Nye varebil regler!

Kunne dere ikke ha hatt samme ordning og benyttet kollektiv transport? På hvilke måte gjør bilen det lettere? Er det mer forutsigbart med bil? Min erfaring er at sykkel er absolutt best med tanke på forutsigbarhet:

Bor rett ved økern, jobber på fornebu:
1) Sykkel - Nesten alltid ca 30 minutter.
2) Buss - 50 minutter ink gange til/fra stasjon
3) Bil - Varierer veldig. Noen ganger 20 minutter. Noen ganger flere timer.

Vi kjører forøvrig nesten samme løp som dere. Men jeg slipper litt lettere siden jeg har en litt mer krevende jobb en kona.

1. Det er ikke spesielt konstruktivt å ha sterke meninger om hvor bedagelige eller selvoppofrende småbarnsforeldre og andre foreldre burde være for å spare miljøet.

2. Kreative byråkratiske flaskekorker er alltid moro. Forbud et sted skaper kaos og tilpasning andre steder. Og da kan vi lage nye regler. Og nye. Etc. Spennende å se utviklingen i boligmarkedet og ekspandering av oslos bygrenser med supernalles superforslag. Endelig får vi en vriding av hvor boligprisene stiger først. Kjempebra! Skal du selge boligen din, superted?

3. De som hevder at bilister skal betale for seg, hvor mye skal de betale da? Hva er "riktig" pris? Den politikerne finner ut at maksimerer inntjeningen?

4. Hvor seriøst skal jeg ta mennesker som snakker høyt om hvor viktig det er med avgifter for å bevare miljøet, for så i neste omgang å akseptere økning i alle kollektivtrafikkpriser? *host fiskalpolitikk *host.

Her er Christian inne på noe, og jeg er helt enig. Hadde det vært enklere og ikke minst raskere å kjøre kollektivt, ville dette vært det naturlige valget.

Mao, skal sittende regjering og kommende få gjort noe, må de ha guts til å bruke MYE penger på infrastruktur, ansette personell, nytt materiell etc. etc. Dette gjelder både i storbyene og ikke minst storbyene mellom.

Jeg for min del ser ingen grunn til ikke å investere noen hundre milliarder i et høyhastighets tognett som er konkurransedyktig med fly. TGV-liknende hastigheter er mulig mellom f.eks. Oslo-Bergen bare man bruker nok penger. Hvis toget tar 3 timer fra sentrum til sentrum er dette minst like raskt som fly (kjøring til/fra flyplass, innsjekk + flyplasstid etc..)
Og når det gjelder miljø, er det litt skandaløst at man ikke tør å satse hardt. Vi har pengene, og ved å satse på forskning og utarbeidelse av nye, effektive og miljøvennlige teknologier og løsninger, vil vi sikre fortsatt inntekt etter petroleumseventyret har nådd sin slutt. Å ikke bygge ut ny infrastruktur samt nye kraft-/transportløsninger etc. vil være ødeleggende. Hvis man er redd for økonomien nå, tenk da hvordan det vil bli hvis man får en global klimakrise med stigning i havnivå (= mange hundre millioner flyktninger). DET vil iallefall sørge for økonomisk kollaps.

Og når jeg først er på banen med pengebruk: Hva med å bevilge et par mrd. til å få bygd en fullskala testreaktor for Thoriumbasert kjernekraft? Vi har jo tross alt 4. mest thoriumreserver i verden, og den kraftmengden det kan tilsvare, er helt enorm (les store verdier).

1. Det er ikke et teoretisk motsetningsforhold mellom å gjøre bilbruk dyrere og kollektivtrafikk billigere.
2. Du vinner ikke stemmer på å gjøre kollektivtrafikk "såpass bra." Det er ingen som liker å kjøre bil som stemmer for at de selv skal sponse andres bruk av kollektivtrafikken. Selv om det ville gitt mange flere brukere per krone.
3. Politikerene ligger oppe om natta og lurer på hvordan de skal få inn mer penger uten at folk merker det på inntektsskatten. Da er ikke det lureste du gjør å DROPPE bilavgifter, og SPANDERE mer på kollektivtrafikk.

Ikke sant?

Jo mer jeg visualiserer scenariet der noen hundre tusen mennesker får valget mellom å flytte eller kvitte seg med bilen, jo mere blir jeg overbevist om at supernalle burde ha koblet til den logiske resonnementsdelen av hjernen sin (mannen er tross alt matematiker) før han kastet seg over tastaturet og snekret sammen det forslaget.

