Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Om strømstøtte gis som prosenter av strømregningen din uansett avtale. Da ville det blitt ca sånn i november for de med Los avtalen på 650 øre pr.kwh.

Om jeg husker riktig ønsket han strømstøtte etter prisen en betaler og ikke etter gjennomsnitts spotpris.
Om jeg har forstått riktig vil folk med dårlige avtaler da få mer utbetalt i støtte enn de med spotpris.

Ser Tagelli alt har svart 'for meg'.

Det jeg tenkte på var ikke "hvilken som helst strømpris", men at det ble regnet ut time for time, slik at man fikk en ekte 70,- øre/90% og ikke det uforutsigbare sakene man har nå. Dette kunne også gjort strømstøtten kunne utbetales hyppigere og direkte til kraftleverandør istedenfor via netteier som det er nå.

Den skjønner jeg, men realiteten, foreløpig. vil være at også 'forutsigbare' avtaler må honoreres. Det kan ikke være slik at de med IQ på 80 ikke skal få leve her også. Men jeg har notert at du ønsker cowboy-praksisen til livs også.

Ja, rimelig og forholdsvis ren strøm er et komparativt fortrinn vi har gjort for felleskapet. Betalt med nettleier og påslag i snart 100 år.

Jeg forstår ikke ekstremmarkedsliberalismens plass i denne basisvaren når de brekker seg av private helse- og omsorgstjenester.

Det er fullt mulig å få til kontrollert eksport og tilstrekkelig kapasitet med de kraftkildene vi har. Men det er umulig å være et meningsfyllt bidrag til Energiewende. Ei heller å elektrifisere sokkelen.

Dagbladet skriver at det Jobbes i dyp hemmelighet med det de kaller et toprissystem, ifølge kilder. Nevnes at det åpnes for at mer av kraften i Norge selges på langtidskontrakter og dermed ikke børs(usikker om de sikter rent til Nordpool, eller også Nasdaq OMX(finansiell krafthandel)).

Utfordringene er vel både juridiske og hvordan det kan implementeres.

Det er veldig kult med de som tør å satse på slikt, og får det til, men dette er en anekdote.

Investeringskostnaden for tilstrekkelig solceller til å drive en hel husholdning inkl. 2 elbiler er ikke ubetydelig. Ei heller solfanger/vannbåren varme. Ville ikke blitt overrasket om investeringskostnaden til sammen er kr 300-500 000, kanskje mer. For den summen kan det kjøpes mye strøm.

Har et par bekjente som er skuffet over sitt solcelleanlegg, men har også møt entusiaster som skryter av sitt anlegg. En gjenganger er at de som er skuffet snakker om investeringskostnaden og hva slags produksjon de ble forespeilet mens entusiastene hovedsakelig sier alt er fantastisk og at det viktig at alle bidrar. At solcelleanlegg er stillige og et bidrag, er det ingen tvil om, men de koster mye.

"Hvor lenge skal dette tullet få fortsette?

Det var toppsak i NRK Dagsrevyen i dag igjen. Nå var det matvareprisene, som selvsagt også stiger som følge av at prisen på den viktige innsatsfaktoren energi stiger. Matvareprisene har steget 12,7 % i år, et helt hårreisende tall i et land som skulle ha en ordnet økonomi, og nyheten på Dagsrevyen var at de kunne stige ytterligere 10 % i februar.

https://tv.nrk.no/se?v=NNFA02121722&t=89s

Dette slår direkte inn på folks lommebok. Det slår også inn på inflasjonen, som stiger. Og i motsetning til strømprisene, hvor ansvarlig statstråd angivelig har julekalender på FB for å si at dette kan vi ikke gjøre noe med, så har det offentlige Norge lyst til å gjøre noe med inflasjonen.

Middelet er å øke rentene. Det slår også direkte inn på folks lommebøker, og på bedrifters resultat. Det reduserer kjøpekraften, samtidig som prisene stiger.

Det er flere glimrende leserinnlegg og kommentarer ute i aviser og medier nå, med titler som skulle få det til å ryste i grunnfjellet hos både Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Det blir stilt spørsmål ved om de er styringsdyktge, det blir stilt spørsmål om de bryr seg om landet de er satt til å regjere, de blir bedt om å komme på banen, ta tak i problemene, gjøre noe, vise at de bryr seg.

