Regner med at det var relativt få du møtte på turen opp som sykla SS?
Det rare var at opp møtte man alt mulig herk som var på vei ned. Citybikes med kurv og annet, med hjelmløse ryttere i tysk utfluktsuniform. Noen slike så jeg aldri som var på vei oppover. Holder dem misstenkt for å ha vært med på arrangert busstur opp.
Ellers var det en god del folk på racer selvsagt. Dem var det veldig moro å sykle forbi der de peset seg opp på laveste gir mens jeg kom i baggy og med en fullstappet messengerbag på ryggen. At jeg syklet forbi dem var selvsagt fordi jeg ikke hadde noe valg, med 2:1-giring. Til gjengjeld måtte jeg stoppe seks ganger på veien opp (1-2-minutters pauser) for å trykke i meg litt sjokolade, fotografere og hvile beina. Totaltid Sault-Ventoux ble 1:53 og det er jeg fornøyd med. Neste Fortius-tur med Ventoux-videoen skal bli ekstra morsom. <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />
Kan jo ta et par bilder til, som er litt mer terrengsykkelrelaterte. Slik ser det ut på toppen av Grand Lubéron, etter 750 høydemeter, hvorav de siste 450 på skikkelig bratte brannveier med grov stein og fjell i dagen. Har aldri syklet så fort nedover med stiv sykkel på noe så ujevnt og potensielt felgspisende. Veldig moro.
Regner med at det var relativt få du møtte på turen opp som sykla SS?
Det rare var at opp møtte man alt mulig herk som var på vei ned. Citybikes med kurv og annet, med hjelmløse ryttere i tysk utfluktsuniform. Noen slike så jeg aldri som var på vei oppover. Holder dem misstenkt for å ha vært med på arrangert busstur opp.
Hvis man ser på hvilke sykkelutflukter som tilbys turister på "sydentur", så er det som oftest av typen "buss opp - trille ned". Så sannsynligheten er vel stor for at det var denne typen du møtte.
Med all fare for å banne i katedralen: Denne Tom Simpson var riktignok en velmerittert syklist, men "clean sportmanship" var kanskje ikke hans greie:
Quote:
..a top English road racing cyclist of the 1960s who famously died of exhaustion on the slopes of Mont Ventoux during the 13th stage of the Tour de France on Thursday 13 July 1967. The post mortem found that he had taken amphetamines and alcohol, a diuretic combination which proved fatal when coupled with the hot conditions, the notoriously hard climb of the Ventoux and a pre-existing stomach complaint.
... Citybikes med kurv og annet, med hjelmløse ryttere i tysk utfluktsuniform ... Holder dem misstenkt for å ha vært med på arrangert busstur opp.
Hvis man ser på hvilke sykkelutflukter som tilbys turister på "sydentur", så er det som oftest av typen "buss opp - trille ned"...
Kewl forretningsidé, ass. Pushe varer på bussturen oppover og la busslasten med Flesketur Freeriders™ trille ned igjen med sykkelkurven full av bacon, sigaretter og varmetepper.
Med all fare for å banne i katedralen: Denne Tom Simpson var riktignok en velmerittert syklist, men "clean sportmanship" var kanskje ikke hans greie:
Ifølge det jeg har lest var han en helt grei fyr. En god kamerat og likt av folk rundt ham. Men på den tiden var "alle" dopet og det var mer eller mindre kjent og halvt akseptert. Simpson døde fordi han spilte etter de uoffisielle reglene som gjaldt den gangen. Ingen kan si at han ikke gjorde en helteinnsats selv om han stappet kroppen full av ting for å klare presset. Det er altså ikke en Mühlegg på sykkel vi snakker om.
Joda, uansett hva og hvordan.......nå holder jeg på med "Man on the run, the life and death of Marco Pantani", og i posten ett eller annet sted er "Put me back on my bike" som er historien om nettopp Tom Simpson(tittelen er forøvrig den samme som det han angivelig sa rett før han døde).
..Put me back on my bike..som det han angivelig sa rett før han døde.
Quote:
His last words, as remembered by the team mechanic, Harry Hall, were "Go on, go on!" The popularly attributed words "Put me back on my bike!" were the invention of Sid Saltmarsh, a journalist covering the Tour for "Cycling" and "The Sun" and not present at Simpson's death.
Ifølge det jeg har lest var han en helt grei fyr. En god kamerat og likt av folk rundt ham.
Helt sikkert. Johan Mühlegg, Mika Myllylä og Larisa Lazutina er også sikkert greie og godt likt av folk rundt dem. Men det endrer likevel ikke det faktum at disse er funnet skyldig i å bruke prestasjonsfremmende preparater - i strid med lovgivningen. Da er de uansett juksemaker pipelorter i mine øyne.
At "alle" var dopet på den tiden, gjør ikke saken anderledes. Simpson hadde sannsynligvis mulighet til å la være å innta amfetamin/alkohol. Ergo var dette et bevisst valg, og da ser jeg ingen formildende omstendigheter.
Quote:
Det er altså ikke en Mühlegg på sykkel vi snakker om.
Jo, i mine øyne går dette ut på det samme! Eneste forskjell er sannsynligvis at ingen noengang kommer til å sette opp minnestein etter "spanjolen" Mühlegg..
Ditt syn på bruken av prestasjonsfremmende støff gjenspeiler nok i stor grad de holdninger og verdier som knytter seg til dette fenomenet idag i det norske samfunnet. Disse holdningene bærer i stor grad preg av det som har skjedd rundt dette fenomenet i form av avsløringer, forskning og debatter de siste, skal vi si, 20-25 årene.
