mobil- og bredbåndsskatt...

man får ikke skattelette for å låne til bolig, man trekker det man må betale i renter fra det man har tjent. dette henger nok sammen med at man må betale skatt på det man tjener på renter.

jeg skjønte ikke svaret ditt her jeg. hvis du bruker mobilen privat slik at du sparer inn over 150 kroner i mnd. er det vel greit. hvis du ikke gjør det bør du skaffe deg en annen mobil som du bruker privat og la arbeidsgiveren din betale arbeidsmobilesamtalene.

Du betaler skatt av det du tjener, snekkeren betaler skatt av det han tjener. Forholdsvis rettferdig.

Dette er jo helt logisk, for det gagner sikkert godt over 90% av selveiere, i og med at fåtallet har nedbetalt bolig fullt og helt. Er man i den priviligerte situasjonen at man har null lån på bolig så er man i en særstilling. De behøver strengt talt ikke å sippe over at andre får denne fordelen.
Min mening siden jeg ikke er i en slik særstilling.

Eirik

Dette viser jo at du ikke har forstått poenget. Selv om du hadde flat inntektsskatt, måtte du har regler om hvordan inntekten skulle beregnes.

Mobilreglene er nettopp det, regler om hvordan skattbwr inntekt skal beregnes. Og for å forhindre at en må ha 2000 nye ligningsfunksjonærer for å kontrollere alle spesifiserte telefonregninger som måtte legges med selvangivelsene.

Eller mener du at bare kontantinntekt skal skattlegges? Det ville være en stor fordel for meg og andre som har fri avis, fri telefon (mobil, fast og bredbånd), fri bil, opsjoner og andre naturalytelser som en del av avlønningen.

Merverdiavgift er en svært urettferdig skatt fordi den skattlegger alle likt. Også de uten inntekter betaler skatt. Hvis du tjener lite, må du bruke en stor del av inntekten din på helt nødvendige ting. Tjener du mye, bruker du relativt mindre av inntekten din på nødvendige ting; altså en omvendt progresjon i beskatningen. Den fattige betaler mer skatt enn den rike. Men slik er det jo, slik har det alltid vært og slik kommer det fortsatt til å bli.

Jeg skjønte kanskje ikke ditt spørsmål. Sparer inn 150 kroner på hva? Å ha jobbmobil eller ikke å ha det? Det jeg mente var at dette med å ha mobiltelefon betalt av jobben, som alle tror er så fett, det taper jeg på i forhold til den skatt jeg nå må betale.

Hvis jeg hadde privat mobil så kanskje jeg hadde kommet unna med en hundring i måneden eller enda mindre i mobilregning. Men nå må jeg plutselig betale skatt på et "gode" på 4000 i året, siden jeg ringer veldig mye i jobben.

Det å ha både en privat mobil og en jobbmobil hjelper meg ikke noe som helst. Jobben forutsetter at jeg kan svare i jobbmobilen og også ringe kunder utenfor kontortid og etter at min egentlige arbeidsdag er over og jeg sitter hjemme og spiser middag f eks. Men for å kunne svare i jobbmobilen når jeg spiser middag så må jeg jo ta den med hjem, og da blir jeg beskattet likevel. Viderekoble jobbmobilen til privatmobilen sier noen? Funker ikke, siden jeg kanskje får en samtale som innebærer at jeg må ringe rundt en masse for å avhjelpe et problem.

I min jobb har jeg bare tre alternativer:
1. Betale skatten og tape på det. Denne løsningen er ganske sikkert den de fleste arbeidsgivere går inn for.
2. Betale skatten og kreve mer i lønn. Det er vel ok, men det blir jo litt tullete i forhold til skattens hensikt.
3. Skaffe privatmobil og sende spesifisert regning til jobben, som viser hvert eneste jobbsamtal og hvor mye det kostet. Veldig byråkratisk, i tillegg til at jeg må ligge ute med penger.

Jada, jeg er enig i at når man jobber i den overbetalte IT-sektoren så er ikke noen hundringser i måneden noe å syte over, men jeg ville heller ha gitt de hundringsene til Amnesty eller Røde Kors enn til en skatt som ikke føles rettferdig.

Du får rentefradrag også for billån, lån til syndenreiser og annet.

Hvor urettferdig rentefradraget på bolilån er, vil du først se nå inflasjonen og rentenivået kommer opp på et mer markert nivå. En del av den renten du betaler, er kompensasjon for inflasjon, men likevel får du fradrag for den. Har du boliglån, så vil prisstigningen på boligen i alle fall kompensere for inflasjonen. Du får med andre ord redusert skatt for den del av renten som du får direkte igjen i verdiøkning på boligen. Like urettferdig er det natuligvis at den som får renten, må betale skatt av det som egentlig er kompensasjon for reduseret pengeverdi.

