Smack my bitch up!

Jeg og noen kollegaer ble konfrontert med familievold på jobben idag. Det ble en diskusjon ut av det, og som vanlig var mine kvinnelige kollegaer (nok av dem) raske med å peke ut synet sitt på lov, rett og etikk, samt hvem som hadde skylda. Merkelig nok var ingen av mine mannlige kollegaer spesielt keene på å argumentere imot, og jeg ble sittende å høre på en bønsj med frustrerte feminister beskrive hva slags monster mannen er, og hvordan en kvinne skulle få si hva hun ville uten å frykte voldelige represalier.

Hver gang jeg lytter til feministkjærringer og mannlige pingler, så får jeg litt følelsen av at de er mer interessert i å snakke om ideologien sin, og mindre interessert i å forstå folk som mennesker. Jeg skjønner at folk har behov for noen å legge skylda på, og for enkelte kvinner så er svaret at menn er voldelige rasshøl. Faktisk gjelder dette også for mange intellektuelle menn. Menn er de som mister kontrollen, og menn er de som slår. Ergo har menn skylda.

Det er dette med å miste kontroll som jeg føler for å snakke litt om. Du trenger ikke ta spesialistutdannelse i psykiatri eller nevrologi for å skjønne at det er situasjoner som skaper følelser som forhjernen ikke klarer å undertrykke. Av og til skyldes dette dop eller anestetika. Det var lenge slik at en måtte spenne fast folk som skulle få bedøvelse, fordi de mistet alle hemninger og ble voldelige, før de mistet bevisstheten under narkose. Poenget er, mennesker er ikke roboter, vi har ikke uendelig med selvkontroll.

Kvinner er klare over dette. Men av en eller annen grunn, så føler kvinner for å teste hvor langt de kan gå. Kvinner tester gutter hele tiden, fra første date, til skilsmissen. Et av spillene de spiller er hvor mye de kan såre deg før du reagerer, for eksempel i en vanlig diskusjon.

Vi kan spørre oss hvorfor kvinner gidder dette. Jeg personlig tror at en del kvinner pusher mennene sine slik som unger i trassalderen som ikke får det de vil ha. Noen kvinner er absolutt oppslukt i det faktum at de er fysisk svakere. De har alltid denne tanken i bakhodet sitt, kan jeg si hva jeg vil, eller kommer han til å skade meg? Og faktum at det finnes grenser for den praktiske ytringsfriheten deres, provoserer dem noe for jævlig. De blir så provosert at de må teste hvor langt de kan gå, akkurat som en kunstner som maler barneporno for å provosere motstandere av kunstnerisk frihet.

Dette er litt av poenget mitt. Kvinner har et ansvar de også, når de aktivt prøver å provosere og såre menn. Og noen kvinner mestrer dette bedre enn du mestrer å zappe fra kanal til kanal med fjernkontrollen din. For alle som ikke har en fullført psykologistudiet, så er resultatet ofte at en føler seg frustrerende hjelpesløs og samtidig urettferdig behandlet. Noen menn har ikke mulighetene til å forsvare seg i slike situasjoner og tyr da til vold for å håndtere ydmykelsene.

Å bruke ord som ansvar og påstå at menn er ansvarlige for vold i hjemmet er ikke annet enn selvbedrag, i beste fall. Flesteparten av konemishandlerene er ikke sosiopater som schmokker dama si rundt for moro skyld. De er et produkt av hormonell innflytelse og sosialt implantert sårbarhet. Kan vi da holde dem ansvarlige for dette?

Sean Connery sier har rett når han sier "Sometimes women really deserve a slap."

Syns ikke dette er en diskusjon om kjønn. Dette med å teste grenser er noe som svært mange gjør; på jobb, blant venner, i nye sosiale settinger, og i hjemmet. For å ta et sidespor først, så syns jeg gruppedynamikk er fascinerende, og hvordan mennesker raskt finner sin rolle i en gruppe. Uten at jeg faktisk så en hel episode av Robinson eller BigBrother, tror jeg man så denne dynamikken her også, og jeg vil bli svært overasket om slike maktkamper gikk på kjønn i disse seriene heller.

Forskjellen ligger i at det stort sett er i hjemmet at det blir fysisk på tvers av kjønn. Om jeg krangler med en kamerat eller en fremmed på byen og det ender med at vi sloss, blir det lagt ned til litt knuffing. I verst fall, kan man miste jobb, venn, eller bli utstøtt fra en forsamling.

