Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Både og, men interessant også med tanke på at målet hans var å bygge en formeringsreaktor.

Fungerende formeringsreaktor ble alt bygget på 60-tallet (proof of concept), men de ble aldri videreutviklet fordi man fikk bedre tilgang til uran som ga lavere produksjonskostnader enn hurtig formering. Hurtig formering vil kunne brenne opp mye av dagens atomavfall som bare bruker en brøkdel av energien lagret i brenslet. Formering gir mye mindre avfall (som alt nevnt i tråden), men vesentlig høyere kostnader. Det er denne som er dratt ut av skapet igjen som smeltesaltreaktor.

Podcast: The Dollop - David Hahn er en god podcast, hvor de går gjennom livshistorien til Hahn. Utallige WTF?! øyeblikk.

Eksplosjoner i kjelleren, en hagebod som blir lab(og senere Superfund cleanup site), Geiger Counter foran på bilen, oppfinnsom innsamling av råvarer, naive forskere.

RIP Hahn.

WHOAH

Jonny Hesthammer svarer Rystad: tu.no. Synes han svarer godt og nøkternt. Det er ikke noe luftslott Norsk Kjernekraft ber om - de vil at Norge skal posisjonere seg for fremtidig utbygging av kjernekraft. Det virker fornuftig.

Johan Hustad, NTNU Energi tu.no har ikke troen på kjernekraft i Norge, og mener vi heller bør satse på havvind. Jeg ser ikke helt at det skal være en motsetning mellom havvindsatsing og mulig kjernekraftutbygging.

Hesthammer svarer på kritikken fra Rystad i linken din. Se at han på FB samtidig skriver;

"En typisk innvending mot kjernekraft er kostnadene. Hvorfor så mange bryr seg om dette er imidlertid uklart når Norsk Kjernekraft AS vil finansiere små, modulære kjernekraftverk (SMR) med private midler uten statlige subsidier. Kanskje de bare vil oss vel?

I dette intervjuet i TU.no gir jeg svar på tiltale til analytiker Jarand Rystad. Jeg ser også at akademiker Johan Hustad ved NTNU har samme innvending. Felles er at de refererer til noen få utvalgte gigantprosjekter med kostnadsoverskridelser, og tar ikke inn over seg det som nå skjer med SMR.

I dag møtte jeg også Høyrepolitiker Lene Westgaard-Halle, som overraskende nok (siden det tross alt er Høyre) hadde samme innvending.

Jeg og resten av styret i Norsk Kjernekraft har lang fartstid fra oljebransjen. Vi har bygget flere oljeselskape og er vant til å gjøre økonomiske analyser av store og komplekse utbyggingsprosjekter.

At enkelte analytikere, akademikere og politikere ikke deler vårt syn lever vi godt med - så lenge det ikke fører til utsettelse i satsingen på kjernekraft i Norge. Kjernekraft løser ikke kraftutfordringene dette tiåret, men kan bli sentralt når kraftbehovet virkelig øker på 30- og 40-tallet.

Norge vil være best tjent med en miks av kjernekraft, vannkraft og vindkraft - slik Sverige nå skal gjøre. Vi får så store utfordringer med kraft- og effektbalanse de kommende tiårene, at det å tro at alt løser seg med sol og vind, virker i overkant naivt. Kjernekraft øker i tillegg verdien av vannkraften vår fordi den fristiller vannkraft til å balansere for den væravhengige havvinden."

https://www.facebook.com/1000068807...Rhppjoy6HzqHY9aN7ZzAgkGVNQZ3zl/?sfnsn=mo

Jeg kontaktet Embledsvåg med innvendingene dine og ble satt på sporet av denne som delvis er bak betalingsmur, men som vel nevner 6 stk;

https://www.thechemicalengineer.com/features/energy-bringing-nuclear-back/

Viktig å huske at det er enorm interesse for de økonomiske midlene som kastes løst rundt når det kommer til løsninger på miljø-, klima- og energiutfordringer. Dette trigger Venture Capitalists(som kanskje vil selge seg ut før realisering), NGOs, konsulenter og grønne fond, som alle vil ha en del. Kanskje er det disse Rystad litt spøkefult kaller power point-selskaper, da det ikke er ukjent med luftige presentasjoner i de bransjene.