Maja Sojtaric stiller spørsmål til Statsråd Aaslands julekalender, der han opptrer som St. Lucia på dagen Norge setter produksjonsrekord for elektrisk kraft, presser prisrekordene for høye priser og også eksporten er på stabilt, skyhøyt nivå. For sikkerhets skyld skylder Aasland også på kjernekraft i Frankrike, på et tidspunkt der kjernekraft der kommer tilbake i nettet, og redder blant annet England fra en slags omvendt kollaps - i betydningen priser går ukontrollert til værs.

https://www.nordnorskdebatt.no/vind...gen-griper-febrilsk-etter/o/5-124-216836

I kalenderoppdateringen Lucia-dagen er det solceller Aasland snakker om. Det skjer samtidig som California endrer politikk når det gjelder solpaneler på tak, og vil ikke lenger ha disse tilkoblet nettet på resten av nettets bekostning. Årsaken er at store innslag av ustabil kraft inn i nettet svekker det, og betyr økte utgifter for resten av brukerne, det vil si folk flest.

https://pv-magazine-usa.com/2022/12/15/california-pulls-the-plug-on-rooftop-solar/

Det bør være et tankekors i julemåneden at solkraft som ikke fungerer så godt i solstaten California, liksom skal gå bra nord i Norge.

Kjell Erik Eilertsen har også et godt innlegg i Nettavisen, der han viser hvordan Statnett argumenterer for at de nye utenlandskablene skal styrke forsyningssikkerheten, når det i realiteten er det motsatte som er skjedd. Vi skal liksom i tørre og vanskelige år få kraft importert fra England og Tyskland, fra kraftproduksjon som er besluttet nedlagt.

https://www.nettavisen.no/norsk-deb...som-var-besluttet-avviklet/o/5-95-810801

Resultatet er at disse to gigantiske markedene starter å tappe vannmagasinene våre, så snart de er fylt opp, eller så snart vannkraft og el-landet Norge får lavere elpris enn dem. Det er er et så gjennområttent system at du må være villig til å ofre folks velvære for penger, for å gå for det.

For det er akkurat det som skjer. Mediene, både sosiale og tradisjonelle, er ennå litt usikre hvordan de skal skrive det der, at forskjellige institusjoner og bygg setter innetemperaturen til 19 grader, ryktene går om innetemperaturer hos folk flest, går folk med lue inne, jakke, hvor dårlig står det egentlig til.

Dette her er et villet system, som ikke er unikt for denne vinteren. Det er innrettet slik. Kraften skal selges så dyrt som bare mulig, og så skal kraftprodusentene og eierne ta gevinsten. Denne skal de bruke til å reinvestere, for ytterligere gevinst i fremtiden. Det låses til «fornybar energi», og så er det bare kaotisk, ustabil, håpløs solkraft og vindkraft som er «fornybart», og hele systeriet er fordømt.

Jeg la ved et bilde av Melkøya (foto: Ragnhild Sandøy). Det er LNG-produksjon, nedfrysing av gass til -160 grader C, sånn at den blir flytende. Dermed kan den fraktes i skip, som dere ser på bildet. Det er helt nødvendig for at Europa skal ha gass til hus og hjem, elektrisitet og oppvarming/matlaging, og til industrien. Men i Norge skal også denne nedkjølingen «elektrifiseres», sånn at hele Finnmarks kraftbehov ryker til dette ene prosjektet.

Det skjer, samtidig som folk blir oppfordret til å «spare mer», ha det litt kaldere.

Og matvareprisene stiger, inflasjonen stiger, rentene stiger, og kjøpekraft blir inndratt for å dempe inflasjonen, der inflasjonen er drevet av høye energipriser som følge av en vanskjøttet energipolitikk.

Og de ansvarlige politikerne, de snakker som om problemet ikke angår dem, og skryter rett og slett av kraftprodusentene som «holder igjen på krafta», og forsikrer i kor med dem at systemet tjener oss vel. Vi må bare ha «mer av det samme».

Hvor lenge skal det få fortsette? Når skjønner de selv, at det går ikke."
✊

www.motvind.org
www.energiognatur.no
Motvind Norge

https://www.facebook.com/521346595/...UeJGETXQjQwbDj71cNHWfy3kNMTvol/?sfnsn=mo

Nope, ikke lommeboka, men sparepengene.

https://www.klartale.no/norge/2022/12/19/nordmenn-bruker-mer-penger-enn-folk-i-nabolandene/

Styrings-renta har gått opp. Boliglån koster mer. Mat, strøm og drivstoff har også blitt dyrere. Forskerne trodde nordmenn skulle bruke mindre penger. Det har ikke skjedd,..

