Hva har skjedd med personligheten til syklene?

Før i tiden var det normen å bytte ut "alt" med en gang man fikk en sykkel, eller å bruke flere år på å gjøre en sykkel til "sin". Nå ser jeg lite av det, både blant proffer og entusiaster. Det går mer på å "stæsje opp" sykkel med jøggleteip, eller jøggle sykkelen med matchende hope-kit fra ende til annen, eller å bytte til Fox factory fra Performance Elite fordi "kashima". Lite runkepelling å se. Lite finpuss av komponenter, med nav bak fra produsent x fordi det er godt på A og nav foran fra produsent Y fordi det er godt på B. Eller bremsenørdingen jeg og et par andre driver med - med miksing av komponenter, runkepelling på bremsevæske, stempler i titan og sånn. Er det sånn at folk med high-endsykler nå om dagen går for SWorks fordi det er dyrt og totalt kunnskapsløs om hva som er på? (brannfakkel). Virker som om folk prøver å se proffe ut, mens proffene på den annen side gjerne skulle ha byttet ut hit og dit hvis de bare hadde fått lov av sponsorne.

Kjør debatt, vis sykler. Diskuter. Kveruler. Men. Syns. Ikke krangl.

Har nok noe med at det meste er blitt bra.
I gamle dager drev jeg også med runkepelling, men nå til dags (om man har kjøpt en god sykkel) er det jo kun for jålingens del om man bytter ut deler.

Er ikke helt enig i virkelighetsforståelsen din. Det er absolutt vanlig å se tilpasninger på syklene slik at de passer tiltenkt bruk. Endring av styre, stem, sete, dekk og pedaler gjør jo alle som kjører skikkelig.

For 10, 15 og 20 år siden så var utstyret på vanlige sykler mildt sagt variabelt. Nesten alltid var dekkene uegnet for stisykling, med alt for tynne sidevegger og hard gummi. Forskjellen mellom det som ble levert på hyllevare og det som faktisk fungerte var mye større enn det den er i dag. Hvis man sammenligner en godt oppsatt forumfavoritt fra 2004, Turner 5 Spot/RFX med Marzocchi z1, gode bremser og Schwalbe Big Betty f.eks., mot det som ble levert av Trek, Canyon, Cube, Rocky Mountain, Giant eller andre på samme tid så ser man at forskjellen ikke var god og enda bedre, men brukbar vs. ikke brukbar. Dekk revnet, gaflene hadde 32mm innerbein og QR, bremsene hadde to rævva stempler, bakhjulsoppheng med 4:1 omsetning, styre og stem kombinasjer fullstendig ute proposjoner osv... Ut av esken fantes det knapt ordentlige og gjennomtenkte sykler. Unntaksvis kanskje, men regelen var dessverre noe annet. Geometri hadde man fremdeles ikke funnet ut av i 2004. Det skulle ta enda drøye 10 år før Geometron og Pole kom på banen og fikk dratt oss ut av den geometrisk mørke tidsalderen og samtidig fått plassert oss på en fornuftig hjulstørrelse.

Skru fram til 2022 og syklene er i all hovedsak faktisk brukbare ut av boksen. Nå er det heller preferanser det går på. Å bytte ut Code R til fordel for Formula Cura eller Shigura har kun marginal effekt og er for det meste en smakssak. Eller en Yari vs en Lyrik Ultimate. Det er ikke lenger nødvendig å bytte styre, stem og dekk for å få ting til å funke. Alt sammen funker, og tillater oss som syklister å fokusere på turen, stien og opplevelsen istedenfor frykten for havari.

Vi har fremdeles elementer av lite gjennomtenkte sykler, komponentvalg og geometri, men vi har kommet så uendelig mye lenger. Og manglene er ikke lenger like graverende. Og vi er ikke lenger milevis unna en form for "idealsykkel" for den enkelte, gitt den aktiviteten vi har lyst til å utøve.

Det er jo riktig at det meste er bra, men det er:
1: KJEDELIG
2: Ikke alltid toppmodell er bedre enn fintuning

Tror ikke det er et definitivt svar her, men et par ting jeg har tenk over

- Komponenter har, i det store hele, blitt sykt bra. Det er ikke sååå mye som skiller mellom Deore (ok, SLX da) og XTR i ren funksjon
- Dempere har blitt ganske bra for de fleste
- De ferdige syklene fra de fleste merker er stort sett spekket bra om dagen (foruten elsykler; Rockshox Silver/Gold på en sykkel til 55K wtf), der er liksom ikke så mange håpløse tilfeller (foruten elsykler) så med tanke på de to tingene over så føler folk flest seg nok fornøyd.

