Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

10 år? Hvorfor bruke så gamle data utenom at argumentasjonen din treger retoriske krykker?

Varmepumpene og virkningsgraden slår inn på dataen man ser på forbruket vs temperatur og andelen varmepumper kan umulig ha endret seg ekstremt siste par-tre årene.

Vi trenger den strømmen vi har slik som amerikanere trenger den bensinen de bruker. Altså vi har tatt sløsete investeringsvalg fordi vi har hatt billig strøm, de fordi bensinen har vert billig.
Det handler ikke om at folk sløser veldig med å ha det varmt, men at investering er tilpasset energiprisen.
Den fornuftige mengden investering for å spare energi kan og bør diskuteres, men det er en enorm sløsing sett opp mot hva som rent teknisk kunne blitt gjort med uendret komfort.

Det er en viss forskjell på bensin og fossekraft i et CO2 perspektiv. Det er ikke veldig lenge siden alle slo seg på brystet over det van(n)vittig rene forbruket vi har.
Utfordringen med å ta store grep for å få ned forbruket i husholdningene er at det neppe tåler kost/nytte. Det er industrien som egentlig bruker strømmen. En reduksjon på 1/3 for husholdningenes del vil utgjøre lite og ant koste mer enn det smaker hvis man ikke har tenkt å bare sende hele regningen direkte til den enkelte. Dyrt blir det uansett.

Vannkraft som renner over om den ikke blir brukt er det selvfølgelig ingen negative effekter å bruke. På godt og vondt er det nå i stor grad slik at kraften kan eksporteres eller på sikt brukes i for eksempel Nordsjøen.
Mye av potensialet for innsparing lønner seg ikke for den enkelte. Veldig mye ville likevel lønne seg om inntektene av å selge den ikke brukte strømmen til utlandet gikk til å finansiere innsparingstiltakene. Og mere for i bedrifter enn husholdninger stemmer nok.

Det var da du som sa at NVE satt på årevis med korrelasjoner. 4-5 sampler jo ingenting når vi snakker om så grove mål som graddager. Det vil jo ikke bestå noen statistisk styrketest dersom man skal diskutere en feilmargin som støtter opp under NVEs påstand om 10%

Årevis med korrelasjoner for å vite hvor bra temperatur korrelerer med oppvarmingsforbruket. Så må man selvsagt bruke siste år for å justere modellen.
4-5 samplepunkt er selvsagt for lite, men året har mange uker.
Jeg er ikke bombastisk sikker på at det ikke er problemer med modellen til NVE, men jeg tenker det å avvise at korrelasjonen er ok ikke kan gjøres så enkelt.

Det er ikke sikkert en trenger å gjøre ting så komplisert.
YR Historikk sier at gjennomsnittstemperaturen i Oslo(Blindern) var Nov2021:2,7 grader og Nov2022:4,8 grader. Litt varmere, noe som vil tilsi lavere forbruk. Strømprisene i 2022, uke 44-48, er relativt lave i starten av måneden, før de øker mot slutten av måneden.

2022: Uke48: 3,053NOK/KWh, Uke47: 1,783NOK/KWh, Uke46: 0,893NOK/KWh, Uke45: 0,279NOK/KWh, Uke44: 0,755NOK/KWh.
2021: Uke48: 1,320NOK/KWh, Uke47: 1,877NOK/KWh, Uke46: 0,932NOK/KWh, Uke45: 0,969NOK/KWh, Uke44: 0,688NOK/KWh.
2022: Uke48: 2,25grader, Uke47: 2,3grader, Uke46: 0,83grader, Uke45: 8,46grader, Uke44: 8,46grader.
2021: Uke48: -6,1grader, Uke47: -0,81grader, Uke46: 4,88grader, Uke45: 3,84grader, Uke44: 5,41grader.
(Data for 2021 er ikke tilgjengelig (gratis) på Nordpool, og må hentes ut litt mer komplisert fra tilgjengelig dagssnitt. Kun regnet på det som er i november. Temp-data er fra Norsk Klimaservicesenter, for Oslo(Blindern), dagsdata til ukesdata, veldig forenklet(og raskt).)

