Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Forutsatt at vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser, vil vi altså i en ikke altfor fjern fremtid ha de samme prisene i Norge som i resten av Europa.

Elementær samfunnsøkonomisk analyse

Når det skjer, er mye av grunnlaget for norsk kraftkrevende industri borte, siden konkurransefortrinnet for denne industrien er eliminert. Dette gjelder uavhengig av om nasjonen Norge har et kraftoverskudd eller ei.

Det spiller ingen rolle for denne industrien om strømmen som brukes, produseres i Norge eller utlandet, så lenge prisen er den samme.

For norske konsumenter er bildet det samme. Når norske priser er lik de utenlandske, spiller et kraftoverskudd ingen rolle. Kraftproduksjon blir da ikke fundamentalt annerledes enn pepperkakeproduksjon. Derfor blir det i grunnen like meningsløst å snakke om en norsk kraftpolitikk som å snakke om en norsk pepperkakepolitikk.

De eneste som får nytte av en eventuell økning i norsk kraftproduksjon, er de som mottar inntektene fra denne produksjonen.

Jeg vil gjerne påpeke at dette ikke er noe jeg finner på. Dette er elementær samfunnsøkonomisk analyse som aktørene nevnt ovenfor, burde ha innsikt i.

Befolkningen burde ikke la seg lure

Det vi derimot trenger, er en norsk politikk for forvaltning av naturressurser.

Økte priser på kraft fører til økt avkastning på investeringer i kraftproduksjon, og dermed økt press på de naturressursene som disse investeringene krever.

På kort sikt gjelder dette først og fremst landbasert vindkraft. Det er da også hurtig oppskalering av investeringer i vindkraft aktørene ovenfor ønsker. Landbasert vindkraft bygges tradisjonelt ut i verneverdig natur som de fleste av oss anser som en ressurs som må beskyttes.

Norge har sluttet seg til en FN-avtale om vern av natur, og det er vanskelig å se at storskala utbygging av vindkraft er i overensstemmelse med innholdet i denne avtalen. Det er også i motsetning til ønskene til de fleste nordmenn som bruker denne naturen. Ingen blir glade av å ha disse propellene i nærheten.

Tilknytningen til EUs energipakke betyr at norsk strømproduksjon går fra noe vi alle har glede av, til noe som bare kraftprodusenter og kraftproduserende kommuner nyter godt av. Dette er villet politikk. Man kan være enig eller uenig i den, men norsk natur setter de fleste av oss pris på og vil gjerne beskytte.

Jeg tror at argumentene om implikasjonene av redusert norsk kraftoverskudd er et forsøk på å dramatisere en uproblematisk situasjon med formål å skremme igjennom vedtak av vindkraftkonsesjoner. Den norske befolkningen burde ikke la seg lure til å bytte bort verdifulle naturressurser mot kraftproduksjon de selv får svært lite glede av.

Slik det er nå, styrer Norge mot et kraftunderskudd allerede i 2027. Derfor trenger vi raskere utbygging av fornybar energi – på en mest mulig skånsom måte for naturen. Denne kraften vil komme norske forbrukere og industri til gode gjennom lavere strømpriser, nye arbeidsplasser – og ikke minst muligheten til å gjennomføre helt nødvendige klimatiltak.

Kraftforbruket øker

Vi publiserer i disse dager en ny rapport om utviklingen i kraftforbruket i Norge frem mot 2050. Den viser at kraftforbruket vil øke betydelig i årene som kommer, både for å legge om energibruken til fornybar og for å etablere ny verdiskaping.

Likevel er det stor variasjon mellom de ulike scenariene i hvor mye kraftforbruket vil øke. Selv i scenarioet med lav vekst trenger vi ny kraftproduksjon for å kunne nå de norske klimamålene. Dersom vi som nasjon har ambisjon om å sikre verdiskaping for fremtiden, er det tilgangen til fornybar kraftproduksjon som utløser investeringene i ny industri. Derfor handler etablering av ny kraftproduksjon om å sikre vår nasjonale konkurranseevne og vår evne til å møte klimautfordringene.