Inflasjonen er litt høyere i Sverige og Danmark. Folk får mindre kjøpekraft. Da går forbruket ned. Nordmenn bruker sparepenger for å holde forbruket oppe, ifølge SSB.

Jeg er jammen ikke sikker på det tegnes hele bildet. Etter SSB la om måten de regner KPI på matvarer tror jeg ikke sammenlikningen er like gode som de kunne ha vært.

Jeg prøver å tenke ut én av de vanlige, nødvendige matvarene vi kjøper som ikke har blitt mer enn 10% dyrere. Det samme gjelder energi og transport

Se tilbake til nov 2020 til nov 2022.
Mat = 10%
Bolig, lys, brensel = 30%
Transport = 14%

Dissen tallene gir jo ingen mening. Transport opp 14%? Mat 10%? Jeg klarer ikke finne hvordan SSB klarer fylle på rett krone brukt til rett indeks. Eller hvordan de forskjellige prisindeksene vektes og hvordan dette endrer seg over tid. Så jeg tror ikke man har gode nok data til å si nordmenn bruker av sparepengene ved å se på forbruk sett opp mot KPI.

Nei, regner med at fint mange nordmenn fortsatt bruker lommeboka og ikke supplerer fra sparekto, kan hende det går mindre inn på sparekto fra lommeboka da
Hva mener du er feil med 14%, for lavt eller for høyt? Vi har hatt sterkt økte drivstoffkostnader, med med tanke på at verditap er den største kostnaden på bilen vil en økning fra 15 til 22 kroner i drivstoffpris, ikke gi en økning i transportkostnader på 50%.
Nå er det vel egentlig ikke så viktig hvor pengene kommer fra, hovedpoenget er tror jeg spørsmålet OM nordmenn har redusert forbruket vesentlig mindre enn naboene eller om statistikken ikke er god nok til en sammenligning.

Vektingen er en faktor, en annen og kanskje vel så viktig er mengden varer som er med på husholdningsindeksen. Tror de til enhver tid opererer med noen tusen varer hvor noen byttes ut for hver kjøring. Det kan se ut som om det er mye varer man bruker lite av har hatt lav prisvekst.
KPIJAE blir vel hevdet er 6 7 %, men sammenlikninger av handlekurven med de varene man kjøper mest av viser en økning på 15 til 20%.
SIFO sitt budsjett (som bankene bruker) viser også høyere reelle utgifter enn SSB.
Ang bruk av sparepenger er/var "husholdningenes totale innskudd på bankkonto" fremdeles høyere enn rett før pandemien.
Sist jeg så noe om dette var i høst og da ble det stipulert at dette ville jevnes ut rundt juletider.

Jeg har sagt det tidligere, men sier igjen at jeg er overasket over hvor dype lommene til folk flest er mtp de siste rapportene fra julehandelen og den sinnsykt høye temperaturen på hovedstadens utesteder.

Den mye annonserte hyttenedstengningen er jeg heller ikke sikker på vil bli noe av og tipper vi fort kan se stappfull afterski likevel. Eksempelvis så er Skistsars bookinger for sesongen er bare ned 3% sammenliknet med 19 sesongen. Det er svensker og dansker som tradisjonelt står for disse bestillingene så ting hinter om at det heller ikke er krise der heller.
Det påstås at rentebanen skal flate ut Q2 23. Jeg ville ikke vært så sikker på det

Angående matbudsjett er det tror jeg også viktig å ta med at flere velger billigere alternativer. Det trenger ikke nødvendigvis være First Price for å kunne kjøpe like mye som før uten at utgiftene følger indeksen.

Overrasket over dybden på lommene til folk?
Ikke uten grunn at vi har toppet listene over lang tid.
Det overrasker meg mer at så mange ikke ser ut til å ville innse dette.
Uansett hvor mye folk reiser så er vi like navlebeskuende som for 50 år siden

Det er vel ikke så veldig rart at lommene er dype. Det er vel ikke noen uting at folk som bor og jobber her får tilgang til den enorme verdiskapningen som skjer her?
Meningsforskjellene bunner vel kanskje litt dypere enn trådens emne. Noen synes de er greit at staten tar det meste og omfordeler, mens andre synes det vil være håpløst ineffektivt og urettferdig.

Nettopp.
Dette ser allikevel ut til å være vanskelig å forstå, uansett hvor mye vi reiser.