Mtp. at husholdningene, spesielt de i hus, nå har hatt tid til å gjøre strømsparende tiltak i form av varmepumpe, vedinnkjøp, etterisolere og kanskje finne div. strømsluk, er det ikke så rart forbruket går ned. Bare med å fyre opp peisen har jeg opplevd at strømforbruket til oppvarming reduseres drastisk, typ 0 forbruk fra kl 17-05, ifølge Mill-appen.

Det er jo ikke noe tvil at forbruket har gått ned, men kritikken min går på det å anta noe som helst basert på metoden NVE har brukt. Igjen en faginstitusjon som er alt for dårlig til å koble en tekst som beskriver metodesvakehet sammen med funn.

I morgen får Tyskerne betalt for å bruke strøm, Svenskene og Danskene nesten gratis strøm og vi på Østlandet må betale 1,90 KW/t med nettleie.
Viktig å spare på vannet på sånne dager sånn at det kan selges enda dyrere til neste uke.

Kan være enig i det. Det har blitt en kultur, hvor en presenterer resultater uten å legge med en god detaljert metodedel. Gjelder i mange former for økonomi/statistikk. Da blir det nesten umulig å reprodusere resultatene, eller utvide analysen.

I den nevnte analysen hadde det ikke vært spesielt krevende å lage en simpel metodedel.

Trekker du fra strømstøtten blir det ikke ille, strengt tatt får du "betalt" for å bruke strøm.

Snitt desember 2022 er 2,68676NOK/KWh for Oslo. [(2.7-0,7)*0,9]=1,8NOK i støtte per KWh. Imorgen er Max 1 380,89NOK/MWh Average 1 162,17NOK/MWh.

– Prisen blir negativ i Tyskland
Østlandet, Vestlandet og Sørlandet må altså betale tolv ganger så mye som svenskene og seks ganger så mye som danskene.
I Tyskland blir strømmen så billig at den går i minus
– I Nord-Europa må all vindkraft brukes umiddelbart, og prisen dumpes for å få unna alt.
Norge får også importert billig utenlandsk strøm, men det er ikke nok til å sette en like lav pris.
– Kabelkapasiteten er begrenset. Begge veier er det ikke slik at prisen smitter 100 prosent gjennom, sier Rennesund.
https://www.nrk.no/norge/12-ganger-dyrere-strom-enn-i-sverige-1.16238370

Det er ikke så enkelt å bli kloke på disse analytikerne og alle de forklaringer de kommer med til stadighet.
Når en ser på nåværende import og kapasitetsutnyttelsen fra Tyskland så ligger den på 75%, og alt pushes videre til Storbritannia.
https://www.vg.no/stromprisen/#eksport

Ja, vi ser jo konsekvensene av at man har tillatt et system hvor kritisk infrastruktur blir brukt til finansielle krumspring og irrasjonell ideologi.

Det gir liten mening å forsøke forstå prisene, til det er det for mange både synlige og usynlige faktorer som spiller inn.

For å egentlig skjønne hva som skjer, trenger man data fra mange kilder, som til sammen kan vise fysisk og logisk energiflyt, samt den økonomiske flyten i form av terminkontrakter, andre lengre kontrakter, spot og regulerkraft. I mitt syn burde dette være lovpålagt når man benytter seg av felles infrastruktur til å gjøre forretninger.

