Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Det er IKKE Støre som skriver regningene. Dette vet du, ikke sant?

Isolert for strøm ja men tyskerne bruker jo nær dobbelt så mye energi i form av oppvarming med gass..(konvertert til ca 1000 tWh). En mindre andel av dette går til elproduksjon men oppvarming =70?% gass/olje. Skal bildet vise totalen må vel direkte fossil varme med?.

Godt poeng, men nå var det spesifikt elektrisitetsproduksjon og -forbruk vi diskuterte.

Vi hade för eksempel dyr el på slutet av november når det var kallt men fikk ingen stötte för att den var billig tidig i månaden. Går en del mer strøm når det är -10-20 än når det är +5 grader.

Ser den, men forutsetningen om at lavere produksjon ikke spiller noen rolle pga lavere forbruk mener jeg er en for grov forenkling i dette tilfellet.

Sånn ca det motsatte sier min kalkulator men mulig jeg må bytte batterier eller har jeg misforstått noe her?[/quote]

Eller hva sier du Duck, er det greit å bruke kilder som farer med sånne løgner og til de grader feilaktig informasjon? Det verste er at folk leser dette og tror på det i stedet for å se hvor mye de faktisk får i strømstøtte.

"Støttesatsen er en prosentandel av prisforskjellen mellom 70 øre/kWh og den månedlige gjennomsnittsprisen på kraftbørsen. Denne andelen er 90 prosent fra og med september 2022."[/quote]

Er det noe feil i det han sier? Jeg sjekket nå, og foreløpig ligger strømstøtten for 1221 kWh i desember ann til å gi 4007,- i strømstøtte. Atlså en strømstøtte på 3,28 kroner pr kWh.

Dette gir jo overhodet ingen mening. Hvis du eller de du referer til har valgt spotpris (som forøvrig er frivillig) har du/de allerede frivillig valgt å sette seg i en posisjon hvor strømmen vil være dyrere i enkelte timer. Det er fortsatt ingenting som tilsier at et normalt forbruk skal gi noe negativt utslag på strømstøtten basert på gjennomsnitt, dette har vært diskutert så mange ganger nå at det burde være unødvendig med en ny runde.



Har fortsatt tilgode å se konkrete eksempler på dette, hvorfor ser vi ikke ekempler på dette? Selv ikke fra røkla til Sylte ser vi dette.

Hvis folk hadde sett på sin egen strømregning og strømstøtte i stedet for på facebook ville de sett at dette tilsvarer "flat og god 90% over 70 øre"

Da leser vi og tolker det veldig forskjellig. Det snakkes om en pris på 20 kr/kWt og hva den norske støtten ville dekket hvis prisen var 20 kr/kWt.

Eller enda verre og mer fordummende retorikk, den norske månedlige satsen opp mot en enkelttime britisk pris?

Like håpløst begge deler.

Antar att kilden har sett på strøm prisen før UK och beräknat stötten utifra det. Är ju det han skriver i alla fall och det kan mycket väl stämma.

Det er jo absolutt ingenting som hindrer at vi får slike kjempe peak'er her hjemme heller? Så hvis du tenker som en som har veldig dårlig råd og man ikke vet hva strømstøtten blir før man får regningen,
Dette gir jo overhodet ingen mening. Hvis du eller de du referer til har valgt spotpris (som forøvrig er frivillig) har du/de allerede frivillig valgt å sette seg i en posisjon hvor strømmen vil være dyrere i enkelte timer. Det er fortsatt ingenting som tilsier at et normalt forbruk skal gi noe negativt utslag på strømstøtten basert på gjennomsnitt, dette har vært diskutert så mange ganger nå at det burde være unødvendig med en ny runde.



Har fortsatt tilgode å se konkrete eksempler på dette, hvorfor ser vi ikke ekempler på dette? Selv ikke fra røkla til Sylte ser vi dette.

