Seeding ritt til Birken 08?

I de ti årene jeg har vært involvert i kretsen har Halden Skiklubb ALDRI vært på noe møte i krets/forbund, og knapt nok svart på mail (de har heller ingen som er formelt ansvarlig for sykkelgruppa i klubben).

Fagereng var derimot på NCF's "arrangørmøte" i oktober (uten så mye som å stille et spørsmål) så han vat fullt klar over alle regelverk lenge før han startet ballet med årets ritt.

Nå kjenner ikke jeg til hva Grenserittet har tenkt å gjøre i detalj, men det gjør kanskje du? Hvis de holder arrangementet sitt innenfor norsk lov, men utenfor NCF, så har jeg ingen problemer med det de gjør. NCF har gjennom en årrekke bevist at de ikke er bryr seg om terrengsykling.

Eksempel 1: Turrittreglementet de la frem i fjor var en skandale med en rekke logiske brister som med all tydelighet beviste at de ikke hadde peil på idretten de er satt til å styre.

Eksempel 2: NM rundbane i Hafjell i 2006 var en ren skjending av idretten både arrangementsmessig og i forhold til traseen. NCF "eier" NM og står ansvarlig for at det gjennomføres etter visse normer...

Dette med å peke på demokratiske prosesser blir litt billig i denne sammenheng. Det er klart at de som har landeveissykling som hovedinteresse vil tviholde på dagens "demokratiske" system. Når engangslisensen ble doblet så var dette en voldtekt av den eneste gruppen som IKKE har stemmerett. I de store turrittene er det flere deltagere som løser engangslisens enn deltagere som har helårslisens. De fleste som sykler turitt er med andre ord IKKE medlem av en klubb og har derfor heller ikke påvirkningskraft.

Jeg synes det er usmakelig å loppe den gruppen som "besøker" idretten med en falsk begrunnelse om at det dreier seg om forsikring. Det er minst like ille at den grenen av idretten som genererer disse inntektene heller ikke får sin fortjente del av kaka.

Det hadde vært veldig interessant å se en prosentvis fordeling av inntekter til NCF fra engangslisenser på landevei og terrengsykling og så den prosentvise fordelingen av midler fra NCF til landevei og terrengsykling.
Det bør etter min oppfatning være en viss sammenheng mellom disse fordelingsforholdene.

Hvilket vitner om liten seriøsitet. Jeg tror ikke vi på sikt er tjent med aktører som kun er ute etter å tjene penger uten å gi noe tilbake, ikke en gang i form av et minimum av vilje til samarbeid ved å møte opp i de organer som organiserer sporten.

Birken er også en helkommersiell arrangør, men de har valgt å jobbe sammen med NCF.

Birken er også kommersiell ja, men det er likevel en klar forskjell.

Birkebeinerrittet AS eies av to idrettslag (Rena IL og Lillehammer Cykleklubb), så alt overskudd kommer idretten tilgode.

Aktivum (=Grenserittet) eies av private investorer, så overskuddet havner på private hender.


Og ja, Birkebeinerrittet har hele tiden valgt å gå i en konstruktiv dialog med NCF

Mener du at jeg er useriøs? I tilfelle synes jeg det burde følge en liten forklaring på hvorfor..

Han svarer Dennis sitt innlegg om at Fagereng ikke sa noe på arrangørmøtet. Jeg gikk i samme felle som deg, og lurte på hva EgilS drev med.

LarsB

Dennis har vel forklart rimelig greit hva de gjør, eller rettere sagt, ikke gjør?

Jeg er enig i at forslaget til turrittreglementet ikke var 100%, men det kom frem gjennom de demokratiske prosessene man har. Man bør derfor etterleve det og heller jobbe for å gjøre noe med det gjennom de samme demokratiske prosessene. Det ble da også gjort og forslaget ble til slutt endret.




De demokratiske prosessene er måten det jobbes på. Hvis du har forslag til andre måter man kunne ha organisert norske idrett på så kan du gjerne komme med de.

Ja, det er nok en overvekt av landevei i styre og stell, men ansvaret for det ligger hos terrengsykkelfolket som velger å ikke engasjere seg, ikke hos de landeveisfolkene som velger å engasjere seg.

Det at man ikke er medlem i en klubb er et valg man har tatt; man velger å ikke ha innflytelse på prosessene.



