Bank(krise) - Hva bytter du til?

Jeg antar at det er mange her som er medlem i Tekna og som har benyttet avtalen med Danske Bank, som nå skal kvitte seg med norske privatkunder

Så da er spørsmålet: Venter dere på at Tekna gjør nye avtaler? Eller bytter dere bank? Og i så fall til hvem? Jeg klarer å finne ut av hvilken bank som kan gi meg best rente her og nå, men det betyr jo også noe hvem som holder seg lavt og ikke er lynraskt ute med å skru opp renta straks de har deg på kroken.

Litt om bakgrunn:
- Jeg har alltid brukt Tekna sine avtaler basert på tanken om at Tekna gjør en god jobb med å fremskaffe et godt tilbud og holde banken i ørene. Jeg antar at Tekna sin medlemsmasse er en ganske attraktiv gjeng med trygg og høy inntekt og store lån. Likevel så kjenner jeg flere som velger andre banker

- Basert på blant annet Forbrukerrådet og kommentarer i podkasten Tid er penger, så oppfatter jeg bankene som en ganske dirty gjeng som hindrer konkurranse og som er mest opptatt av fete utbytter til seg selv. Jeg klarer ikke å finne kilden, men i følge Peter Warren i podkasten "tid er penger" klarte Tom Staavi i Finans Norge å uttale at det var bra at norske banker kjørte med høye marginer slik at vi (we the people) har høye utgifter og holder inflasjon/prisstigning nede. Vi skal altså holde inflasjon nede ved å betale høye utbytter til bankdirektørene. Nei takk.

Blir spennende å se. Vi er også i DanskeBank gjennom annen fagforening, de tok en solid jafs hos fagforeningene for noen år siden, men tjener vel ikke NOK på denne gruppen da...?

NITO endte i Nordea ved siste korsvei.

"– Vi har sett tidligere at dette kan ta lang tid. Det vil ta tid før vi er helt i mål med både forberedelser og godkjenninger fra diverse instanser. Derfor er det «business as usual»."

Og ja, banker er ute etter å tjene penger.

Jeg tenker jeg venter til vi ser hvor vi havner. Regner med at overgangen blir smidig hvis vi bare "blir med på lasset". Deretter kan jeg bare bytte bank senere hvis jeg er misfornøyd (nettbankløsning osv.).

Storebrand overtok jo nylig Danica (DanskeBank sin avdeling for pensjon og forsikring). Kan det bety at oddsen er lav for at Storebrand også overtar privatkundene fra banken?

Vi flyttet til Danske med Tekna-avtale fra SB1(SMN) for noen år siden. Dette fordi SMN la opp til at vi årlig måtte krangle på renta, fordi vi som sto utenfor fagforeningsavtale ble justert opp oftere enn de som hadde fagforeningsavtale(LO-favør).
Ble oppringt av SMN tidligere i år da de ville ha oss tilbake, fikk da et tilbud der de sa at de skulle matche og følge renta til danske/tekna over tid. Endte opp med å ikke godta tilbudet, siden det er litt pes å bytte bank, men mulig det hadde vært lurt å takke ja gitt siste nytt.
I følge kunderådgiver som ringte fra SMN, så var bankene villige til å strekke seg mye lengre for å få kunder post-covid.

Tenker vi ser an hva som skjer med Danske/Tekna-avtalen, har lite å vinne på å flytte før vi vet hvor den lander.

Ja, det er jo en viktig del av kapitalismen det, men problemet er når en tjener penger på grunn av at man hindrer konkurranse. Og spesielt når en så viktig del av livet vårt blir dominert av en bransje som hindrer konkurranse og tar urimelig høy fortjeneste. Det viker på meg som at det eneste bankene konkurrerer om er hvem som klarer å gi seg selv høyest mulig utbytte - og høyest mulig risiko på veien dit. Så når vi skal betale for at de bygger seg opp en god/trygg/feit likviditet så er det vi som må betale regninga fra champagnefesten vi ikke ble invitert til.

Jeg håper inderlig at staten kan røske opp i regelverket og bre grunnen for noen virkelig disruptive aktører som kan utfylle nødvendige banktjenester billigere, bedre og mer ansvarlig. Kanskje heter det kryptovaluta, men jeg håper ikke vi bare skal sitte og vente på et så alternativt alternativ.

Det er mange banker som vil ha en stor stabil (relativ trygg) kundegruppe, dermed er det sannsynlig at du får en ny fagforeningsavtale med ny bank. Akademikerne Pluss oppgir enda samarbeidsavtalen med Danske Bank.

Bruk Finansportalen for å se om tilbudet er godt eller ikke. Verdsett en trygg bank med kundeservice, sjekk at de er medlem av Bankenes sikringsfond og undersøk om de har en god nettbank(nettbank fra 1999 er katastrofe).