Farge-jøgling har vel alltid vært et fenomen, men ja ser kanskje ikke så mange av disse Arizona folka med kun lilla og rosa anodiserte komponenter.

Jeg tror mer et fenomen her til lands er at så mange egentlig ikke snakker om det, iaf ikke på dette forumet, men kanskje bare internt i vennegjenger og andre sociale-medier grupper? Jeg vet ikke, syns iaf jeg merker en forskjell på dette forumet men det er kanskje like mye grunnet de polariseringer som har spilt seg ut de siste åra både her og andre steder…

Folk har rett og slett feil sykler. Kjørt to sesonger på min nå og den blir bare bedre og bedre. Originalt en 160mm bak og 170 foran, men med litt nerding så er det mye som tyder på at den funker helt rått på alt fra 130mm bak med 140mm gaffel til 180mm bak og med 190mm gaffel.

En ting jeg syns er "kjipt" er at syklene fra mange store merker ser helt like ut, ser jo ikke forskjell på hvilken modell av Yeti, Evil, Santa Cruz eller slike som durer forbi. 180mm superduro hoien ser til forveksling lik ut som 110mm downcountrytrailkrysscountryrangern. Skjønner verdien som produsent at ha en platform som man kan tune til ulike behov og gjenbruk av lærdom mellom modeller og vi forbrukere får nytten av det, men savner litt den tiden da XC sykkelen brukte et helt annet oppheng enn DH/park sykkelen til en gitt produsent.

Synes Supermann er ganske spot on her. Når jeg skulle bygge stisykkel for 20 år siden måtte jeg bruke masse tid på å runkepelle på deler for å få en sykkel som var bra nok. I tillegg hadde jeg dårlig råd og måtte ta med det i beregningen også. Nå er det aller fleste sykler kjempebra, selv modellene som er flere hakk ned på rangstigen.
Tror brorparten av stisyklister feks likesågodt kunne kjørt rimeligere kvalitetsdempere i stedenfor å betale masse penger for masse innstillinger de ikke gidder å sette seg inn i en gang. Samme med gir, som jsdk sier, det er nada forskjell i bruk på slx og xtr.

Skal sies at jeg kjører hyllevare nå, men hadde ikke nølt et sekund på å oppgradere om noe trengtes.

Jeg synes det er gøy å pelle litt jeg, og har bygd opp begge mine nåværende stisykler selv. (Altså bestilt ramme og kost meg med Excel-ark med deler )
På den ene gadd jeg til og med å bygge hjul. På den andre har jeg byttet link, bakdemper og konvertert gaffelen til coil.
Det er noe eget med å få ting akkurat slik man vil ha det, ikke bare noe som virker (mer enn bra nok sånn egentlig )

Helt enig.

Enig med Anerds også. Er kult å finne ytterpunkter av hva man har - ikke nødvendigvis hva de tåler, men hva de kan brukes til.

Ikke at jeg skal bygge en slik sykkel, men....
Min drømmesykkel for Østmarka er en Transition Spur, med litt mer beefy bakdemper, Pike 130mm/Charger3, noen fine hjul på Hope Pro4-nav med Revo-eiker og carbonfelger, og... og...
Men jeg skal ikke bygge en slik sykkel, for da kommer Titan-hardtailen til å støve bort

Har tenkt i de baner selv. Men den jeg har er sykt allsidig. Mye kan gjøres med lette, raske hjul for å få en grovis til å få snert.

Er jo mye som er bra nok, men er det da bra nok?

Angående personlighet tenker jeg også på finurlige løsninger. F.eks. Brad Copeland sine fine triks på Kate Courtney sine rittmaskiner. Eller det gamle trikset med å pusse litt på innsiden av støvpakningene på dempergaflene for å få ned friksjonen.

Angående friksjon på dempergafler. Her har jeg 2 løsninger jeg tester. Én jeg har prøvd, og én jeg skal prøve (i tillegg). Fordi det blir best.

Der tror jeg du misforstår oss (eller i allefall meg) med hyllevare ;-) Hadde det vært noe annet som hadde vært bedre av komponentene på sykkelen min, så hadde jeg byttet til den. Å bytte "sidelengs" er det jeg kaller jåleri (og det er helt ok:-). Har selv vært der).

Edit: har byttet ut gir, da Shimano 12 delt har vist seg å ikke ha ønsket (tilsvarende eldre Shimano) kvalitet

Interessant Hvordan kategoriserer du disse? Sidelengs? Bedre? Jåleri?

Transition Patrol: Ikke fornøyd med Fox luftdemper og -gaffel. Installerte Smashpot i gaffelen. Gikk for en Öhlins TTX22M bakdemper, og en Cascade link for mer progressiv rate pga. coil. Kostnad, tja 20 lapper kanskje? Verdt det.