Det fremstår utenifra at enkelte ønsker å danne et eksternt fagmiljø for kjernekraft, slik at det i fremtiden er de som kan være med å evaluere de reelle resultatene fra SMR som nå planlegges, i tillegg til DSA og andre. For meg virker det ikke helt uhørt. Dette fagmiljøet ønsker sikkert å kompenseres, da deres kunnskap sikkert verdsettes høyt i andre sektorer, langt høyere enn i det offentlige. Hvis et privat selskap ala M Vest Energy kan klare dette uten subsidier er det positivt. Olje- og gassektoren er et long game, noe en kan se på regnskapet til M Vest Energy, etter mange år med svak utvikling er det positiv utvikling i 2020, spesielt i balanseregnskapet.

Kjernekraft for dem blir vel kun et nytt long game, og det er ikke ukjent i den bransjen å bruke mye penger på prosjekter som kanskje ender i søppeldunken. Grovt sett kan det tenkes at 3-4 kjernefysikere (el. annet relevant) på lønningslisten er langt rimeligere enn et par testbor på havets dyp.
Litt motstridende, men faller vel sammen med at de vil evaluere de reelle resultantene av SMR, før de i det hele tatt vurderer kjernekraft seriøst. De neste 10-15 årene vil også gi et mer realistisk syn på energimarkedet, og energietterspørselen i Norge (og fra Europa). Per nå er mye uvisst, og en har potensialle til å bygge ut havvind uten for store protester eller i konflikt med FNs Naturavtale. Når de enkle mulighetene er brukt, må en evaluere situasjonen på nytt.

Tror ikke de 6 faller inn under SMR. Det er klassiske typer som baserer seg på vannkjøling og lite modulæritet (tror jeg). Først fra tabell 2 at de blir interessant, med oa. FNR og MSR

Today, the exciting area is the development of small modular reactors using non-standard coolants and designs. A summary of the reactor technology types currently under development is shown in Tables 1–56.

For meg så fremstår dette motsetningsforholdet rimelig åpenbart:
- Hvis det bygges ut masse havvind så vil behovet for andre energikilder reduseres fordi prisene går ned.
- Kjernekraft er avhengig av vedvarende høy strømpris for å være lønnsomt.
- Havvind har også behov for relativt høy strømpris for å være lønnsomt, i motsetning til vind på land som koster ca halvparten per produserte kwh.
- Et kjernekraftverk i en kraftsone vil senke prisen på strøm i den sonen betydelig med mindre overføringskapasiteten går mot uendelig.
- Hvorfor? Overføringskapasitet er ikke gratis, og vil kun bygges om det faktisk er økonomisk fornuftig. Infrastrukturen må tjene penger.

Både havvindprosjekter og kjernekraftverk medfører behov for betydlig oppgradering av infrastrukturen på distribusjonsnettet der strømmen produseres. Naturlig plassering på et kjernekraftverk i Norge må være der strømmen forbrukes, dvs. et sted mellom Oslo og Grenland. Både havvind og kjernekraft krever vesentlig mer oppgradering av infrastruktur enn landvind, sol og andre mindre og mer desentrale produksjonsformer.

Tror ikke det er noen aksept for å lage masse oppstyr for kjernekraftverk om man bare får et par TWH i året. Å bryte barrieren med et kjernekraftverk for en marginal produksjon blir alt for kostbart politisk. Det må monne skikkelig og være et solid økonomisk case skal det være noe vits å oppgradere vår regulering, infrastruktur og departement(les: byråkrati!) for å håndtere kjernekraft. Og vi må kjøpe nesten all kompetanse og materiale utenfra, fordi det finnes ikke noen solide miljøer i Norge på kjernekraft.

Ingen av mine tidligere spørsmål om kjernekraft er besvart vedrørende lønnsom produksjon. Og fram til de blir besvart av noen så burde det bare være å glemme av ethvert oppegående individ som ønsker det beste for Norge sin fremtid.

Første premisset for å diskutere kjernekraft må være lønnsomhet, og da må alle kostnader tas med. Prosjektering, politiske kostnader, regulering, lagring osv. Som for alle andre produksjonsformer. All argumentasjonen for kjernekraft i Norge minner om subsidiejakt enn så lenge. Og at noen ønsker å utnytte perioden med en regjering som ikke er redd for å gi "målretta bidrag".

