Hva skal til for å få opp rittdeltagelsen?

Sykling er jo både lagidrett og ikke lagidrett samtidig.

Proff landeveissykling og trondheim-oslo type ting, definitivt lagidrett. Sykkelkross, enduro og rundbane/maraton terreng _i Norge_ definitivt ikke lagidrett.

Hvis det eneste klubben har å tilby er å kjøre bakkedrag opp den samme bakken i femten år så kan jeg skjønne at folk kjøper seg en sixpack og setter seg i sofaen i steden. Jeg har trent litt med to lokale klubber og det de hadde å tilby var tørr eplekake på årsmøtet og bakkedrag på torsdager + samme rundturen langs med elva på mandagene.
Hvorvidt man kaller deltagelse i ritt lag- eller klubbygging kan være ett fett, man bygger ett fellskap. I mine øyne bør det være like naturlig for en sykkeklubb å delta på ritt som det er for andre lag å delta i cuper både her og der.

Og der tror jeg du treffer spikeren perfekt. Jeg ser det av de ungdomsklubbene jeg er engasjert i, de som evner å bygge lag rundt idretten har en helt annen rekruttering og evne til å holde på utøvere enn de som kun møtes på trening 1-2 ganger pr uke året rundt. Deltagelse på ritt/konkurranser/cup speiler dette.

Spot on det der. Det er svært krevende å bygge miljø rundt noe som i utgangspunktet er en individuell idrett 90% av tiden. Da må man være flink til å lage sosial settinger der man samles og bygger vennskap, og treninger der man deler erfaringer og bygger hverandre opp. Man får ingenting gratis, og det krever endeløst med ildsjel-timer for å få det til.

Har skrevet det før i tråden tror jeg. Mange arrangører kunne gjort ting veldlig mye lettere for seg, å lage løyper som ikke trenger kvalifiserte løypevakter.
Det finnes x antall skistadioner med løyper tilhørende, hvor man kan lage mindre ritt i. Terningenrittet er ett eksempel på dette. Maratonritt i rundbaneformat, men med maraton preg på løypene.
Men, at det er færre som er interessert i terrengsykling som ritt er åpenbart. Også trenger vi massene tilbake. Birken må opp å gå igjen som en sterk merkevare.

Litt usikker på hvor mye som egentlig kreves;
en ivrig forelder som tar med ungdommen ut på tur en gang i uka. Dra på ritt en gang i måneden.
Så trenger man en annen forelder som hanker inn medlemsavgift, står for påmelding til ritt og som leier inn en minibuss.

de viktigste er bare å få inn en hyggelig ''trener'' som er grei med alle som møter, kunnskap om sykkelteknikk er sekundært for breddeidrett

Har en lei mistanke om at enkeltpersoner som ikke skal nevnes med navn Anders, bruker like mye tid i dag på å guide oldiser rundt i Bærum som det vil ta og ''trene'' en ungdomsgjeng

Det virker som enkelte ikke tar inn over seg at rekrutteringsutfordringene kommer av forgubbing og et ensidig fokus på indre rekruttering. Eksempler på dette i tråden er de erfarne i den indre sirkelen, kun fokuserer på hvordan løypene er(bør være) og hvordan/hvorfor deres barn skal delta på ritt. Denne indre sirkelen minker gradvis, år etter år. Gubber eldes/dør, barn gidder ikke, etc. Tråden er et godt eksempel på at den indre sirkelen ikke klarer ta inn over seg at deres ensidige fokus, gjør at de overser mulighetene som ligger i å rekruttere i den ytre (enorme) sirkel. Noen ritt klarer det, fordi de frister med noe annet enn "førstemann til mål".