Blir man provosert kraftig i disse settingene, kan man lett gå bort og forlate den, for å få roet seg. Problemet ligger i at dette er ofte vanskelig i et parforhold; det krever mye å bryte opp i et hjem. Det er her kjønn kommer inn. For det er det vel slik at en man bor med, kjenner en så godt at de vet hvordan de skal såre. Å si at jenter er flinkere til å såre med ord, er å fordumme mannen; de mennene jeg kjenner er like flinke til å såre som de damene jeg kjenner.

Det å svare med vold kan jeg ikke se noe som helts forsvar for. Å svare med vonde og sårende ord kan nok skade adskillig mer enn en ørefik; men i mitt sjønn, mye mer realt og forsvarlig.

Har motatt et par ørefiker fra jenter, men har aldri besvart volden (om man da ikke teller å holde henne i et lett bjørnetak for å stanse flere ørefiker). Jeg er som oftest større og sterkere -; skal ikke bevise det for "henne"!

Nå er det mulig at jeg har levd et beskyttet liv og ikke har sett den mørkere siden av kvinner; men på det som står over, kan jeg bare håpe at jeg misforsto, at gikk fem på et forsøk på å være provoserende!

Jeg synes vold er helt OK fra begge parter. Siden samboeren min er 35kg større enn meg så har jeg en stun-gun som jeg bruker på han når han ikke har vasket dassen, og for å beskytte meg selv dersom Arsenal taper så har jeg en liten pepper-spray alltid hengende rundt halsen. Vi er begge enig om at det fungerer flott slik. Vi har forsøkt par-terapi men det var ikke helt vår greie.

<img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />
Noen som har sett Simpsons episoden hvor de går i familieterapi? Fikk vel en ny TV for insatsen sin, som da også løste det meste
<img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />

Å reagere fysisk i affekt er jo ikke "greit", men i noen situasjoner en ikke unaturlig menneskelig reaksjon. Har flere ganger fått meg en ørefik av kjærester uten å besvare det med samme midler, men kvinner må også skjønne at man ikke nødvendigvis er en voldelig psykopat om de selv hadde fått en ørefik i en ekstrem situasjon. Da tenker jeg ikke på gjentatt voldelig aggresjon selvfølgelig. Jeg synes heller ikke det var greit å bli slått, men jeg kommer over det og definerer ikke i ettertid henne som spesielt voldelig.
Men skjønner jo også at kvinner er redde for at det kan utvikle seg til et mønster i større grad enn de fleste menn. Men det er jo ikke sånn at en gang voldelig, alltid voldelig. Ingen er ufeilbarlige...

Må bare få legge til at i sammenheng med det som Sean Connery sa, er det totalt forkastelig å slå. Man skal ikke bruke vold som en del av oppdragelse. Dette gjelder uansett om det er mot kvinner, barn eller menn. Vold avler vold, også verbalt.

Har du ikke glemt den store tresleiva, som bør ligge lett tilgjengelig på kjøkkenet når mannen i huset søler på kjøkkengulvet?

En mann skal ikke være på kjøkkenet.

Denne typen argumentasjon hører vi Karl I. Hagen og kompisene med jevne mellomrom.
Et hjelpeløst forsøk på å legitimere primitive handlinger, og for å få fokus bort fra problemets kjerne.

Verden er full av folk med forskjellige personlighetsforstyrrelser, og det finnes helt sikkert kvinner som har egenskapene du beskriver. På samme måte finnes det menn som kommer til kort på det intelektuelle og følelsesmessige plan, som ikke ser noen annen utvei enn å bruke vold.

Du føler deg ydmyket og ønsker å ydmyke tilbake. Øye for øye, tann for tann.
Sterke menn med normalt utviklet følelsesliv håndterer slike situasjoner på en annen måte.

Personlig synes jeg at menn som nedlater seg til å bruke sine fysiske overlegenhet til systematisk å ydmyke, og å kontrollere sine kvinner, trenger hjelp. Hvis de ikke skjønner det selv, er det et tegn på snever selvinnsikt og/eller mindreverdighetskomplekser.





Espen

Det er vel slik argumentasjon Hvilepuls snakker om.

(Det er ein svir å innlegga til Hvilepuls, forumets mest elegante ironikar. Eg reknar med at fordømminga av generaliserande omtale av menn og omtalen av kvinner som følgjer, er nøye kalkulert. No sit han og frydar seg over at vi tar innlegget hans alvorleg.)

Det morsomme var at jeg gjettet hvem som hadde postet bare ved å se overskriften <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />


Tviler ikke på at noen damer er i stand til å provosere enkelte menn så mye at de slår, for deretter å hyle ut om kvinnemishandling. Sikkert utrolig mye man kan få til om man vet hvilke knapper som skal pushes.