Enig igjen. Det er velkjent at gulrot virker bedre enn pisk, det er bare det at de kommer med motsatt fortegn på kostnadssiden.

Det kunne vi, bortsett fra at det ikke er noe kollektivtilbud i nærheten av barnehagen. Vi hadde fått mye mosjon, men brukt over 4 timer på reising hver dag, og det er vanskelig å kombinere med jobb. Med bil kjøper man seg fritid, og jeg anser meningsfylt fritid som bortimot en menneskerett i dette landet. En kommentar til om toget: Det sier også litt om Nsb at det er kjappere for meg å sykle fra kongsberg til drammen enn å ta toget.

Jeg håper at supernalle har guts nok til å gå direkte på denne småbarnsfaren også og fortelle ham rett opp i ansiktet at han har et liksomproblem.

Skjønner det. Poenget mitt var egentlig at det går an å kombinere transpormidler for å minimere bilbruken. F.eks kjøre til barnehagen fordi den ligger litt kronglete til, men så ta kollektiv eller sykle til jobb hvis det er mulig.

Jeg _tror_ det er mange som kjører bil av bekvemlighet, i alle fall i Oslo området. Syns det er et helt ok tilbud her, men det skal mye til å konkurere med bilen. Derfor mener jeg at bilbruk bør gjøres veldig dyrt og kollektivtransport bør gjøres veldig billig/pålitelig/effektivt. Ingen har sagt at det kom til å bli behagelig å redusere utslipp ;-) Iofs lett for meg å si - jeg har et alternativ jeg syns funker. Selvom det tar 1t30min fra jeg drar fra jobb til jeg er hjemme med ungen.

Det som provoserer meg er når de øker dieselavgiften med 20 øre. Det er KUN motivert at at de ønsker mer penger i kassa. Det gir ingen effekt utover det. Hadde de derimot økt den med 10 kroner... da hadde de alle fall en miljømessig effekt.

Mvh
Tobias

Hvilepuls er dog inne på noe med de byråkratiske flaskehalsene. Øk dieselavgiften med ti kroner og betal pengene ut igjen som trygd til bensinstasjonansatte langs svenskegrensen.

Nei, men da får vi bare fortsette som før da. Og la bilen være det enkleste, billigste og raskeste alternativet.

Det med at polene smelter har sikkert ikke SÅ mye å si. Hadde ikke gjort noe om det ble litt varmere her heller ;-) Det er jo digg i syden?

-Tobias

Som jeg sier, pisk er ofte et dårligere alternativ enn gulrot, men den bringer inn penger, derfor er den politikernes foretrukne verktøy. Kanskje kunne man kombinere de to.

Hva med bykjøringsavgift på 400 kroner måneden, og la kvitteringen gjelde som månedskort på alt av kollektivtransport?

Jeg tror at dersom man pisker folk til å spise gulrøtter, så finner de ut at gulrøtter egentlig er veldig godt :-)



Kreativt, men jeg tror nok at dersom folk betaler den "jævla bykjøringsavgiften" så skal de nok ha valuta for pengene i form av å kjøre ved enhver mulighet. Hvorfor skal man betale en slik avgift også kjøre kollektivt?

Forøvrig syns jeg at bykjøringsavgift var et strålende forslag.

Mvh
Tobias

Vel, dette må følges opp ved at kollektivtrafikken får privilegier over personbiltrafikken i form av kollektivfelt mm. I tillegg må man sette tak på antall parkeringsplasser i sentrum slik at kollektivtrafikken står frem som et bedre alternativ for majoriteten av dem som drar inn til sentrum.

http://www.carfree.com/ven/index.html
(A virtual tour of Venice, Europe's largest carfree city)

http://www.carfree.com/intro_cfc.html
"The industrialized nations made a terrible mistake when they turned to the automobile as an instrument of improved urban mobility. The car brought with it major unanticipated consequences for urban life and has become a serious cause of environmental, social, and aesthetic problems in cities."