Den indre sirkel er avtakende av nevnte grunner, den ytre sirkel har enorme muligheter for nyrekruttering. For meg som ikke er spesielt rittfokusert, men som sykler og løper endel i Maridalen, får jeg først vite at det er Terrengsykkelfestival(Rye Kalas Bike Festival) når jeg oppdager sperringer der jeg pleier å løpe. Det gir meg litt flashbacks til når jeg gikk aktivt på ski i ungdommen, frafallet var enormt fordi det var ekstremt konkurransepreget og gjerne den første sporten folk dumpet da det ikke var spesielt sosialt. Da sitter en igjen med en liten og relativ selvsentrert gruppe, med sterkt konkurranseinstinkt. Det betyr lite penger i kassa.

SATS koster vel rundt 500kr i mnden alt etter hvilken avtale en har. De, og andre sentre, har enorme mengder støttemedlemmer. Det sier litt om markedet og dermed de økonomiske midlene som er tilgjengelig.

Som larsdx nevner, løping er en mye mer inkluderende sport. Selv om jeg møter så og si kun hyggelige syklister når jeg er ute, har jeg de gangene jeg har overvært sykkelritt, fått følelsen av stemningen er som å henge med Barcode konsulenter med spisse albuer. Motsatt, når jeg har overvært løp, er stemningen langt mer jovial. Her er det klart psykologiske grunner, om hvorfor enkelte er aktive i disse to idrettene, samt adrenalinrusen et sykkelritt kan gi. Etter endt løp er man som regel bare tom siden mye handler om å være jevn, og det gjør kanskje noe med stemningen.

Få flere til og sykle ritt. ????? Hva med at folk på dette forum fremsnakker feks. Birkebeinerrittet . Der er det plass til alle .

Jeg har personlig meldt meg som hjelpetrener for neste sesong og i min klubb (Lørenskog) holder det definitvt ikke med en forelder. 40-50 kids med varierende alder og ferdighetsnivå, noen som bare vil sykle, åde sti og annet, noen som vil bli raskere og sykle noen ritt, andre igjen som vil på NTG og bli proff (så alle disse ungene kan ikke sykle sammen, såpass er åpenbart), det legges opp til full kalascup og de fleste om ikke alle norgescup-ritt, Slettesrtrand i påsken osv. Det blir mange foreldre og mange timer.

Kan vel hende at vi vil ha flere ritt enn bare Birken også.

Jeg tenkte mer på de som skal starte opp en treningsgruppe, for å komme i gang er det ikke allverden man trenger.
En treningsgruppe på 40-50 ungdommer er i mine altfor stor og uoversiktelig - nesten uansett hvor mange ''trenere'' man er. Hvis dere sykler i skogen og ikke på en lukket arena ville vel jeg ikke hatt større grupper en 10-15 stykker, beroende på hvor veldresserte ungene er.

Du vil få deg ett par tankevekkere som ''trener'', hvis du er sosialt dyktig med ungene kan det hende at du utgjør en viktig del av livet deres. Mye mulig at du blir den eneste farsfiguren for flere av ungene

Da kan jeg berolige deg med at jeg gjør begge deler. Jeg er hjelpetrener og oppmann for rekruttgruppa til BOC med alt fra 15-20+ på treninger en gang i uka, i tillegg til at jeg i vinterhalvåret er oppmann og hjelpetrener for BVH Innebandy sin rekruttgruppe med 10+ på treninger en gang i uka og turnering en gang i måneden. Og da har jeg ikke nevnt hva som legges ned av arbeid på å søke om penger til utstyr, til turneringer, til bygging av nye anlegg, eller alle styremøtene, møtene med kommune og andre idrettslag...


Ja - da må man først FINNE disse foreldrene. Det er ikke sånn at de står i kø. Minibuss med riktig sertifikat kan man kanskje finne folk til å føre. Så må man leie den. Med hvilke penger? Det kan være ungdom som ikke har mer enn akkurat nok til å holde det gående. Da må man søke støtte. Stiftelser og fond, kommunale ordninger. Så må man organisere påmelding. Hvem har sosiale utfordringer som gjør at de kanskje må hentes på døra? Hvordan sikrer man politiattest fra alle som skal være i støtteapparatet? Reiseforsikringer og "backup" dersom noen blir syke underveis? Hvor skal vi, hvor skal vi overnatte, hvem har matallergier/intoleranser vi må ta hensyn til? Hvem skal møte til hvilket tidspunkt for sin klasse? Har alle lisenser i orden? Er alt utstyret med? Har vi med ekstra til de som har glemt noe?

