mobil- og bredbåndsskatt...

Ser du på det slik at bedriften da betaler alle utgiftene for en ansatt, må du tenke på at disse kostnadene må bokføres på en måte. Skal bedriftene ha noe slags system og oversikt over lønninger etc må kostnadene bokføres på hver enkelt ansatt. Dermed ser man ut fra det hva den enkelte betaler i lønn.

Smutthull finner man i alle systemer!

Baard.

http://www.nu.no/samferdsel/jernbane/fakta/68fd40a689224ca6a172cdf20cb5a5e2

Kilden artikkelen bygger på;

http://www.vestforsk.no/dok/publikasjonar/notat5-01.pdf

Nå er kanskje ikke natur og ungdom akkurat en nøytral kilden, og Vestlandsforskning er vel heller ikke nødvendigvis den mest nøytrale forskningsinst. Men, dette er iallefall noe data som belyser tema.

Baard.

Og da er ikke systemet ditt enkelt lenger; da er du tilbake til det systemet vi har i dag. Du må jo skille mellom tjenesteutgifter og privatutgifter. Jeg ville jo synes det var rart om jeg skulle betale 25 prosent skatt når arbeidsgiver kjøpte flybillett til meg fordi jeg må på et møte i Langtvekkistan. Jeg tror jeg har reist for i overkant av kr 100 000 de siste to månedene, og med ditt system måtte jeg ha betalt 25 000 i skatt fordi jeg er nødt for å reise. For ikke snakke om hotelloppholdet.

Det er ikke noe som heter et enkelt skattesystem, det er det bare julenissen og Frp som tror. Hvis det hadde vært mulig å innføre et enkelt skattesystem, så hadde det vært innført for lenge siden.

Det er klart man skiller mellom private og tjenesteutgifter. Trodde dette var opplagt, men tydeligvis ikke. Det er jo helt unaturlig å sette en tjenestereise på den ansatte slik at du måtte skatte for dette. Det er jo ingen privat utgift. En privat feriereise betalt av arbeidsgiver ville derimot blitt sett på som inntekt og dermed skattlagt som inntekt dersom jobben betaler denne.

I den enkle verden samfunnsøkonomer lever i med urealistiske forutsetninger og rasjonelle mennesker fungere skattesystemet mitt veldig fint <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" /> Jeg er helt enig med deg at det ikke finnes et enkelt skattesystem, men jeg liker å ha troa på at det alltid er mulig å forbedre det som allerede eksisterer, gjerne ved å gjøre ting på en enklere måte. Julenissen og FRP ønsker nok (kanskje de til og med tror) at det fins et enkelt skattesystem. Der tror jeg vi er veldig enige i at et slik system ikke fins.

Om systemet jeg snakker om ville blitt innført dersom det var mulig, er jeg veldig usikker på. Til det er dagens system med progressiv beskatning for godt innbarket. Personlig tror jeg det ville blitt svært vanskelig å forklare befolkningen at et system med lik skattesats til alle antakeligvis er bedre for samfunnet. Ingen politiske partier ville heller gått inn for noe slikt. Frykten for politisk selvmord er for stor, og store reformer er veldig farlige.

Baard.

Personlig har jeg stor tro på progressiv skatt, siden penger har det med å renne oppover, uansett hvor mye trickle down-effekter høyrefolk liker å snakke om. <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />

Flat skatt med et heftig bunnfradrag blir jo i realiteten progressiv, problemet blir at man ikke får fine historier å fortelle folket om at man flår de rike og gir til barnefamilier osv. Det andre problemet er selvfølgelig at istedet for omfordelingen gjennom differensiert skatt, så må man bygge ut tilskuddsordninger i like stor grad. Netto effekt=0

Hva synes du om protester/aksjoner som streik?

At de noen ganger må til. En streik koster hovedsakelig penger for arbeidsgiver og fagforening, men det er penger som må tas et sted fra så i sluttenden blir det alle vi som må betale. I tillegg kommer selvsagt alle problemer streiken gir tredjemann.

Men det er forskjell på det å streike for å ramme en arbeidsgiver og det å tulle med ett system og lage krøll for noen, fordi man misliker et annet system og ønsker å ramme de som har pønsket ut dét.

