En ulykke i birken!

Kunne være interessant å dele litt erfaringer, spesiellt hvis man kan få med komponenter som er skadet, både stål, alu, karbon m.fl, for å se om teori og praksis følges ad.

Jeg brukte en del tid i forbindelse med min hobby nr 2, å designe/bygge gitarer, for å kartlegge egenskapene til karbonfiber i forhold til andre og for meg kjente materialer. Det er et veldig spennede materiale, med en rask utvikling og et stort potensiale. Veldig mange ser seg blinde på vekt/styrke-forholdet til karbonfiber, uten at man tar høyde for den ekstremt store stivheten til materialet, som kombinert med en begrenset bruddforlengelse dermed gjør det sårbart.

Konklusjonen min foreløpig er at det egner seg bedre til gitarer enn terrengsykler, men her vil jeg nok møte motstand i begge leire! (Og her skulle det igjen vært noen smilies!)
Og så et aldri så lite skrytebilde...

Steel4evah ;-)

Det jeg mente å si er at jeg ble overrasket over hvor mye man kunne belaste karbonet uten at det ble permanent deformert.En alu ramme (eller stål) vil jeg tro ikke retter seg ut etter en sånn øvelse. Dermed konkluderte jeg med at Carbon er spenstigere.
Det jeg eksploderte på i ettertid var tonen din. Selv om jeg hadde vært et lite barn fortjener ingen å bli tiltalt i en slik tone. Hadde jeg vært nykommer(dvs,nyere en jeg er) ville jeg ha unnlatt å poste flere innlegg.Men det er en annen sak!

Bøyer meg i støvet!! Lekkert KTL!

Keramikk?

En liten detalj bare: Kronen på en Pace karbongaffel er ikke i karbon...

Nå er det jo ikkje så veldig vanleg med sykkeldeler i keramikk heller?

Look har laget rammer i keramikk. Og joda, de er fleksible. Bare ikke så mye.

Hører at Porsgrund lager rammer i keramikk. De er solide nok men kanskje litt tunge?Sittestillingen er maksbra!

Det var meg. En Giant XTC composite. Kjørte ut av løypa og traff en stein på høyde med sykkelen. I tillegg til ramme knukket tvers av fikk jeg sprekker i gaffel og bøyd forhjul. Det har overhodet ingenting med at ramma var karbon at den knakk. Hva som helst hadde blitt ødelagt etter den smellen. Forskjellen er bare at det ser mye mer brutalt med karbon. Alurammer bøyer i seg underrøret ved samme type belastning.

straight gauge titanium!

Min Porsgrund-ramme er sågar i porselen. Fungerer dritbra!

Serriøst gutter, er det noen her som egentlig har noe peiling på konstruksjoner i karbonfiber?

Jeg mener skikkelig kunnskap, ut over avanlig e-synsing og ting man har snappet opp her og der.

Jeg kan ikke så mye om dette jeg heller, men jeg kjenner folk som lever av å lage tildels avanserte konstruksjoner i disse materialene.

Det som er helt sikkert, er at å sette "karbon" i en bås og "metaller" i en annen bås, er helt ute i det blå.

Bombastiske konklusjoner som: Karbon egner seg ikke til terrengsykler, kan knekke uten forvarsel osv. kan man ikke si på generellt grunnlag.

Allt avhenger av hva slags konstruksjon, materialer, produksjonsmetoder og produksjonspresisjon som brukes.





Espen

For min del har jeg tatt utgangspunkt i, på samme måte som de viktigste terrengsykkelbladene i verden har, de serieproduserte karbonrammene som de fleste kjøper. Jeg har poengtert at i for eksempel formel 1 er det langt større kvalitet. Hvordan tilegner man seg kunnskap. En måte å gjøre det er å lese hva ekseperter skriver og ta snittet av det basert på en lang utdannelse i naturvitenskap. Tenk litt på om du har tilegnet deg kunnskap på en "bedre" måte. Kanskje det er du som trenger å bli seriøs. Du har hatt noen rimlig bombastiske uttalelser om Rohloff som ikke er verdt tastaturet det er skrevet på, med åpningskommentaren "Hahaha". Seriøst? På hvilket grunnlag? Rett og slett hører det ikke noe sted hjemme å kritisere at en person uttryker sin oppfatning, man bør holde seg til å kommentere innholdet i seg selv. Jo, det finnes flere måter å produsere karbonrammer på, men dagens karbonrammer egner seg ikke til terrengsykling av grunner jeg har nevnt før. Er for hardt å ta? Live with it.

Har Norge nevneverdig produksjon av karbonfiberkomponenter? Trodde det eneste man drev med her var å pumpe opp olje og klippe hverandres hår...

Skulle gjerne sett at noen tøffe nordmenn tok tak og startet produksjon av karbon og titan-deler. Evnt at de drev med design, for så å kjøre eventuell masse-produksjon i lavkostland.

