Forventnigsfull stillhet i tre minutter.
...
Forventningsfull stillhet i to minutter til.
...
Å blande en mekanisk faktor til inn i denne scenen vil neppe føre til bedre pasta
Nå må jeg si: "men du har jo ikke barn..." <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />
Det er vel de forventningsfulle minuttene som gjør at du i det hele tatt husker det med timer, tidspunkter osv. Hos meg er det mer slik:
Vannet koker, pastaen havner oppi og røres, minsten delvis skriker eller gjør (selv)destruktive ting, storesøster driver egenopplæring ved DVD-opptakern, kona kommer innom kjøkkenet for å rote der jeg lager mat, svigermor stikker innom for å låne et laurbærblad, Norsk Gallup vil vite hva slags melkesjokolade som er best, jeg må tekste for å avklare sykkeltur, sette batteriet på lading og lage emulsjonen til carbonara'n, steke bacon og rive parmesan.
Når jeg får klokken kan jeg instintivt skru på skiven når jeg har oppi pastaen og vite hvor lenge den har kokt OG hvor lenge det er til barne-tv. Fantastisk med slik klokke, håper det blåser medvind fra Singapore
