En ulykke i birken!

Jeg hørte at det hadde skjedd en alvorlig ulykke under Birkebeinerittet i år. En fyr hadde kjørt for hardt ned Djupos-bakken og demperen hadde knekt!? Han hadde skallet pannen rett i noe veldig hardt.

-Knekt? Hvor? Hvordan? Merke? Noen som vet?

Det var en stiv Pace-karbongaffel som knakk, ifølge kilder som kjenner den uheldige. Den knakk visstnok i krona, "sprikte som Bambi etterpå" ifølge en SMS jeg fikk - men jeg har ikke sett noe bilde og vet ikke mer. Gaffelen kollapset ned Svartåfloen etter Skramstad, ja... *grøss*

Har forøvrig bedt om bilde av brekkasjen på vegne av et par som har lik gaffel, men det må selvsagt vente til eieren er ute av sykehuset. Han var bevisstløs en stund med kraftig hjernerystelse, ble hentet av helikopteret, men det skal etter sigende gå bra/bedre nå. Syklisten er forøvrig ca 85 kilo, og kjent for å kjøre hardt, sies det.

Uff og æsj, dette høres virkelig vondt ut. En gaffel som ryker under fart er noe jeg ikke har lyst til å oppleve.

Og på tv i går så vi en med knekt setepinne -og til all overraskelse -denne også i karbon...

Og mange kjører også carbon rammer, men de er vel kansje bedre bygget(sterkere),får leve i håpet.

Hva slags Giant-ramme var det som knakk i Drammensrittet, forresten? Og hvordan?

Hmm.... jeg byttet ut karbon setepinnen min fordi jeg fikk så jævli knirkelyder, og de forsvant med annen setepinne. Var redd for at den skulle knekke ja.
Har karbon styre også.... ser med skrekk på om det evnt skulle ryke.
Kanskje jeg bare må handle nytt:)

Karbon tåler veldig mye -hvis det brukes riktig... Karbon tåler veldig lite hvis det misbrukes, eller brukes feil (konstruksjonsfeil/feil bruksområde). Interface mellom karbonkomponenter og andre komponeter er svært vanskelig å utforme. Belastning på forskjellige komponenter på en terrengsykkel er ekstremt vanskelig å forutsi fordi terreng og kjørestil vil være minst like avgjørende som kroppsvekt og styrke, (i motsetning til landeveissykler). Karbon er veldig følsomt for ytre skader, riper, hakk osv. Velg selv om du vil bruke dette i skogen!

Interessant, mener du her at man bør bruke karbon setepinne på karbon ramme osv. altså ikke blande materialer.

Neppe. Med "Interface mellom karbonkomponenter og andre komponeter er svært vanskelig å utforme." menes overgang til drop-outs, krankhus, svingpunkter etc.

Stemmer, og blandt de vanskelige er f.eks overgangen mellom setepinnerør/steteinnfesting og mellom stem/styre.

Jeg vil ikke uten videre si at karbon er ubrukelig i skogen, men man må være mye mer påpasselig med å lete etter skader, og de farligste situasjonene vil typisk være et fall i en litt steinete nedoverbakke, hvor man (selvfølgelig) hiver seg rett på sykkelen igjen uten å sjekke. Alu er ikke ufeilbarlig heller, men marginene er større og sprekkveksten går saktere.

Med riper mener du vel riper som er dype nok forbi den ytterste coatingen vil jeg tro?
Ellers må jeg vel tilføye at Carbon tåler mye. Mye mere en dere tror. Man kan tilogmed bøye en setepinne frem og tilbake og den er pålangt nær så sprø enkelte tror.Kappa av Ritchey setepinnen min og brukte biten til å leke litt i skrustikka. Den tålte veldig med sammenklemming før et begynte å sprake og sprute. Og det som imponerte meg mest var at den rettet seg ut igjen på det punktet før den sprakk. Altså at den ble ganske oval under hardt press for så å rette seg ut etterpå.

Det skullle vært gøy å sett en oversaget ramme(splitbilde kanskje?) av en ramme for å se hvor tykk carbonen er på visse stedere. Noen som har noen bilder av sånt?

Personlig ville jeg ikke valgt carbon ramme til annet enn landeveis sykling pga min type sykling. At det tåler mye er helt sikkert, men spreker, riper vill svekke carbon delen.

Fortell oss hvor mye tror vi at karbon tåler.


Det finnes meg bekjent ingen materialer som ikke kan bøyes frem og tilbake.

Uten å ha dekning for påstanden vil jeg anta at karbon setepinner og styrer knekker stort sett fordi de er deformert i innfestningen. Det er en grunn til at det fokuseres på tiltrekkingsmoment.

Strammer du til klammeret for hardt kan du fort skade setepinnen, og drar du til bremsen, giret eller stemmet for hardt kan styret ta kvelden ved neste støt (det siste har jeg smertefullt testet ut selv...).

Stål kan bøyes i mente uten å lide av matrialtretthet. Men hvis du mente materiale som returnerer til sin opprinnelige stilling er jeg blank. En strikk, kanskje?

Jeg vet ikke. "jan erik" presenterer "kan bøyes frem og tilbake" som et argument for bruk av karbon. Jeg bare påpeker at den egenskapen på langt nær er unikt for dette materialet.

