Hvem kjøper toppmodellene ?

Vurderer å kjøpe meg en ny stirakett for sesongen 2023 og sitter og blar litt på forskjellige nettsider. Blir litt overrasket når jeg ser startprisene på de ''enkleste'' Trek modellene og lettere sjokkert når jeg ser hva toppmodellene koster.

175.000 for en landeveissykkel !!! ok, hvis man er proff og lever av plasseringer så vil jeg tro at prisen på utstyret er sekundær, men for vanlige dødelige som kjemper om en plass i en masterklasse eller bare er ute på treningstur så blir argumentasjonen noe anderledes.

til de av dere som er i bransjen eller har kjennskap til hva som selges av sykler;
er sykler til over 100' kun blikkfang i kataloger og butikker eller selges det ett større antall av dem ?
hvem er det som er kjøperene, de som kan fordi de har økonomi til det, eller er det de som faktisk kan forsvare kjøpet ut fra ferdigheter ?

100000 er det relativt mange som kjøper sykler til. 175000 sitter lengre inne. Ser på mange jeg kjenner som før alltid hadde toppmodeller (når de kostet 80-100000) kjøper nå gjerne modeller 1 eller 2 steg ned på stigen som nå koster det samme.

Hvem som kjøper det varierer nok veldig. Noen har mye penger, andre bruker det de har på sykkel osv.

Kjøper man feks bil skal man være ganske så forsiktig for å ikke sprette opp 100000. Så fort man tar bilen ut av forhandleren så har man tapt en toppmodell. Familieferie på Mallorca runder 70000 før man har kommet seg dit. Så det kommer an på hva man prioriterer. For min del som har 3 barn så bruker jeg snart en FET sykkel i året bare på SFO/Barnehage. Har man ingen barn har man da mer penger til sykler.

På de dyre syklene får man gjerne en ok pris. Så tapet på 1 år er ikke enormt sett i mot mye annet.

De siste 200-400 gram redusert vekt koster flesk. Og de er vel i ramme og front demper.

Undervurdert kommentar og perspektiv.

Men man kan kjøpe mye fint sykkelutstyr til barna også. Det er en (liten) trøst.

mvh tobarnsfar

"Få barna inn på samme idett som deg selv", sa noen siden det er tidseffektivt. Det ble dyrt.

Mvh firebarnsfar

Ha ha. Barna mine er små, men kjenner allerede på det. Samtidig er det lite som gleder mer en at barna finner en hobby de liker. (Og er det samme som far sin er det bonus)

Mann 35-60, fast jobb, over gjennomsnittslønn, høyt konsum, gjerne mye lån, risikovillig i pengebruk/investeringer. Gjerne i eller post midtlivskrise, ikke over snittet godt trent (målt mot aktive syklister). Noen få høyt ranked i sine eldre klasser. Liker gjerne merkevarer med stor skrift. Bruker gjerne hvite tennissokker i sandaler. Bruker Speedo uronisk.

Det var en gjenganger på forumet og i div. premiumbutikker 2010-2020, sånn utenom tullballet. Var en periode en nesten kunne spå at enkelte forummedlemmer ville kjøpe en av de letteste premiumsykkelene (Scott Spark RC/Scale RC) på markedet, oppgradere det som kunne oppgraderes og så selge sykkelen som "lite brukt" året etter. God deal for noen.

Mange aktive brukere her inne har vært på stæsj/gram-kjøret. De har opplevd den romantiske rusfasen hvor en innbiller seg at x-antall gram spart eller kroner-oppgradert, vil gjøre en et par sekunder raskere oppover eller nedover. Samme hva andre rasjonelle brukere sier, er det ingen mulighet for å få den som er på kjøret til å innse at det er viktigere å trene mer strukturert, miste bilringen og/eller kun spare billige vektgram. Gram/stæsj-manien er ganske uproduktivt om man ikke kniver i toppen i ritt.

Teknologien har kommet langt, dryppene fra toppmodellene har rukket ned til Deore-nivå. Dermed er det gjerne små funksjons- og vektforskjeller. Dette er nok en av grunnene til at Di2/eTap har kommet på 105/Rival-nivå, for at det skal være salgbart og at merkevaren skal holde følge med hovedkonkurrenten.