Dette er jeg klar over, men det er ikke mindre riktig å svare seriøst av den grunn.
Kanskje godeste Hvilepuls (eller andre) er i en vanskelig situasjon selv, og trenger en oppmuntring til å tenke litt anderledes?


Espen

Det er nok mulig at om jeg kl. 2 om morgenen -mistenker- at det kan være ironi eller kun et forsøk på å provosere, så bør jeg drøye svare mitt til jeg ikke lenger er stuptrøtt <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />
Pen ironi...

Enhver bør kunne kontrollere sine egne handlinger. Har selv kommet i et sinne der det sågar 'svartnet for meg' når jeg var yngre, noe som gjorde at jeg tok min mor (som er av størrelsen extra large) over skuldra og plasserte hennne i et kjørlig rom for å roe henne ned, for selv å gå meg en tur. En gang i mitt voksne liv ble jeg så forbannet på en kollega at jeg kom med et utbrudd som nok fikk de som knapt hadde merket min heller rolige person så godt forstå at jeg eksisterte. Men da tok jeg turen og ut. Man HAR et valg når hodet blir fullt av raseri. Man KAN gå ut døren, ta sykkelen fatt og komme tilbake å diskutere det når man har tråkket den fra seg. Jeg har lite eller ingen respekt ovenfor de som utøver vold ovenfor de som de er glad i. For det er feil, uansett hvor mye provosert de var blitt. Og vold avler vold.

fredagen som var så var jeg på en fest der ei av damene der hadde nettopp anmeldt extypen for overfall. En diskusjon gikk over til at fyren tok kveletak og ga henne en over leppa så den sprakk. Jeg ser ikke hvordan han på noen måte kan forsvare en slik handling. Vi er tross alt siviliserte.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, GeirEivind, men det det går på her er vel de tilfellene hvor ei fastlåst dame kun går på typen for å provosere og tirre og teste grenser og såre. Nytter ikke å "diskutere" med slikt. Det er uforsvarlig å bruke vold. Men, faktum er at det er like uforsvarlig å behandle mennesker på den måten noen damer gjør, som nevnt over.

Jasså, så "fastlåste damer" låser seg opp, bare de får juling?

Du mener det er uforsvarlig å såre folk, men du mener det er greit å slå?

Har du truffet en dame som til stadighet provoserer og sårer deg, kan du finne deg en annen dame, som ikke provoserer, sårer og ydmyker deg.

Eller sliter disse kara med å få kontakt med hyggelige kvinner?


Espen

Det er i slike tilfeller man har uttrykket 'exdame'. Om damen ser sport i å såre en, da er det ikke mye å hente. Vært i et forhold der til tross for at jeg var veldig glad i damen ikke kunne fortsette fordi hun dro meg ned psykisk. Trenger jeg nevne at denne damen hadde en ex som fysisk hadde mishandlet henne? Så hadde ikke han gjort det til å starte med, så hadde hun aldri drevet på slik som hun gjorde ovenfor meg.

Nei, Espen, jeg sier ikke at de låser seg opp bare de får juling. Jeg bare nekter å akseptere at "alt annet enn vold er greit i dette samfunnet, sånn er det!" bare fordi det er politisk korrekt.

Mishandling er galt. Vold er også galt. Men at noen fortjener juling (gjelder ikke bare damer) er hevet over enhver tvil. (Og nei, jeg mener ikke at man da skal gi dem det.)

Jeg har selv hatt ei dame som var så hysterisk og intens at jeg kjente at "nå klikker det for meg nå klikker det nå KLIKKER DET!!"

Jeg løfta henne, riktig nok med et håndfast grep, inn på soverommet, og gikk ut en tur. Det forholdet tok slutt kort tid etter. Jeg har aldri slått, og kommer ikke til å gjøre det heller.

Hva f**n? Er du kjæresten min Hvilepuls? For en samtale å finne morgenen etter at forholdet mitt henger i en tynn, tynn tråd(tror jeg for øyeblikket er singel *snufse*).

Jeg tror ikke det er kjønnsbasert, men jeg har(både med og uten vilje) pushet kjærsten min til han sprekker. Skjer litt sånn... på uhell... Og må innrømme, et slag i trynet fikset det sist gang...

Dette sitatet er i seg selv ikke minst et fortreffelig eksempel på elegant ironi fra forumets etter min syn kanskje mest treffsikre ironiker.