I følge Swissnuclear koster deres strøm 4-6 rappen/kWh, 50-70 øre med følgende spesifikasjoner:

Sie enthalten:

Alle Aufwendungen für den Betrieb der Kernkraftwerke
Alle Versicherungen
Alle Kosten für die Stilllegung der Anlagen sowie die Zwischenlagerung und Entsorgung aller Abfälle, inkl. der rechtzeitige Bereitstellung und des Betriebs eines geologischen Tiefenlagers bis zu seinem definitiven Verschluss
Rund 90 Prozent der Aufwendungen der Nationalen Genossenschaft für die Lagerung der radioaktiven Abfälle (Nagra) und der notwendigen Vorbereitungsarbeiten wie Forschung und erdwissenschaftliche Untersuchungen (10 Prozent fallen auf den Bund für die Entsorgung der radioaktiven Abfälle auf Medizin, Industrie und Forschung).
Rund 95 Prozent der Aufwendungen der Aufsichtsbehörde, des Eidgenössischen Nuklearsicherheitsinspektorats (ENSI)
Die Aufwendungen, die das Bundesamt für Energie für die Schweizer Kernkraftwerke hat.
Die Kosten für die Verteilung der Jodtabletten sowie für Erstellung und Betrieb der Messnetze, welche die Abgaben der Werke in Luft und Wasser kontrollieren.
Die Betreiber tragen also sämtliche Kosten der Kernenergie. Kernenergie ist damit die mittlerweile einzige Stromtechnologie in der Schweiz, die nicht subventioniert wird. Und dennoch ist sie sehr kompetitiv: Nur alte Grosswasserkraftwerke und topmoderne Photovoltaikanlagen an optimalen Lagen in der Schweiz können mit der Kernenergie mithalten und so kostengünstig Strom erzeugen.

https://www.swissnuclear.ch/de/gestehungskosten-_content---1--3023.html

https://www.swissnuclear.ch/de/vergleich-der-stromgestehungskosten-_content---1--3023--536.html

Jeg tror et mer interessant spørsmål er hvorfor det er slike enorme forskjeller mellom tallene publisert av et selskap i drift ( https://www.swissnuclear.ch/de/downloads.html ) og tallene fra power point-presentasjoner vi ser når de sammenlignes i prosjekteringsfasen (+ kr. 3 er tall som nevnes).

Det var da en veldig bastant konklusjon. Du kommer med et enkelt svar på et komplekst spørsmål. Det har du til felles med dine meningsmotstandere, altså de som er overbevist om at kjernekraft er løsningen.

Her mener jeg han bommer da. "det som nå skjer med SMR..." - som om det er helt sikkert at SMR blir billig hyllevare som vi enkelt kan bestille fra utlandet. Hvorfor kan ikke utviklingen av SMR få samme kostnadsoverskridelser og forsinkelser som de nevnte "gigantprosjektene"? Det svarer han ikke på. Begge deler er kjernekraft.

Å omtale de som "gigantprosjekter" er kreativ ordbruk for å skape et skille mellom eksisterende kjernekraft og SMR. Dette er ikke gigantiske kraftverk, de er faktisk helt vanlig størrelse.

Konklusjonen min er kanskje enkel, og bastant, men jeg har redegjort for forutsetningene mine som til slutt gir den logiske konklusjonen. Selv om jeg er rimelig sikker på at jeg har rett, så er jeg åpen for at jeg tar feil, men da er det fordi forutsetningene for min logiske slutning ikke er tilstede, eller er annerledes.

Takk! Beste svaret jeg har sett på kostnadene knyttet til kjerneenergi jeg har sett.

Her har de listet opp alle kostnadene, og de er også rimelig åpne om forutsetningene som legges til grunn. som f.eks. 3,5% rente.

Virker også å være rimelig i tråd med det som gjengis her: https://forskning.no/finans/na-er-vindkraft-den-billigste-energiformen-i-norge/2081656. Her benyttes forøvrig 6% rente, som nok er mer naturlig på næringslivsprosjekter når man må hensynta risiko. Legg merke til at anslagene for kjernekraft baserer seg på informasjon fra Europa. Det er følgelig stor variasjon.

