og albuer.

Ofte ser underarmene ut som om jeg er en selvskader. I det siste har jeg begynt med langermede sykkelskjorter i skogen og det hjelper.

Har vel blitt noen småarr nedover leggene gjennom det siste året. Ellers ser ene kneet fortsatt litt kebab ut etter MTB-styrkeprøven, så vi får vel se om det blir noe bra arr der etterhvert Nå virker det igjen iallefall

En gang i fjor høst landet jeg oppå styret som hadde lagt seg på høykant mot bakken, noe som førte til at omtrent hele mageregionen var knallblå etterpå. Vurderte veldig å ringe etter 113 mens jeg lå ute i grøfta og gispa etter oksygen, men etter å ha fått igjen pusten og gjort en kjapp vurdering av almenntilstanden trillet jeg bare saaakte hjem igjen og så det ann utover kvelden. I etterpåklokskapens navn burde jeg nok ha hivd meg rett i en taxi og kommet meg på legevakta, interne blødninger i mageregionen kan være jævlig skummelt! Desverre ble det ikke noe arr

Jeg har ingen arr ennå, men har nesten litt lyst til å få det bare for å bli ferdig med det. Tanken er etter samme prinsipp som helvettesuka/berretløpet i militæret: har du opplevd det værste, blir det nest værste så mye enklere å takle.

Får litt "hvem-er-tøffest"feeling av dette, men henger meg med likevel.

Begynner på toppen.

Fint rundt arr over høyre øye fra styret, etter å ha kjørt forhjulet gjennom skaren i forsøk på å kjøre ned unnarennet i Bergensbakken uten å touche bremsene. Det nykappete styret (ja, tidlig nittitall) bommet heldigvis på øyet.

Freaky fact, men intet arr: Jeg slo ut en del av øyeeplet på vei ned Hardbakkedalen. Det grodde på plass igjen.

Høyre øre har en knekk og litt ekstra brusk. Det står litt lengre ut fra hodet enn det venstre også. Faceplant etter å ha forsøkt å svinge unna en annen syklist (i luften) over et par doubles. BMX.

Arr ned midten av neseroten, påkjørt bakfra på landevei.
En død fortann, og to proteser i overkjeven etter samme ulykke.
Slo av mye av emaljen på den ene fortannen ved å slå tennene i monekybarsene på chopperen min da jeg hoppet over trerot i fjerdeklasse.

"Grus" i nakken etter flere fall, forstrukne sener mellom skuldre og armer, men ingen arr.

Gedigen "bulk" med arr på venstre kraveben etter trynigs, ambisiøst dirthopp på en Kona XC-sykkel med høyt sete og stiv P2gaffel..
Begge kraveben har og blitt brutt flere ganger, men ingen arr ellers.

Arr på høyre skulder, akkurat der Dainesen gir tilgang til huden.
Det arret ble som regel slått opp flere ganger hver sesong den gang jeg kjørte NC-DH. Brudd i skulder (ingen arr) og brudd i rygg (ingen arr) etter å ha sklidd på oljesøl i en sving (landevei).

Underarmer er godt fulle av arr etter skrubbsår, et sted er det en fordypning etter at jeg fikk revet av en god chunk. Begge lillefingrene er deformerte etter ublide møter med trær (brudd i begge). Venstre ringfinger har et fint arr, etter å ha blitt operert. Ble splintret på langs i en freak-sykkelbudulykke (Klemte fast hånden oppunder en reling etter å ha syklet ned en trapp. En "rebound-ulykke".) Ellers brudd i håndledd, brukne ben i hånden og brudd i høyre underarm, men ingen arr etter det.

Arr nede på korsryggen, en rot som stakk innom for å si "hallo", DH.
Arr på høyre siden av magen, både "pungterings"sår og strekkmerker etter store indre blødninger samme sted. Forårsaket av å ha blitt påkjørt av buss bakfra. Fikk også brist i hoftebenet og en prolaps i ryggen etter den ulykken.

Lårene er helt fine. Men det som henger mellom fikk seg faktisk en skrape i ovennevnte ulykke. Vanligvis en klisje av en våt drøm når sykepleieren sier; -"unnskyld, men jeg må sjekke penis" (i virkeligheten var det en kvinnelig intensivlege, men likevel ikke noe gøy). Fint arr der også, altså.

Knærne har opplevd å bli tatovert av asfalt og scarred av grus.
Fant en gang en småstein som lå flush med huden, måtte plukkes ut og etterlot seg et fint hull.
Merkelig nok fungerer de helt utmerket.