I Amsterdam, er det dårlig framkommelighet på bil på mange av de smale gatene. (Med god plass omkring for sykkel/fotgjengere) Jeg husker godt at jeg måtte sitte og vente bak i bilen på at varebilen ble ferdig med å laste av varene sine til butikken, siden det var ikke mulig å kjøre forbi. Sammen med gode transport muligheter for sykkel fører det til at det er veldig mange som sykler istedenfor. Det var en ren nytelse å sykle i Amsterdam! (SS!)

Forøvrig syntes jeg at det er en god ide å sperre veier for biltrafikken, og omdirrigere/forsinke biltrafikken og jeg likte godt beskrivelsen om hvor deilig det er uten biler:
"Venice, the largest existing example, is loved by almost everyone and is an oasis of peace despite being one of the densest urban areas on earth."

Dette høres ut som utopia for meg.
Istedenfor har vi dystopia i Norge. Akk ja.



Ålreit da - Jeg forlanger nå at ALLE foreldrene SKAL frakte ungene sine med bil til barnehagen, og mener at politikere bør igangsette tiltak for å øke barnehagerelatert biltrafikk og all alternativ transport skal bli slått hardt ned på av politiet.

Altså outsourcing av transporten sin vil alltid kunne gå galt, veldig galt. I form av forsinkelser stort sett hele tiden...

Jeg LER av det som kalles investeringer i kollektivt i forhold til tbane og tog i Oslo og omegn. Dem klarer ikke en gang å få ett billettsystem til å fungere og har brukt hvor mange hundre millioner til nå?


Mye snø i Amsterdam også eller?
Bortsett fra det tviler jeg ikke på at Amsterdam er en fryd og sykle i, er jo flatere enn Danmark og ca tusen ganger penere(stort sett i sentrum da) enn Oslo sentrum som stort sett er kjipe murbygårder. Amsterdam har vel og det unike problem at arkitekturen i store deler av sentrum umuliggjør annet enn helt nødvendig bilkjøring....

Får passe på å kjøpe en gammel G klasse fra mercedes da så man kan kjøre i bussfila...

Helt enig! En sann tragedie.
De har fremdeles problemer der turister klarer ikke å bruke bilettsystemet fordi de har glemt at det finnes andre språk.
[Det fantes en avisartikkel om dette, men jeg klarer ikke å finne den...]



Vet ikke, jeg sykla i sommer. Det er jo et bra spørsmål,
men jeg gidder ikke å søke på google om snønivået der nå...
Faktiskt syntes at det ble litt kjedelig etter et par dager,
det var ikke så mye action som det pleide å være.
Men det var jævla avslappende å ikke måtte passe på underlaget, fotgjengere eller bilister. De holdt seg på sin plass, og jeg holdt meg på min plass med egne traser (merket rødt) og trafikklykter. Den følelsen savner jeg hver gang jeg utsetter meg for fare blandt bilister og fotgjengere.



WORD!
Som konsekvens av det blir også butikkene små og sjarmende pga
den lille lagerlokalen og begrensete muligheter for frakt av varer. Det er ofte noen parkeringslommer i nærheten så man trenger ikke gå så langt. Jeg husker ikke om de pleide å være fulle eller tomme.

***

Det er mulig å gjøre veiene smalere, enveiskjørt i Oslo/storbyer,
omdirrigere busstrafikken (f.eks. bare busser/drosjer på en gate), se på helheten av trafikkbildet for best flyt utenom de tetteste stedene og prioriterer sykkelveier og fortau, sammen med god rydding slik at disse er farbare hele året.

Folk mener at det er en frihet å kunne kjøre bil.
Men for alle andre er bilene en begrensing, spesielt der det er trangt og da bør de største objektene i trafikkbildet vike unna.
{Dette trenger ikke å inkludere buss/lastebiler/drosjer/nyttetransport}

Jeg er mot den friheten bilister får hvis det går på bekostning av andres frihet.



Jadda, regler er for å omgås!
Men så fort du trenger å parkere vil du kanskje slite litt?

Erfaringen fra Stockholm tilsier bruk av begge. En kraftig opprustning av kollektivtilbudet (som ble gjort først) ga bare en liten reduksjon i biltrafikken, og busser/trikker gikk halvfulle. En liten stimulering med bomring/rushtidsavgift, og vips så var bussene fulle og biltrafikken redusert.

(Problemet er at norske politikere ikke evner å se helheten her og bare konkluderer med at rushtidsavgift i Stockholm virker, og sånn avgift det vil vi ha også.)