Ved en streik er det i tillegg slik at det største tapet er i produksjonsbortfall. Men ved en aksjon som går ut på å lage ekstra arbeid så er tapet i form av meningsløs produksjon. Det blir som om de streikende satt og brettet bindersfiguerer hele dagen for så bare å kaste de vekk. Ved en vanlig streik får jo de fleste i hvert fall litt fri og kan bruke kreftene til noe bra, som familie eller fritid.

Ja men..:)
De som har kapital til å kjøpe denne leiligheten for å kun bruke det som utleiedel må jo betale skatt av denne inntekten også. Det er kun hvis du selv bor i huset og benytter over 50 % av bruksarealet du får det skattefritt. Det vil med andre ord si at de som kjøper eiendom og gjør dette for å leie ut og tjene penger på det må skatte av inntekten på lik linje med andre inntekter.
Da koker det igjen ned til at selveiere som bruker bolig til selv å ha tak over hodet får maks fordel av dette fradraget vi nå maser om. Synes det er helt rimelig.

-Eirik

Det var vel strengt talt dette jeg svarte deg på da du skrev: "De kommunale avgiftene er ikke beskatning, men dekker de kostnadene kommunene har til vannforsyning og renovasjon"

Og jeg påpeker at eiendomskatten kommer på samme faktura som de kommunale avgiftene. Vet at dette ikke er noen beskatning- men til gjengjeld for de som mener at det er bare poitivit å eie en eiendom og motta fradrag på skatten osv- så det også baksider. (selv om ikke alle har den baksiden) Det er urettferdig det!

Eirik

Kanksje vi har snakket forbi hverandre. Det var at modellen din skulle være enkel som jeg festet meg ved. Kompleksiteten ligger ikke i antall skattesatser, om de er progressive eller degressive, eller hvilket inntektstrinn de skal slå inn på.

Kompleksiteten ligger i å finne hva som skal være grunnlaget for beskatningen - den skattbare inntekten.

Jeg beklager: Du skrev akkurat det samme som jeg, men jeg misforsto det du hadde skrevet. Unnskyld.

Det er riktig, men du har noe som heter formuesskatt. Så lenge taksten på bolig ligger langt under det som er investert, så lønner det seg å investere i boliger fremfor i aksjer eller andre finansielle objekter.

Hvorvidt det er rettferdig at selveiere har denne skattefordelen som leietakere ikke har, det kommer an på hvordan du definerer rettferdighet.

kan man se det som at leietakeren har en skattenackdel, som kanskje burde fjernes, snarere, enn at selveieren har en fordel, som burde fjernes.

kunne det være noe?

siden kan man kanskje resonere litt om at fordelen selveieren har, også er kombinert med en risk, kanskje? ikke så stor, men allikevel verdt at notere.


j

Risikoen ved å være selveier, er noe annet enn fradrag for renteutgiftene til investering. Hvis du investerer og gevinsten ved salg er skattepliktig, får du også fradrag for tap ved salg. Det kalles symmetri i beskatningen. Gevinst ved salg av egen boliger skattefri, og da er tap ikke fradragsberettiget. I de tilfellene salg av egen bolig er skattepliktig, får du også fradrag for tap.

Hvordan hadde du tenkt å kompensere leietakere for den fordelen selveiere har av skattefinansiert sparing?

Var en professor ved UiO som la frem ett skriv som underbygger at bruken av flat skatt faktisk vil lønne seg for samfunnet.

Ved, hypotetisk, 25% skatt på all inntekt - så mente vedkommende at det vil være så lite å tjene på å betale noen svart for f.eks. håndtverkerarbeid at staten ville tjene inn igjen en god del av de pengene som idag florerer på dette markedet.

Samtidig vil planlegging og drift av selskaper bli mye enklere, fordi man hele tiden vet hva man har å forholde seg til. Dette vil teoretisk sett effektivisere bedrifter, og samtidig styrke evnen til å kunne gjøre investeringer fordi utfallet er lettere å regne seg frem til.

Hellas har oppe ett forslag til høring om flat skatt så vidt jeg vet.

Selvsagt...forskjellene i samfunnet kommer man ikke til livs på denne måten, men det er en bra teori for å få inn penger til staten og styrke bedriftene.

Nei, de kommer man til livs ved å innføre et politisk system som ble testet ut med vekslende hell i forrige århundre.