Er ikke feks Thomson CNC maskinert i USA? Kan man masseprodusere i USA, så kan man vel også i Norge. Skjønner ikke hvorfor ingen har begynt å produsere slike komponenter i Norge. Er folk late? Redde for å mislykkes? Kyllinger?

Nå er det vel sånn at karbonfiber er så fantastisk på grunn av formingsmulighetene det har. Man kan legge til styrke der man trenger det, og så gjøre den svakere(lettere) der det trengs. Når dette blir utnyttet maksimalt vil karbonet selvsagt ikke tåle harde støt/slag der hvor delen er laget for å være lett.

Ta for eksempel en karbonramme. Hvis en karbonramme får en stor sideveis flex kan det hende den vil knekke tvers av. Den kan alikevel ta imot vel så harde støt ved vanlig sykling (f.eks i kg pr cm), fordi den er designet for å være sterk der hvor det er vanlig med støt og slag (f.eks steinsprut, belastning fra gaffel, belastning fra setepinne osv). En lett karbonramme er ikke laget for å ta imot unormale støt og slag og vridninger som ikke oppstår ved vanlig sykling, og vil derfor mest sannsynlig knekke/brekke når det forekommer. Karbonfiber er jo mer enn sterkt nok når det gjelder vanlig sykling og vanlige belastninger.

Jeg har hvertfall ikke hørt om en karbonramme som har brukket på grunn av steinsprut, belastning fra dempegaffel, belastning fra setepinne, eller når det brukes istedet for linker i et bakdemperoppheng (cannondale brukte blandt annet denne teknologien). De fleste karbonbrekkasjene skjer ved uregelmessige hendelser som kræsj, blir tråkket på, harde kakk fra steiner.

Vet ikke hva du mener med nevneverdig, men det finnes både forsvars, romfarts og subsea-industri i Norge.

Thomson lager helt enkle produkter, som var hot for 5 år siden. Nå finnes det masse komponenter som er både sterkere og lettere.

Å dreie en aluminiumprofil til en setepinne er ikke rocket science.

Thomson flyter videre på gamledager, og et utseende mange faller for.

Jeg har hørt mange historier om brekte Thomsonpinner.

Noen som husker den tyske setepinnetesten?





Espen

Sorry mann, men her kommer du med mye generelle påstander.


Espen

Og problemet med det er?

Han har jo mye rett i det han skriver.

"Problemet" er at dette ikke er spesiellt for karbonrammer.

Lette konstruksjoner tåler lite. Stål, alu eller karbon.


Bygger man en 1500g karbonramme av høykvalitetmaterialer med de beste produksjonsmetodene får man en ramme som tåler mye mer enn tilsvarende i alu eller stål.

E

Jeg er hverken metalurg eller karbonekspert, men synes frykten for karbon i sykkeldeler virker både uberettiget og i overkant engstelig.
Karbon blir jo som Espen påpeker brukt i en rekke applikasjoner der det er mye mer kritisk at ting holder enn på en skarve tråsykkel.
Er også relativt overbevist om at selskaper som lager sykler spesielt for det amerikanske markedet har tatt de fleste forhåndsregler før de lanserer sykler som er farlige å bruke. Et dødsfall pga rammebrudd vil jo kjøre de fleste sykkelfabrikker/merker på dunken i rettsystemet.

Karbon blir jo med hell brukt i master til gigantiske seilbåter og skrog til både motor- og seilbåter. Det blir selvfølgelig brukt i Formel 1-biler og i rallybiler med stort hell. Mye av sykkelkarbonet blir omtalt som Formel 1-grade, hva nå det betyr.

Jeg har syklet på karbonsykler siden 1997 og har ikke opplevd plutselig brekkasje noen gang. I Scott Endorphin-ramma jeg syklet på i 1997 oppsto det sprekker der rammen flekset mest. (Den var bevisst designet for å flekse), men røntgen på Veritas viste at sprekken kun var i lakken, som var mye stivere og sprøere enn karbonet forøvrig. Det samme har jeg nå opplevd på Cannondalen, der ramma har flasset lakk under krankhuset pga store steinslag. Karbonet under lakken er 100% inntakt, men Cannondale gir ny ramme på reklamasjon likevel, selv om det bare er lakken som er for sprø.

På Scott-rammene fra 97 og 98 opplevde jeg ofte å slå styreenden inn i overrøret på ramma ved fall. Noen ganger med riper som resultat. Når det samme har skjedd meg med en papirtynn alu-ramme har det oppstått bulk hver gang. Min erfaring etter 16 år med terrengsykling er at aluminium bulkes lett og sprekker, tynne stålrammer bulkes og sprekker, karbonrammer flekser og sprekker lakken.

