Følelsen av å bli kjørt ned av en taxi...

...er virkelig... ehh.. interessant. Og så gikk det jo utrolig nok bra!

Jeg debuterte med andre ord som påkjørt syklist i morges, på vei ned til jobb forbi Hotel Opera/Oslo S, trygt plassert i oppmerket sykkelfelt forbi en lang bilkø. Fart rundt 20-25 km/t, kommer opp på siden av en diger buss som har stoppet, ser at det er flere billengder med ledig veiplass foran bussen som har stoppet, men oppdager overhodet ikke årsaken:

Bussen har stoppet for å hjelpe en møtende taxi som skal ta en u-sving... Taxien skal snu for å plukke opp en ventende kunde som står 50 meter foran meg, på min side av veien, i det som må kalles en slags busslomme foran et forretningsbygg (det siste før rundkjøringen inn til p-huset på sjøsiden av jernbanen).

Denne supre timingen sørger for at jeg avslutter min passering av bussen akkurat i det taxien svinger rundt like foran snuta på den. Taxien ser bare en toetasjers buss og et ledig sykkelfelt han har tenkt å bruke til å snu, jeg ser bare en toetasjers buss og et ledig sykkelfelt jeg har tenkt å bruke til å komme meg til jobb. Vi to oppdager vår felles skjebne akkurat i det jeg popper fram på siden av høyre hjørne av bussen, akkurat i det taxiens høyre forskjerm popper inn i sykkelfeltet foran høyre hjørne på bussen.

To bemerkelsesverdige ting:

A: Jeg skriker oppsiktsvekkende høyt de siste brøkdelene av et sekund før jeg kræsjer med svarte drosjer
B: Jeg har - viser det seg - en helt superduper fallteknikk når jeg ruller over bilpanser og videre bortover asfaltvei
C: Men av alle legemsdeler jeg kan benytte meg av som landingsutstyr, velger jeg høyrehånda jeg brakk for tre måneder siden...

Etterpå: Tilsynelatende helt fin, dog meget skjelven i det jeg kommer meg på beina, hånda litt stiv, sjåføren viser seg å være en hedersmann av en buddhist som gir meg all sin kontaktinfo og tar alt ansvar, bussjåføren kommer løpende til med sin kontaktinfo for utfyllende referat når det måtte trengs. Sykkelen virker nesten uskadd, litt kast i et hjul, har ikke sett så nøye på den ennå.

Sitter nå på kontoret, skal ned på håndkirurgisk for en sjekk som var avtalt i forrige uke, priser meg lykkelig for superflaksen - og tenker på min venn Larsb som gjorde nesten det samme, og hadde mye, mye mer uflaks i sommer.

Konklusjon: Senk farten ved passering av biler du ikke kan se over. Og finpuss gjerne fallteknikken.

Au - håper du klarer deg uten ytterligere skader i hånda.

Jøye då, bra at du kom fra det "uten" skader.

Oida, bra du kom fra det uten større bulker i kroppen! I dag måtte jeg irettesette en taxisjåfør som kjørte ut i et fullt kryss og dermed blokkerte sykkelstien, ikke farlig, bare farlig irriterende...

Nå bør noen lage bysykler med 125000mm vandring, da kan man sykle over bilene....

Auda! Godt det gikk såpass bra. Håper hånda klarte seg.

Velkommen i klubben.

Det der er ikke noe artig, uansett hvor bra det går. Får håpe du kom fra det uten annet enn skjelven.

Pokkers uflaks da gitt. God bedring og tvi-tvi for hånden. Du har nå bekreftet det jeg har vært klar over etter en rekke nestenulykker og en ekteulykke: Oppmerket sykkelfelt i veibanen er dritskummelt. Enkelte bilister har absolutt ingen respekt for denne lille meteren av en fil og bruker den til eget velbefinnende uten så mye som å titte etter en mårratrøtt tohjuling på vei til jobb.

Godt å høre at det gikk godt, selv retter jeg en stor takk til buss-sjåføren som i dag så at jeg trodde det ville være plass til meg inn i rundkjøringen(det ville det ikke vært)selv om jeg så at bussen kom. Jeg var med andre ord en trafikkbølle og en bryter av vikeplikten i dag, men retter en stor takk til sjåføren som bare bremset litt opp slik at jeg smatt foran uten større problemer enn høy(ere) puls, og dårlig samvittighet.
Mea Culpa.