For de aller fleste turritt i Norge betales 125,- til NCF i lisens (klubben beholder 25,-). Jeg synes ikke dette er å loppe folk. Det er ikke så mange ritt hvor man må betale 175,- til NCF (+ 25,- til klubben). Dette er ritt som koster 300,- og oppover. Fremdeles synes jeg ikke dette er å loppe noen. Det man heller kan spørre seg om er hvem det er som da lopper folk når man tar fra 700,- opp til en liten tusing for å kunne delta i et ritt. Noen tiere ekstra i lisens utgjør ikke så mye i den sammenhengen.



Jeg er enig i at terrengsykling før få mer av midlene, men det er da opp til terrengsykkelfolket å sørge for at det skjer.

Grenserittet opptrer useriøst, ikke du.

Kunne kanskje vært formulert mer presist.

Tror nok det kommer til å skje en del små kursendringer etterhvert.
I NCF's nye styre sitter det nå to representanter med hovedfokus på MTB. Det er to fler enn tidligere...
I tillegg er det under Steffen engasjert trenere til de ulike landslag (så nå har til og med ungjentene egen trenerressurs).

Rent pengemessig skjer det imidlertid ikke så mye i år, det nye styret er jo bundet av det budsjettet som ble vedtatt på forbundstinget. Økonomien er imidlertid bedre enn på mange år (mye takket være lisensinntektene), så forutsetningene er i alle fall til stede for fremtiden.

Jeg er med andre ord optimist med tanke på terrengsyklistenes fremtid, så jeg tror dette blir gøy, jeg....

De såkalte demokratiske prosesser innen idretten er det verd å stille seg kritisk til. Er det organisasjoner i samfunnslivet nasjonalt og internasjonalt som preges av pampestyre, nettverk og maktglade mennesker (uten nødvendigvis mye faglig kompetanse), ja så er det vel idretten? Uten betydelig "grasrotpåvirkning" i det daglige og kritiske kommentarer til det som foregår i "tåkeheimen", kan disse såkalte demokratiske systemene havne på ville veier. At et forbund ikke klarer å utvikle et regelverk for en disiplin de har ansvar for som henger på greip, gir grunn til bekymring for hvilken kompetanse som er til stede og hva som egentlig er fokus.

Nasjonalt har idrettsutøvere fra 15 år og nedover ingen stemmerett innenfor idrettens organer, heller ikke gjennom representasjonsrett for deres foreldre. Foreldre melder seg normalt sett ikke inn i idrettslag og organisasjoner som barna går inn i - men det må de dersom de ønsker å påvirke i en eller annen retning. Sannsynligvi er dermed mer enn 50%(?) av idrettens medlemmer uten påvirkningsmulighet - et demokrati?

Jeg er ikke så bekymret for at forbundet melker deltagerne i turritt i en periode med kjempeinteresse for deler av idretten. Men, det er all grunn til å kreve åpenhet rundt bruken av penger. Et enkelt "avdelingsregnskap" som viser hvor pengene kanaliseres ville ikke være for mye å forlange. Derfra må forbundet stå for og argumentere for den eventuelle subsidieringen som skjer i retning landevei. Tåkelegging og hemmelighold er roten til splid og krangling (som i dag?). Det må ligge en grunnleggende logikk og moral bak en slik kanalisering, dersom dette er virkeligheten.

Jeg ville vel mene at evt. kryssubsidieringen er mer logisk i motsatt retning, da rekruttering til landevei i stor grad skjer hos barn/unge som startet på MTB og hos voksne som har kommet inn i idretten gjennom en debut i turritt på MTB. Med andre ord vil investeringer innenfor MTB i større grad komme landevei til gode over tid enn motsatt.

Er det ikke slik at Boasson er et produkt av et idrettslag med store finansielle ressurser og dermed evne til satsing grunnet eierskap i et stort turritt kalt Birkebeinerrittet? Hans ungdomsår ble vel også tilbragt på en MTB-sykkel?