En kan si mye om norsk banksektor, men den er relativ trygg. Fra mine studiedager husker jeg at det ble nevnt at det er en fordel at DNB er markedsleder, da de skaper en trygg og stabil sektor. Banksektoren er preget av flere store markedsaktører, med store markedsandeler, men det er flere små markedsaktører som prøver å være attraktive. Dermed er det opp til kunden å "shoppe rundt" for best avtale. De aller fleste gidder ikke det, dermed kan de store markedsaktørene fortsette som før. Mtp. det økonomiske klimaet som har vært siden 2008, har det vært easy money for storbankene. Nå er det mer risiko i markedet, og risk cost/premia/premium kan/vil øke. Personlig er jeg mest skeptisk til den sterke koblingen mellom eiendomsbransjen og banksektoren, hvor FOMO pushes hardt. Det er lett å se hvilke sjefsøkonomer som har (relativt) frie tøyler til å mene det de vil, det kan by på morsomme situasjoner under foredrag.

(De fleste sjefsøkonomer har samme eller lignende bakgrunn, og rentesettingen fra Norges Bank følger oppskriften i Norges Banks håndbok i pengepolitikk. Mao. ikke alltid så vanskelig å spå. Både Finanstilsynet og Norges Bank gir ut utfyllende rapporter/publikasjoner, som gir et meget godt innblikk i tankesettet. Det gir ofte god forståelse av hvordan ting fungerer. Pengepolitisk rapport er f.eks. pensum i faget Monetary Policy, faget som gir et innblikk i hvordan sentralbankene setter renten. Strategien oppsummeres her, mao. 3 punkter de følger nøye med på.)

Edit: Angående inflasjon/marginer. Det fremstår rart. Norge er lite land, i en stor verden. En mye brukt forklaring er Stagflation og Global saving glut etter finanskrisen i 2007-2008. For å få fart i økonomien brukte sentralbankene Unconventional Monetary Policy, i variende grad. Dette fordi Traditional monetary policies(forklaring på siden) ikke fungerte som ønsket. Konsekvens av dette kan være Asset bubbles og andre fremtidige utfordringer.

Er ikke slik at det blir lagt ned. Kundeporteføljen kommer til å bli solgt til en annen bank. Vil gjette på at de vil stelle godt med oss frem til salget, slik at de har størst mulig portefølje å selge videre.

Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe før Tekna annonserer ny samarbeidspartner. De som kjøper Danske Bank Privat gjør det antakelig fordi de vil beholde kundene, så det blir neppe noen umiddelbar forverring, og skulle man likevel få lyst til å skifte da så kan man jo gjøre det da.

Det er vel ikke trist å miste en dårlig bankavtale? Jeg har vært sløv lenge med tanke på å følge med men ser at jeg selv på hytta har bedre betingelser enn det Tekna avtalen gir, 4,49% nominell rente er en dårlig deal.

Danske sier selv at de legger ned privatmarkedet fordi de ikke klarer å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet i den delen av banken.

Fra en bankblogg er dette å lese angående bankers fortjeneste:
Samlet sett tyder ikke indikatorene på at de norske bankene tjener for mye penger. De norske bankene har høy egenkapitalavkastning sammenliknet med andre europeiske banker. I tillegg har risikofri rente falt kraftig og kontantstrømmene er mer stabile i banksektoren enn i flere andre næringer. Det taler for at bankenes eiere bør nøye seg med lavere egenkapitalavkastning. På den annen side er lønnsomheten til de norske bankene lavere enn for vanlige norske foretak. Risikojustert avkastning i norske banker er heller ikke høy sammenliknet med andre norske foretak, og risikojustert meravkastning i bankene blir nær null når vi tar med den norske bankkrisen i beregningen. Om bankene hadde tjent mindre penger, ville førstelinjeforsvaret mot tap vært svakere og alt annet likt faren for bankkriser vært høyere. Lavere lønnsomhet kan også svekke bankenes tilgang på egenkapital og gjøre det mer krevende å oppkapitalisere banker i dårlige tider.

https://www.norges-bank.no/bankplassen/arkiv/2022/tjener-bankene-for-mye-penger/

Bytta aldri til Danske Bank da avtalen kom, da DNB matcha lokketilbudet i avtalen. Glad for det nå. Ellers er Tekna vanligvis veldig flinke til å finne gode avtaler.

Jeg blir i DanskeBank til jeg ser hva som skjer, eller jeg finner noe bedre. Ser det fortsatt er få banker som matcher lånevilkårene.

Har vurdert Bulder, men:
- de tilbyr ikke kontoer/kort (eller vipps) til barna
- de har kun app og ikke nettbank (en gang i blant når jeg orger en større mengde fakturaer er nettbank mer hensiktsmessig)

Det siste kan jeg nok leve uten, men må ha kontoer til ungene som jeg også har tilgang til.