Noen med koblinger til butikker/importører kan få solide rabatter på utgående toppmodeller, men det er vel hovedsakelig en ganske liten gruppe personer. Det er gjerne de syklene som dukker opp her inne eller på Finn på høst/vinter/tidlig vår som ubrukt, og er kanskje kjøpt nær kostpris. De som kjemper/kjempet i toppen på ritt har gjerne gode avtaler eller er sponset.

Jeg fikset denne for deg.

Delte garderobe med en kar rundt femti som fortalte han hadde tatt en dyr telefonsamtale til en sykkelbutikk. Dyr for butikken, fordi hadde vært så arrogante og lite vennlige at han bestemte seg for å kjøpe sin 110k-sykkel hos en annen forhandler.

Vedkommende sykler for øvrig ikke ritt, men pendler jevnlig til jobb og er regelmessig med en fast gjeng til sydligere strøk for sykling og mat-/kulturopplevelser.

For egen del klarer jeg ikke å motivere å bruke store summer på ny landeveissykkel ettersom jeg har vondt for å se gevinsten. På sti er det en tydeligere sammenheng mellom investering og avkastning, men grensenytten stopper godt under 100k.

Jeg kjenner meg igjen her. Bruker uforholdsmessig mye mer penger på terrengsykling enn landeveissykling, selv om tidsbruken er likt fordelt. Jeg kjøpte ny landevei i 2013, og synes den er like deilig å sykle på ennå, mens siden da har jeg kjøpt to fulldempere. Slitasjen er nok hovedforklaringen til dette.

Jeg synes jeg gav sinnsykt mye penger da jeg betalte 30.000,- for en brukt top fuel 2016 modell i 2018. Det sitter langt inne å kjøpe ny sykkel. Vet ikke om jeg vil kalle det investering, for jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å tørre større hopp eller vanskeligere partier med ny sykkel.
Trolig vil jeg holde igjen ennå mer i frykt for å ødelegge herligheten.

Når eldstemann på nå 6 begynner å bli litt interessert sitter pengene litt løsere i hånden de få gangene han trenger noe nytt utstyr

Sykkelbutikkene har vesentlig dårligere marginer nå enn for få år siden, altså de tjener mindre på et salg nå enn tidligere. Det betyr også at det er vanskeligere å få rabatter som monner noe særlig, kanskje med visse unntak for nettopp de dyreste syklene.

At en landeveissykkel skal koste så langt over 100k, kan være vanskelig å forstå, ja. Med fare for å banne i kjerka, det er jo enkle konstruksjoner, tross alt, og ingen dempere og bevegelige deler, selv om det selvsagt ligger mange ingeniørtimer investert i modeller fra de merkene som driver ting videre her i verden. Når det er sagt: Den såkalte trickle down-effekten går raskt: Det som er tipp-toppmodell i år, er å finne som nummer to eller tre på rangstigen om et år eller to. Mer enn godt nok for folk flest, altså.

Som andre har påpekt, forskjellene er større på terrengsykler. Har man funnet en fin landeveissykkel til, la oss si et sted rundt 40-50k veil., er det nokså små forskjeller selv med store prishopp oppover.

Er det noe som helst som tyder på at man sykler noe mer enn eventuelt helt marginalt raskere på en sykkel til 50.000 enn en sykkel til 20.000? Jeg tviler.

Forskjellene er større på terrengsykkel, ja, men som jeg har nevnt før så tviler jeg på at nesten-eliten for eksempel sykler Terrengsykkelrittet veldig mye raskere på en bra speccet og lett rittfulldemper fra 2016 enn fra 2023. Men større forskjell på en terrengsykkel fra 2005 enn en landeveissykkel, selvsagt.

Vanskelig å si. Personlig synes jeg det er kult når folk sykler fort på godt brukte sykler. Siden 2016 har terrengsykler blitt modernisert i form av tilpasning til grovere løyper - eller, kanskje rettere sagt å tillate raskere sykling også i de grove partiene. Selv i verdenscupen har senkepinner blitt standard, akkurat som store dekk (2,2-2,4") og for manges del også 120 mm vandring (F34 framfor F32 når det gjelder Fox-brukende lag). Halvveis relevant, det kan også legges til at Ole Hem (tror jeg?) kom på andreplass i Birken for noen år siden, på en ikke-Birken-tilpasset fulldemper på 12,5 kilo eller deromkring.

Birken ble vel vunnet på en relativt rimelig og tung Merida 96 fulldemper med senkepinne for noen år siden??

AG