Hva tenker du burde ha skjedd da? Sånn hvis vi holder oss til temaet strømpriser og energikriser? Ville reising gjort at vi lettere godtok energipriser til 50x produksjonsprisen? At vi som liten nasjon skal dekke opp gamblinggjelden til tyskere og briter uten å mokke, fordi andre steder så har de måtte dekke opp for ennå verre ting eller til og med blitt erobret fordi de hadde ressursene de hadde? Eller var det noe annet du tenkte på?

Hva ville mer reising med åpnere hjerte og hjerne lært oss?

Quoter meg selv:

Overrasket over dybden på lommene til folk?
Ikke uten grunn at vi har toppet listene over lang tid.
Det overrasker meg mer at så mange ikke ser ut til å ville innse dette.
Uansett hvor mye folk reiser så er vi like navlebeskuende som for 50 år siden .

Haha, at vi ikke burde være overrasket over dybden på norske lommer sammenlignet med de som produseres i en god del andre land. Og dette til tross for at nordmenn ofte har forholdsvis korte bein (< det kan forventes at lommene vil være mindre dyp ved kortere buksebein).

Men det er vel bunnen av ølglassene som fenger mer oppmerksomhet, og de befinner seg ofte på høyde med navnlen. .

Ikke så sikker på dette.
Ca. 60% av strømmen går til oppvarming, og andelen er høyere for eldre hus, Tror jeg har sett tall opp til ca. 80%, og det høres ikke usannsynlig ut med bakgrunn i en del avisinnslag tidligere i krisen. De som ikke får flyttet forbruket har nok heller ikke smartanlegg med nattsenking og hele pakka og jeg tviler på at det er mange som står opp til 15 grader. Om natten er det som regel kaldere så selv om de driver med nattsenking vil det potensielt gå mer på oppvarming om natten. På den andre siden er 'natten' kortere enn 'dagen', samt at mindre aktivitet i huset (dører som åpnes osv.) nok vil gi mer stabil fordeling av varme (< dette er bare for å vise at jeg ikke sliter med å se ting fra to sider og også ta med det som taler imot). Så er den resterende 30% (tar utgangspunkt i 70% til oppvarming) heller ikke utelukkende forbruk på dagtid, en del elektriske apparater, lys, varmtvannsbereder osv. jobber jevnt over hele døgnet. Andelen av strømmen som man kan leke med, eller bedre sagt som man heller ikke kan leke med om man ikke vil sitte i mørket og spise kald mat er tenker jeg 15-20%.. Jeg synes din logiske tilnærming er litt for forenklet, si alt for forenklet.

For å ta en annen vinkling. Kanskje insentivet egentlig var at staten skulle betale 75 eller 80%, og de var klar over at forbruket på dagtid er litt høyere enn om natten. Da vil man kunne sette støtten på 90% for å oppnå en effektiv støtte på 75%. (Ikke nødvendigvis smart, men en mulighet, absolutt).

Tror vi trenger målte data for å kunne uttale oss mer bastant.

Godt at Trygve er innom TS av og til:



VG.no

Det ville jo gjort ordningen ennå mer uspiselig, farlig og urettferdig. Når de skryter av hvor mye støtte de gir ut forteller de ikke at de om har mest evne får mest støtte pr kWh de bruker. Så den forklaringen du foreslår gjør jo hele opplegget bare eklere.

Ja, det er jo det jeg skriver, "ikke nødvendigvis smart".

Det som kunne vært smart var om månedens støtte var regnet ut fra månedens strømpris, men forbruk tilsvarende måned i fjoråret.
Hvis folk da hadde klart å spare 20% strøm ville det ikke vært mye å betale..... Folk ville jo spart enormt på strømsparing....tilsvarende 100% av strømprisen + variabel nettleie....

Straffe de som har vert så dumme at de planla for fremtiden og gjorde sparegrep tidlig, samt de fattige som sparte strøm da de allerede var fattige.

Jeg leser at NVE mener på det var 10% mindre strømforbruk i november i år enn i fjor selv om prisene var sammenliknbare (regner med de da snakker om elastistets sammenliknbare?)

Og så sier de « I analysen til NVE er det korrigert for temperaturvariasjoner når man har sett på forbruket.»

Da prøvde jeg finne ut hvordan i all verden de gjør det? Og hvorfor? Er det i det hele tatt mulig å gjøre slike korrigeringer med en nøyaktighet som er bedre enn variasjonen vis snakker om?

En ting er temperatur. Noe annet er vind, luftfuktighet og nedbør som alle har påvirkning på hvor fort en byggkropp mister varme.
Og hvordan korrigerer man for virkningsgraden i varmepumper? Vet man virkelig så godt hvilken energimiks husholdningene sitter på ved hvilke pris- og værforhold at det gir noe som helst mening å gjøre sammnelikning annet enn på absoluttverdiene?