Leggene ser vel ut som en hver terrengsyklists legger?
Arr etter sår fra knærne til ankel. Styggest er det 10 cm. lange på høyre legg. Skulle strekke ut på plattformpedaler, men trodde jeg stod i spd. Var på lånt sykkel, og Grim hadde dessuten akkurat skiftet skruer i plattisene sine. Spruten stod i 90 grader rett ut. Legen nektet å opperere fordi han tilfeldigvis var en god venn, og ikke ville at jeg skulle bære nag til ham i tilfelle det gikk galt. Måtte altså graves i, jeg hadde flerret opp en muskel. Ingen men. Ulykken skjedde på vei fra hotell til bil etter Nordiskmesterskap.

Anklene er arrfrie, men fulle av "sand" etter diverse brudd.
Heller ingen arr på føtter og tær, trass i en del brudd der også.

Jeg har andre arr fra andre opplevelser også, men de telte jeg ikke nå. Hjernecellesvinn i forbindelse med hjernerystelser vil jeg ikke engang tenke på, men det kan være en medvirkende årsak til at jeg evnt. har glemt skader, arr og andre ting.


Skulle selvføleglig kommet på et tøft sistat fra en machofilm nå, men det er litt sent. Jeg har vært heldig. Mine arr og sår har grodd seg til godt og de er kun skjemmende dersom jeg blir veldig solbrun, men jeg bor i Bergen så det sjelden fare for det.

Vet med sikkerhet at det finnes andre terrengsyklister her på forumet med betraktelig lengre liste av arr enn dette.
Arr er forresten ikke så fælt, værre med brudd og operasjoner.
En ting er sikkert, uten bruk av hjelm og beskyttelsesutstyr hadde denne threaden vært mye lengre!

Jeg ble lam i halve ansiktet når jeg var åtte, etter å ha kollidert med en jente i nabolaget. Hadde ledninger festet til hodet på sykehuset. EKG? Heldigvis gikk det over etter noen uker.

Skulder ut av ledd - mange ganger.


Utvendige skader og riper har vel alle. De virkelig kjipe er den ovenfor, som jeg må leve med - kanskje resten av livet.

Og jo - slitasjeskade på leddet bak stortåa. Gikk på trynet og moste foten inn i krankarmen. Det ble mye bedre etter tyve ganger over et halvt år hos kiropraktorn.

Eh ja. Året var 2002. Chals hadde Cdale M1000 grusracer med stiv gaffel. Kom trillende ned grusvn mot elgen og så elghoppet. Tok sjansen og landet på høyre underarm. Reseltatet var blå-lilla bloduttredelse fra håndleddet til midt på overarmen. Synd jeg ikke tok bilde. Forøvrig den eneste gangen jeg har klart å få sår på begge knærne og begge albuende samtidig.

Eh ja..

Ikke for de som ikke liker skrekkfilmer..

Update: Har ei grop i høyre lårmuskel etter en lei hendelse med ei rot, barends, styre og ramme i ufin kombinasjon (altså pent dandert rundt låret mitt).

Er ikke heeelt sikker på hva som faktisk skjedde, men jeg fant meg selv liggende i nedoverbakke, fremdeles klikket inn i begge pedalene, med høyrebeinet klemt fast av min og sykkelens (massive) vekt.

Jeg kom meg IKKE løs, og såklart var jeg alene. Allikevel, etter litt knoting og banning greide jeg å vikle meg løs, og kunne konstatere at låret mitt var knallblått, noe det fortsatte å være i fire uker etterpå. Dette er vel om lag fem år siden, men søkket i låret kan fremdeles både kjennes og sees.

Fiine minner

Dette var en artig tråd Nesten litt skummelt å sette opp liste på seg selv. Man blir jo med ett klar over at sporten virkelig krever blod, svette og tårer

-Fikk skrapet av huden på hele innsiden av høyre legg i 2.klasse
da jeg måtte legge sykkelen ned for å unngå ei som hadde velta stygt rundt en sving.

-Mange hjernesrystelser fra noen år tilbake (da man var ung og udødelig)

-Knekt tann, hjernerystelse, ødelagt leddbånd i høyre kne, brudd i ryggvirvler etter å ha fronflippa på Dh sykkel i Fr.seteren.
(bestemte meg egentlig for å slutte med sykling etter dette....og det fungerte ikke)

-Hoven låsmuskel etter den gangen jeg skulle "ta følge" med Johnsen ned Oppdalsløypa og forsøkte å se hvor dypt inn i låret jeg kunne presse styreenden.
På samme tur hadde jeg avtrykk av et Azonic stem rett i underkant av Solar plex.

-Arr på leggen etter å ha tryna i en dosering

-Arr etter 6 sting i hånda. Kløna på BMX og tok meg for i glassbråt.

-Banasjert og most hånd etter å ha klønet i Kristansandgjørma på dhsykkel.