Økt bruttoskatt, sammen med redusert rentenivå og inflasjon, har redusert urettferdigheten, men den er innebygget i systemet og vil slå ut neste gang infalsjonen stiger.

Det første året jeg jobbet, var boliglånsrenten 17%, inflasjonen 11-12% og marginalskatten 75%. Bruttoskatten var bare ca 7,8%. Da lønte det seg å låne da. For ikke snakke om noen år tidligere, da det nominelle rentenivået var lavere enn inflasjonen. På den annen side var kreditten så strengt regulert, at det bare var de rike med rette forbindelser i banken, som fikk låne penger. I disse årene skjedde den største formuesoverføringen i Norgeshistorien, fra de små finanssparerne (lønnstakere og pensjonister med litt på kontoen) til de som var i en posisjon at de kunne låne penger (de som var så rike at de kunne stille sikekrhet, eller de som hadde forbindelser).

Fordi dette skjedde den «riktige» veien (fra «fattige» til rike), og fordi det skjedde en generell velstandsøkning i samfunnet, har det vært lite påaktet.

Det er på gang. Fagforeningene godtar ikke denne beskatningen, da vi fra vår arbeidsgiver ikke har fri tlf. men en tlf. registrert i vårt navn for bruk i jobbsammenheng. Kemneren annser dette som et gode for oss arbeidstakere og vil gjerne ha sine skattepenger.
Den av arbeiderne som tar ansvar og ringer mye for å løse div. problemer i jobbsammeneheng blir straffet for dette kontra den som velger å la være å ringe. Og denne skatten motiverer ikke akkurat folk til å være problemløsningsorientert, bedre å vente til noen andre tar seg av problemet slik at man ikke blir skattet for det. <img src="/forum/arena/images/graemlins/fishwhack.gif" alt="" />

Siden sitering er i skuddet.
Rettferdig er det jo bokstavelig talt ikke siden noen får og andre ikke. Men det er jo gjort på en rasjonel måte siden de som har lite- altså ikke har evne til å fullfinansiere en dyr sak som bil- hus etc får en fordel av dette fradraget. (Dette er jo hva de som har minst skriker høyt om til stadighet.)

To andre ting som tilbakestiller denne retferdigheten til de som har bolig er:
- boligskatt som betales gjennom de kommunale avgiftene
-formueskatt som fremkommer i selvangivelsen- prosentsats av boligens egentlige verdi.

I tillegg betaler man skatt på renter du tjener, samtidig som man får fradrag på det man taper. Det være seg lån, tap på aksjer/fond etc.

Du trekker frem økt verdi ved salg som et argument for at de med egen bolig ikke burde få dette fradraget eller "kompensasjonen". Men igjen så klarer jo staten å håve inn på eierskifte av bolig- tenker da på de 2,5% verdiøkning som tilfaller staten.

Tar man dette i betraktning, og legger sammen og trekker fra så er det ikke så mye å skrike høyt om her heller. Det går ikke bare en vei.


Eirik

Æsj så mye styr... Flat inntektsskatt på 25 % og moms på 10 % .
Alle overflødige byråkrater kan finne seg jobber som bringer inntekter ikke bare flytter papir. De kan jo f.ex. reise til U-land som leksehjelp til de fattige barna. Da overoppheter de ikke norske økonomien og de hjelper opplysningsnivået til u-landene. Nå for tiden finner de jo på nye psyke påfunn som mobilskatt som de forandrer på hvert år for å forsvare sin stilling..... Eller de overprøver lovlige valgte politikere sin politikk (UDI...)

Men så enkle løsninger er vel for enkelt????

Flat skatt på 50% og MVA på 25% er vel mere realistisk.

Byrokratene kan gå på trygd.

Espen

Jeg mener vi bør ha flat skatt på all inntekt som er enkelt å måle. Det vil si at lønnsinntekt, utbytte, renteinntekter, gevinst ved salg av aksjer osv. Dette blir et skattesystem som er billigere å drive for myndighetene, og som er lettere for folk flest å forstå enn det vi har i dag. Ideelt sett burde et slikt skattesystem ha en reltativ høy frigrense for å hjelpe de dårligst stilte.

Såklart er det mulig å utnytte et slikt system med goder som fri bil, telefon, osv. Kanskje dette kan bidra til å dempe lønnsvektsten? I og med at bedriftene lettere kan gi flere goder til sine ansatte istedenfor lønnsøkning? Eksempel: Fri avis som koster bedriften 2000 kroner i året, og tilsvarer en lønnsøkning på 3125 kroner (med 36% skatt).

Baard.

Hadde ingen anelse om det.....? <img src="/forum/arena/images/graemlins/grin.gif" alt="" />

«For ikke å snakke om noen år tidligere ... » skrev jeg. Kreditfrislippet kom vel med Willoch II-regjeringen i og tok virkelig av i 1985 (da jeg begynte å jobbe).