Og så må vi bare huske hva 50-70 øre per produserte kwh betyr. Den strømmen må distribueres, distribusjonstap må hensyntas. Mva må legges på. Og til slutt så ønsker jo enhver næringsdrivende avkastning på sitt prosjekt utover 6 prosent for et prosjekt som varer så lenge som et kjernekraftverk. Drømmen om strømpris til under 1kr for konsumentene, herunder industrien, må dermed legges død før kjernekraftverk blir aktuelt.

Sveits sine 4 reaktorer er bygget i 1969-84. Europa har ikke hengt med i utvikling og bygging, alt stoppet på 80-tallet. Det er vel lett å tenke seg at dette henger sammen med utfordringer med byggeprosjektene da det er mange tiår siden sist, 80-tallet noen holdt på med det? Bortsett fra 12 i Russland er det usle 5 reaktorer som er satt i drift i perioden 2000-19. Kjernekraft Europa 2019

Atomkraft har ikke vært i skuddet i Europa, og grunnen har ikke vært prisnivået. Det har i stor grad handlet om ideologi.

Jeg tok en kjapp sjekk igjen for strøm- og gasspriser rundt omkring i Europa. Gjennomsnittet for strøm har ligget på ca. kr. 4 per kWh for strøm. Det ser ut til å variere mellom kr. 2 og kr. 6, og kr. 4 er nevnt som gjennomsnitt. Prisen for gass (basert på 10-11 kWh/m3) ligger på ca. kr. 2 til kr. 3 per kWh. Dette ga en regning på ca. 30 000 i året for gass og ca. 5000 for strøm for en vanlig husholdning. Prisnivået fra før 'krisen' lå på ca. kr. 2 til kr. 2,5 og ca. kr. 1,5 for gass per kWh. I europeisk perspektiv tror jeg at en produksjonspris på 50-70 øre er lav nok til å være konkurransedyktig.

Sjekket strømprisen i Sveits for 2023 som blir anslått til å ligge på 27 rappen, rett under kr. 3 per kWh; og et forventet gjennomsnittsforbruk på 4500 kWh per husholdning.

Om dette også er konkurransedyktig, eller blir det i Norge kommer i stor grad an på fremtidig utvikling, tror jeg. Personlig har jeg ingen problemer med at atomkraft subsidieres av vannkraft opp til en vis grad. Det er ganske så vanlig at kostnader/gebyrer for 'offentlige tjenester' smøres ut over alle brukere. Og dette fører gjerne til at noen brukere subsidieres av andre brukere. Men atomkraft i Norge handler ikke bare om strømforsyning, det handler i mine øyne også om kunnskap og et produkt som kan selges, akkurat som vi gjør i oljebransjen. Vi eksporterer olje og vi eksporter kunnskap.
Og vi kan eksportere mer, for som nevnt er ikke én ting løsningen, men løsningen vil ligge i summen av alt.

Jeg ser ikke hvordan forutsetningene/argumentasjonen din leder til konklusjonen. At utbygging av havvind og kjernekraft gir lavere strømpris er selvsagt. Det gjelder jo all energi som tilføres nettet. Likeledes er det selvsagt at havvind og kjernekraft krever oppgradering i infrastruktur. Vi kan ikke elektrifisere samfunnet uten å oppgradere strømnettet.

Norsk havvindsatsing kommer forhåpentligvis og sannsynligvis dette tiåret. Kjernekraft blir først aktuelt på 2030-tallet, forutsatt at SMR-teknologien lykkes og blir konkurransedyktig. Det er selvsagt ikke sikkert, så hele debatten er veldig hypotetisk på nåværende tidspunkt.

Uansett håper jeg norske fagmiljøer holder seg oppdatert på utviklingen i kjernekraft, og det regner jeg også med at de gjør.

I 2018 brukte fastlands-Norge totalt 236 TWh energi, hvorav 136 TWh strøm og nesten 80TWh fossilt. NVE estimerer omtrent samme totale energibruk i 2040, hvorav 159TWh strøm og fortsatt over 40 TWh fossilt. Jeg håper vi klarer bedre enn det! Målet er tross alt et nullutslippssamfunn. Da har vi ikke råd til å avfeie noen løsninger.



Her er jeg enig. Det er neppe hensiktsmessig å bygge kun et SMR på 300MW.