Jeg vil mene at landeveisfolket som ser ut til å være overrepresentert i styre og stell ikke kan velge seg å jobbe for det som interesserer dem mest. De må jobbe for helheten de representerer - akkurat som at styremedlemmer i aksjeselskaper har plikt på seg til å arbeide for alle aksjonærer ikke kun en gruppe. De som har latt seg velge må følge logiske, rettferdige og moralske prinsipper. Å tenke tanken at terrengmiljøet er en fin melkeku for å jobbe godt med landevei mener jeg står til strykkarakter i så måte. Dersom det finnes representanter som tenker slik, må de lukes ut raskest mulig da de ikke gjør jobben sin. Og det er ikke MTB-folkets oppgave å sørge for det. Det er alle syklisters oppgave å sikre det. Et visst anstendighetsnivå må jo opprettholdes selv om dette ikke er et velfungerende demokrati?

Kan ikke se at det ikke er åpenhet rundt bruken av pengene. Regnskap er sendt samtlige av kongerikets klubber og kretser, og styret må finne seg i kritiske spørsmål på tinget. Nytt budsjett er også vedtatt av samme ting.

Den største "splid og krangling" er vel egentlig mellom den organiserte sykkelsporten og den uorganiserte?

Det er vel ikke slik at det kun er terrengsyklister som er sett på som melkeku? Det er vel snarere det at mosjonssyklister uansett kategori (ritt som Styrkeprøven og Bergen-Voss bidrar jo også solid til forbundskassen) er sett på som finansieringskilde til drift av satsing og landslag på alle nivåer.

At størstedelen av midlene har vært kanalisert til landevei kommer vel historisk sett av at det er mange flere "eliteryttere" i den disiplinen (på MTB-ritt vil jo nesten alle være turryttere og eliteklassene er temmelig glisne) og at terrengsyklistene har hatt større motvilje mot å organisere seg i klubbmiljøer (dvs. flesteparten av "aksjonærene" tilhører landeveismiljøet)

Disse "maktglade" menneskene du sikter til er da der fordi grasrota har valgt de? Det at grasrota ikke stiller spørsmål ved de personene de velger inn er da grasrotas skyld. Forøvrig er dette personer som har valgt å engasjere seg. Uten disse hadde man ikke hatt noe styre.
Det at personer under 15 år ikke har stemmerett ser jeg ikke på som noe problem. Dette er noe som går igjen i stort sett alle sammenhenger. En grense må man ha, eller skal 5-åringer også ha stemmerett? Forøvrig er vel omtrent all barneidrett i Norge foreldredrevet, så det er en forutsetning at foreldrene bidrar, også i styre og stell.

Ellers er jeg enig i at landeveisfolk også skal representere terrengsyklister også, men det er neppe unikt her at de ikke gjør det i så voldsomt stor grad. Noe av grunnen til at landevei får mye av pengene har vel også vært det at man på landevei har hatt en mye større bredde i toppen enn hva som har vært tilfelle med terreng. Det er da bare å se på NC-deltagelsen. Den tyde på at terrengsyklister ikke er så interessert i den aktive delen av idretten, men heller ønsker å være supermosjonister. Heldigvis ser det ut til at det begyner å skje ting her?

På generell basis mener jeg heller ikke det er noen selvfølge at utgiftene skal følge inntektene. Man bør heller se på hvor det er hensiktsmessig å bruke pengene ut fra hva man ønsker å få ut av de.

Det er nettopp dette som er det springende punkt Egil!

Terrengsykling er en "ung" idrett og de fleste klubbene som representerer terreng er underavdelingen av klubber som opprinnelig drev på med landevei. Resultatet er at det er et etterslep av personer i de styrende organer fra grasrota (klubbene) og oppover som har landeveisbakgrunn. Det er for all del ikke noe galt med landevei, men beslutningene som blir tatt gjøres av en gruppe som ikke står i forhold til den aktiviteten som bedrives.

Det er i mine øyne også stor forskjell på hva rittarrangørene krever inn i startavgift og engangslisensen. Ritt som krever høy startavgift må forsvare denne direkte ovenfor sine deltagere og levere en vare som de er villige til å betale for hvis ikke kommer ikke kunden tilbake. Med andre ord må arrangørene gi deltagerne noe tilbake.

Engangslisensen gir ikke deltageren noe annet tilbake enn en forsikring som koster ca 10% av den faktiske utgiften.

Dette er en frisk uttalelse! Turrittreglementet ble offentliggjort og opplyst om at det var vedtatt. Det ble er sinnsykt bråk blant arrangørene som følte seg fullstendig overkjørt. Reglementet minnet mye mer om et diktat enn resultat av en demokratisk prosess.