Jeg tror også at man må finne denne typen fleksible ordninger for å redusere rushtidstrafikken. I Oslo ser vi tydelig at månedskort-systemet virker mot sin hensikt. Høye priser på kortene, kombinert med at de gjelder for en måned av gangen gjør at bil blir løsningen i alle periodene der man får inn fridager, dvs: Sommeren, høstferien, juleferien, vinterferien, påskeferien, hele mai, -resultatet er at veinettet blir trafikkbegrensningen.

Hvis vi virkelig ønsker å gjøre noe miljømessig, må kollektivtilbudet bli så bra at det overrflødiggjør bil nr 2 (som veldig mange etter hvert har). -Produksjonen av en personbil i dag er en minst like stor miljøbelastning globalt, som bruken i levetiden gir. Dette "glemmes" ofte av politikere fordi nybilsalget er et betydelig bidrag i kassen.

Godag, mann! Hostesaft!

Et generelt diskusjonstips: Hvis du skal sitere et spørsmål og så fylle inn med egen informasjon, ser det mye lurer ut dersom du faktisk svarer på spørsmålet.

Noe av det som slår meg i denne diskusjonen er at det virker som at de fleste mener at en eventuell reduksjon i biltrafikken skal kunne foregå smertefritt for folk, at de som må la bilen stå har det offentlige til å ordne opp for seg. Det er ikke sikkert vi har mulighet til det. Geir kaller det arrogant hvis jeg forteller andre hva de bør gjøre og hva som er mulig for andre å få til. I et ikke alt for optimistisk scenario kan det være at noen må ta denne arrogante jobben og fortelle barnefamilier at de ikke kan kjøre bil for å levere i barnehage og at det offentlige ikke klarer å skaffe alternativer til samtlige dette rammer.

Jeg er ganske sikker på at de aller fleste bilturer i Norge gjennomføres av (en vid definisjon) av bekvemmelighetshensyn og kunne, hvis man var nødt, vært kuttet ut. Halvparten av alle bilturer er på under 5 km. Hvis vi alle tenker i gjennom hvilke bilturer vi tar i dagliglivet så finner vi nok utrolig mange som kunne vært kuttet ut med litt planlegging.

I dag regnes det i Norge omtrent som en menneskerett å få lov til å kjøre bil hvor man vil og når man vil. Denne "retten" tipper jeg vil gradvis forsvinne. Det er ikke sikkert at vi i fremtiden kan ta oss den luksusen å ha mer enn ett hjem (dvs. hytte), at vi kan kjøre land og strand rundt på ferietur, eller ta svippturer til butikken eller polet fordi vi glemte å kjøpe øl. Det kan være at folk må bytte jobb eller i verste fall bli hjemmeværende på grunn av dette.

Nå mener jeg det er utrolig mange ting som kan gjøres for å få ned bilkjøringen, selv om mye av det vil ikke være smertefritt.
- Hva om kommunenene replasserte alle ansatte i omsorgstjenesten slik at de jobbet på det stedet som lå nærmest, forutsatt samme stilling. Det samme kan også gjøres i skoler og barnehager. Kommuner må her kunne "bytte" ansatte. Private bedrifter kunne betalt arbeidsgiveravgift delvis ut fra hvor lang reiseavstand de ansatte hadde. Bedrifter som Rema og Coop har sikkert en del potensiale i de store byene.
- Alle som kan ha hjemmekontor må få ha det så ofte som mulig. Private bedrifter kunne fått insentiver for å få til dette, for eksempel lavere/ingen arbeidsgiveravgift for disse.
- De overstående tiltakene ville redusert behovet for henting/levering i barnehage. For resterende kunne man hatt hente-/bringeordning som med skolebuss/SFO. Samkjøring med andre foreldre er en løsning jeg tipper svært mange foreldre kunne valgt i dag om de hadde planlagt bittelitt.
- Netthandel av mat som leveres.
- Reversere den sentraliseringen som pågår i dag. Mange steder satses det på større og større sykehus, sykehjem, skoler og barnehager. Det er sikkert bedriftsøkonomisk lønnsomt, men den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er vel mer tvilsom.

Dette var faktisk det systemet vi hadde i Norge fra 1945 til ca 1958 gjennom bilrasjoneringen (den ble formelt opphevet i 1960, men i de to siste årene fikk omtrent alle tillatelse til å kjøpe).