Mulig jeg må splitte opp og gå videre med to ulike banker, men venter og ser an litt til.

Vi har rammelån/boligkreditt hos Danske og har 4,40% - sammenligner jeg med https://www.finansportalen.no/bank/boliglan/ så ligger det helt i tetsjiktet.

Jeg tok utgangspunkt i denne siden: https://danskebank.no/akademikerne/tekna

4.4% for rammelån høres gunstigere ut.

Vi har 70% rammelån med 4,24% rente i Danske Bank
Tekna-avtale pluss en spesialavtale jeg gjorde med dem for 6 år siden som de tydeligvis fortsatt respekterer.

Econa foreningen var jo tidligere en del av Akademikerne-avtalen med Danske Bank, men gikk over til Nordea (som ikke er kjent for god kundeservice). Det er og mange som tror at Danke Bank Privatperson-delen blir solgt til Nordea. Da Econa gikk over til Nordea fikk de omtrent de samme betingelsene som Danske Bank, så hvis Nordea kjøper dette vil det nok bli ganske likt.

Nordea skryter over hvor flinke de er til å komme med rådgivning....for meg er det en stor ulempe om dette innebærer at de prøver å prakke på deg masse spareprodukter, og forsikringer osv....tidstyv og stress...

Jeg ser absolutt ingen grunn til å skifte bank nå, med mindre en tror en mister jobben snart. Da kan det jo være greit å ha vært inni noe langsiktig, hvor ingen krever å se lønnsslipper.

Uansett, Akademikeravtalen er svært god for medlemmene, så god at Danske Bank har endt opp med at 2/3 av personkundeporteføljen deres på boliglån er kunder under avtalen. Skummel strategi rett og slett. I tillegg er det vanskelige å få mersalg da forsikring og annet ligger hos andre leverandører. Med en så stor andel av porteføljen på skarpe priser klarer selv ikke Danske Bank som har vesentlig bedre kapitalforutsetninger å være så lønnsomme som aksjonærene ønsker og da velger de andre kunder / markeder / produkter / tjenester som gir bedre avkastning.

Egenkapital er en svært knapp faktor i banknæringen og Danske ligger godt under DnB i krav for ikke å snakke om de små sparebankene i Norge som må sette av mye mer egenkapital bak hver utlånte krone. De største bankene i Norge har svært avanserte modeller med historikk tilbake til steinalderen for å beregne risiko sammenlignet med de mindre bankene som benytter en "standardisert metode". Banker med samlede lån under minst 100 milliarder kan normalt sett ikke komme i posisjon til å benytte avanserte modeller om man skal lytte til Finanstilsynet. En mindre lokal sparebank har typisk 3-20 milliarder i portefølje. For en som jobber i en mindre bank kan det være vanskelig å akseptere at det er mindre risiko for en stor bank å gi lån til en treroms leilighet på Etterstad enn om den samme kunden låner like mye i en mindre bank til samme leilighet.

Ingen banker har tapt mer enn smuler på privatlån etter at det smalt på slutten av 80 tallet og selv da var tapene små og det var ikke mer tap i små banker. De utenlandske store bankene tar med seg regelverket fra sitt hjemland som er snillere enn i Norge.

Obs, dette er mer enn svært forenklet beskrivelse (og kanskje snakker jeg for min syke mor selv om jeg sysler litt med slikt til stadighet og nå snakker jeg meg helt bort fra temaet).

Forresten, Handelsbanken som vant avtalen har svært fornøyde kunder (eller velg en lokal sparebank som gir tilbake til lokalsamfunnet og bidrar til å opprettholde næringsliv og sponser et hav av idrett, kultur og foreninger fremfor å sende overskuddet til proffe investorer). Mest sannsynlig vil de kundene som ikke flytter til en annen bank bli konvertert til en ny bankforbindelse, priser på å kjøpe kundeporteføljer finnes det flere eksempler på i Norge, bla Gjensidige porteføljen. Prisen på en portefølje med svært høy gjennomtrekk av kunder som vil ut blir LAV ! ! !

Jeg er imponert over Sparebank 1 - SR Bank på hvor mye støtte de gir til lokalsamfunnet. Treningsbaner som terrengsyklister bare har drømt om i årevis blir plutselig realisert med hjelp av blant annet denne banken, samt velvilje fra Sandnes Kommune. Sparebankstiftelsen gir ut veldig mange millioner i året, for eksempel.

Jeg har tenkt akkurat slik som dette. Det gjenstår å se hvor Akademikerne havner (Tekna havnet hos Handelsbanken?). Men jeg tenker heller ta kontakt med en lokal bank hvor større del av evnt fortjeneste havner i nabolaget enn hos en eller annen danske.