Tviler sterkt på at svart arbeid forsvinner selv om skatten reduseres til 25%.

Dessuten finnes det helt sikkert en annen professor i økonomi som mener det motsatte.


Mye vil ha mer.

De store massene i Norge har aldri hatt bedre økonomi enn nå, likevel er det sutring.

Det mest utrolige er at de som syter mest, som regel har minst å syte for.

Folk savner friheten til å kunne kjøpe billig sprit i butikkene.

Virker som mange i Norge har glemt hva frihet egentlig er.


Espen

Svart arbeid vil nok aldri forsvinne, men her var det snakk om å komme en god del av det til livs.

Og ja - finnes nok helt sikkert en professor som sier det motsatte.

Hegnar er det vel som har snakket varmest for flat skatt de siste årene.

Samtidig så skal man ikke blande debatten rundt frihet inn i diskusjonen rundt ting som bare er ulogisk. Skatt på etikett limt på flaske, mens etikett som er en del av flasken (som de gamle glasscolaene bl.a.) er uten skatt f.eks.

Personlig har jeg ingenting imot å betale en god del av skattene jeg betaler, men når jeg skal få en skatt basert på verktøy jeg trenger til å utføre jobben - så føler jeg ikke at jeg starter en debatt om frihet av den grunn. <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />

Var det ikke en gruppering på vestlandet som mente de skulle få lavere priser på mat der, fordi folk på østlandet kunne dra til Sverige?

Flat skatt på hvilken inntekt? Kompleksisteten i skattesystemet er ikke satser og intervall, men hva som skal være skattegrunnlaget; hvilken inntekt du skal betale skatt av.

Flat skatt på 25 % løser ingen problemer fordi den forutsetter at skattegrunnlaget er veldig bredt (få fradrag). Det er veldig urettferdig for de som har store utgifter for å skaffe inntekten. Det kan jo hende du har en bruttoinntekt på 10 millioner og utgifter på 9,5 millioner. Flat skatt på bruttoinntekten er ikke særlig fristende da.

Med det samme du må diskutere hva som skal være skattegrunnlaget, så har du gjort systemet komplekst.

Flat skatt høres besnærende ut, men betaler du tilnærmet 0 % i skatt (som for eksempel Hegnar har gjort i svært mange år) så spiller det ingen rolle om skattesatsen er 25, 50 eller 75%.

Svart arbeid: Hvis du kan velge om du vil sitte igjen med kr 100 eller kr 75 av hver hundrelapp du tjener, hva velger du?

De færreste i Norge betaler noe særlig mer enn 30-35 prosent av bruttoinntekten i skatt.

Åh? På hvilket grunnlag sier du det? Jeg hører støtt og stadig dette her bli sagt... Men når jeg ser meg rundt så vet jeg ikke helt...
Gjennomsnittlig så ser det vel bra ut i Norge, men jeg har hørt fra flere hold at Norge er et 1/3 samfunn. 1/3 har det crap, akkurat så de klarer seg. De må leie fordi de har ikke råd til leilighet(får ikke innvilget lån). Mange regulære lønnsmottakere som havner i denne kategorien.
Hørte forleden om en jente på visning, der ble hun fortalt at hun måtte skaffe seg en samboer så hun kunne ha råd til leiligheten... Dette er en singel jente i full jobb med høyere utdannelse... Leiligheten var 1 roms i et typisk arbeiderklassestrøk, og nei vi befinner oss ikke i Oslo heller...

Jeg synes ærlig arbeid skal begynne å lønne seg igjen i dette landet...

Dette er riktig, men endrer ikke det jeg skrev eller mener.

De håpløse boligprisene er et stort problem for mange, inkl meg selv.

Et paradoks er at de samme partiene som mener boligmarkedet fungerer som det skal, også mener folk burde betale mindre skatt.

Mange av endringene disse pariene har satt i gang, og ønsker å sette i gang vil fortsette og forsterke denne utviklingen. Skattelettene vil aldri komme i nærheten av de ekstra kostnadene folk kan bli belastet med.



Strømleverandørene fakturerte 10 000 000 000 ekstra i vinter. Prisene er på vei til himmels her også. Er det fordi gamle damer koker mere kaffe enn de gjorde før?

