Filmvisning: I know what YOU did last season

Hvorfor lager ingen en Norsk backcountry film?

Men dette blir nok mest i form av kosesykling, sticruising, fine linjer, idyll, utsikt, noen spektakulære småkneiker og sånt. Ikke så veldig mye Anti Gravity Airlines.

Hvorfor lager ingen en Norsk backcountry film?

Hvorfor lager ingen en Norsk backcountry film?

Trygve,

Synes DU at de bildene er av god kvalitet og av allmenn interesse og er egnet til å gi en som ikke kjenner regissøren, lyst til å kjøpe filmen?

"Ja" eller "nei"?

Takk for filmkritikk. Nå skal det sies at jeg var der primært for å sykle, ikke for å filme, og da sitter en igjen med for lite materiale til å kunne gjøre det perfekt. Men, siden jeg bare har drevet med dette i to måneder, så har jeg forhåpentligvis en lærekurve foran meg.

Akkurat som du hadde hatt det moro med komiske bilder av dine venner, bekjente og sykkelkolleger hvis dere hadde dratt på roadtrip en hel sommer - og noen hadde laget en hjemmeside med alle de bildene dere andre kanskje ikke er stolte av.

Men, for all del, neste gang jeg offentliggjør et overeksponert, uskarpt nærbilde av bihulene til Jørn, som jeg sykler oftest med, fyr løs!

Like moro hver gang...

terrengsykkel.no går mange ganger ut på å kritisere de medlemmene man ikke kjenner mest mulig...gjerne bruke tid på å finne ting man kan kritisere, og så gå rett på det - uten noen positive ord om andre sider av saken, hvis man da ikke får mye motstand i sin kritikk selvsagt. Da må man selvsagt legge ut noen poster med litt rundere kanter...

Når det gjelder festing og drikking, så må jeg først sjekke om mange av dere kjenner noen som er med i NC DH delen av sykkelmiljøet i Norge? Det er mulig dere kun har med knekkebrød, banan og XL1 på de ganger dere møtes en helg for å sykle på stiene - men mye av det norske NC DH miljøet er kjent for den sosiale biten som gjerne innebærer ett par øl på kveldstid før ett race, og at mange av seniorene tar seg en liten fest etterpå fordi det er hyggelig å se igjen alle sammen. Da snakker jeg ikke om fjortissfylla, men folk fra 20 til 35 som møtes 5-6 ganger i året - og derfor tar seg en fest. <img src="/forum/arena/images/graemlins/cheers.gif" alt="" />

Når det gjelder Backcountryfilmen din GeirK, så kan jeg vel si at selve filmen ikke er noe spesielt interessant filmkvalitetsmessig. Bil inn og bil ut som start og slutt er ikke spesielt kreativt, har jo blitt gjort ett par ganger før. Pink Floyd som bakgrunnsmusikk blir litt feil grunnet mange temposkifter generelt hos Pink Floyd, og i perioder kunne man heller ha brukt andre musikkvalg for å understreke deler av filmen. Nei, jeg snakker ikke da nødvendigvis om raskere eller hardere musikk - men noe som har litt jevnere tempo basert på at selve filmen bildemessig har lengre perioder i samme tempo. Så egentlig er det som er best selve lokasjonen, og kvaliteten på stien du sykler på...men det har vel egentlig lite med filmen å gjøre? Så joda, jeg drømte meg bort til singletrackrulling og sommer - men det var ikke pga oppbyggingen og klippingen eller musikken...

<img src="/forum/arena/images/graemlins/thinking.gif" alt="" />

my 0.02£

Gode 0.02£ dette. Men hva har det med mitt forsøksvis morsomme sitat til Anders sitt forsøksvis morsomme preview å gjøre? Eller bare plukka du det siste innlegget og hang deg på?

Jeg tror det er fort gjort å tillegge "kritikken" en krasshet den ikke har, særlig for dem som ikke kjenner "kritikerne" så godt.

Det er vel ingen her som har slaktet denne filmen uten å ha sett den. Derimot har man utfra presentasjonen tolket det dithen at den passet en litt annen målgruppe enn den mange av oss "knekkebrød, banan og XL1 stisyklister" (du kjenner oss tydeligvis like dårlig som du tror vi kjenner deg og DH-miljøet) tilhører. Så får det være opp til den enkelte å velge om man driter i dårlige fyllebilder og ser filmen likevel, eller lar være.

Når det gjelder filmene til Geir så er jeg enig i at de ikke er filmatiske mesterverk. Det hadde jeg heller ikke forventet med det utstyr og tid mannen har til rådighet til dette. Det er snakk om rene hobby-prosjekter. Derimot har de en fin grasrot-feel og konsentrerer seg om det mange av oss liker mest av alt, nemlig stisykling unplugged. Og de fungerer utvilsomt etter hensikten, som er å videreformidle god stemning og gode opplevelser, og gi oss andre lyst til å sykle enda mer! Jeg synes de er knallbra.