Hvis folk hadde sett på sin egen strømregning og strømstøtte i stedet for på facebook ville de sett at dette tilsvarer "flat og god 90% over 70 øre"
/quote]

Jeg ser ikke det på min faktura. Eks. i september skulle regningen min endt opp i 124 øre pr kWh etter strømstøtte. Men den endte opp med 83 øre. Altså 1/3 lavere enn det skulle vært. Hvordan kan det ha seg at jeg i november hadde en pris på 100 øre pr. kWh etter strømstøtte til tross for at snittprisene var mye lavere?

Snittpris nov 171 øre- støtte 49 øre pr kWh. Gir vel ca 50%?

Nja, er det det? Det er ingen sperrer i markedet for at vi kan få slike priser her. Problemet er jo at de som sliter må vente til kl.13 før de kan si noe om hva de skal dagen etterpå. Samtidig som de forsøker å risikoberegne hva snittpriser etc blir. Velger de å varme opp stua fordi det kommer besøk, så kan det bli en veldig dyr affære om de er uheldige med prisutvikling og timing av besøket.

Hvis det er så liten forskjell som du sier, hvorfor kan ikke bare strømstøtten være 70/90 på faktisk forbruk, så slipper folk å leke daytradere?

Det kan bli dyrt ja, men det blir dyrt fordi de sparer inn igjen kostnaden senere i måneden. Bare veldig obskure tilfeller vil gi at det kan bli dyrt at strømprisen går ned.

Det er vel ikke obskurt med to uker med billig, så to uker med dyrt eller motsatt? Det eneste poenget som står igjen er egentlig bare å slutte å bruke strøm eller bare bruke strøm når du vet sluttprisen er akseptabel.

Har jeg forstått det slik at de fleste i tråden her synes strømstøtteordningen er hensiktsmessig? Da med tanke på premissene gitt av Statnett og politikere?

Bruker du dyr strøm i to uker og så får gratis strøm i to uker betaler du mindre totalt enn du ville betale om strømmen er dyr i 4 uker.

Hva er det du sier her, hvem snittpris?

Time spotpris etter forbruk.

Dæver! Er det deg Jonas?

Hvem har snakket om gratis strøm? 0 øre? Eller mener du at salgspriser tilsvarende en hensiktsmessig profitt er gratis? Hvorfor sammenligner du to dyre uke med fire dyre uker?

Jeg sammenligner billige uker med dyre uker fordi du brakte inn et underlig eksempel med at folk hadde problem med å vite om de ville ha råd til å varme opp for et besøk. Jeg brukte en overdrivelse for å vise hvor idiotisk nevnte eksempel var.
Om dette førte til problemer for deg så kan du kan erstatte gratis med billig/billigere/mindre dyrt eller noe om det fører til mindre mental belastning.

Tycker Tagelli överdriver men det är ändå så att ting med någorlunda konstant strømførbruk -> snittet er mest relevant.
Strømførbruk som varierar øver månaden och kanske inte är nödvändigt -> timmes, dygn, uke etc pris er relevant och det kan man inte veta i förveien.

Mycket möjligt att det var mycket dyrare att ladda elbilen eller bruke energi på en fest i Trondheim i slutet på november än vad det är nu trots att spotprisen har varit högre nu.

Poenget var at om man tidlig i måneden bruker mye strøm en dag så skal det mye til for at det totalt blir større regning om strømprisen går ned. Men mulig, difor jeg nevnte obskure tilfeller. På slutten av måneden får man selvsagt ikke fordelen av at det blir billigere senere, men man kan se i kalkulatorene på nett hva prisen blir.
Ikke lett for alle, det ser jeg, men er man så langt nede i detaljene at man kan å regne på om man for høy pris ved oppvarming på besøk mener jeg altså det skal veldig mye til for at det er et problem at strømmen blir billigere resten av måneden.

Så lenge strømprisen grovt sett følger utetemperatur er det ikke så enkelt som du framlegger det som. Forbruket blir gjerne større i de periodene hvor prisen er høy, og mindre når prisen er lavere. Derfor gir ikke gjennomsnittlig spotpris gjennom måneden nødvendigvis et spesielt godt bilde av den gjennomsnittlige prisen på den strømmen man har forbrukt.