Jeg tror at nettopp dette var den siste dråpen som fikk det til å renne over for en del arrangører. Skal jeg være litt stygg så vil jeg også si at det var litt kult at NCF dummet seg så kraftig ut. Resultatet ble jo at arrangørene stod sammen i protesten og har gjennom denne kontakten nå har et nærmere forhold.

Hadde ikke NCF tråkket på den lille mannen denne gangen kunne skjevfordelingen mellom landevei og terreng fortsatt til kun lett murring fra terrengmiljøet i mange år til. Nå har NCF fått helt andre utfordringer med en mye sterkere opposijon som kommer til å kreve sin rettmessige plass i idretten.

Selv om NCF i dag er satt til å styre terrengsykkelsporten så er det ingen umulighet at aktørene i terrengsyklingen ikke lenger finner seg i å bli styrt av NCF. Hvis ikke NCF prioriterer anderledes i årene som kommer ser jeg det som en naturlig utvikling at det dukker opp et alternaivt forbund som kun er for terrengsyklingen.

NCF må gjerne rasle med sablene og true med sanksjoner mot en slik utvikling, men det rammer kun de rytterne som vil kjøre aktive ritt. Skulle noe slikt skje så kan man jo bare forestille seg hvilke muskler arrangørene har for å lokke de aktive til seg på tross av sanksjonene de må leve med.

Ta feks Grenserittet med 6.000 deltagere. Hvis de tar inn den samme lisensen som NCF på 200 kr, bruker 20 kr til en like god forsikring og resten til pengepremier. Det blir en premiepott bare fra Grenserittet på over 1 million kroner!!!
(Det betyr også en innteksttap på ca (200-20-25)*4000 = 620.000 kr for NCF)

Det sier seg selv at det skal ikke så veldig mange av de store turritt arrangørene til for at det blir så økonomisk lukurativt for de aktive å sykle utenfor NCFs arrnagementer at NCF effektivt blir spilt utover sidelinjen.

Dette er et scenario som jeg ikke nødvendigvis håper blir en realitet, men det fordrer at terrengsykkelsporten blir prioritert på en helt annen måte fremover selv om de er i mindretall i de forsamlingene der avgjørelsene på vegne av terrengsykkelsporten tas.

Dette er vel feil. Det nye turrittregelverket ble fremarbeidet av et snevert utvalg som helt tydelig valgte å arbeide uten noen form for kommunikasjon med de som jobber med dette, deltar eller på annen måte har kompetanse på området. Dette viser seg, da regelverket hadde klare logiske brister og ramaskriket ble temmelig spontant fra omtrent samtlige større turritt-arrangører, deltakere og klubber. Det var først etter å ha satt et formidabelt press på NCF at regelverket ble trukket tilbake og omarbeidet. NCF gikk veldig høyt ut og presiserte at regelverket allerede var vedtatt og at det omtalte møtet skulle være et informasjonsmøte. Allikevel ble utfallet av møtet at trykket mot NCF førte til at de måtte snu på den. Dette er ikke et eksempel på at de "demokratiske" prosessene fungerer i forbundet.

Man får ikke komme i ettertid og omskrive historien og kalle dette et eksempel på demokratisk prosess og at forbundet jobber med miljøet.




Dette er en argumentasjonsføring som hører hjemme i hersketeknikk-kategorien. Denne logikken kan, satt på spissen, settes i samme kategori som når overgriperen sier til offeret sitt at "hadde du holdt deg hjemme, hadde det ikke skjedd!" Mer konkret: At man fraskriver seg ansvaret for å gjøre en objektiv og god jobb som valgt representant i sykkepsporten ved å påstå at terrengsyklistene har seg selv å skylde for at de selv ikke er representert, er totalt uakseptabelt. Sitter man i styret for denne sporten, må man evne å tenke rettferdig og objektivt og ikke bare de tingene man selv personlig har preferanse for.


De høye startkontigentene har som regel en nær sammenheng med kostnadene til å mobilisere Røde Kors, grunneiere og funksjonærapparat til å opprettholde sikkerheten i krevende terrengløyper. Dette burde stå som eksempel til etterfølgelse for de mange landeveisturrit som foregår på lykke og fromme midt i trafikken nesten uten at man ser snurten av noe sikkerhetstiltak.