Da var det slik at doktorfamilien kunne kjøre søndagstur fordi de hadde bil. Fabrikkarbeideren hadde ikke behov for bil, så han fikk ingen kjøpetillatelse. Hvis han da ikke kjente en lege som kunne gi en attest på at han av helsemessige grunner trengte bil. Kjente han ingen, fantes det sikkert slike attester å få kjøpt. En av de mer morsomme historiene fra den tiden var begravelsensagenten på Kongsberg som kjøpe en 1956 Chevrolet Bel Air stasjonsvogn som likkjøringsbil. Det måtte han jo få tillatelse til. Problemet var at han kjøpte en i «glacier blue» og det mente bilrasjoneringsnemnda var en upassende farge å kjøre lik i. De forsto jo plutselig at bilen skulle brukes mest privat. De påla derfor agenten å lakkere bilen svart. Den saken gikk helt til Høyesterett, som ga agenten medhold. Nemnda hadde ikke hjemmel i loven til å pålegge omlakkering. Det kjedelige for agenten var at skiltene hadde blitt beslaglagt, så bilen sto i garasjen de fire årene saken gikk i rettsapparatet. Og da dommen falt, var bilrasjoneringen opphevet.

Før krigen hadde vi også bilrasjonering, men da var det økonomien som var kriteriet. Biler var dyrt og lønningene lave. Så da hadde bare rikfolk anledning til å kjøpe.

Da jeg vokste opp, hadde vi kredittrasjonering. Det betydde at mine foreldre som ikke kjente noen bankdirektører, eller hadde rike foreldre som kunne kausjonere, aldri fikk noe billig banklån til å finansiere sin egen bolig. Da de heller ikke ønsket å flytte til en blokkleilighet på Veitvedt, der Husbanken og OBOS mente de kunne bo, var det ikke menge valgmuligheter. Da fantes det heller ikke noe «gråmarkedslån», som vi fikk noen år sener.

Som Trygve Hegnar sier: Ekstreme avgifter er fint for ham, han kan kjøre sin Jaguar i fred og ro for han vil være én av de få som har råd til det, slik det var før krigen.

Spørsmålet er ikke om supernalles system kan fungere, for det kan det. Spørsmålet er om vi vil ha supernalles system, Hegnars system eller om vi skal ha et system der flertallet har råd til å dra nytte av den fleksibiliteten en privatbil gir.

Dette leder videre til spørsmålet om hva vi skal gjøre hvis vi må begrense bilbruken på grunn av miljø. Skal vi la den enkeltes økonomi avgjøre, eller skal vi ha et rasjoneringssystem?

Og til de som har så lang vei til jobben at de bare må har bil: Før var ikke det noe alternativ, enten måtte du bo nær arbeidsstedet, eller så måtte du ukependle. Det er faktisk ikke verre enn at vi må flytte eller velge en annen jobb. Spørsmålet er hvilke midler vi skal bruke for å tvinge folk til valgene (hvis valgene vurderes som nødvendige), og om vi er villige til å ta kostnadene.

Fremdeles ikke så sikker på det. Jeg vet ikke hvor i Oslo du bor, men hva hadde vært den umiddelbare tanken dersom det hadde dumpet ned et pålegg fra staten om å selge bilen din om 6 måneder fordi du bor i et område der det er bestemt at du ikke får lov å ha bil?

Jeg hadde blitt rasende, men hva hadde alternative vært? Jeg kunne flyttet (og brukt bilen til jobben?), eller jeg kunne solgt bilen. Jeg hadde følt det som ekstremt urettferdig, på samme måte som faren min følte da han var atten-nitten og ikke fikk kjøpe bil (han hadde vært til sjøs i to år og hadde pengene).

Det spørs hva vi legger i ordet fungerer: I det la jeg at det var teknisk gjennomførbart. Hvis du i fungere også legger at det skal fungere godt, at folk skal føle at det fungere etc, så er jeg enig i at det ikke vil fungere.

OK. Da er vi enige. Jeg tipper du ville flyttet, jeg, sammen med svært mange andre - og da ville vi vært akkurat like langt mhp på bilkjøring, tilomed et par steg tilbake, kanskje.

Jeg sitter forøvrig klar med popcorn-posen og gleder meg til supernalle skal komme ut av generaliseringshullet sitt og diskutere liksomproblemene som gare og bik3man løser med å kjøre ungene sine til barnehagen.

