Stilpoliti - terrengsykkel

Hehe, dette er ikke noe jeg pleier å gjøre, men i går klarte jeg ikke å la være!

Hadde vært på tur i Vestmarka og hadde en liten transportetappe før jeg var hjemme igjen! Så det var ikke lange betan!

Neida, terrengsykler er velkomne til å leke. Ekstra gøy er det når den på terrengsykkelen bestemmer seg for å gå forbi når man selv er ute på halvrolig tur. Når vedkommende har kommet opp på siden så girer man opp et par hakk og kværner på så diskret at farten økes uten at det vises at man egentlig er i ferd med å sprenge et blodkar. Så seiler man avgårde, selvsagt hele tiden med blikket rett fram. "Terrengsykkel? Åh, var det en terrengsykkel her? Jeg bare kom på meg selv med å sykle litt for sakte." Arroganse er en underskattet del av det å sykle racer. <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />

Eller så viser man seg som en dispiplinert, rutinert syklist på langkjøring - fortsetter uanfektet i pulssonen som er målet for dagen.

Ikke lett.

[koffertmodus]Underlige fetisjer disse racersyklistene har <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" /> [/koffertmodus]

Hva med å spørre først om det er greit at du snylter hjul? Det er allerede kilometerlange tråder på samtlige nett-sykkelsider om dette tema. Jeg mener, hva er vitsen? Vise hvor flink du er som klarer å kjøre like fort som en reserslask fra en trondheim-oslo-fetisjklubb? Jeg hater sånne jævler som på død og liv skal ødelegge de få timene jeg har til å nyte livet på landeveien. Se, jeg kan sykle fortere enn deg, nå skal jeg suge hjulet ditt litt, og så spurter jeg forbi. Jeg er mye bedre enn deg så. Forpulte jævler. Hadde en sånn morrapuler på hjulet mitt på fredag, tenkte å snu meg for å smile og spørre om han ikke burde kjøre foran, hadde tross alt tatt igjen meg (etter en stopp), men så akselererer han ganske kraftig og tråkker av gårde med sånn fin bevegelse i hele kroppen. Sikkert i sånn 35 km/h, oioioi så fort... Nå vet jeg at jeg ikke er lance armstrong, og det provoserer ikke meg, men hvis en av disse folka åpner kjeften for å slenge en kommentar om hvor flinke de er og hvor langsom jeg er, så får de en sarkastisk kommentar tilbake eller en albue i trynet. Faens fittehuer!!!!

Du kan godt passe språket ditt en smule.

Og hvis det irriterer deg såpass så er kanskje ikke landeveien stedet for deg?

Jeg bryr meg midt i ryggen om noen henger på hjul eller sykler forbi for å vise seg. Jeg er herre over mitt eget tempo når jeg er ute.

Sint i dag? Det gjør ingen ting å moderere språkbruken en smule. Det er mange måter å være sint på. Den enkleste har du valgt her.

Neida, tydelig at du ikke ble provosert.

Nei, jeg er helt rolig, jeg.. <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Jeg lot tempoet mitt bli påvirket tidligere. Da følte jeg at jeg var nødt til å holde et spesielt jevnt tempo når noen sugde hjul, og det stresser. I tillegg drifter tankene i retning av: "for en drittsekk som stresser meg" Hvorfor er det stressende når noen suger hjul? Vel, hvis jeg har tatt igjen en, så tenkte jeg at jeg måtte rettferdiggjøre dette ved å ikke la tempoet falle. Som om jeg hadde en plikt til å kjøre jevnt fordi en sosiopatisk sullik finner ut at han vil snylte.

Ser jeg en foran meg som jeg langsomt tar igjen, så legger jeg meg et hakk lavere og tar han igjen l a n g s o m t. Da har jeg litt å gå på. Hvis han finner ut at han vil vise hvem som er "kongen," så hurra. Jeg har ikke selv samme behov for selvhevdelse lenger, og med det forsvinner halve sårbarheten ut av vinduet.

Hvis det kommer en bakfra som ser treninga som en konkurranse og prøver å ta meg igjen, så lar jeg han ta meg igjen, men han får hilse- for jeg gjør ikke noen gest ovenfor en muligens arrogant type som ikke gjengjelder gesten. Både bli tatt igjen og ignorert virker sårende, og det vil jeg ikke utsette meg for.

Det må være slitsomt å bry seg så fælt med alle andre når man er ute og sykler?

Jeg sykler for å koble av jeg. Det er meg, sykkelen og veien/stien. Resten av verden interesserer meg ikke der og da.

Det er fint at du er så priviligert bik3man at du aldri lar deg påvirke negativt av omverdenen når du sykler. Nesten som en robot. Jeg skulle ønske jeg hadde like god kontroll over følelsene mine som deg. Min helt. <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Det var vel heller ment som et vennlig tips, slik at du kan få mer hygge og mindre frustrasjon ut av syklingen din. Hvis det får deg til føle å deg så brydd at du må strø rundt deg med sarkasme så beklager jeg dette.

Du er passe drøy ikveld. Det er ganske normalt både å bli tatt igjen og sykle forbi folk uten å legge så mye i det. Jeg pleier normalt å fokusere på det jeg er ute for å gjøre, ikke tenke på hva andre driver med...

