Bilister Skjerp dere!

Ofte treffer jeg unge mopedister på gang- og sykkelstier. Da stopper jeg dem og forteller at de værsågod får snu og pelle seg av stien ASAP, ellers tar jeg opp mobiltelefonen og knipser et bilde av skiltet deres - noe som kommer til å koste dem 3200 spenn. Det er noen som bare gir gass når jeg prøver å stoppe dem dog. Lurer på hva som hadde skjedd om jeg hadde langet ut et velrettet spark etter en av slynglene slik at han gikk i bakken.

Jeg tror det skal være like vanskelig for bilisten å si at det var gjort med vilje. Det er heller ikke sikkert syklisten stopper, og uansett var det neppe gjort med vilje. Hvis bilisten svingte mot syklisten så er det klart man må ta seg for på en eller annen måte. Det ville heller ikke vært unaturlig at pedalen/foten eller styret traff bilen ved sammenstøtet.

Hva med å lage endepropper til styrerøret av høytaler-spikes. Det hadde laget vei i vellinga. <img src="/forum/arena/images/graemlins/smirk.gif" alt="" />

Evt kan man ta av seg brillene, peke på vedkommende, se ham inn i øynene og si hardt: "DU! Nå drar du hjem, setter fra deg bilen og lærer deg trafikkreglene før du kjører mer bil."

Jeg har gjort det en gang og det funket veldig bra. Vel, om han dro hjem og leste på trafikkreglene, vet jeg ikke, men han ble veldig spak.

OK. Det er klart at man sikkert oftest kan slippe unna, men jeg tror at de fleste som sparker eller slår i biler, ikke gjør det for å vegre seg, men heller for å markere seg. (Og jeg sier ikke at det er galt ...eller riktig.) Hvis man ikke har kontroll over situasjonen allerede, tviler jeg på at man tar seg tid til å sparke eller slå i bilen. Så rent juridisk sett, tipper jeg at i de aller fleste tilfeller er dette som en straffbar handling å regne.

Det jeg ville påpeke er at det ikek er meningen at man skal "straffe" en straffbar handling ved å relisere med en annen straffbar handling selv. Selv om jeg sikkert hadde gjort det selv i den rette situasjonen, tror jeg tilfredsstillelsen hadde vært større ved å anmelde saken til politiet. Det hjelper nok lite om kun én syklist gjør det, dog.

Jeg tror jeg hadde latt hjelmen være på. Hvis du hadde sett ham hadde du skjønt hvorfor. <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" /> Det smarteste i den situasjonen var nok å feige ut så fort som mulig.

...Og så trygt det hadde vært ved en velt eller påkjørsel.

Tja, det kan du si. Kan fort bli offer for eget våpen når styret står som et spyd tvers gjennom låret <img src="/forum/arena/images/graemlins/eek2.gif" alt="" />

Du har bilnummeret hans pluss et vitne. Med mindre han påfører deg varig men, taper han.

Jeg er 190 høy med 85 relativt veltrente kilo. Satser på at ikke alle drosjesjåflører hadde flydd på meg uten videre.

Virkelig? Nødretten står ganske sterk her i landet. Om en bil plutselig presser deg inn mot en kant i mer enn 15 km i timen, er det en potensielt livstruende situasjon. Da er et vennlig spark i siden på bilen et proposjonalt virkemiddel for å påkalle oppmerksomhet. Hva skal du ellers gjøre? La deg bli overkjørt? Forsøke å hoppe elegant opp på fortauet? Uten klikkpedaler?

For øvrig; "nødt til å betale" er man jo ikke før en får en dom på seg...

Som syklist har man ikke objektivt ansvar, det har derimot bileieren. Dvs: du og bilen kollidererer, det er din feil - han har plikt til å kjøre deg til legevakt, ellers kan lappen ryke... men det er en digresjon.

-Arve

Nå er det jo heldigvis ikke så ofte det blir direkte nærkontakt, i mitt tilfelle er det heller slik at bilistene ser du kommer bakfra, og (i god tid) legger seg helt inntil kanten, utenfor sperrelinja, bare for å blokkere syklister mulighet til å passere køen (lovlig) på høyre side.

Hvilken glede har de av det?

Glede har de sikkert. Eller rettere sagt skadefryd, men hvilken NYTTE de har av det, det er et mysterium.

På motorsykkel opplever du at de legger seg ut mot midten for å hindre deg i stedet.

Hvorfor banka du han ikke opp?

Jeg var ikke sikker på hvem som hadde komme seirende ut av den situasjonen. Jeg, en sliten førtiåring med 180 i puls og slitne bein mot en dritforbanna og uthvilt drosjekusk. Han hadde vel slått meg i asfalten før jeg hadde fått beina av pedalene. Jeg feiga heller ut og gjorde det jeg var best på, å sykle hva remmer og tøy holdt. <img src="/forum/arena/images/graemlins/angel.gif" alt="" />

Du gjorde det riktige. Fysiske konflikter kan ende ille. Man er aldri sikker på å vi vinne. Men med mine nesten 2 meter og 104,5 kg og kampsporttrening, så ville jeg nok vurdert det fra gang til gang og tatt en risiko. Jeg ville på ingen måte innledet til en fysisk konfrontasjon, men vil prøvd å prate fornuft med denne personen og gjort meg klar til en eventuell eskalering av situasjonen. Det fleste drosjesåførene har vært igjennom 20000 statoilpølser. Det taler mot dem.

Det høres ut som du var ute for den veltrente fetteren til en drosjekusk som nesten torpederte meg ved undergangen ved Skøyen i fjor. Det var kø ut i rundkjøringen, så han kom ikke fram, men kjørte helt opp i rumpa på bilen foran for å forhindre at jeg kom over i gangfeltet (han sperret for forgjengere også). Jeg hoppet av sykkelen og klasket hånda ganske lett i taket hans for å markere at jeg syntes han var tåpelig. Da spratt - eller etter sagt veltet - han ut av bilen og begynte å kjefte og skjelle, til tross for at han hadde tre passasjerer i bilen. Et 140 kilo dissende McDonalds-inventar er mer latterlig enn fryktinngytende, så jeg kunne - til tross for at jeg var en sliten nesten 50-åring med 170 i puls - be han ryke og reise. Han sto og skrek etter meg i lang tid, til tross for passasjerer i bilen og en lang rekke med tutende biler bak seg.

Mange av de gutta som kjører Oslo-drosjer i dag, har imidlertid et utseende og en framferd som gjør at det siste jeg vil gjøre er å klaske hånda i taket på bilene deres. Da tror jeg raskt hele slekta deres hadde vært der for å fortelle meg at slikt gjør man bare ikke mot bilene deres. Og de tilhører også den typen som vet hvor du bor ...