Sitter han akkurat nå og funderer over de gode argumentene, eller tør han kanskje ikke?

Blir spennende. Første episode av "The Generalizer goes personal"

Jeg foreslår at du tenker på nytt , lol.

Du har mye å tilføre diskusjonen ser jeg.

Hvis vi forutsetter at miljøkrisen er reell og noe må gjøres er jo bare spørsmålet hvilke kostnader vi skal pådra oss for å få det til. Det vil være økonomiske og personlige kostnader.

Det EgilS beskriver, er de valgene og vurderingen hver enkelt gjorde for 50 år siden når de valgte utdannelse og arbeid. Disse valgene trenger vi ikke lenger å gjøre fordi bilen og veiene har gjort oss så mobile. Hvis vi må velge men ikke vil velge selv, må noen velge for oss (det vil si tvinge oss til å gjøre noe). Tvangen kan enten skje økonomisk (du har ikke råd til å la være) eller regulatorisk (du må gå i fengsel hvis du ikke gjør som bestemt).

Det folk her sier, er at de ikke er villige til å velge bort bilen fordi det koster dem så mye, spesielt i form av tapt fritid, fleksibilitet i arbeid og bosted. Nå velger vi bort miljøet; kan vi ikke velge bort det, må vi velge bort noe annet.

Det er klart dette vil koste, fordi det kan virke som vi må gå tilbake til en samfunnsform som bruker mindre energi. Desentralisering, færre valg, større kostnader, mindre velstand.

Kanskje ...

Det er klart at de færreste vil velge dette frivillig.

Mener du at omsorgstjenester, skoler og barnehager skal flyttes til Oslo øst ?

Jeg har ingen formening om Oslo Øst.

Det jeg mener er at slike tjenester må ligge så nær som mulig de som skal bruke de. Slik var det i mye større grad tidligere, men bedriftsøkonomiske hensyn (ikke hensynet til brukerne eller de ansatte) har gjort at man sentralisert mye av det. En slik sentralisering har skapt en mye større transportbehov.

Selvfølgelig kjører folk bil av bekvemlighet. Og ikke bare i Oslo. Bil ER bekvemt og praktisk, og mennesker liker å ha det bekvemt og praktisk. Det er derfor vi f.eks bor i store gode varme hus med masse elektronikk og masse god mat, istedetfor å sitte i kalde våte jordhytter og gnage på rå fisk.

Det skal skje veldig mye med kollektivtrafikken før jeg setter fra meg bilen. Kollektivt til Oslo har jeg allerede sagt hva jeg mener om, her er noen personlige eksempler fra et annet område:

Drammen er en by i sterk vekst, og mange flytter til området, Kongsberg likeså. På Næringsparken i Kongsberg jobber det vel sikkert 10000 mennesker snart. Toget kjører rett forbi på andre siden av elven. Jeg kan faktisk se inn på kontoret mitt fra togkupéen. Men stopper toget der? Neida. Det kjører helt til den andre siden av byen før man kan gå av. Og det går ETT tog i timen mellom Drammen og Kongsberg. Det bruker nesten dobbelt så lang tid som det tar å kjøre bil, fordi det er enkeltspor på strekningen. Dette gjør også at forsinkelser forplanter seg veldig fort. I tillegg kommer reise til og fra stasjonen i begge ender. Dessuten koster en månedsbillett på toget (uten buss i hver ende) ca dobbelt så mye som jeg har i dieselutgifter på å kjøre strekningen. Jeg bruker kortere tid på å sykle hjem enn å reise med NSB, og da sykler jeg rolig. Da er jaggu ikke toget et reelt alternativ.

Timekspressen er noe bedre. Den stopper ved Næringsparken, og den bruker ca 40 minutter og er stort sett alltid presis. Et bra tilbud. Men den går også kun en gang i timen, og har man et tidlig morgenmøte så er det dermed umulig å levere i barnehagen. Hadde Timekspressen gått oftere, f.eks tre ganger i timen morgen og ettermiddag, og kostet litt mindre enn den gjør nå (ca NSB månedskort), så hadde jeg garantert brukt buss stort sett hver dag. Jeg gjorde det før vi kjøpte bil nr to, det funket veldig bra, men jeg fikk aldri levert eller hentet i barnehagen og kona måtte jobbe redusert arbeidstid.