Status etter 16 år og nærmere 25 hardt kjørte XC-sykler er èn sprekt alu-ramme, én sprekt stålramme, ett bøyd alustyre, mange bøyde alusetepinner, 2 bulka alurammer og 2 karbonrammer som har flassa lakk pga sprø lakk.

Ut i fra egen erfaring har jeg ingen grunn til å frykte karbon i noe som helst, snarere tvert i mot.

Næmmen;det synes jeg var et fint innlegg Øyvind! Selvom det var et forsøk på generalisering ser vi(og da mener jeg MEG;ikke sant GeirK?)her et eksempel på at erfaringen tilsier at de nevnte matrialer oppfører seg slik jeg også mente høyere opp i tråden!

Jo, til en viss grad er det spesiellt for karbonrammer nettopp fordi man i større grad kan konstruere en mer perfekt ramme av karbon etter hvilke belastninger den normalt utsettes for. Man kan legge tynne lag der belastningen er liten og tykkere der det er behov for det. En aluminiumsramme vil alltid være overdimensjonert enkelte steder fordi det ikke finnes produksjonsmetoder som er gode nok til å lage den perfekte ramma.




Den tåler helt sikkert mer så lenge du utsetter den for normale belastninger, men slår du den sideveis mot en stein er jeg ikke så sikker.

Et viktig poeng her er å tenke over hva man ønsker at ramma skal tåle. Hvis man kjøper en fancy karbonramme på 1000 gram fordi vekt er det viktigste av alt så synes jeg ikke man bør forvente at den skal være kjørbar etter en kræsj. Og uansett er det viktig at man følger litt med på hvordan ramma har det. Jeg liker å mekke, men jeg gidder ikke saumfare syklene mine etter sprekker og skader før hver eneste tur. Og jeg liker terreng som iblant innbyr til et tryn. Derfor har jeg rammer som tåler en støyt eller fem. Jeg tror den gjennomsnittlige og entusiastiske hobbysyklist og birkenmosjonist er mer opptatt av vekt enn av å inspisere undersiden av ramma si.

Leser at over 14 tusen startet i Birken. Hvor mange av disse vet vi har hatt ulykker pga karbon som svikter? Uhell skjer med alle typer materialer. Jeg kan ikke i min villeste fantasi tro at karbon ikke er sterkt nok til terrengsykler. Har kjørt karbonsykkel i ca 6 år nå uten så mye som en eneste sprekk (bank i bordet). Har kjørt TREK fuel 100 (karbonramme) i under 20 minus. Jeg veier ca 90 kg og får stadig høre at jeg kjører som en gal i nedoverbakker (skryt, eller..!?). Min konklusjon er som følger: Karbon er sterkt nok til terrengsykler!!

Da slapp jeg å skrive det selv -dette er grunnen til mitt valg også.

I tillegg kan man også bestemme hvilken vei karbonfaserne skal legges og på denne måten avgjøre i hvilken retning materialet skal være vridningsstivt eller fleksibelt.

Karbon må vel således kunne sies å være et utmerket materiale som kan skreddersys til spesifikke formål. Men det som trolig avgjør i hvilken grad man kan realisere det potensialet som finnes i karbon er kunnskapen og kompetansen til å utnytte dets fordeler - og det finnes per dags dato ikke altfor mange plasser i verden som kan produsere avanserte karbonkonstruksjoner. I forbindelse med produksjon av sykkelrammer i karbon er det vel hovedsakelig snakk om en håndfull fabrikker i Asia.

Jeg vil ikke være forundret, dersom man om noen år ser tilbake og stadfester at man i 2007 ennå befant seg i en heller tidlig kunnskapsfase hva angår materialets utnyttelsespotensiale.

The future is so bright, gotta wear carbon-shades!

Martin

Jaha, så vi er for fine til å lage standard produkter som bringer inn massive inntekter?

Hva meg bekjent så består "norsk sykkelindustri" hovedsaklig av mekanikere og sykkelpushere (forhandlere), importører, samt folka på plata da, som er flinke til å hjelpe folk med avhendelse til langt under face value. Det består ikke av design (selvom vi har noen på Anton, Diamant, Hard Rocx etc), ikke produksjon (selvom vi har noen veldig få idealister/ one-off produsenter som ikke kan leve av det de lager - carbon derailleur cages etc), og ikke i nevneverdig grad av eksport.

Moro at VM for junior i utfor i fjor ble vunnet på en carbon-sykkel, med G-boxx :-)

Bygd rett funker det, til en pris... men jeg holder meg til alu en stund til, selv om jeg har kjørt carbonstyre i 1.5 år nå.

Flyfabrikkene er lengst fremme nå -Airbus brukes karbonfiber i motorhus og dette diskuteres fordi man har veldig lite erfaring med karbonfiber og levetid ved store temperatursvingninger og vibrasjoner. Vi er ekstremt tidlig i karbonfiberutviklingen -omtrent der aluminium var i 1960, og mye har skjedd med alu etter det!