Spørs jo hva du er villig til å betale for det?

Akademikerne blir også hos Handelsbanken. lenke

Jodda, men som regel går det veldig greit å forhandle seg fram til greie betingelser. Det som fikk meg til å flytte fra Handelsbanken sist, var at de gode betingelsene som regel var vasket ut etter et par tre rentebevegelser, så var det på'n igjen og snakke med kundebehandler og tegne og forklare. I Danske Bank har det fungert overraskende smooth.

Etter at en kompis og kollega LØP fra Handelsbanken for under en måned siden når han fikk ekstremt manglende(ræva) kundeoppfølging og fikk ganske direkte beskjed om at "handelsbanken driver jo egentlig ikke med privatkunder" så er jeg jo LITT skeptisk inni meg.

Har vært kunde hos HB de siste to årene, og kjenner meg i alle fall foreløpig ikke igjen i beskrivelsen. Men mulig det varierer mellom lokalkontorene.

Godt å høre.

Det er lov å håpe at det er unikt tilfelle min kollega var borti.

Er du kunde i bla Bulder, Himla, S-Banken samt de store kundemiljøene i enkelte av de store bankene forventes det at du klarer deg selv elektronisk og forholder deg til en eller annen som er på telefonsløyfa om du har behov for å snakke med "noen". Har du 20 millioner på bok får du god service og invitasjoner til Porsche, Pinarello & Rolex arrangementer. Handelsbanken og mange av de mindre sparebankene har et uttalt ønske om å tilby personlig service av en navngitt rådgiver. De store bankene er muligens tøffere på at alle ansatte skal jobbe likt, gitt samme kundekategori mens de mindre bankene nok har litt mer variasjon i hvordan den enkelte jobber (Jeg har vært leder i både store og små banker og det er stor forskjell). Har du ikke fantastisk kjemi eller er misfornøyd med kompetansen til rådgiveren din så er det enklere å få en annen rådgiver enn å bytte bank. Det er stor forskjell på en voksen rådgiver som har håndtert noen skilsmisser, førstegangskjøpere, mislighold osv enn en jypling som har som pri 1 å vinne spare eller forsikringskampanjen.

Handelsbanken og de mindre sparebankene har veldig god kundetilfredshet, det samme med SBanken hvor man som kunde vet hva man går til. Nederst på kundetilfredshet ligger Nordea og DnB.

… hvor man som kunde VISSTE hva man gikk til. Ikke nå lenger, ref utfasing av Apple Pay. Og hvem vet hva som kommer senere. Sbanken havner snart i kategori med de to siste. RIP.

Bytta til Bulder for 2 måneder siden. Ser at alt, absolutt alt er automatisk styrt. Det er så å si ingen rådgivere som kan gjøre en personlig vurdering, alt går på algoritmer, statistikk og automatikk.

Det er litt spesielt, men om du har bra økonomi og ikke trenger å snakke med noen IRL så virker det bra så langt.

De satte akkurat ned boliglånsrenta bittelitt da eneboligen vår hadde steget i verdi siden siste måned og vi samtidig havnet i ny lavere belåningsgrad gruppe.
Blir spennende å se hva som skjer om boligen vår skulle tape seg i verdi plutselig :/

DnB er et sted det virkelig er stor forskjell på rådgivere. Møt så svak rådgiving at leder ble flau over rådene, og møt særdeles god rådgiving som var lærerikt, selv for en med høyere økonomisk utdannelse. Banken har stor kompetanse(fin/macro/jur), men den er plassert et par hakk opp, og en må ha litt kjemi med rådgiver for å kunne få nytte av den.

Når det kommer til investeringsråd føler jeg alle banker har en lignende mal de bruker, for å selge sine egne produkter, uten å love for mye, slik at de kan bli felt i Finansklagenemnda eller bryte god bankskikk. I gode tider, når alle investeringer stiger i verdi kan selv svake råd være gode. I tider som vil møte oss fremover, vil svake råd bli mer synlige. Til de blir mer synlige, kan de av oss som følger med på reklamekampanjer, fnise litt for oss selv for å se hvordan kampanjene kommer og går, alt etter som hvordan markedene beveger seg.

Økonomiske sykdomstegn, f.eks. at sentralbankene må bruke unconventional Monetary Policy, er for mange blitt positivt og new normal.

Har god erfaring med å bruke bank(er) hvor EmilZipp har jobbet. Selv etter at EmilZipp har sluttet, har jeg nytt særdels godt av at rådgiveren vet jeg sykler/går på ski med Mr Zipp i feriene. Kan ikke skjønne at rådgiveren har mulighet til så rask og god service til alle kunder, da blir jeg enda mer imponert.