Faktisk eksempel: for ca 3 uker siden hadde man i siste liten endret kampoppsett og dermed lokasjon for seriens 5.runde. Litt dårlig informasjonsflyt til gruppa, og vips satt jeg, som for første gang i sesongen ikke skulle være med selv, i heisen i Hallingskarvet og prøvde å koordinere transport til nytt sted. Hvem kan vi ringe og si vi er forsinka? Hvor ligger egentlig denne hallen?

Basert på "bare møte opp" tilnærmingen din så lurer jeg litt på om du har noe faktisk erfaring på feltet.

Nettopp. Jeg sa det ikke eksplisitt i innlegget mitt, men grunnen til at det trengs ganske mange foreldre for en slik gruppe med stort spenn i alder, ambisjon, ferdighet etc. er at det _må_ bli mange grupper. Ligger vel an til 5 eller 6 grupper minst av denne gjengen til sommeren og da trengs fra minst en til kanskje 3 foreldre per gruppe.

Jadda, jeg har rundt regnet femten års fartstid som trener/oppmann/lagleder og har sett flere problemstillinger enn det jeg hadde ønsket meg. En god trener for yngre er vel så mye sosialkurator som trener.

Som jeg har nevnt tidligere, det er en betydelig forskjellig på å dra i gang en liten treningsgruppe og å drifte ett stort lag. Utgangspunktet mitt var å ''komme i gang'' med en liten gruppe, fx eget avkom med venners venner. Det er ingen grunn til å krisemaksimere

Med en liten treningsgruppe mender jeg en gruppe på 5-10 likesinnede syklister, hvorav 4-8 møter på hver trening. Treningene bør gå greit, organisering rundt kjøring til ritt krever mer hvis ingen av foreldrene evner å stille opp.

Store treningsgrupper krever ett helt annet apperat rundt laget/gruppa enn en liten gruppe

Utfordringene for alle typer idrettslag er at foreldrene ofte er fraværende og ikke kan/ønsker/gidder betale det det koster å drifte aktiviteten. Det er vel ett typisk tall at rundt 10-20% av foreldrene ikke betaler treningsavgift

Selvfølgelig . Alle ritt bør fremsnakkes.

Sykling er ikke lagidrett,......

....... organisere sykling derimot .

Jeg følger Tour de France med ett halvt øye og for meg så ser det grangivelig ut som at sykling er en lagidrett.

Så har jeg ved ett par annledninger møtt halvseriøse mosjonister som stiller på Birken som lag og som har egen rulle underveis. En slik ordning burde jo være mulig å få til på svært mange ritt for mange klubber, spesielt de som ser på seg selv som mosjonister, vennegjenger, breddeutøvere, ungdomsklubber, rekruteringsklubber. Samtlige får beskjed om at rulla holdes til første terrengparti, etter det så prøver man etter beste evne å søke sammen igjen. Så kan man eventuelt dele opp i større eller mindre grupper beroende på ferdigheter og ambisjoner

Hah!
Helt anekdotisk. Jeg foreslo en gang i den lokale 'sykkelklubben' at vi kunne kjørt som lag med hjelperyttere for å få frem de som har best sjanse til å vinne et ritt. Trenger vel ikke å nevne at mitt forslag ble stemt ned raskere enn det kom på banen. Hvor mange er det som starter sykling med tanke på å bli en del av et større lag?

Hva de gjør i Frankrike er jo også interessant. Gang på gang er utbryttere på vei til å lure seg unna hovedfeltet og klar til å fordele plassene seg i mellom........ men så er det bare at man er to, og da blir jo nødvendigvis bare én av dem første mann. Neida, det holder ikke med annen plass, da er det bedre å begynne å somle og bli tatt igjen av hovedfeltet. Man kjører tross alt for individuell førsteplass, ikke for at laget får pengepremien (og æren) fra andre plassen.