Når det gjelder filmene til GeirK, så definerer du vel akkurat det vi alle driver med - men tidligere filmanmeldelser og kommentarer både i denne tråden og andre steder på forumet her viser at mange medlemmer her ikke klarer å legge samme type kriterier til bunns for andres hobbyprosjekter, og samtidig være åpen for at disse kriteriene også kan gjelde for andre typer sykling...

... kommentarer både i denne tråden og andre steder på forumet her viser at mange medlemmer her ikke klarer å legge samme type kriterier til bunns for andres hobbyprosjekter, og samtidig være åpen for at disse kriteriene også kan gjelde for andre typer sykling...

Vet ikke hvordan jeg skal tolke dette, men det virker som at jeg skal forstå at massive mengder festprortetter i sjaber kvalitet er et naturlig hjemmhørende element i DH-sykling, og at jeg i den konteksten ikke burde kritisere at man linker til en slik fotosamling i forbindelse med lansering av en film fra dette miljøet.

I såfall tror jeg at du finner de som protesterer - også innenfor DH-miljøet.

Mabose Enlightenment Productions presents:

Bittelitt om kunst, økonomi og kritikk

Frem til dannelsen av det borgerlige samfunn mot slutten av 1700-tallet bar kunsten preg av å utøve bestemte funksjoner i samfunnet, i antikken mente man for eksempel at den kunne brukes til å oppdra ungdommen (hehe, good one!). Adelen og kirken i middelalderen og den føydale tid brukte kunsten for å gjøre inntrykk på befolkningen, kunst var maktrepresentasjon for disse instansene.



Men kirkens rolle ble svekket gjennom sekulariseringen og den naturvitenskapelige revolusjon og adelen og kongelige eller keiserlige hoff fikk mindre og mindre makt i opplysningstiden gjennom revolusjoner, innføringen av parlamentarismen og oppkomsten av en ny klasse – borgerskapet.



Frem til da var en kritikk av kunsten faktisk enten umulig eller irrelevant. For som maktrepresentasjon for kongehoff og kirke, var kunsten indiskutabel frem til midten av 1700-tallet. En kritikk av et kunstverk, la oss si en utsmykking av en overdådig praktfull katolsk domkirke eller et portrett av solkongen Ludvig den 14. hadde vært et direkte angrep på den representerte maktinstitusjonen selv. Altså en direkte kritikk av enten paven, den katolske kirken eller Gud og av den franske kongen. Og ingen kom på den type kritikk, det hadde vært meningsløst å kritisere kunst som uttrykk for en av gud etablert samfunnsorden, måtte den være klerikal eller verdslig. Forøvrig kunne slikt fort medføre alvorlige problemer for helsen.



Men med borgerskapets inntreden på 1700-tallet begynte lag som ikke var toneangivende, herskende eller privilegerte ikke bare å diskutere kunst, men også politikk og økonomi i lesesirkler, biblioteker eller kaffehus. Den borgerlige offentlighet fikk også makt, fordi de var de første til å involvere seg i den nye kapitalistisk orienterte økonomien. Og her bestemmer markedet en vares verdi ut fra etterspørsel og behov. Dette gjaldt nå også kunstverk.



Når kunstverk på denne måten ble tilgjengelig for de allmenne brede lagene i samfunnet, og ikke lenger var rene bestillingsverk fra hoff eller kirke, kom det et nytt moment inn i bildet. For å fastslå et kunstobjekts verdi, måtte en også kunne kritisere det og diskutere dets verdi. Kunsten hadde blitt funksjonsløs (”l’art pour l’art”), dog blitt mulig gjenstand for diskusjon og kritikk. Og selvfølgelig fantes det ikke bare økonomiske kriterier for å bedømme kunstverk, men for første gang kunne en større andel av et samfunns befolkning bedrive åpent (offentlig) kunstkritikk uten å måtte frykte represalier ovenfra. Det var en begivenhetsrik dag i Europa, da man for første gang kritisk vurderte et kunstverk og satt en prislapp på det ut fra denne bedømmelsen. For kunstens verdisetting hadde blitt del av markedet.



Og slik er det fortsatt den dag i dag. Geir tilbød å sende sine filmkutt til meg uten å kreve penger for det kunstneriske innholdet og holdt seg således utenfor markedets mekanismer, men det i denne tråden omdiskuterte produktet er faktisk gjennom sin egen verdisetting som salgsvare blitt en del av det markedet som krever rett til å kunne vurdere dette kunstneriske produktet også kritisk i forhold til den anslåtte verdien.



1700-tallets borgere er blitt dagens autonome og suverene konsumenter og ingen kan kreve av disse å innta en annen posisjon eller la være å bidra til verdievaluering gjennom mer eller mindre kritisk tilnærming. Begir man seg inn i et slikt marked, må man også ta høyde for de spillereglene man møter. Og disse reglene er forbausende like for verdisettingen av et kunstverk gjennom en auksjon så vel som for den oppnådde prisen på en bolig gjennom en meglerstyrt budrunde. Om man liker det eller ikke.