Selvfølgelig. Det inngår jo i malen: Plukk ut et politisk eller moralsk betent emne, gi indirekte - men provoserende - uttrykk for et mer ekstremt ståsted innenfor det valgte emnet og vent frydefullt på reaksjoner som kommer og som eventuelt gir anledning til å provosere ytterligere, frem til man blir konfrontert med å være usmakelig og lite konstruktiv. Skift så gjerne strategi og stå frem som overrasket over reaksjonene, lat også nå som om man egentlig er genuint opptatt av problematikken og kun ønsker å høre andres meninger om saken ...

En slik simpel oppskrift plasserer Hvinepus definitivt ikke i rekken av elegante ironikere eller blant filosofisk anlagte nihilister. En slik oppskrift plasserer Hvilepuls derimot i topp-posisjonen som forumets mest forutsigbare medlem og kanskje som dårlig utøver innenfor en gammel tradisjon som går tilbake til oldtidens sofister. Disse tok seg betaling for sine retoriske tjenester, oppmerksomheten han får ser for hans vedkommende ut til å være tilstrekkelig lønn for strevet.

Martin

Det er bare å bruke de skitne triksa tilbake igjen på dama. Damer er værre enn menn til å slå også. Det er faktisk flere kvinner som har slått mennene sine en eller annen gang, enn menn som har slått kvinnene sine.

Jeg har veldig stor respekt for denne innstillingen om at en skal gjøre alt for å beherske seg selv, men with all due respect, det er umulig å påstå at du aldri kommer til å slå. Det bare tyder på at du ennå ikke har opplevd at noen eller noe trykker på de riktige knappene.

Jeg syns det blir litt for enkelt å si at en bare kan gå seg en tur, så ordner alt seg. Ja, selvfølgelig; klarer du å bremse deg så ordner det seg, men problemet er jo de situasjonene hvor du ikke klarer å bremse deg. Det er jo typisk at de du er mest glad i også er de som har størst potensiale for å såre deg. Hvorfor skjer de fleste mord i Norge i nær familie? Fordi folk synes det er helt greit å skyte ned mamma og pappa dersom de ikke får nok lommepenger? Eller fordi dama ikke lager god nok kaffe på kjøkkenet?

På andre fora jeg henger på så var det en diskusjon om torpedovirksomhet, og hvordan en skulle gå fram for å kreve inn penger fra folk som gang på gang utnytter godviljen din. Det var mange der som mente at en ofte ikke hadde noe annet valg enn å bruke vold. Og her snakker vi om situasjoner som har myyyyeeee mindre med affekt å gjøre enn ørefiker i samboerskap/ekteskap. Da er det litt merkelig at folk sier det er så galt å klaske til damer, og at menn alltid har skylda når det ender opp med fysisk fornærmelse.

Mye forenkling her...

Alt blir mye enklere hvis man ser bort fra felless gjeld, felles barn, dårlig økonomi, vanskelig oppvekst hos den ene eller begge parter osv. Det er en komplisert materie dere diskuterer her...

Skummelt. Jeg tror nesten ikke jeg skal si noe om dette en gang.
Btw, håper du finner en ny type hvor dere kan ha det så fint at dere ikke går etter hverandre med "vilje."

Jeg sa ikke det. Det var i praksis slutten på forholdet vårt. Dama var fucka i hodet. Enkelt og greit.

Enig.

Et eksempel på at en høyt utviklet intelligens ikke nødvendigvis tar deg helt i mål når du f.eks blander inn litt ungdommelig hybris. Innleggene hans var delvis interessante en stund, men ikke nå lenger. Hvinepus er aktiv på forumet på syklingensverden også, men der funker det bedre fordi det er så utrolig mye selvhøytidelige folk på det forumet!

Jeg håper at flere her ikke har tenkt å ha barn. <img src="/forum/arena/images/graemlins/rolleyes.gif" alt="" />

Jeg hadde unger, men jeg adopterte dem bort til en thai som skulle lage filmstjerner av dem. En må tenke på framtida deres; det er viktig å sette ungenes interesser foran sine egne interesser. Var jo litt trist, men nå kjører jeg rundt i en Volvo XC 90 som jeg kjøpte for penga jeg fikk.

Tusen takk for komplimentet. <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" /> Døh, hva forventer du forresten, det er jo bare landeveissryttere der jo! <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Opplever du mange slike situasjoner, har du garantert godt å å snakke med noen som kan hjelpe deg med å beherske sinnet ditt.

Typisk for argumenasjonen din er også at du ikke ser dette som et problem for personen som slår.
Du finner heller en forklaring på, og søker aksept for at personen reagerer ubehersket.

Det er selvsagt mye mer behagelig, men det løser ingen problemer.

e