Nok om det. Når NCF går inn og skal ha 125,- til 175kr av ikke-aktive syklister som skal delta på et turritt, er dette etter min mening moralsk meget betenkelig. Om de har rett til å gjøre det, betyr ikke at det er riktig å gjøre det. NCF som forbund bør finansieres av sponsorinntekter, inntekter av egne arrangementer og finansiell støtte fra sine klubber. Når NCF ikke klarer å gjøre denne jobben og føre god økonomisk kontroll, tyr de til en lettvint løsning og dytter kostnadene over på syklister som ikke er organiserte/aktive.

Iht NIF sine retningslinjer for klubbregnskap er det førende prinsippet at utgiftene og inntektene skal følge hverandre - "gå inn og ut av samme lomme".

Hvordan NCF mener de følger dette når de henter inn millioner i lisensinntekter fra terrengsykkelritt og etterpå sier det ikke finnes midler til hverken landslag, landslagsaktiviteter, sending av utøvere til OL eller for den saks skyld pengepremier i Norges Cup terreng, er for meg rimelig ubegripelig. Spesielt når det viser seg at de har midler til nettop disse tingene på landeveissiden...

Når jeg skriver at det nye reglementet kom frem etter demokratiske prinsipper, så mener jeg at de som utarbeidet det hadde mandat til å gjøre i henhold til NCFs regelverk.***

Det er ikke nødvendigvis slik at alt som gjøres i NCF skal vedtas på forbundstinget. Der velges et styre som har mandat til å drive NCF ut fra de reglene som finnes. Noe annet vil nok være uhorvelig tungvindt.

Måten man valgte å endre reglementet på er dum, men ikke nødvendigvis udemokratisk.

*** Forutsatt at å endre rittreglementet er innenfor styrets mandat.

Høna eller egget? Boasson Hagen er nevnt, med andre stortalenter som Jochim Bøhler og Lars Petter Nordhaug har forlatt terrengsyklingen til fordel for landevei. Er det teoretisk muulig at kårene i toppen av norsk terrengsykling er så dårlige at idretten tappes for talenter til landevei? Hvis det er tilfelle så kan man ikke holde den lave oppslutningen om NC MTB mot terrensyklingen, man må heller tak ta i problemet og sørge for at talentene har "råd" til å forbli i terrengsyklingen.

At "supermosjonistene" har utviklet seg slik at elitesatsingen i MTB har blitt skadelidende kan være et klart signal om akkurat det samme: dårlige kår i toppen! Jeg har en rekke ganger påpekt at det kan være mer økonomisk attarktivt å vinne aldersklasser i turritt enn det er å være fra 5 til 10 i eliteklassen. At det har utviklet seg slik viser hvor sinnsykt stemoderlig sporten har blitt behandlet.

Manglende sponsorinntekter er vel det nye styrets sørste (og mest akutte) utfordring. Årsakene finner du i all hovedsak i sykkelsportens natur (sammenlignet med f. eks langrenn og skiskyting);

Våre mest attraktive utøvere kan stort sett ikke promotere NCF's sponsorer annet enn ved juletider, en uke i oktober og en augustuke hvert fjerde år (Sammenlign med Bjørndalen & co om du vil). Hvem vet hvilke sponsorer NCF har? Rekk opp handa!



I følge Jacob Lund (sponsorgeneral i DnBNOR) gjør internasjonal sykkelsports anseelse at vi står helt nederst på listen over idretter og miljøer en bedrift vil assosiere seg med.


Vi får krysse fingrene for at NCF klarer å få stabile sponsorintekter slik at de blir mindre avhengige av å hente inn penger fra utøvere enn de har vært nå.
Ettervirkningene fra Sponsorservice-konkursen har jo bidratt sterkt til at NIF forlangte straks-tiltak, og styret så der og da ingen annen utvei enn å rette opp inntektssiden via lisensinntekter.

Klubbene har relativt lite å bidra med og offentlige tilskudd blir det jo lite av siden medlemsmassen er rundt 40 år...


Og til Brede; DER er vi 100% enige!
(men der har vel også du vært med å bidra til å finne en interessant løsning for maratonrittene i 2008?)

La oss nå se hva det nye styret kan få til siden de nå for første gang har penger på bok.

Kan være enig i dette, men nå er det ikke kun i Norge at denne idretten er litt nede. Det gjelder også internasjonalt. Derfor tror jeg ikke det har (så mye) med forbundet å gjøre.