P.S.: Siden dette er Mabose Enlightenment Productions første produkt, ønskes selvfølgelig ikke noe annet enn oppmuntrende tilrop <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />

Martin

Absolutt enig Martin, rundt hva man må tåle og ikke tåle.

Men forskjellen jeg ser er de som ytrer seg basert på sin søken etter å finne ting å klage på hos andre - og som elsker å kritisere andres feil utifra sin egen antatte perfeksjonisme, og de som ytrer seg etter å ha satt seg inn i helheten av det man skal sette en verdi på - og baserer sin uttalelser på bakgrunn av å ha forstått hva ett produkt prøver å oppnå, og hvor godt det faktisk oppnår dette målet.

Samt alle i mellom disse to ytterpunktene.

Mabose Enlightenment Productions presents:

Bittelitt om kunst, økonomi og kritikk

Frem til dannelsen av det borgerlige samfunn mot slutten av 1700-tallet bar kunsten preg av å utøve bestemte funksjoner i samfunnet, i antikken mente man for eksempel at den kunne brukes til å oppdra ungdommen (hehe, good one!). Adelen og kirken i middelalderen og den føydale tid brukte kunsten for å gjøre inntrykk på befolkningen, kunst var maktrepresentasjon for disse instansene.

Men kirkens rolle ble svekket gjennom sekulariseringen og den naturvitenskapelige revolusjon og adelen og kongelige eller keiserlige hoff fikk mindre og mindre makt i opplysningstiden gjennom revolusjoner, innføringen av parlamentarismen og oppkomsten av en ny klasse – borgerskapet.

Frem til da var en kritikk av kunsten faktisk enten umulig eller irrelevant. For som maktrepresentasjon for kongehoff og kirke, var kunsten indiskutabel frem til midten av 1700-tallet. En kritikk av et kunstverk, la oss si en utsmykking av en overdådig praktfull katolsk domkirke eller et portrett av solkongen Ludvig den 14. hadde vært et direkte angrep på den representerte maktinstitusjonen selv. Altså en direkte kritikk av enten paven, den katolske kirken eller Gud og av den franske kongen. Og ingen kom på den type kritikk, det hadde vært meningsløst å kritisere kunst som uttrykk for en av gud etablert samfunnsorden, måtte den være klerikal eller verdslig. Forøvrig kunne slikt fort medføre alvorlige problemer for helsen.

Men med borgerskapets inntreden på 1700-tallet begynte lag som ikke var toneangivende, herskende eller privilegerte ikke bare å diskutere kunst, men også politikk og økonomi i lesesirkler, biblioteker eller kaffehus. Den borgerlige offentlighet fikk også makt, fordi de var de første til å involvere seg i den nye kapitalistisk orienterte økonomien. Og her bestemmer markedet en vares verdi ut fra etterspørsel og behov. Dette gjaldt nå også kunstverk.

Når kunstverk på denne måten ble tilgjengelig for de allmenne brede lagene i samfunnet, og ikke lenger var rene bestillingsverk fra hoff eller kirke, kom det et nytt moment inn i bildet. For å fastslå et kunstobjekts verdi, måtte en også kunne kritisere det og diskutere dets verdi. Kunsten hadde blitt funksjonsløs (”l’art pour l’art”), dog blitt mulig gjenstand for diskusjon og kritikk. Og selvfølgelig fantes det ikke bare økonomiske kriterier for å bedømme kunstverk, men for første gang kunne en større andel av et samfunns befolkning bedrive åpent (offentlig) kunstkritikk uten å måtte frykte represalier ovenfra. Det var en begivenhetsrik dag i Europa, da man for første gang kritisk vurderte et kunstverk og satt en prislapp på det ut fra denne bedømmelsen. For kunstens verdisetting hadde blitt del av markedet.

Og slik er det fortsatt den dag i dag. Geir tilbød å sende sine filmkutt til meg uten å kreve penger for det kunstneriske innholdet og holdt seg således utenfor markedets mekanismer, men det i denne tråden omdiskuterte produktet er faktisk gjennom sin egen verdisetting som salgsvare blitt en del av det markedet som krever rett til å kunne vurdere dette kunstneriske produktet også kritisk i forhold til den anslåtte verdien.

1700-tallets borgere er blitt dagens autonome og suverene konsumenter og ingen kan kreve av disse å innta en annen posisjon eller la være å bidra til verdievaluering gjennom mer eller mindre kritisk tilnærming. Begir man seg inn i et slikt marked, må man også ta høyde for de spillereglene man møter. Og disse reglene er forbausende like for verdisettingen av et kunstverk gjennom en auksjon så vel som for den oppnådde prisen på en bolig gjennom en meglerstyrt budrunde. Om man liker det eller ikke.

P.S.: Siden dette er Mabose Enlightenment Productions første produkt, ønskes selvfølgelig ikke noe annet enn oppmuntrende tilrop <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />

Martin