Holdninger til slike midler på 50- og 60-tallet var nok klart anderledes enn våre holdninger er idag. Selv om man muligens hadde et forbud mot inntak av denne type støff, så man på inntak av slike midler kanskje likevel mer som en umoralsk fremfor en tung kriminell handling (slik som man tenderer til idag?).
Å fordømme datidens misbruk av slike midler ut fra dagens syn ville innebære en anakronistisk innstilling. Datidens aktører må bedømmes ut fra den for dem den gang tilgjengelige viten om og de den gang aktuelle holdningene overfor prestasjonsfremmende midler, ikke ut fra vår horisont.
På samme måte som man ikke kan fordømme Freuds misbruk av kokain eller mine foreldres røyking i boligen jeg vokste opp i på 70-tallet ut fra dagens normer. Deres handlinger kan selvfølgelig kritiseres og fordømmes, men da ut fra det som fantes av tilgjengelig kunnskap og argumentasjon i deres egen tid.
Således kan en Simpson aldri bli en Mühlegg. Personlig foretrekker jeg dessuten Kinderegg, de kan nemlig tre ting på en gang uten å måtte bruke prestasjonsfremmende midler..
Ellers var det en god del folk på racer selvsagt. Dem var det veldig moro å sykle forbi der de peset seg opp på laveste gir mens jeg kom i baggy og med en fullstappet messengerbag på ryggen.
Mount Ventoux med messenger bag. Duhhhhhhh! Gireia! For noe fjas! Sikkert behagelig å løpe med en kasse bananer på hodet også.
Joda, uansett hva og hvordan.......nå holder jeg på med "Man on the run, the life and death of Marco Pantani", og i posten ett eller annet sted er "Put me back on my bike" som er historien om nettopp Tom Simpson(tittelen er forøvrig den samme som det han angivelig sa rett før han døde).
Og hvorfor ikke lese French Revolutions i disse Tour de France tider. Historien om hvordan Tim Moore prøver å komme seg opp på Mount Ventoux er fantastisk.
"Put me back on the bike" er en OK bok det. Beskriver en periode i sykkelhistorien på en spennende måte. Personlig er det Graeme Obrees selvbiografi Flying Scotsman som har gitt meg størst glede når det kommer til sykkelliteratur(bortsett fra Sykkelrytteren da selvsagt)
Graeme Obrees bok vekker en del andre følelser også.
Ellers var det en god del folk på racer selvsagt. Dem var det veldig moro å sykle forbi der de peset seg opp på laveste gir mens jeg kom i baggy og med en fullstappet messengerbag på ryggen.
Mount Ventoux med messenger bag. Duhhhhhhh! Gireia! For noe fjas! Sikkert behagelig å løpe med en kasse bananer på hodet også.
For det er heeelt sikkert myyye bedre å sykle med skulderveske enn ryggsekk.
For det er heeelt sikkert myyye bedre å sykle med skulderveske enn ryggsekk.
Jupp: -Mindre klamt på ryggen (og brystet) siden man kan velge hvor man vil ha vesken og flytte den enkelt underveis ved hjelp av tverreimen. -Lettere å komme inn i mens man sykler, for å finne fram godteri og amfetamin. -Sitter like bra som en ryggsekk så lenge man ikke hopper.
Men selvsagt, hvis jeg hadde hatt doble flaskeholdere så ville jeg ha klart meg med en trelommers-jersey, noe som ville vært bedre. Men ryggsekk på sykkeltur er ikke lengre aktuelt. Ikke av image-grunner, men av nyvunnet positiv erfaring.
Det slår meg forresten at dagens messenger bags bare er en større versjon av den klassiske musetten, så da var det ikke så malplassert på Mont Ventoux likevel.
Og hvorfor ikke lese French Revolutions i disse Tour de France tider. Historien om hvordan Tim Moore prøver å komme seg opp på Mount Ventoux er fantastisk.
Må kanskje lese om akkurat det kapittelet nå. Han hadde en kasse med bananer på hodet, ikke sant?
For det er heeelt sikkert myyye bedre å sykle med skulderveske enn ryggsekk.
Jupp: -Mindre klamt på ryggen (og brystet) siden man kan velge hvor man vil ha vesken og flytte den enkelt underveis ved hjelp av tverreimen. -Lettere å komme inn i mens man sykler, for å finne fram godteri og amfetamin. -Sitter like bra som en ryggsekk så lenge man ikke hopper.
Men selvsagt, hvis jeg hadde hatt doble flaskeholdere så ville jeg ha klart meg med en trelommers-jersey, noe som ville vært bedre. Men ryggsekk på sykkeltur er ikke lengre aktuelt. Ikke av image-grunner, men av nyvunnet positiv erfaring.
pff,er nok 40årskrisa som melder seg tenker jeg <img src="/forum/arena/images/graemlins/starwars.gif" alt="" />
Projisering. <img src="/forum/arena/images/graemlins/tongue.gif" alt="" /> Hvis det var 40-årskrise så burde jeg vel kjøpe meg en eller annen amerikansk fulldemper, tøffe klær og prøve å se ut som de motebevisste 25-åringene her på forumet.
Jassågitt så det å tutle rundt i Bogstadveien med skulderveske er lissom ikke motebevisst det da? Hadde jeg vært i nærheten av 40-årskrisa hadde jeg selvsagt skaffa meg en sånn kul utforsykkel som kidza har,så kom ikke her.