Jeg synes det er ganske uinteressant hva som skjer i utlandet. Så lenge vi har en eventyrlig interesse i Norge med store arrangementer som generere mange millioner kroner så synes jeg det er synd og skam at våre beste utøvere ikke skal være i stand til å leve av idretten sin.

Jeg mener både forbund og arrangører har et ansvar for at de beste får gode nok kår til at de kan være heltidsutøvere. Det er mer enn nok penger i omløp som burde vært i premiepotten for disse utøverne.

Mange har påstår at norske utøvere holder et dårlig nivå internasjonalt. Jeg er veldig uenig påstanden og er i tillegg overbevist om at de ikke blir bedre av å jobbe eller "studere" for å få økonomi god nok til å drive idretten sin.

Jacob Lund er en mektig mann i denne sammenhengen og hans uttalelser har kort vei til å bli "sannheter".

Men det er all grunn til å utfordre den uttalelsen. Jeg har selv jobbet en del med sponsorjakt og skal absolutt være enig i at det er [sensurert] vanskelig. Men når alt kommer til alt, har vi klart å få sponsorer til både klubben og våre arrangementer. Ikke til å bli "søkkrike" av, men nok til å kunne drive klubben videre. Interessant nok har vi DnBNor som sponsor (!) Fra både disse og andre sponsorer har vi fått tilbakemelding på at vi framstår som en sunn og fornuftig klubb/ idrett som har mye å by på til barnetrinnet og at det derfor hyggelig å kunne bidra.

Poenget mitt er at det kommer mye an på hvordan saken legges fram. Dersom NCF går ut etter sponsorer, er det ikke for å finansiere Floyd Landis sitt dopingmisbruk. Det er for å bygge opp en av Norges (potensielt) største breddeidretter på barnetrinnet såvel som på toppidrettsnivå. Dette innenfor NIF sin kultur for redelighet og fair play.

Hittil har enkelte medier samt representanter for andre idretter hatt fri bane til å kaste så mye dritt på sykkesporten som de har villet.

Andre ville kanskje kalt det et sunnhetstegn at en idrett lufter skittentøyvasken sin i all offentlighet - at man som arrangør velger å torpedere sitt eget navn og rykte ved å avsløre vinneren som juksemaker. At man setter doping på agendaen og velger å avsløre/utestenge utøvere i stor stil, selv om dette er ensbetydende med at man setter seg selv i et dårlig lys.

Resultatet er at hvem som helst - enten det er Bjørge Stensbøl eller hvem som helst annen - kan kalle syklister for dophuer og juksemakere og bare inkassere nikkende flir.

Men om noen setter så mye som et spørsmålstegn bak Norges ekstreme dominans i langrennsporet i 20 år, blir man karriæremessig kastrert og uthengt for evig tid av Norges Skiforbund.

Det er en forskjell her.

Aarethun har kun kommet med noen blasse kommentarer om at "andre idretter doper også" når temaet har kommet opp.

Hadde NCF vært like offensive som skiforbundet her, hadde tingene stilt seg anderledes. (Vel å merke: Jeg foretrekker syklingens offentlige debatt om dopingkampen over skimiljøets tabu og hets strategi)

Konklusjon: Om NCF tar seg selv i kragen, er mulighetene absolutt tilstede for å fremme syklingen i Norge og derav sponsorinntektene. Man må IKKE bruke som unnskyldning at dopingfokuset internasjonalt skal bety at "ingenting går an" i Norge.

NCF har allerede festet et solid "kragetak", og det jobbes med en informasjons og mediestrategi parallelt med sponsorjakten

Hvis man skal prøve å se på årsaken til hvorfor terrengsyklingens nedgang så er det IKKE uinteressant hva som skjer i utlandet.

Vi snakker her om terrengsykling (XC/Rundbane) som aktiv idrett. Her er det liten interesse i Norge, noe som sammenfaller med nedadgående interesse internasjonalt. Dette er ikke det samme som tursykling på grusveier, som har en økende interesse i Norge.

OK? Jeg trodde ærlig talt det var turrittene på grus som genererer de store inntektene fra terrengsyklingen og ikke rundbane...