Min tysk er subpar, men hvordan kostnadsmåling er dette? Er det livsløpskostnad eller løpende kostnad idag?

Ved livsløpskostnad vil det jo være store forskjeller om det JoachimV stemmer, at kjernekraftverkene ble bygget i 1969-84. Bare byggkostnadene i seg selv kan jo ikke sammenlignes.

Det stemmer. Nuclear_power_in_Switzerland

Beznau 1 (1969) and Beznau 2 (1972) (PWR) – 365 MWe each

Gösgen (KKG) (1979) (PWR) – 970 MWe

Leibstadt (KKL) (1984) (BWR) – 1,165 MWe

Etter deres utsagn samtlige kostnader, men det er klart at som for alle gamle anlegg endrer også de nevnte 'aufwendungen' seg over tid. Det er jo det samme som med vannkraft som estimeres til ca. 40 øre/kWh over levetiden av NVE, og ikke ned mot ca. 10 øre som en del opererer med.

https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon/ (oppdatert forrige uke). NVE's tall stemmer godt overens med de fra SwissNuclear. Og det vil gi en differanse på ca. 25 øre/kWh mellom vann- og atomkraft.

For øvrig er det vindkraft som er tingen (etter NVE), men jeg er usikker på om ikke vi er for sent inn i dette for å bli eksportør av vindkraftkunnskap.

NVE Kostnader for kraftproduksjon samstemmer ikke med tidligere NVE:Kostnader i energisektoren s.10 som sier "Av anleggene som kun produserer kraft har vannkraft den klart laveste energikostnaden i Norge på drøye 25 øre/kWh, etterfulgt av vindkraft på land, kullkraft uten CCS og kjernekraft, som alle ligger på 40 - 45 øre/kWh.". Mao. det varier nok endel med metode. ("Energikostnaden beregnet over levetiden (LCOE) er brukt for å sammenligne konkurranseforholdet mellom ulike teknologier i et kostnadsperspektiv." s.9). Differansen kan kanskje forklares med strengere naturvern og naturskatt(?).

Angående "eksportør av vindkraftkunnskap".Det er ikke slik at Norge ikke har kunnskap. Equinor og Statkraft sto bak planene for Sheringham Shoal Offshore Wind Farm. Norge var banebrytende når det kom til offshorekunnskap engang i tiden, men kunnskap sprer seg, og da er det vanskelig å være markedsleder, spesielt om norsk arbeidskraft er dyr i utgangspunktet.

Da har det norske folk fått viljen sin med ønsket om ny strømstøtte beregnet etter det faktiske forbruket time for time. Problemet er jo bare som tidligere diskutert og konkludert med at dette ikke utgjør rare greiene for "folk flest". Så dette var jo en lettvint og billig fix for regjeringen som derfor heller ikke har måtte øke bevillingen av strømstøtte.



Stromstotten-skal-endres-nye-tall-viser-hvor-mye-det-kan-bety



Nettselskap-mener-ny-stromstotte-ikke-vil-monne-mye

Huseierne er allerede ute og kritiserer den nye strømstøtten på NRK nyhetene.

akk og ve... Da blir det vel ny runde på debatten i kveld nå som folk skjønner at det ikke var gjennomsnittet som var problemet. Eller kanskje de burde sendt en reprise på Fredrik Solvangs gjennomsnittsberegninger så vi får adressert denne galskapen?

Tilhengerne til Sylte er ikke lenger imponert over sektlederen nå som de skjønner at matte trumfer følelser:

Endringen fra gjennomsnitt til time...endring av innslagspunkt og 100 prosent.

245 likes på kort tid. *lol*

Da kan vel de med fastpris sløse ENDA mer kontrollert på de tidspunktene hvor strøm er mangelvare (på pristoppene)?

Det var ca 4-5% som pleide å velge fastpris, men ettersom det begynner å bli ganske lenge siden dette ble tilbydd, og da særlig til ok priser, så er det ikke mange private som har fastpris nå.

Med den nye ordningen så unngår en scenariet hvor det har vært dyr strømpris halve måneden, og det blir billig på siste del, sånn at folk med spotpris tjente på å bruke mye strøm siste halvdel fordi de visste at snittprisen, og dermed støtten, ble høy.