Takk og pris at det ser ut til å ha gått bra med deg!

Det er skummelt korleis vare- og lastebilar og bussar kan sperra for sikta. Som bussjåfør hadde eg ofte brukbar oversikt over det som skjedde eller var i ferd med å skje på sidene av bussen. Dei som er involverte i nestenulykker, veit det ikkje alltid sjølv. Eg har ikkje tal på alle gongene eg sat bak bussrattet og såg døden koma snikande i blindsonane. Heldigvis går det oftast bra, også den gongen eg vart nøydd til å køyra på ein bil med vilje for å hindra ein fotgjengar å bli overkøyrd.

Godt å høre at det gikk så bra som det gjorde!



Da kan du vel begynne å gjøre som Hjelmløs, å begynne og sykle uten hjelm pga fallteknikken din

Godt å høre at det gikk forholdvis bra med deg og sykkelen din. God bedring!

Bra at det gikk bra!

Jeg må også rapportere om hyggelige kollektivtransportører fra dagens tur til jobben. Den ene lille servicelinjebussen skulle svinge inn til høyre foran meg ved to anledninger, der jeg kom på gangveien og egentlig hadde vikeplikt for ham, i det jeg skulle krysse veien han skulle inn på. Ved begge anledningene stoppet han i god tid og ventet på at jeg skulle passere.

Så var det ved enden Bjørnegårdssvingen i Sandvika, hvor jeg lå bak bussen i det den kom til bommen. Her er normalt kjøremønster for syklistene at de passerer bommen på høyre side for så å svinge inn på broen til venstre. Jeg bremset og sto omtrent stille ved siden av bussen mens den ventet på at bommen skulle gå opp, slik at han kunne passere før jeg krysset veien. Men han sto der han sto og ventet til jeg hadde passert ham og tatt min venstresving foran ham.

Begge sjåførene fikk selvsagt vink og tommel opp. Krama varann i trafiken!

Jeg sier som yngstedatra mi når hun er glad at noe går bra: Fju!

Ut over det vil jeg bare si at jeg håper medlemsmassen i klubben "Syklister påkjørt av motoriserte kjøretøy" vokser minst mulig framover.

Godt å høre at det gikk bra med deg.

Det neste jeg tenker på, er: Kunsten å tryne .

terrengsykkel.no

Pussig så mange skader som opstår i trafikken! Kanskje vi skulle holdt oss i terrenget??!
Men bra du greide deg fint!

Er'e mulig! Det er jo utrolig hvor mange som har vært involvert i et eller annet bysykkelrelatert uhell.

Fint at det gikk såpass bra som det gjorde. Får håpe hånda ikke har blitt ytterligere skadet.

Jeg hadde følgende opplevelse i dag på vei til jobben, men jeg var bilisten:

Jeg nærmet meg en av alle rundkjøringene i Sandvika i morgenrushet. Det kommer en buss langsomt bortover på min venstre side, og jeg har god tid til å komme foran den inn i rundkjøringen. I det jeg skal kjøre ut, kommer en syklist på innsiden av bussen, braser i full fart inn i rundkjøringen nesten helt på høyre side. Heldigvis ser jeg han, står på bremsen og stopper ca én meter ute i rundkjøringen (farten min er ca 5-10 km/t inn i rundkjøringen). Syklisten gjør en unødvendig voldsom unnamanøver og fortsetter ut av rundkjøringen mens han snur seg og hyler og skriker, hytter med neven og viser fingeren. Jeg tipper farten hans var mellom 25 og 30 km/t ut av rundkjøringen.

Jeg hadde umiddelbart lyst til å følge etter og forklare han at veitrafikkloven § 3 også gjelder for syklister. Forkjørsrett betyr ikke påkjørsrett, og syklister i mørk lycra synes utrolig dårlig i trafikken.

Takk for hyggelige meldinger!

Hånda ble ikke verre, heldigvis, selv om den dessverre ikke er all verdens å skryte av og ikke kommer til å bli helt bra igjen. Selve leddkula inne i håndleddet - dvs enden av radius - ble knust i minst fem små biter da jeg tryna i juli, det vil si at det er mye rart der inne nå av nytt beinvev og brusk og leddvæske og fandens oldemors ukjente halvbror. Prognosen pr i dag er at jeg ikke kommer til å få full bevegelighet igjen noen gang, siden status nå er dårligere enn forventet.