Vel;det var ment som kun en observasjon av et lite eksperiment jeg gjorde. Jeg burde selvsagt slutte med å generalisere samt å begynne med å underbygge mine observasjoner med mere tekniske dokumentasjon. Jeg burde også selvsagt også lære meg rettskriving samt å slutte å irritere meg over viktigperer som setter vrangsiden til når de leser mine innlegg. Å påpeke at alle matrialer kan bøyes frem og tilbake blir dermed en avsporing.
I rest my case; "GeirK"

Som nevnt tidligere er det innfestingene i karbonkonstruksjoner som er utfordrende. Karbon er derfor veldig godt egnet til store, tynnveggede konstruksjoner der innfestingen(e) kan overdimensjoneres uten at dette utgjør en stor del av totalvekten. En sykkelramme (eller andre sykkelkomponenter) er dessverre ikke et eksempel på denne typen konstruksjon og det er derfor vekten ikke blir så lav som man skulle tro/ønske tatt i betraktning vekt/styrke-forholdet til karbonfiber i forhold til f.eks aluminium. På terrengsykler må man også ta høyde for belastninger f.eks av typen slag på tvers av ramma, som gjør at disse ytterligere må overdimensjoneres for "misbruk". Karbonkomponenter er tidlig i utviklingsfasen, og hvor og hvordan de skal utformes, som er et resultat av erfaringer med liknende konstruksjoner, er i forandring. Vi ser at karbondeler blir lettere og sterkere for hvert år, delvis som følge av ny utforming, delvis som utvikling av produksjonsmetodene (takk til Airbus og Boeing)

Det samme gjaldt alu i begynnelsen -stålkonstruksjoner i aluminium var suboptimale, men nå som lærekurven er i ferd med å flate ut ser vi lette alu-komponenter er blitt "relativt sterke og pålitelige".

:-)

Det må du bare gjøre hvis føler slik sterk trang til det. Det forandrer uansett ikke på det faktum at utsagnet om at en setepinne i karbon kan bøyes frem og tilbake tilførte tråden veldig lite relevant informasjon.

Og av relevant informasjon har du tilført hvor mye?

Kan hende jeg oppfattet Jan Erik feil fordi jeg opplevde et minutts ukontrollert velvilje, men jeg forsto hans uttalelse på den måten at han var overrasket over hvor mye det egentlig gikk an å bøye en karbon setepinne. For en som ikke har så mye erfaring med karbon kan dette være relevant informasjon etter min mening.

Øivind

Like mye som deg, dvs. ingenting, men jeg ønske å forstå mer av egenskapene til karbon sammenlignet mer andre materialer. I et mylder av informasjon fram mer eller mindre pålitelige kilder, handler det om å sile den relevante informasjonen fra den irrelevante.

Hmm, smilyen min ble borte!

Men du kjenner meg, så det går sikkert greit.

Jeg foreslår at noen (det kryr av skolerte materialteknikere her) holder et karbon/alu/titan/stål-foredrag på neste Utflukt eller ved en tidligere anledning. Jeg er iallefall interessert.

Det Jan Erik mente å komunisere var vel temmelig enkelt? Han tok en Ritchey-pinne i karbon i skrustikka, observerte at den lot seg flekse fram og tilbake uten å sprekke - samt at karbonrøret lot seg presse sammen til oval form uten å sprekke. Som en generell betraktning rettet mot de som oppfatter karbonsetepinner som knekkebrød, synes jeg det er et legitimt innlegg.

Uheldigvis var han urutinert nok til å insinuere en innsikt i hva du tror karbon tåler, i en setning hvor han attpåtil staver karbon med c.

Det måtte jo gå galt ;-)

Nei, det er de ikke. At det kan bryte sammen under fart har jeg advart mot lenge. Men at folk synes karbon er greit på en terrengsykkel fordi "det ser så solid ut" får igrunnen være hver enklets problem. Jeg fortsetter å advare uansett.

Uansett om han har gjort noen dårlig valg her i livet eller ikke, så var det veldig flott å lese at det ser ut til å gå bra med ham.

Beklager;men jeg greier altså ikke å la være å debattere:
Jeg skrev et innlegg her fordi jeg nettopp mener at det at en carbondel,det være seg setepinne,ramme eller gaffel,har lett for å knekke nettopp fordi den er laget av carbon,er en generalisering. Vi har vært gjennom den samme diskusjonen på aluminium og titan. Gjør et søk her og dere finner endel bilder av knekte sykkeldeler i de nevnte materialer.At en knekker gaffelen sin som er laget av carbon er uheldig. Men fyren har jo allerede gjort sitt valg med vektleggelse på vekt. Og der ligger cluet. Carbon blir ofte valgt fordi det er LETT.Bruddstyrken går antagligvis ned når det vektlegges gram.
Og dette GeirK, er generalisering!

OK - jeg greide ikke å lese meg til at han satte pinnen i skrustikka og flekset den. Skrustikke-eksperimentet er forsåvidt interessant, relevant og godt beskrevet, men det med fleksingen leste jeg som en generell uttalelse uten videre referense. Sånn sett er uttalelsen verdiløs for den som prøver å skape seg et bilde av karbons gode og dårlige egenskaper.

Den dagen jeg i et innlegg om titan skriver at det ikke er 100% stivt, tåler jeg, faktisk håper jeg at noen påpeker at det igrunn gjelder de aller fleste aktuelle rammematerialer.

Karbon kan plutselig knekke i fart... det er det særdeles liten sjanse for at metall gjør. Svaheter i metall er langt oftere mulig å se (feks en sprekk). Med karbon kan det ligge skjulte svakheter allerede som fabrikksny. Dette (og andre ting) gjør karbon forskjellig fra metaller. Derfor bør man ikke velge karbon til terrengsykkel.

Det er jeg enig i. Mitt poeng er at både aluminum, steel, titanium og carbon kan bøyes frem og tilbake. Hadde utsagnet ditt hatt litt mer kjøtt på beinet, hadde jeg gitt meg verdifull informasjon. Det var det jeg fisket etter.