Gassprisen er og veldig mye lavere i Europa i dag enn før jul, sånn at regjeringen sparer uansett masse støttekroner pga lavere strømpris....men taper på lavere strømpriser i form av moms og at det offentlige eier 90% av kraftprodusentene....og at de fikk store inntekter fra gassalg....men alt det sopes jo inn i Oljefondet....

Det jeg forsøkte å få fram gjennom opplistningen min er at det ikke er markedsmessige vilkår som gir rom for storstilt kraftproduksjon med både havvind og kjernekraft, med dagens teknologi, fordi markedsprisen vil bli presset for lavt til lønnsom produksjon. Kostprisen er fremdeles høy for produksjon med bruk av havvind og kjernekraft med dagens teknologi. Det ene vil dermed utelukke det andre, med mindre vi skal bruke subsidier.

Hva fremtidens teknologi vil bringe er vanskelig å se for seg, og jeg tror vi må avvente hva som kommer, og så må vi handle på det vi vet i dag. At kjernekraft muligens kan produseres i fremtiden med en lav nok kostpris er spennende, men fram til vi er i fremtiden så vil sannsynligvis masse forutsetninger ha endret seg. Det blir derfor en veldig hypotetisk diskusjon, som ihvertfall jeg sliter å forholde meg til.

Ellers så er jeg enig med deg. Vi trenger endel mer produksjon av elektrisk energi, men det er viktig at vi bruker hodet. Jeg synes du har gode, konstruktive innlegg.

Kjernekraftdiskusjonen fortsetter i ulike medier. Noen som har synspunkter på disse påstandene;

"Tolker vi Rystad riktig, er sol- og vindkraft mer aktuelt på grunn av lavere kostnader. Det stemmer kun delvis. Oftest brukes såkalt LCOE (gjennomsnittlig strømkostnad) til å sammenligne kostnader mellom ulike energikilder. Men det gir et skjevt bilde når det brukes feil:
LCOE ser kun på det enkelte kraftverket, ikke på kraftsystemet. Her vil økende andel uregulerbar kraft trenge energilagring, balansekraft, og betydelige nettutbygginger.

LCOE diskonterer verdien av fremtidig strøm slik at verdien av å bygge noe som varer i 60 år kontra 30 år ikke er av nevneverdig betydning. Den belønner derfor kortsiktige løsninger.

LCOE sier kun noe om kostnadene per kilowattime. Det sier ingenting om kvaliteten eller nytteverdien av kilowattimen som leveres.

Sol- og vindkraft
Sol- og vindkraft er billigst hvis man kun ser på LCOE uten videre ettertanke. Men dersom man tar høyde for infrastrukturen man lener seg på, blir bildet helt annerledes. Det koster å levere stabil, regulerbar kraft over store avstander, noe som blir vesentlig dyrere med økende andel sol- og vindkraft."

https://www.tu.no/artikler/ren-skivebom-fra-rystad-om-kjernekraft/526539

Må innrømme at jeg trakk litt på smilebåndet av denne fra Nils August Andresen, som også på en god måte tar opp spørsmålet om premissene som ligger til grunn for Energikommusjonens rapport;

"Norge har i utgangspunktet mer enn nok kraft. Hvorfor må vi bygge mer av alt?

Har utenlandskablene bidratt til norsk forsyningssikkerhet?

Det var et av de store politiske temaene i Norge gjennom kraftkriseåret 2022 – og gjenstand for en kronikk-krig i Aftenposten de siste ukene. På den ene siden stod Minerva-spaltist Øystein Sjølie, som argumenterte for at kablene bidro til å svekke norsk forsyningssikkerhet gjennom det siste årets kraftkrise. På den ene andre siden et slags norsk energitopp-triumvirat bestående av statssekretæren i Olje- og energidepartementet Andreas Bjelland Eriksen, Julie Wedege, som er direktør for politikk og eierskap i Statkraft, og NVE-direktør Kjetil Lund.