(Ja, Tange, som har kjørt rulle på ritt, dukker ikke unna denne gangen heller, selv om det garantert kommer til å være enda flere folk som skal fortelle at sykling er lagidrett )

Skal man få flere til å delta bør man i hvert fall ikke gjøre som Terrengsykkelrittet. Åpne påmelding uten å promotere dette gjennom relevante kanaler. Ingen post på deres egen side eller hos arrangør Frøy sine FB-sider, og nå har første prisøkning vært...

PS. Jeg har tenkt å sykle og sjekket derfor hjemmesiden jevnlig en periode. Det har jeg ikke giddet i det siste og har nå gått "glipp av" første prissteg. Hvis vi som sykler må aktivt ut å søke informasjon blir det garantert færre som melder seg på...

Isåfall synes jeg Terrengsykkelrittet burde åpne for første prissteg en gang til, denne gang med informasjon i alle relevante kanaler, ellers så er det jo mange som sitter igjen å føler seg lurt..

Nå er det ikke alle som sykler for en god plassering, men fx for en best mulig tid eller en fin opplevelse - gjerne sammen med kompiser. Det er vel ikke helt uvanlig at folk stiller med lag i landeveisritt, det "burde" være mulig å få til noe lignende i Birken eller Grenserittet

Kan følge opp fortellingene om forgubbing;
ett lokalt renn går av stabelen på søndag (dette skrives på fredag). Det er perfekte forhold i en flott løype som er særdeles snøsikker,beliggenheten er 30minutters kjøring unna Oslo

Tidligere har dette vært ett renn med rundt 250 utøvere, pdd er det 50 påmeldte.

To jenter/damer under 40 år er påmeldt
En deltager i M20-29
Den største klassen er M60-69år

Det er to lokale skiklubber i området som stiller med hver sin utøver, dvs kun en utøver fra arrangør klubb hvilket bør være alarmerende for alle innvolverte.

Samme trenden for to lokale sykkelritt som nå blir avlyst, i tidligere ritt har ingen fra den lokale sykkelklubben deltatt.

Jeg går mye på ski i det som er de lokale klubbenes treningstid - hvis jeg møter ungdomsgruppa så er det syltynt oppmøte. Støtteapparatet med ivrige foreldre er gjerne større enn utøver gruppa.

For meg så er tallenes tale klar; konkuranse idretten er i ferd med å dø ut og idrett generelt har ett stort rekruteringsproblem.

Husker ikke om vi var innom denne før:

https://www.aftenposten.no/meninger...ens-verste-land-paa-frafall-fra-idretten

For hva det er verdt:
Idrettsklubber for ungdom legger nesten utelukkende forholdene til rette for utøvere som bedriver konkurranseaktivitet. De får det meste av tilgjengelig treningstid, de best kvalifiserte trenerne og mest økonomisk støtte.

Ungdom og voksne som trener for gøy, blir ikke prioritert.

De får lite/ingen treningstid, og har sjelden noen trenere som kan bistå. Dersom frafallet skal reduseres, må denne målgruppen bli høyere prioritert av idrettsforbundet og klubbene.

De fleste idretter er jo konkuranse baserte, blir litt for dumt med ballidretter der en ikke skal telle mål.
Når det gjelder idretter som sykling, løping, skigåing mm så blir det litt anderledes - her er det fullt mulig å arrangere turer/treninger uten at det nødvendigvis blir en konkuranse ut av det - og det er vel gjerne slik sykkeltreningene blir arrangert også
Som ex-trener, det er en grunn til at de ''dårligste'' lagene får de ''dårligste'' trenerene. det med å være ''dårlig'' går ofte mer på holdninger enn evner, spesielt innen barne- og ungdomsidrett. hvis man hanker sammen en gjeng fra ett årstrinn på en barne- eller ungdomsskole og trener en gang mer i uka enn de andre lagene, så får man ett ''godt'' lag. Tren ett lag mye og lystbetont så blir det ett ''godt'' lag
jeg har ingen tro på fun lag der utøverene bruker mer tid på tøys, tull, prat enn trening. min erfaring er at fun lag er de lagene som forsvinner først