-Arr etter 2 sting i finger. Rev opp ringfingeren på en gammel Z1 gaffel

- Pent og nesten usynlig arr på arm etter at jeg hoppet over et rør på fortauet og fant ut at det var is på andre siden. Smalt armen i et gjerde og da gikk det hull gitt.

-Kutt over øyet etter å ha tredd en pinne på innsiden av Goggler

Nåværende betennelse i fingrene etter overbelastning

Og allikevel er det fortsatt steike artig å sykle!

På samme måte som mange av bidragsyterne, blir også denne tråden brakt tilbake til livet..

Satt og vurderte om jeg skulle kjøpe meg albue/underarmsbeskytter da jeg kom over denne tråden. Om jeg ikke var overbevist før, er jeg det til gangs nå. Fy og fy dere har vært utsatt for en del grusomme skader..

Mitt bidrag, og grunnen til at jeg skal kjøpe albue/underarmsbeskyttelse:

Det var en fin høstsøndag for om lag tolv år siden og jeg var snart fjortis og tøffere enn mitt eget beste. Ettermiddagen ble brukt til å herje rundt på min stolthet, en orange Merida Matts uten demper. I barnehagen som lå like ved huset mitt var det en stor hardpakket sanddunge som gjorde seg fint som hopp så lenge vi fikk stor nok fart i tilløpet. Dette gikk ned en bilvei, over en parkeringsplass, gjennom porten til barnehagen, paralellt opp langs en sklie opp sandhaugen før takeopp. Landingen var i skråningen på andre siden. 5-6 meter bortenfor sandhaugen lå en sklie som vi normalt klarte å stoppe for. Men ikke denne gang.

Jeg og kompisen min pushet hverandre, men han var som vanlig tøffere enn meg. Tok litt større fart, og hoppet litt lengre. Dette var forøvrig ikke noe nytt. Han var alltid bedre enn meg i fysisk aktivitet. Jeg var småfet. Men denne gangen skulle han ikke få slå meg. Før det siste hoppet for kvelden syklet jeg mye lengre opp i "ovarrennet" en jeg hadde gjort før. Farten var stor. Hjelmen lå i garasjen hjemme. Jeg kom skjevt ut fra hoppkanten, og landet mye lengre ned på sanddungen enn jeg hadde gjort før. Nesten på flata. Idet jeg raste mot sklia fikk jeg panikk, og klemte inn begge bremsene. Frambremsen tok best.. Jeg lettet over styret og landet i en haug nederst i sklia. I fallet prøvde jeg å ta meg for med høyre arm, men den ti centimeter høye sideveggen av tre i sklia var sterkere enn beina i armen min. Med full tyngde landet jeg over dette med høyrearmen under kroppen min.

I det jeg kommer til meg selv er min første tanke: "hvordan gikk det med sykkelen???" Men plutselig skjøt det voldsomme smerter fra høyre arm. Den hadde fått seg et ekstra ledd omtrendt mitt mellom albuen og håndleddet. Jeg kunne se beinpipene skrape mot huden fra innsiden. Bærende på min egen arm og hvit som et laken skremte jeg gudstroen inn i mine foreldre som var på vei ut på tur. AMK insisterte på at vi måtte innom legevakta (som lå på et annet sted enn sykehuset) mens pappa fortvilet forsøkte å forklare at man ikke trengte å være lege for å se at den armen var knekt som en tørr kvist. Men på legevakta måtte vi. Den undersøkelsen tok ca. fem sekunder. Legen kom ut i bilen, så på armen, og sendte oss videre til sykehuset.

Ulempen med å bo på et lite sted, er at akuttberedskapen er så som så. Anestesisykepleier og kirurg måtte kalles inn. Det tok sin tid en søndagsettermiddag. Badende i svette lå jeg i en sykeseng i det som virket som en evighet før jeg fikk sprøyter mot smertene. Etter hvert ble jeg lagt i narkose for operasjon. Da jeg våknet opp på natta hadde jeg gips fra håndleddet til godt opp på biceps, og jeg spydde jeg som en gris. Det tok en god stund før jeg spiste fårikål etter det. Sjefskirurgen sa i etterkant at det var et av de styggeste bruddene han hadde sett. Begge beina i underarmen var knekt tvert av. I dag har jeg en markert kul og nedsatt bevegelighet til å minne meg om mitt ungdommelige overmot. Og i kveld skal jeg bestille meg underarmsbeskyttelse..

Over hele kroppen... Værst med trippelfraktur i hode og norsk helesevesen i etterkant, for halv annet år siden. Vil kjenne den resten av livet.

PS.Pre-produksjons bremser kan være skumle. Gjorde foresten vondt å dra på seg D2en fire dager senere...