Tegneserietråden! Fra Donald til Conan!

Det er sent nå og jeg hallusinerer om finske femtekolonister fra mellomkrigstiden og tror britene vil at jeg skal okkupere Svalbard så de kan kjøpe billig kull hos meg før Amerikanerne tar det! Yess... Jeg skriver oppgave. Og har fått nok. Så da er det tid for tegneserietråd! Jeg vet ikke helt hva den skal dreie seg om, men jeg slenger ut tre store:

- Corto Maltese av Hugo Pratt
- Spirit av Will Eisner
- Groo av Sergio Aragones
- Ok, si fire da: Don Martin!

Eg velger å ta overskrifta bokstaveleg, og legg derfor ut eit skrytebilde av eit par bøker eg kjøpta på Tronsmo for ei lita stund sidan:

To av de mest underholdende tegneseriene som det er lenge siden jeg har hatt befatning med er Flipp & Flopp på hemmelig oppdrag og Viggo. Utrolig gøyalt!

Nemi av Lise Myhre
Lenore av Roman Dirge
Looking For Group av Ryan Sohmer & Lar Desouza.
Rex Rudi av en eller annen jeg ikke husker navnet på.

Kasta nettopp ein pappeske med nokre årganger conan som eg har hatt liggande nokre år.

Sam&Max er passe sykt:







Akira og Ghost in the shell er flott i papirutgave.





Ellers er jo det meste av Frank Miller verdt å få med seg...

Her er de tegneseriene som har betydd mest for meg opp gjennom oppveksten:

Carl Barks. Ingen over, ingen ved siden. Pappa hadde tatt vare på mange Disney-godbiter fra sin egen barndom. Gjett om det var eventyr for en nysgjerrig liten kar! Og det er bare enda bedre nå når jeg er voksen og samler selv.

MAD. Don Martin, Aragones, Dave Berg. Pappa hadde en enorm samling, som vi ungene fråtset i med kulerunde øyne. Fantastisk galskap!

Illustrerte Klassikere. Kultur, populærvitenskap og historie i tegneserieinnpakning. Har hjulpet meg til mange TP-seire opp gjennom årene.

Calvin&Hobbes. Virkelighetsnær virkelighetsflukt på gymnaset og i studietiden.

C&H istemmes.

Glemmer du ikke en viss syklende sau?

Nja, Mint har ikke hatt samme impact som de andre. Hvis jeg derimot først hadde lest Mint og SÅ begynt å sykle, så hadde han vært på topp.

Preacher og Watchmen, dessuten har jeg alltid vært svak for superhelter, da helst fra Marvel-universitet. DC-gutta(og jentene) har alltid vært litt for prektige og kjedelige
Dessuten er Sandman veldig, veldig bra.

Hva har du gjort som følge av MAD? Grøsser ved tanken...

Coverkunsten til Sandman er utrooolig bra!

Dustcovers

Martin

Fått sansen for crazyhumor.

Det er noe med Steve Dillons tegninger som ikke helt funker. Jeg syns alle ser flate og kliss like ut...

En tegner som jeg har utrolig sansen for må være Frank Miller! Herlige historier også!
Her en vri på Will Eisners' Spirit

Jamie Hewlett's Tank Girl er også ustyrtelig festlig!

Også Simon Bisley da!

Jepp - Den motbydelige mannen er konge i gata. Spekka med sitater. Teksten til bildet du har henta avataren fra hadde jo gjort seg som signatur

Ellers er jeg fortsatt glad i franske/belgiske serier som Asterix, Lucky Luke og Tintin.

Lest tegneserier så legne jeg kan huske. Don Rosa var favoritten i mange år, før jeg ramlet over til Pyton og Tommy & Tigern.

Jeg har alle Conan siden de begynte å komme på norsk, men har mistet litt gløden i det siste.

Spawn anbefales, var en god historie og bra tegnet.

Nå om dagen går det i Pondus, ellers blir det mest bøker :-)

Macfarlane ja! Leste Spawn jeg og. Greide aldri å skjønne hvorfor i allverden han la bort tusjen og slapp til alle de tullingene som gjestetegnere!

Mye kult på Image. The Maxx var en av mine favoritter.

Så på TV i går at folk tyr til "tomme tegneserier fordi de ikke har lest nok eventyr..."

Hvis du så det på TV, så stemmer det sikkert...

Selv er jeg flasket opp på Asbjørnsen & Moe, Brødrene Grimm og Snorres Kongesagaer.

Viggo, Sprint og Spiralis.
Tintin...i tillegg til masse Disney såklart.

Lucky Luke og avleggere fra han, Asterix er en slager

Spawn er nevnt, et morsomt bekjentskap.

Av de obskøne bra er jo Ullkorn og Ompapa



Mye bra greier, Blåjakkene er også morsomt.

Stilpolitiets favoritt?

Jeg er vokst opp med TEMPO! Det var vel det bladet som for alvor innførte de fleste kvalitetsseriene i Norge? Asterix, Blueberry og Mark Breton, var de jeg likte best. Viggo og Spiralis var også der. Det har preget smaken min siden. Jeg er fortsatt av den meningen at serier bør ha handling som går fremover, rutene bør stå etter hverandre og teksten bør kunne leses uten å studere layout på kjøpet. I tillegg leste vi Donald og Fantomet av og til. Jeg handlet også litt "episke serier" uten å bli helt grepet av det, som kjedelige Simon fra Floden og Milo Manara som ikke er så kjedelig, men som heller ikke blir lest mye np.

Et av de aller beste albumene i Blueberryserien er forøvrig Vinterfelttoget!

Også har jeg alle Pondusbladene og bøkene!

LarsB

Synes å huske vi hadde en time med eventyr fra midtøsten som pensum på skolen da jeg vokste opp også...vel avsporing.

Blåjakken hadde jeg glemt, synes de var morsomme!
Mine favoritter var donald, sølvpilen, lynvingen...
Nå er det pels og poter.

Jah!! Heia Dredd!

Blueberry ja.. Moebius må også på listen over tegnere av et helt sjelden kaliber!

EDIT: Det er selvfølgelig mange bra amerikanske serier, men akkurat Stan Lee er litt vel... enkel?

Mulig jeg blir litt kjedelig nå, og (igjen) avslører at jeg er en nerd, men jeg synes M er noe av det beste jeg har lest, jeg. I alle fall i stripeformat.

Jeg regner nesten med at du mener obskure?

Ja, potet potat

obskøn - obskur = potet - potat? Heller mer kølle - potet vel?

Dazed: M er jo herlig bra! Jeg hadde en Cthulhu-avatar nylig. Gjett hvor morsom stripene til M var når han fant Cthulhu under et kumlokk: "Se hva som fulgte etter meg hjem, kan jeg få beholde den?"