Marginalskatten på inntekt ble satt ned fra 85 til 75 prosent en gang på syttitallet. Skattetaket på 80 prosent var for kombinasjonen av formuesskatt og inntektsskatt.

For øvrig har du helt rett: De som virkelig fikk smake innstramningene i rentefradraget, var vanlige lønnsmottakere. Som førstekonsulent i Finansdepartementet fikk jeg ca 18 000 mer i skatt fra det ene året til det andre. Og jeg tjente ikke særlig godt, men hadde store lån og høy marginalskatt.

At det store flertallet må betale, det er det som er regelen. Slik har det alltid vært. Allerede Matteus sa: «Den som har han skal få, den som intet har skal endog fratas.»

Dette forstår jeg ikke.



Ikke alle kommuner har eiendomsskatt, så mange slipper unna. De kommunale avgiftene er ikke beskatning, men dekker de kostnadene kommunene har til vannforsyning og renovasjon. Da kommunene med de dyreste tjenestene stort sett har privatisert dette, er det vel lite å klage på. Søpla di må du bli kvitt.

Formuesskatt betaler du (i enda større grad) hvis du velger å leie bolig og sette pengene dine i banken eller i verdipapirer. En av de virkelige prisdriverne i boligmarkedet er jo nettopp skjevheten i beskatning mellom finanssparing og sparing i bolig. Lave verditakster, ingen avkastningskatt, rentefradrag mm gjør at folk kan betale stadig mer for boligene. Inntil noen finner ut at det er på tide å endre på systemet.

Med ditt system ville jo alle bare fått arbeidsgiver til å betale sine private utgifter i stedet for å heve lønn.

Da ble det ingen skatt.

Denne tråden handler egentlig ikke om dette temaet- beklager for drifting...

Det er feil hva du sier om kommunale avgifter. Siden eiendomskatt(til de kommunene som belaster huseierne med dette) kommer som et eget fakturagbeløp i tillegg til vann, kloakk osv. så har ikke dette noe med å bli kvitt søpla. Rett og slett et tillegg til huseiere.

Ingen avkastningskatt- men du betaler 2,5% av salgssummen til staten- noe som gjør at det ikke er så lukrativt å bytte bolig. Mulig prisstigning i hovedstaden er såpass at dette ikke merkes, men generelt sett er det ikke så lukrativ som du sier.

Så er det en sjelden begivenhet at folk med mye penger i banken som har mulighet til å eie- faktisk går og leier seg en bopel og istedet setter pengene i banken for å bare la dem stå der. I disse tilfellene har de også råd til å bli tyngre beskattet.
Sier ikke at jeg er enig i politikken med skatt opp til halsen for dem som ønsker å spare siden sparing er positivt-
Bottom line er vel at de som har mye kan bli skattlagt tyngre og de som har lite kan få fradrag for tapte renter. Er det urettferdig?

Eirik

Jeg mener folk bør ta skattetrykket med godt humør. Bruk heller tiden på å kose seg med mulighetene vi har.

Åjada, prisstigningen i hovenstaden matcher lett 2.5%.

I boligen jeg bor i, har det steget med mer enn 100% på fem år!

Fett tenker noen, men saken er at vi skulle gjerne hatt en rom til, og prisen på en bolig med 20m2 ekstra, bygget på sekstitallet med svært så moderat standard koster jo latterlig mye.

Folk syter over mobilskatt, mens boligprisene er helt ute i det blå.





Espen

Folk syter over boligprisene til tross for at de er styrt av tilgang og etterspørsel. Må alle bo inne i Oslo sentrum? <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Jeg refererer ikke til Oslo Sentrum.



Espen

Ok,de som synes Oslo sentrum er for dyrt (eller ikke ønsker å bo der av andre grunner) bor lengre ut, noe som høyer prisene der. Og så videre utover til vi kommer til områder hvor det er mulig å bygge nytt. Da er plutselig ikke problemet lav tilgang og høy etterspørsel men muligens høye byggepriser. Hva skal man gjøre med det? Fler polakker?

Det er faktisk du som tar feil, men det gjør ikke så mye. Eiendomskatt og renovasjonsavgift er to forskjellige ting. Renovasjonsavgift måtte du betale selv om fakturaen kom fra et privat selskap. Hvis du flytter til Bærum, eller ut av sentrale strøk, så slipper du eiendomsskatt.



Jeg er enig med deg at dokumentavgiften er for høy for alminnelige boliger. Avgiften burde bare dekket det offentliges kostnader til å drive eiendomsregisteret.



Du skal til ganske grisgrendte strøk før pristigningen ikke tilsvarer inflasjonen.