så er jeg heller ikke enig i at bredden/bunn ikke blir prioritert. av det jeg har sett så er det ofte de beste utøverene som får det minst tilpassede tilbudet, dels fordi gode trenere er mangelvare men også fordi det er de svakeste som legger lista for hvor avansert økta kan være. eksempelvis når man som enslig trener skal ta med en gjeng på løpetur, så er det de med dårligst kondis som setter farta

Ritt er GØY, men personlig er jeg lat og mister interessen dersom det blir for mye styr å melde seg på samt fikse alt rundt rittet.

Eksempel: Har lyst til å sykle Randsfjorden rundt 27 mai,
1. Nettsiden har knapp for påmelding, men jeg må ha EQ-profil for å melde meg på? Styr.
2. Rittdeltakelse, pr nå kr 500. Greit nok, men jeg må i tillegg ut med nesten 150 for lisens? Styr.

Skjønner at arrangør trenger pengene for å få dette til å gå rundt. Full forståelse. Men all den tid løypa er åpen, og på Strava er det ikke SÅ viktig for meg å få resultatet på ei annen liste :-)

Kan finne mye bra reservedeler til sykkelen for 650 kroner :-D

Startavgift 500
Engangslisens 150
Parkering 50
Pølse og brus 100
Kjøring 20 mil a 4kr/km 800

For meg så blir kostnaden med å kjøre til de fleste rittene større enn kostnadene til selve rittet. Jeg har vel kommet til at det bare blir smålig å grine på ett par hundrelapper i startavgifter når sykkelparken har en samlet innkjøpspris på ~150'

jeg er rimelig sikker på at det ikke er startavgiften som er styrer deltagelsen i ritt, men heller ren generell dovenskap eller nye innteresser. stryk det som ikke passer.

Kan finne mye bra sprit på polet for 650 kroner :-D

Nettopp PÅ GRUNN av sykkelparkens kostnad, må man spare inn på rittdeltakelsen :-D



Landevei, terreng, utfor, enduro, bmx, trial, parasykling er undergrener av vår relativt lille sport (sett i antall rittdeltakere)
Dermed blir det få som driver hver gren, og blant disse er det enda færre som bedriver ritt.

Dessuten er det i følge 10åringen hjemme "ikke kult" å sykle. Spesielt ikke racer.

Kostnaden av å delta på ritt er for min del bagatellmessig ifht hva det koster å handle inn sykler jeg ''trenger''

Barn, ungdom og folk flest sine meninger styres i stor grad av hva omgangskretsen måtte mene,
hvis du får dratt med deg hele klassen til 10åringen på (bade)tur med sykkel så er det mulig at holdningen endrer seg. det å brenne bål og svi pølser blir aldri feil. hvis du ser ekorn, ulveflokker eller elghi så blr du gatas tøffeste pappa. Gjørmehull og vanndammer har vel ikke gått helt av moten heller når du er 10år ? jeg peiser fortsatt på inn i alt som er vått fortsatt

Lurer på om ikke de siste 4 innleggene er litt off-topic ift trådnavnet "Hva skal til for å få opp rittdeltagelsen?" De siste innleggen burde kanskje heller vært poster under "vi er gamle og late og vil heller bruke penga på sprit og stasj enn på rittdeltagelse"? Helt fair å prioritere hvordan man selv vil men det var kanskje ikke det denne tråden skulle handle om? Savner mer framsnakking av ritt og rittdeltagelse 😀

Både enig og uenig med deg syklus. Jeg tror det er viktig å få ned det totale kostnadsbildet for å øke rittdeltakelsen. Dessverre er sykling i ferd med å bli eller har allerede blitt en "rikmannssport". Det finnes ingen normale mennesker som bruker 100tusen på ny rittsykkel