Et tips til andre som evt måtte mose hånda og som blir behandlet i Oslo: Sørg for - om mulig - å bli operert av Ullevåls egne håndkirurger, de holder til i andre etasje nede på legevakta i sentrum, og er visstnok de eneste som kan henvise videre til håndterapeutene (ergoterapeuter som er eksperter på håndskader) som holder til i samme hus.

Jeg ble operert oppe av de "vanlige" kirurgene på Ullevål pga sprengt kapasitet nede hos håndkirurgene ved legevakta, og fikk aldri noe info om dette. Gikk derfor til allround-fysioterapeut etterpå, og kom etter to måneder til rutinesjekk hos håndkirurgene. Som da fortalte meg at dette så ganske dårlig ut, med bevegelighet godt under forventet - hvorpå jeg ble sendt rett bort til håndterapeutene for intens panikk-opptrening.

Sukk.

Da fikk du testa den nygrodde hånda i hvert fall, og nok en gang slått fast at all passering av kjøretøy på høyre side uansett fortau/sykkelvei/vikeplikt er risikosport og må gjøres med varsomhet!

Litt pussig at de fleste uhell og skader på terrengsykkel.no skjer på veien...

Hehe, min kone opplevde noe lignende i en rundkjøring forrige dagen, pisseregn og skumring, syklist i grå/sorte klær uten lys/refleks(eller hjelm for den saks skyld)kommer relativt raskt fra venstre. Min kone står på bremsen, unngår sammenstøtet, og får en finger som takk fra "stealth-syklisten".
Det kan av og til lønne seg med lys, det kan av og til lønne seg med klær som synes litt, og det kan av og til faktisk lønne seg å ikke stå knallhardt på retten sin.

Mitt håp er at dette ikke var en syklist, men en som tilfeldigvis befant seg på en sykkel.

Slike kaller jeg syklende, ikke syklister.

Reagerer også på dette om dagen. Veldig mange mørk-kledde som ikke har fått med seg at det er høst og ganske mørkt om morgenen. Syklende er ikke så lett å oppdage uten lys og bedriver de i tillegg kreativ sykling mellom biler og inn i kryss, så kan det blir litt vel spennende.

Sett på lysene folkens!

Jepp. Det er få ting som gjer med til enn bedre bysiklist, enn litt bilkjøring. Særlig i skumringa.

Hadde en guffen opplevelse med en buss i ungdommen (ganske lenge siden nå): Kjørte gammel Vespa Scooter i kollektivfelt som ender ut i busslomme og to-felts E18. Fra E18 kommer mandalsbussen som plutselig finner ut at den vil inn på bussstoppet. I mellom denne bussen og busslommas fortauskant var jeg i en fart på ca. 50 km/t når dette skjer. Jeg bråbremser og ender opp med å bli skvisa fast bellom buss og fortauskant. Jeg skriker og banker i bussen, passasjerer måper/skriker/drar seg i håret. Men sjåføren? Nei, han reagerer ikke og kjører videre. Enden på visa ble kun noe riper på Scooteren, mange stygge ord og tanker i mitt hode, og en noe nervøs skjelving i en ung kropp de første skoletimene den dagen.

Det var jo hyggelig at sjåføren stoppet. Selv ble jeg etterlatt i et veikryss med to brudd i håndleddet og store sår på knær/albu etter at en taxi passerte meg på utsiden og svingte til høyre rett forran meg. Den eneste som stoppet opp etterpå var en skolebil. Han spurte om det gikk bra, og da jeg svarte nei, kastet han ut et håndkle, og kjørte videre!

Jeeez! Hva skjer inne i hodet til folk? "Nei men, stakkars fyr a gett! Ligge der nedkjørt og med bruddskader, og så UTEN HÅNDKLE? Hei, få slengt ut et håndkle til trafikkofferet, hører dere, han trenger et håndkle! Nå! Sånn ja, now let's get the hell outta here..."

Jeg er imponert.

Tydelig at han ikke hadde noe vettugt å stille opp med siden han kastet inn håndkledet. Rimelig kjipt gjort, og da spesielt siden det var en skolebil (antar kjøreskole)

Sikker på at du ikke mener noe a la "At det går ann! Ligger der midt i veien, blodig og forslått med en hånd i været der fingrene spriker i alle retninger! Eier folk ikke lenger skamfølelse? Noen som har et håndkle slik at vi får dekket over svineriet og slipper å bli utsatt for sånt??"

Martin