Selv om det er +20 år siden jeg jobbet en periode som forsker, så rykker det fortsatt i bullshit detektoren når noen sier de har «korrigert» for noe for å prøve å gjøre funnene sine relevante.

Strømstøtten var den vel ikke i November i fjor, så gjerne sammenlignbare priser for forbrukere?

NVE har årevis med korrelasjoner mellom vær og strømbruk. Tar man hele sør Norge under ett er det jo lett å finne en sammenheng mellom temperatur og strømforbruk helt uten vanskelig fysikk. Dette er gjerne noe covariant med de andre faktorene som påvirker varmetap? Hvor mye usikkerhet sitter vi igjen med på grunn av været da? Mye mindre enn 10% ville i alle fall jeg tro.

Virkningsgrad varmepumpe? Det er vel en del av det folk eventuelt kan ha spart på, det og endret energimix.

Det står videre i artikkelen at det har brukt graddager snittet over en måned. Korrelasjon basert på gamle data har liten til ingen verdi her. For 10 år siden var varmepumper dyrere og dårligere, folk kunne fyre med olje, ved og paraffin, og gjennomsnittsbyggeåret på en bolig var ca 10 år eldre. Hva i all verden tenker du man kan bruke de datene til for å gjøre grover korrigeringer basert på graddager for i fjor og i år?

Poenget med å nevne varmepumpe er at med en stor andel av disse vil det komplisere ytterligere, slik at det gir ennå mindre mening å si noe som helst om strømforbruket korrigert for noe så grovt som graddager. 15 dager med -5 og 15 dager med + 5 har adskillig større forskjell energiforbruk om du har varmepumpe enn om du bruker panelovner.

Treffende i Nettavisen;

"Gassprisen er det altså helt innafor å politisk regulere, noe lederartikler land og strand også helhjertet heier fram. Men å ta politisk kontroll over strømprisen, fordi den har løpt helt løpsk? Nei, da får du høre at du er en uansvarlig nasjonalist som tror på lettvinte løsninger.

Hykleriet og dobbeltmoralen formelig roper imot oss, men verken kommentariatet i landets store aviser eller partiledelsen i Ap (skulle nesten tro de var i samme omgangskrets) klarer å få øye på det helt åpenbare.

Det eneste man kan spore av prinsipiell tankegang er, at hvis det frie markedet får negative konsekvenser for EU-landene så må markedet reguleres, men hvis det går ut over Norge så må markedet råde. Koste hva det koste vil."

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/denne-statsministerperioden-blir-hans-eneste/o/5-95-823025

Jeg prøvde meg på å si noe om dette tidligere ang sparepotensialet eller den påståtte sløsingen det ble/blir hevdet vi bedriver. Det ble blankt avfeid som en mulighet av deg bla. Jeg tenker at NVE sine beregninger kan tenkes å gi et ok anslag. Grovkornet ja, men likevel.
10% reduksjon på en livsnødvendig vare med priser som minner mer om rasjonering enn sparetiltak er ikke mye. Spesielt ikke i det store bildet når husholdningene står for ca 1/3 av det totale forbruket/behovet.
Ikke blir strømforbruket noe mindre i industrien heller når selskaper som Elkem velger å legge ned produksjonen og heller selge strømmen videre(?(

Sløsing av noen merkbar mengde er det hvert fall ikke mulig å tolke ut av de grovkornede estimatene til NVE.

10% kan like gjerne stamme fra variasjoner NVEs grove modell ikke er laget for å fange opp. Ei heller forklarer den hva denne reduksjonen har å si for BNP. Ikke forklarer den hvor mye som skyldes brenning av skog og ikke forklarer den hva som kan være utsattt forbruk.

Jeg velger å tolke tallene dithen at haussingen om sløsing var/er, akkurat som først antatt, sterkt overdrevet.
Nå etter at tåkeleggingen rundt energiforbruket ikke lar seg gjøre lengre har vel de fleste(?) fått med seg at vi bruker mye strøm ift andre fordi vi også varmer husene med den i motsetning til direkte oppvarming med gass og fjernvarme i andre land.
Vi trenger omtrent den strømmen vi har og har lite å selge/bruke på symbolpolitikk på sokkelen mao.
Ikke vil det hjelpe med en masse nye (og veldig dyre) ustabile vind og solkilder heller selv om det er det som utrolig nok er det det messes om som redningen.