Så vidt meg bekjent er Team ETTO Høydahl representert med 3 lag i Cape Epic i disse dager. Jeg tror ikke de ville være enige at det ikke er terrengsykling på aktivt nivå de bedriver. Store deler av verdenseliten i MTB er på plass så jeg mener bestemt at det er aktiv idrett selv om det er langt og lite teknisk og ikke en liten rundbane.

Det arrangeres jo også en Norgescup "på grus" og det må vel kunne defineres som aktiv idrett? Hvis ikke tror jeg Geir Lien blir fornærmet :-)

"Liten interesse" betyr vel ikke nødvendigvis lavt nivå?

I mitt hode er Bukkerittet et eksempel på "liten interesse".
Et fantastisk terrengritt med nedadgående deltakelse i et år "alle" ritt hadde økende deltakelse.
NC rundbane er et annet eksempel på liten interesse (men til dels høyt nivå)

Er litt usikker på om del "dalende" interessen i utlandet er en sannhet. Jeg får inntrykk av det motsatte når jeg hører fra folk som har vært der.
Det var rekorddeltakelse på NM rundbane i fjor tross fellesferie, så jeg fikk ikke inntrykk av noen dalende interesse der heller, egentlig. Det er dette med det halvfulle glasset da...

At interessen for NC rundbane er lav, finnes det nok en del konkrete forklaringer på, så der må NCF vise at det kragetaket fører noe med seg.. Innspillende på hvordan det kan forbedres har det ikke manglet på.

Appropos nivå. Team Etto Høydahl kjørte inn til en 6. og 8. plass idag i Cape Epic og ligger dermed fremdeles trygt innenfor topp 10 med blant annet Kessiakoff og Bentjens som konkurrenter. Ærnte så gæærnt det heller serru, som man sier.

Det Dennis sa.

Det er turrittene på grus som genererer penger. Dette er for en stor del mannfolk mellom 30 og 50. Det er vel ikke denne målgruppen NCF skal bruke inntektene på?

Jeg hadde håpet at det var barneidretten og aktive som Høydal og Co. som burde få støtte. Ikke folk som allerede har nok penger til å drive hobbyen sin.

Her er jeg litt usikker på hva du mener.
Skal NCF starte med sine egne arrangementer som konkurrerer med klubbenes for å tjene penger? Det er fint lite å tjene på Norgescupritt i terreng, og det regner jeg med at du vet.

Finansiell støtte fra klubbenen? Skal klubbene betale mer i kontingent, det vil si å legge det over på medlemmene? Det vil vel neppe fremme norsk sykkelsport på hverken kort eller lang sikt med et kraftig hopp i alle kontingenter.

Den "lettvinte" løsningen fordeler faktisk byrdene over alle som bruker tjenestene til forbundet/klubbene/businessfolka med en viss subsidiering av de organiserte framfor de uorganiserte.

Så lenge man må skaffe inntekter synes jeg ikke en fordeling over en bredest mulig base er så ille.

Jeg ser selvsagt heller at man får inn penger fra sponsorer enn brukere, og jeg er gjerne med på en diskusjon om bruken av pengene innenfor forbundet. Likeledes om lisensprisene er det lureste man har funnet på noengang. Men det moralsk forkastelige er jeg ikke helt med på.


LarsB

Det at det har vært dalende interesse for XC rundbane de siste årene er vel neppe så særlig omstridt. Det er derimot ting som tyder på at dette er i ferd med å snu.

Og det virker også som at du forvekseler "liten interesse" med "lavt nivå". Selv om Høydal og Co. gjør det bra så betyr ikke det at det er så mange som driver med det.

Nei. Men de "eier" mesterskapene og Norges Cup. De kunne jo forsøke å gjøre noe ut av det.


Nei, selvfølgelig ikke. Det er nettop det de allerede får jeg sikter til.


Det er 2 ting ved dette her. 1) Det betenkelige ved at organet NCF med klubber ikke klarer å drive med overskudd, så de finensierer driften med å skru prisen på lisensen i været for uorganiserte deltakere. 2) Det betenkelige ved at denne inntekten kommer fra terrengsyklingen men brukes i hovedsak på andre ting enn terrengsykling.

For meg blir det som å ta inntektene fra Oslo Sporveier og bruke tunnellbygging på vestlandet samtidig som man lar sporveiene forfalle. (Ikke at jeg påstår at så er tilfelle, men bare som en sammenligning)