Et nytt og forhåpentligvis godt år men fremdeles like stussende, og kanskje mer enn i utgangen av fjoråret.
Som en ser så importerer vi 1.1 kl. 9:30 strøm i aboslutt alle kabler. Likevel er prisen i Norge høyere enn alle land I Europa, vel og merke med unntak av Storbritannia og Polen som ligger høyere enn Nord-Norge.
Analytikeren i tidligere nevnte NRK-artikkel uttalte at kablene har kapasitetsbegrensninger for import. Men med import i alle kabler er likevel norsk pris høyere enn andre land. Når import ikke dekker det totale behovet så må resterende dekkes for det meste dekkes av norsk vannkraft. Men siden pris i Norge er høyere p.t. kan en jo undres over at prisen på det som spes på av norsk vannkraft prises høyt, og dermed er en ulempe og ikke en fordel.
Strømprisen er bundet til gassprisen, har vi hørt igjennom hele året. Men bare for Norge, i dette øyeblikksbildet?
Er det noen som har en vettug og holdbar forklaring på det vi ser?

Man sender strøm dit det er dyrt fra der det er billig. Slik er det og slik skal det være.
Så kan vi gjerne krangle om prisnivået generelt, men timesprisene er uinteressante, det er snittprisen folk og bedrifter må betale som er interessant.

Nå som tråden har passert 100 sider kan vi si at dette er svært kort og godt oppsummert. Med tanke på kompleksiteten er det for meg helt ubegripelig at vanlige folk skal kunne forvente å forstå dette fra time til time.

Det er da en masse komplekse systemer man forholder seg til daglig som man med hell forstår hovedtrekkene av slik at man forstår hvordan input blir til output.

Problemet med strømarkedet er egentlig ikke kompleksisteten men mangel på tilrettlagt informasjon for konsumentene.
Det er så mange avtaler om strømleveranser i så mange nivåer at det er ca umulig for andre enn de største aktørene å holde oversikt. Vi ser jo at de mindre aktørene går på smeller fordi de har basert seg på sedvane og tommelfingerregler.
Hadde vi hatt en oversikt og kjøper og selger av hver GWh som fartet rundt i nettet, både fysisk, logisk og økonomisk, ville jo ting stilt seg litt annerledes.

Eksempler på noen av "en masse komplekse" systemer? Som også samtidig er i en 180° endring sånn kraft og energi endres fra fossilt til fornybart?

Finans- og pengevesenet. Mange av de historiske endringene har hatt enorme konsekvenser.

Generelt er jo varehandel ganske komplisert, det dekker jo alt fra internasjonal handel til råvarehandel, til lønnsnivå.

Hva er logisk energiflyt ?
Mener du at (termin)kontrakter og annen økonomisk flyt bør være offentlig tilgjengelig for enhver bruk av felles infrastruktur ( veinett, flyplasser, havner) eller kun strømnett ?

Hvis du tenker etter, kommer du sikker på noe som er adskillig mer komplekst, hvis en ser på antallet komponenter, interaksjoner og aktører i sving. Selv mobiltelefonen din er mer komplisert en strømmarkedet.

Og det at det er noen 180-graders endring er jo ikke en realitet. Det er ikke som man ikke hadde fornybar energi tidligere og det er ikke sånn at fornybar utgjør noe betydelig større andel av energiforbruket nå heller. 19.8% i 2009, 19.7% i 2019 ifølge det internasjonale energibyrået.

Trenger du forklaring på det? Eller troller du?



Njæ. Strømnettet i Norge er i sin helhet betalt av kundene, så det skulle jo bare mangle at vi hadde innsikt i bruken av det. Flytrafikken har man jo veldig god innsikt i (i forhold til strømnettet) hvor vi vet kilde og destinasjon, hvilke fly (og hva slags type fly og flight det er), vi vet hvem som eier flyet og vi vet hvilket flyselskap de flyr for.

Akkurat denne mangelen på allment innsyn i hva som skjer er jo årsaken til at strømmarkedet i California kollapset når de prøvde ut den nordiske modellen; aktørene fant måter å manipulere markedet og utnytte svakheter i børsmodellen.