Spørsmålet er viktig, fordi det er godt egnet til å avklare premissene Norge bygger sin kraftpolitikk på. Og disse premissene har avgjørende betydning for mye mer enn spørsmålene om kablene: alt fra markedsdesign og pris til hvor mye natur som må vike plass for vindmølleparker. Sjølie argumenterer for at Norge i utgangspunktet har både kraftoverskudd og effektoverskudd. Og utenlandskablene har derfor ikke bidratt til forsyningssikkerhet i året som ligger bak oss; tvert i mot svekket de den, fordi betydelig nettoeksport tappet vannmagasinene våre på et tidspunkt der vi ikke kunne være sikre på at vi senere ville kunne importere.

Det etterlatte inntrykket fra triumviratet er det stikk motsatte: «Kraftutveksling er viktig for norsk forsyningssikkerhet» slår Bjelland Eriksen fast. Wedege skriver at «mellomlandsforbindelsene har bidratt til forsyningssikkerhet» (min utheving). NVE-direktør Lund var mer forsiktig og skrev: «Øker vi kraftforbruket uten samtidig å bygge mer kraft, vil både energibalansen og effektbalansen i Norge svekkes» – hvilket for øvrig utvilsomt er sant.

Lunds utsagn illustrerer også hvordan de to leirene snakker forbi hverandre. Det er, i hvert fall slik jeg leser det, i realiteten ingen uenighet om at utenlandskablene svekket norsk forsyningssikkerhet i 2021 og 2022. Og Sjølie vil snakke om dagens situasjon. Men triumviratet vil ikke det – de vil snakke om fremtiden. Også Wedeges formulering om at mellomlandsforbindelsene «har bidratt» synes egentlig mest å bety at de allerede har gitt sitt bidrag til fremtidig forsyningssikkerhet. Og i fremtiden, forutsetter triumviratet at kraftforbruket i Norge vil øke vesentlig. Det vil ganske raskt gi oss en situasjon der vi i mange år vil ha kraftunderskudd, og langt oftere effektunderskudd. I en slik situasjon er det utvilsomt slik at kablene bidrar til forsyningssikkerhet."

Eller ikke så utvilsomt likevel...? God lesing videre;

https://www.minerva.no/energikommis...hbS9Mib_uXYTBiLIBRpr42yGNNgtS-gCc8EUVqCo

Og ironisk nok vil den økonomiske historikeren naturligvis snakke om historie.

Ny studie: Mange-har-ikke-peiling-pa-hvilken-stromavtale-de-har

Nå sier de at det kommer nye standardavtaler.

Det er jo en veldig viktig påstand. Derfor burde de også underbygget påstanden. Blir faktisk bildet helt annerledes? Jeg har ennå tilgode å se studier som viser det.

Forfatterne gjentar påstanden om at vi trenger baselast, men stemmer det? Med vind-andel på 50% (og antagelig mye før det) vil det til tider blåse så mye at vind gir 100% av effektbehovet. I et slikt system er det ikke baselast som trengs, men regulerbar last.

Som sagt før; jeg stoler ikke på påstandene til disse folka. Igjen kommer de med ekstremt misvisende info, på grensen til løgn:

"Et eksempel er GE Hitachi, som med sine 3000 ansatte, nå bygger GE’s tiende generasjons lettvannsreaktor for å levere strøm i Canada i 2028 og Polen i 2029."

De har en løs intensjonsavtale med Polen. Men Polen snuser på andre muligheter også, så overhodet ikke sikkert at det blir noe av. For Canada sin del er det enda ikke tatt noen beslutning om å bygge. 2028 er et preliminært mål. Det er en ganske vag tidsangivelse. Forståelig nok, dette dreier som en reaktortype som ikke er ferdig utviklet.

https://www.world-nuclear-news.org/Articles/OPG-applies-for-construction-licence-for-Darlingto
"OPG expects to make a construction decision by the end of 2024 and has set a preliminary target date of 2028 for plant operations."

Jeg ser heller ikke at denne påstanden er korrekt:

"Rystad velger å se bort fra at flertallet av reaktorer i dag bygges på under 8 år. Et godt eksempel er den sør-koreanske leverandøren KEPCO, som har bygget store kjernekraftverk til avtalt tid og til en lav pris de siste årene."

Kun en av KEPCOs APR 1400-reaktorer tok under 8 år å bygge. Raskt googlesøk viser flere år forsinkelse for flere av reaktorene.

Veldig merkelig at de, som forskere, ikke uttaler seg mer presist og sannferdig. De mister all troverdighet blant de seriøse stemmene i debatten.