Etter et år med strømstøtte er dette fortsatt en uprøvd hypotese som er svært enkel å avkrefte eller bekrefte med noen enkle undersøkelser basert på svært enkel matematikk med tall fra husholdingenes strømregning og strømstøtte.

Fredrik Solvang på Debatten forsøkte nettopp dette og endte opp med å koke sammen alt av påslag, nettleie og avgifter i ei råtten suppe for å bevise at strømstøtten ikke var 80% (dengang, nå 90%). Han klarte det ikke og dreit seg ut på NRK foran hele landets befolkning men likevel trudde folk på han fordi de vil at det skal være sant av helt uforståelige grunner.

Hvorfor har ingen andre journalister tatt i denne saken hvis den er så aktuelt som du skal ha det til?

Jeg kommenterte et sært eksempel om oppvarming bolig ved besøk. Gjennomsnittelig strømpris er en papirverdi man ikke betaler. Jeg forholder meg til til det eneste relevante, nemlig sluttresultatet. Å ikke bruke billig strøm fordi det er varmt er stort sett ikke et tapsprosjekt.

Tydligen att det blir enklare når man bara ignorerar fakta. Igår fick du ett tydligt eksempel på att hypotesen stämde för ett tillfälle.

Et enkelt ubekreftet tilfelle, ja det stemmer hypotesen kan stemme for et enkelt tilfelle etter et år og et større antall husstander.

Gratulerer.

Nu finns det väl inte en massa bekräftade tillfällen av motsatsen heller efter lika lång tid?

Tycker väl bara att det är så uppenbart att folk flest har ett förbruk som inte är konstant över en hel månad och att många bruker mer ström når det är kallt än när det är varmt och också bruker mer ström når den är som dyrast på morgon och kvällen. Ofta är skillnaden kanske ikke speciellt stor mott snitten men att den ikke skulle eksistera skulle vara absurt.

Vet ikke själv vad jag betalade i november men när priset är väldigt lavt och vädret rätt varmt första del av månaden och det sen blev både kallare och mycket dyrare ström skulle det vara rart hvis snitt priset priset på brukt ström = snitt priset för månaden.

Förstår din poäng men det finns annan typ av förbruk där inte total prisen på slutet av månaden är det viktigaste.

November er et godt eksempel. Jeg lot husets andre "strømekspert" (som har litt holdninger jeg kjenner igjen fra JoachimV og Apppelsinen) ta over styringen, etter en liten automasjonstabbe som endte opp med kaldtvann i VVB og uoppladet elbil. "Tror du virkelig ikke at dette jevner seg ut over tid og at de som har laget regelene har tenkt på dette?"

Det ser jo tilforlatelig ut. Ikke noe hopp i forbruk annet enn veldig lite forbruk når hun oppdaget at det var høye priser ( = kaldt inne og ikke noe lading av elbil.



Men når man går etter i sømmene og ser hva forbruket bidro til på regningen ift når forbruket ble utført. Den blå streken er forbruket, den gule er hvor mye man taper eller tjener ifrt gjennomsnittet.



Som man ser der, så er det stor forskjell på et velplassert høyt forbruk (tidlig i måneden) og helt, vanlig innfallsbasert forbruk.

Hvorfor blander du inn Solvang? Har noen her kalt han et sannhetsvitne? Vi ser jo kun på regelene og hva slags effekter de har og kan ha. De er ganske enkle, så hvorfor noen her inne har så store problemer med å skjønne problemstillingen forstår jeg ikke. Ei heller hva problemet er med å gi en strømstøtten i time-for-time hvis det ikke er noe forskjell.



Du mener journalister ser det som sin oppgave å være kontrollorgan? De har som jobb å skaffe lesere. Og du stoler tydeligvis ikke på Solvang, som faktisk er utdannet journalist, men du venter på det korpset av ustuderte røvere mye av journaliststanden? Hva i journalistutdannelsen mener du gjør de skikket til å gjøre noe hensiktsmessig undersøkelser i problemet?