Kraftbørsen fungerer ikke til folkets beste.

Vannverkene skal vel selges etterhvert, og da blir det mulighet for å kjøre op prisene her også.

"bare folk slipper å betale så mye skatt, så blir allt mye bedre for folk"

Som sagt, min bolig har steget med 100% på 5 år.
Hva slags skattelette skulle til for å hamle opp med denne utviklingen????


Espen

Sikkert helt topp med mindre skatt. Helt til de tjenestene som er gratis i dag plutselig koster penger.

Mindre inntekter til staten må kompenseres med mindre utgifter for staten. Tror ikke helt at alle tenker over det når de krever lavere skatter.

Det morsomme er hvordan dette alltid blir fremstilt i media og fra politikere. Når en politiker er i oposisjon, så hakker de i filler alle tiltak de med makta gjør - og omvendt.

Men fakta er, som du sier, at pengene må inn på en eller annen måte. Så betaler man mindre i direkte skatt, så kommer det en eller annen indirekte beskatning istedet.

Samtidig må man jo regulere hvor mye penger som er ute blant folk generelt hele tiden, så det er viktig å finne en indirekte beskatning som treffer flest mulig.

Flat skatt er forresten ikke noe jeg har no spesielt forhold til selv, og derfor jeg refererte til Hegnar og de på UiO når jeg nevnte det - så kommer ikke til å forsvare bruken av flat skatt rsh <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />

Jeg vil vel anta at det finnes et STORT effektiviserings- og innsparingspotensiale i deler av offentlig sektor så det er ikke helt riktig at de samme antall kroner MÅ inn i form av skatt. Blant annet har noen sjokkerende opplevelser jeg har hatt i møte med norsk helsevesen antydet at så er tilfelle.

der slo du hodet på spikkeren Geir.

jeg føler ofte et fravær av ansvarsfølelse ved bruk av det jeg betalt i skatt.

Og at pengene pisses vekk. (ja, det genererer også arbeid, når staten bruker penger, men man kan få så mye mer for pengene).

Helt sikkert et stort potensiale, men å tro at man greier å ta ut dette potensialet i så voldsomt mye større grad enn hva man har gjort i dag er vel som å tro på julenissen.

Her kommer valgflesket inn i bildet igjen.

Vet VI hvor stort insparingspotensialet egentlig er?

Hvor skal det spares?

- Sykehus?
- Eldreomsorg
- Skoler?
- Barnehager?
- A-trygd?
- Sosialhjelp?

Det landet trenger, er at flere av de som ikke er i arbeid i dag, begynner å jobbe, evn flere innvadrere eller andre som skatter mere, og bruker de offentlige tjenestene mindre.

Altfor mange mennesker blir syke av forskjellige årsaker.

Politikerne burde tilrettelegge for bedre livskvalitet for folk. Sunn kvalitetsmat mat bør bli billigere

Forbruket av Røyk, sprit, fett og sukker må reduseres.

Arbeids og bomiljøene bør bli bedre.


Her ligger det største potensialet tror jeg.


Espen

Uten at jeg skal legge ord i GeirK's munn, så tror jeg nok at det han mente var det generelle byråkratiet - og ikke tilbudet av selve tjenestene vi får fra staten.

Når det koster mer for staten å drive inn en avgift, enn det de faktisk tjener på selve avgiften - så sier det seg selv at noe ikke er helt riktig.

Samtidig er det vel liten tvil om at de forskjellige kommunene og fylkene har mye daukjøtt. En veldig god kamerat av meg var vikar på økonomiavdelingen i Lillehammer Kommune for 2 år side. Hun han delte kontor med jobbet i følge ham effektivt i kanskje 1 time pr. dag. Resten av tiden røyket hun, skravlet med andre på andre kontorer om alt annet enn jobb, drakk kaffe, satt nede i kantina eller leste ukeblader.

Tror ikke hun var det eneste daukjøttet vi har i offentlig sektor.

Dette forekommer helt sikkert.
Det jeg lurer på er:

- Hvor mange mennesker sitter på rævva og røyker?
- Hvor mange årsverk kan spares ved å kutte ut disse menneskene?
- Hvor mange penger kan staten spare på dette?

Før dette kan brukes som argument må man finne ut hvor mye dette dreier seg om, enig?



Espen