Problemet er jo nettopp at skattereglene oppfordrer folk til å spare i fast eiendom i stedet for i finansaktiva. Derfor har ikke folk med overskuddslikviditet pengene sine i banken. De kjøper heller boliger som de leier ut, fordi det er så gunstig skattemessig. Dette driver opp prisene på boliger.

Hva som er rettferdig, avhenger av hvilket rettferdighetsbegrep du legger til grunn. Jer er tidligere skattejurist, og jeg synes det er urettferdig at det er store skjevheter i beskatningen av forskjellige kapitalobjekter. Hvorfor skal jeg spare masse skatt hvis jeg for sparepengene mine kjøper en leilighet som jeg leier ut, i stedet for å kjøpe aksjer på Oslo børs, eller la pengen stå i banken?

Som boligeier synes jeg naturligvis det er fint at jeg slipper å betale skatt av de pengene jeg har syltet ned i bolig. Og husk at en bolig som du eier, sparekapital i den grad lånene ikke overstiger verdien.

Det verste er at skattereglene fører til overinvestering og spekulasjon, med tilsvarende fallhøyde i tilfelle konjunkturendring.

I tillegg gjør det jo at folk bruker mer og mer av fritiden sin til å reise til jobben, som igjen går ut over tiden til familie og sykkelturer i skogen. Som om det ikke er nok, betyr det også at de bruker mer og mer energi på å reise til jobben, gjerne med de mest forurensende transportmidlene tog eller bil. Tog bruker faktisk mer energi pr reisende enn bil, det er ganske skremmende. Men for lokalmiljøet er tog bedre, siden energien ikke lages i toget. De nye, lette diseltogene basert på bussteknologi kan muligens også bedre dette. (To vogner deler tre boggier for vektbesparelse. Valig dieselmotor fra buss driver hjulene direkte via automatgirkasse fra buss. Resultat: halve vekten av tilsvarende dieselelektriske løsninger.)


Ole.

Den uttalelsen fortjener litt støtte av litt vitenskapelige data, synes jeg.

Det som er kjipt, med så løpste boloigpriser er at man må flytte langt for å få litt bedre plass. Jeg håper i det lengste at det skal være mulig å la barna slippe å flytte fra venner og skole.

Bolimarkedet er et glimrende elsempel på at tilbud/etterspørsel ikke fungerer til beste for landets inbyggere.

Nå ligger boliger med gammel standard på det dobbelte av nybyggpriser.


Jeg vet ikke om det finnes gode alternativer til systemet som er nå, men at ingen er interessert i å tenke på nye løsninegr er skuffende.


Espen

Jeg har en enkel løsning på problemet. Hardsatsing på kontorskollektiv i nærmiljøet. Jeg ser for meg at hver eneste liten landsby kunne hatt et slikt kontor, hvor folk sitter i felles lokaler og jobber med veldig forskjellige ting. En sitter med telemarketing, en annen jobber som revisor, en tredje skriver lovtekster, osv.

Kontoret kan eies enten av kommunen, av kollektivet eller av en aktør som har spesialisert seg på akkurat dette. Noen funksjoner er felles, som konferanserom, kjøkken og lunsjrom. Kontakt med hovedkontor og kollegaer skjer via bredbånd og videokonferanse. Sosial kontakt har man på gangen og i lunsjrommet, med de man deler kollektivet med.

Hver enkelt har selvsagt eget rom og kryptering og VPN-løsninger brukes på en måte som gjør at selv konkurrenter i praksis kan holde til i samme kontorbygg.

Dette er for meg veien å gå. Det ville gi økt livskvalitet, lavere boligpriser og minsket trafikk. Arbeidslivets kinderegg!

Husker ikke hvor jeg har dette fra. Men det var kombinasjonen av den ekstreme vekten pr passasjer og kostnadene ved å drifte både infrastruktur og materiell som gjorde utslaget.


Ole.

Dette vil vel ble slaktet som distrikssubsidiering av Frp, som vet hva som er best for folk flest og som har snart halve kongeriket i ryggen.




Espen

Denne mailen er det vel en del som har fått?

"Stille protest!!

Regjeringen oppfordrer oss til benytte informasjonsteknologi (IT), bl a internet, for heve kunnskapsnivået i den norske befolkningen, og også gjøre ligningskontorets arbeid enklere ved å levere selvangivelsen "elektronisk" via Altinn. Straffen for å følge opp dette er at man på toppen av inntekten blir skattelagt for en inntekt på mellom NOK 4.000 og NOK 6.000 dersom man arbeidsmessig er pålagt å ha telefon og internet.


Som en stille protest sender vi selvangivelsen 2005 til ligningskontoret med posten.


Videresend denne til venner og kjente. "

Protester som koster skattepenger liker i hvert fall ikke jeg. Man skal ikke sabotere en god ordning fordi noen tullebukker kommer med en annen, dårlig ordning.