Hvorfor er Nakamura-/Diamantsykler så lette?

Nå er det faktisk slik at G-sport har en del Manitou R7 på lager, i tilfelle reklamasjon som ikke lar seg fikse ved vanlige service (rens, oljebytte evnt. noen pakninger).

Det er kanskje lurt å vite, før man utaler seg altfor sterkt...?

Du blander lineær fjærrate, slik som en stålfjær har, med kraftig fallende rate, slik som R7 har når du har fått presset sammen stålfjæra nok til at luftfjæra aktiveres. Da ramler den rett til bunns. Litt olje i luftkammeret hjelper litt, ja, da vil fjærraten rampe opp igjen helt mot bunnen.

Det skal visstnok komme noen R7 MRD for 2008 som skal veie godt under 1300g selv i 100mm.

Ole.

hæ?
Jeg kjører luft, kjøpt i England og har 2.35 dekk på sykkelen...hva har det med Mantioo og gjøre?
Jeg har også kjørt 3-4 forskjellige Manitoo-gafler tidligere, mens det var ok service og support å få på dem.

Ja, jeg snakker til meg selv. Hva med deg?
Vi diskuterte om Manitoo var bra gafler, og de er de ganske sikkert, siden mange gode proffer sykler på dem. Men dette _kan_ være en svakhet ved en sykkel som er nevnt over, for den gemene bruker som faktisk stikker i en vilkårlig G-sport-butikk å kjøper sykkel. De fleste g-sportene jeg kjenner har ikke særlig godt verksted(les: Trondheim) og da kan dette være et problem.

Hva skjønte jeg ikke?

Det er meget mulig de lokale forskjellene her er store, og for all del, la både G-sport og Intersport gjøre en bedre jobb en det de har gjort før. Sitter de lokale sjappene også på deler som G-sport lokalt faktisk har lagerført har de jo faktisk gjort jobben sin ganske bra. Dette var ikke normalen i tidligere år, hvor man ble henvist til importør for å få fikset noe.

Men ting forbedrer seg tydeligvis også, heldigvis.

Snobb

Hehe... Vi har ikke luft i england. bare smogg

Altså, det viser seg at i mange tilfeller kan man sette likhetsetegn mellom "rykte" og "(ondsinnet) oppspinn".

Her har tydeligvis G-sport/Intersport i et par tilfeller strukket seg lenger enn de aller fleste såkalt ordentlige sykkelbutikker ville ha gjort. Bra!

Så over til det som omhandler selve produktene, altså Diamant/Nakamura: Jeg har i flere anledninger hatt gleden av å sette disse syklene skikkelig på prøve. Første gangen var jeg skeptisk, nærmest likegyldig, på forhånd, men etter de første på slep bak Øyvind og Sveinung rundt Trulsrunden var jeg positivt overraska. Det måtte både smiles og heves på øyenbrynene: "Jøss, gode, gamle Diamant er tilbake på alvor, jo!"

Det er mildt sagt imponerende, det de har greid å få til de siste par sesongene. Prisen er super, og det er virkelig verdt hver krone, spør du meg. For å levere en så bra sykkel til en så bra pris, må man forsake noe. Jeg skal vedde på at Diamant kan få til en langt lavere sluttpris ut til forbruker ved å sette på Manitou-gafler og DT Comp-eiker framfor f.eks. Fox Float og Supercomp eller sågar Revolution. Jeg ville mye heller hatt hjulsettet fra en Diamant Silver Cape enn Mavic CrossRide-hjula fra en Scott Spark 30. Og sistnevnte koster mange tusen kroner mer!

Som andre alt har påpekt: Diamant/Nakamura får mye ufortjent kritikk. Kritikken hadde vært på sin plass hvis syklene hadde kosta 20.000-25.000. Men det gjør de ikke. Likevel fortjener de å sammenlignes med så dyre sykler. Det er det som er deres store styrke.

I sommer følte jeg meg lynrask ombord på en Silver Cape, og det var motvillig at jeg leverte fra meg testsykkelen igjen (seinere enn først avtalt - unnskyld, G-Sport!). Hadde jeg vært på utkikk etter en rimelig, men fullt ut konkurransedyktig sykkel til XC-bruk, veit jeg hva jeg skulle brukt pengene mine på...

Et kjapt blikk på startfeltet i mange av årets XC-ritt viser at mange veit å sette pris på Diamants fenomenale tilbakekomst.

Men får man like mye runkepelle-kred med en nakamura fremfor en Storck? (f.eks) Det er vel det som får mange til å ikke kjøpe nakamura?

Nå tøtsjer du et ømtåelig punkt her

Mine kred-kategorier er:

1. Sykling
2. En sykkel som passer brukern
3. Mest sykkelglede for penga

Fullt mulig å skåre fullt her med en sykkel fra G-sport

EDIT: Og hos meg er det mulig å pådra seg minuspoeng i kategori 2

Svaret er så klart nei.

Oppfølgerspørsmål:

Hva er viktigst for deg:
1) En bra sykkeltur (evt. ett eller flere gode "run(s)" i løpet av en tur)?
2) Kred fra sykkelnerder for at du har en sjelden sykkel?

For meg er de beste sykkelturene med kompiser dem der vi bruker lite tid og krefter på utstyrsmekk og -preik. Det betyr at middelet funker, og at vi kan konsentrere oss om målet: sykle-opplevelser!

Vel, mennesker er noen jålete snobber av natur. "Sosial konkurranse" vil kanskje enkelte kalle det.

Nå har Diamant/Nakamura først og fremst sikta seg inn på førstemann-til-mål-segmentet. Der gjør de det skarpt. Den som triller først over målstreken får kred, uansett hva han har for slags tohjuling.

Svar nummer 1 er jo självklart vinneren. Jeg lærte ikke å sykle fordi sykkelen så tøff ut. Jeg trener heller ikke mange hundre timer i året fordi jeg er glad i sykkelen. Jeg er glad i å sykle, glad i å skue min landsby fra fjellet, og glad i å mestre terrenget.

Jeg kunne ha byttet ut Jeg-ene med Vi, eller man.
Men vil man dyrke sin interesse for sykling, er jo utstyret en vei å gå, uten at fokuset trenger å bli tatt bort fra selve sykkelopplevelsene.
Utstyret er halve gleden, heter det. Og jeg har mistanke om at flere her på forumet er glad i utstyr. Jeg også. Men koser man seg med pussing og sikling med utstyret, samtidig som man briuker sykkelen og har glede av begge deler, er vel det en fin kombo?