Her er det en ny en som står frem som overrasket først når desemberregninga forfaller. Noen føler seg tydeligvis fritatt fra ansvar for eget fprbruk og priser. Legg til en utleieleilighet uten egen måler så har du fasiten på hvordan det ikke skal gjøres.

David-maa-ut-med-over-ti-tusen-etter-stroemstoette

Nå var jo ikke utleiedelen i bruk, så den teller ikke inn her.

Statnett dekker litt om det i siste Forbruksutvikling i Norge 2022-2050.

Det virker som premisset er at det kun vil bli mer (el-kraftkrevende) industri i Norge, noe som virker litt utenkelig når fler og fler industribedrifter blir ulønnsomme pga. høye strømprisene. Det er helt klart positivt med grønn industri i Norge, men det er og blir svært diffust hvor profitabel slik industri blir, spesielt uten statsstøtte. Mtp. tidligere gedigne bom når det kommer til fremtidig pris, er det vanskelig å ta analysen deres om fallende pris på sikt seriøst, når det i samme rapport diskuteres en enorm økning i forbruket.

Skal en være kritisk så virker hele delrapporten som en salgspitch for mer vindkraft, uten at fornuftig plassert vindkraft er feil. En med Venture Capitalist-tankegang vil se store muligheter, men denne personen vil også selge seg ut i det øyeblikket ønsket gevinst kan realiseres.

Argumentasjonen teller i høyeste grad med ref appelsin2 sitt svar.

40k på LED da er det godt vi bor i Norge. Jeg har brukt 4k på Philips hue og synes det var friskt.

Argumentasjonen teller i høyeste grad med ref appelsin2 sitt svar.

40k på LED da er det godt vi bor i Norge. Jeg har brukt 4k på Philips hue og synes det var friskt.

Jeg begynner å mistenke at mange økonomer begynner å gå litt lei upresisheter fra kommunikasjonsavdelingene; "prisene vil påvirkes litt av utenlandskabler".

Det ser ut til at han kan ha kjøpt nye lamper med fastmontert (ikke byttbar) pære.
Bare det ene bilde har 8 stk innbygd. Om han ikke bare har byttet pærer men hele lampen tror jeg det fint går an å bruke 40k.

Hvordan de klarer 5000+ kWh er et annet spørsmål.

Hva er den autoritative fasiten på hvor mye (kraft)prisene påvirkes av utenlandskabler ?

Hva er den autoritative fasiten på hvor mye (kraft)prisene påvirkes av utenlandskabler ?

Har ingen fasit, men flere ganger de ekstra 3-5 øre analysene viste i forkant. Ikke differansen mellom 2020-priser og 2022-priser, som noen forsøker seg på.

Det som er rart er at norske strømpriser steg til himmels da gassprisene steg. Nå har gassprisene fallet til nivå nesten før krisen begynte og strømprisene har fallet også, men ikke i samme takt. Slettes ikke.
Det er ugler i mosen her altså, noen casher inn big time på dette.

Kom heller med de andre anslagene istedenfor å utforske debatteknikk eller trolle.

Jag har tidigare länkat till några studier om hur mycket det nya kablarna har påverkat prisen. Bra mycket mer än 3-5 öre senaste åren i alla fall var fag folkens slutsats utan att jag husker detaljerna.

Men vi har ju haft denna diskussionen tidigare å.

Borde ju också vara helt uppenbart genom att se på verkligheten att de höga priserna vi har sett de senaste åren beror till 100% på att nätt och kablar till utlandet. Utan dem hade Norge haft tillträckligt med energi och de kunde bara ha sålt den för normala och lava priser i hela Norge. Det som kan undersökas och diskuteras är hur mycket enkelte kablar och nettförbindelser har påverkat prisen hvis de ikke hade funnits.

Kom heller med de andre anslagene istedenfor å utforske debatteknikk eller trolle.

Når du påstår gassprisen nesten er tilbake til nivået før krisen, hvorfor skulle noen bry seg med det du skriver?