Jeg trenger en forklaring på det siterte. Etter å ha skumlest de siste rapportene fra IEA så er din triking med tall kun å oppfatte som trolling uten rot i en felles virkelighet.

Nja, https://xn--strm-ira.no/str%C3%B8mleverand%C3%B8rer, at ting ville stilt seg anderledes ja, men om det er til hjelp for hvermannsen (konsumentene) tviler jeg på.

Det er basert på C2ES tolkning av IEA data.

Selvfølgelig ikke hver for seg, men det ville vært mulig for tredjeparter å lage tjenester, rapporter og trender på greiene. Som ville vært veldig nyttig for hvermansen.

Da ville et time-for-time bilde faktisk gi mening, siden en ville kunne se hvem og hva som drev priser opp og ned.

De har en egen nettside om IEA:Renewables, som sier noe lignende. Indikatoren Renewable share in final energy consumption (SDG 7.2), World 1990-2019 viser ikke kjempestor endring.
Hadde blitt overrasket om noen analysebyrå ikke tilbyr en pris-forecast-modell, mot betaling. De som driver med krafthandel har garantert bygget modeller som brukes når de skal by på elektrisitet.

Med data(API) fra NVE, Statsnett, Nordpool, ENTSO-E samt værtjenester som f.eks. Windy, bør en klare å lage en "enkel" pris-forecast-modell basert på tilbud/etterspørsel, hvis en inkluderer Dutch TTF Gas, som er benchmark price når det kommer til EU gass. Det er vel kun NVE som ikke har timesdata tilgjengelig som jeg vet, kan godt være de har det for proffbrukere. Ellers blir slik data (utenom windy) samlet inn i (kostbare) terminaler/analyseverktøy som Macrobond og muligens Bloomberg. Koyfin er vel gratis enn så lenge, men hadde blitt overrasket om de kan matche f.eks. Macrobond eller har tilgang på alle de nevnte datakilder.

Er man god i Python eller R, kan en lage en modell der, hvis en får tilgang til de forskjellige APIene. Lekte med tanken selv, men det er jo ikke akkurrat noe en gjør på noen timer, og mine R evner er såvidt basale.

Nå sjekket jeg akkurat detaljene strømregningen for desember. Den endte opp på et lite knepp over 3.5k etter strømstøtte (kun kraft).

Den summen ville dekket:

95% av strømregningen for 2020
38% av strømregningen for 2019

Når man ser på det kalde tallene, altså uten strømstøtte, så er altså strømregningen min for 2022 på 48k, mens den var på 3.5k i 2020 (ca 5% høyere forbruk i 2022 riktignok). Det er ingenting som har endret seg innlands mtp kraftsituasjonen, og prisene i 2020 var ennå mer fristende for utlandet, så det skal jo ikke ha stått på fristelser for alle de utenlandskablene vi hadde heller, så litt merkelig at ikke markedet tok tak og presset opp prisene i 2020? Hvordan kan det ha seg? Altså at ikke strøm til 15 øre ikke var fristende for utlandet, til tross for at de hadde myyyye høyere priser lokalt? Virket ikke markedet? Slik at strøm fløt fra billig til dyrt tidligere, men det gjør det nå? Hvordan kan det ha seg?

Ingen kommentar på tilbakemeldingen? Hvordan mener du at jeg trikset med tall? Hvis virkelighetsoppfatningen er så forskjellig, kan du tanke om at du har trikset med tall, eller skaffet deg en oppfatning fra tall som er trikset med?

Nå som vi er gått inn i 2023 kan vi snart begynne å eniges om at 2020 ikke er representativt for noe som helst annet enn 2020.

2021 74,69
2020 9,29
2019 39,29
2018 43,65
2017 29,04
2016 26,17
2015 19,85
2014 27,33
2013 37,56
2012 29,56
2011 46,41
2010 54,25
2009 33,74
2008 39,15
2007 25,74


[quote=Tagelli]