Det var vel ikke akkurat så mange tips du hadde å komme med. Jeg er enig at det var litt i overkant sarkastisk, derfor prøvde jeg også å rette på det, men du var litt for kjapp.

Tipset var ikke så veldig godt skjult: kos deg med syklingen, bry deg om deg selv, gi blaffen i alle andre.

Det kommer alltid til å være noen som sykler raskere, og alltid noen som sykler dårligere, enn deg selv.

Hva er problemet? Din sykkel går ikke saktere fordi du har en bak deg. Dog mener jeg at skal man dra forbi etter å ha hvilt seg så bør man ikke rykke. Hvis man har lyst å øke farten så gjør man det langsomt så den andre kan henge seg på hvis han ønsker. Alt annet er ufint på trening/jobbsykling.

Problemet er psykologisk. Spiller det da noen rolle om du ikke ser noe praktisk problem ved det å snylte hjul? Hvis du har empati, så spør du om det er greit, ellers så legger du deg bak eller foran.

Empati er ikke det samme som å fantasere fram alle mulige hang-ups folk kan tenkes å ha. <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Hehe, godt poeng. My bad. <img src="/forum/arena/images/graemlins/monkey.gif" alt="" /> Forventer heller ikke at du skal psykoanalysere meg fra bakhjulet mitt. Men Dan, når du først vet at en viss andel av de som sykler blir irritert av hjulsnylting, spiller det da noen rolle om du mener det er legitimt eller ei? Hvorfor ikke da bare spørre om det er greit, eller holde deg unna? Skal du gjøre et poeng ut av at det ikke finnes praktiske grunner til å irritere seg, det er bare mine hang ups? Selv om det bare er mine hang ups, så bidrar du da til å gjøre turen min mindre trivelig. <img src="/forum/arena/images/graemlins/cussing.gif" alt="" />

Hvis det argumentet skal holde så må alle syklister sykle på gangveien, alltid, fordi flesteparten av bilistene irriterer seg på syklister i veibanen.

Men nå er ikke dette med å ligge bak folk noe jeg gjør særlig ofte. Jeg har en gen som sier at jeg må forbi hvis noen ligger foran. <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />

Det er vel nesten fortjent for deg som ser ut til å synes at det å provosere andre er et kall <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />

Rolf

fy: Undertøy under sykkelshorts!

<img src="/forum/arena/images/graemlins/cheers.gif" alt="" />

Dersom det å møte på andre andre syklister når du er ute på tur skaper så ufattelig mye sinne og aggresjon, hvorfor ikke gjøre noe annet på fritida?

Men hva hvis man som terrengsyklist drar med seg en på landeveissykkel ei drøy mil innover langs Maridalsvannet?

5 plusspoeng til terrengsyklisten og 10 minuspoeng til landeveissyklisten?

Jeg er litt enig med hvilepuls, selv om dette er en detalj som ikke fordrer den type ordbruk - ei heller gir jeg folk makt til å ødelegge hele opplevelsen min ved å legge seg på bakhjulet mitt.

Men, det er kotyme å spørre om å få ligge bak en annen landeveissyklist. For den som har trening i å sykle i formasjon med andre syklister, kreves det en helt annen konsentrasjon når man har en fremhjul 10 cm bak sitt eget bakhjul.

Bråbremsing blir plutselig uaktuelt, så jeg må følge med og planlegge unnamanøvre hele tiden. I tillegg må jeg være utrolig smooth når jeg reiser meg på sykkelen - slik at jeg holder farten gjennom transisjonen til stående og ikke "skyter bakover". Når jeg stopper, må jeg gi tegn, og jeg føler meg også forpliktet til å peke ut hindringer og faremomenter i veien. Dette er selvfølgelig ikke noe man kan pålegges å gjøre, all den stund hjulsugeren bak har entret scenen frivillig, men når en har litt fartstid på landeveien i form av trening og konkurranse sammen med andre, sitter dette i blodet. For mange 100% terrengsyklister uten gruppeerfaring på landevei er dette kanskje uforståelig, men sånn er det altså.

Med andre ord, dersom man er ute etter en tur der man kan koble av og sykle uforstyrret i sitt eget tempo, blir ikke opplevelsen den samme når man må ta hensyn til noen som ligger bak.

Løser man ikke egentlig problemet veldig fort ved å se seg ut et hull i veien som man pent hopper over? Eller hvis man er snillere så kan man begynne å høylytt hoste opp en masse slim så den bak skjønner at nå blir det veldig snart forhøyet og klissete luftfuktighet.

Nei, nei. Dette er trinn 2. Første trinn er søling med drikkeflaska.

On a different note. Ein grei måte å finna ut korleis stemniga er, er å sykla opp på sida av den andre og slå av ein prat ... Eller?

Vi kom veldig langt i denne tråden før noen faktisk foreslo det som er den normale og veloppdragne reaksjonen når to mennesker møtes.

Utrolig......

Jap, gli bak på siden av vedkommende og spørr han i senk om styrevinkler, hjullager, holdbarhet på dekk, hvordan hektes tilhenger på en racer, og har du en bolle så gi han det og.