Kingdom Vendetta: Jeg ville ha en titan-hardtail. Da må du bygge selv. Men jeg er fornøyd med en standard Pike 2017-modell på denne, samt "utdatert" 11-delt XX1-drivverk og et par gamle SRAM Elixir Trail-bremser. Men den har titan-krank. Kostnad: Vil ikke tenke på, men verdt det.

Som en kontrast: Jeg har en Surly ICT (originalen i blått) som jeg kjøpte komplett: Den har jeg bare byttet cockpit, setepinne og sete på. Resten får bli som det er for det funker. Men hvis jeg hadde kjøpt dagens utgave så hadde jeg lengtet etter 100mm-felger.

Sidelengs tenker jeg er å bytte til noe som ser smashing ut, men ikke er bedre. Eksempel: jeg byttet ut stygge lilla pedaler med like som var sorte. Kan også kalles jåleri;-)

Bedre er jo bedre det da. Eksempel: 2,5kg billighjul med nav i dårlig kvalitet vs 1700 gram kvalitetshjul.

Da er vi jo enige, tror jeg. Jeg har nemlig aldri byttet ut stygge lilla pedaler
Fra spøk til revolver. Det finnes mye å hente på å runkepelle. Ikke bare fart/tid for de som vil ha det, men også følelse.

P.S. Jeg er fremdeles spent på hva du tenker om de 3 runkepelle-eksemplene over

Høres jo fine ut de? Jeg hadde som sagt byttet ut feks mine dempere på flekken om jeg ikke var fornøyd.



Mulig jeg leste deg feil her altså. Trodde du mente at man med hyllevare eller "kjedelige" deler er fornøyd bare det virker. Men du mente kanskje det ekstra momentet at det ser bra ut i TILLEGG til at det selvfølgelig fungerer upåklagelig?

OK, hva med å bytte ut en fin&velfungerende SRAM X01 GXP karbonkrank med en eeWings titankrank, kjøpe CK kranklager og så attpåtil måtte investere i verktøy for å installere kranklager?
Er det kanskje på nivå med å bytte ut stygge, lilla pedaler med tilsvarende stygge svarte?

Her er vi nok inne på kjernen. Noen ganger handler det om at det ser bra ut. Andre ganger er det funksjon. Eller kanskje at det finnes noe mystisk vi ikke kan definere, men som samtidig gjør en glad. Som f.eks. en titan-krank til 12 lapper som ingen kan rettferdiggjøre uten å drikke en sixpack før man trykker på bestill-knappen. Eller at man er praktisk og har lyst på samme nav i alle hjulene sine for at vedlikehold skal være enklere. Hva vet vel jeg?

CK kranklager er jo en oppgradering, eller i allefall en investering i kvalitet ift. et standard gpx lager.
Ellers må det jo kunne sies at å bytte ut en velfungerende og lett(?) krank til en annen med lik funksjon er i kategori jålete? Jeg liker ikke karbonkranker så jeg kunne godt gjort samme byttet selv jeg:-)

Kanskje en del av opplevelsen er nettopp å diskutere slike ting? Og at om alle bare kjøper komplette sykler og ikke bytter ut noe så blir www.terrengsykkel.no / verden til et kjedeligere sted? Kanskje vi til og med kan diskutere hva som er best av lilla eller svarte pedaler?

Yes da. Har selv svidd at alt for mange titusener opp gjennom årene på stæsj jeg har hatt lyst på, uten at jeg kan sette fingeren på hva som er "oppgraderingen".



Jepp, og det storkoser jeg meg med også. Har jo plenty av andre sykler som titt og stadig får unødvendige "oppgraderinger". Jeg bruker jo også altfor mye tid på research på ts og andre deler av det mørke nettet når ting skal byttes ut.
Men mitt svar til baronen at det blir mindre runkepelling/oppgradatius av at hyllevare er blitt bra, det står seg.

Min opplevelse er at det aldri blir bra nok å kjøpe komplett, så jeg må bygge/bytte for å få det slik jeg vil. Men det er godt mulig at jeg er i et stadig mindre mindretall

Jeg er åpenbart ikke på ditt nivå, men jeg synes jo det er supert at noen holder liv i småskala produksjonsbedrifter rundt om:-)

Største grunn til at man kanskje ikke trenger å oppgradere og tune sykkel til skog og fjell slik som før er vel at geometrien er på plass.
Før var det jo nesten obligatorisk med angleset og lengre gaffel for å bjeffe opp en slapp stisykkel. Rammeprisene er også en grunn til at
det er blitt mindre byggverk. Noen ganger er det nesten ikke forskjell på rammepris og billigste modell. (Det synes jeg er teit) Nå er modellen min fortsatt å kjøpe ramme og gjenbruke deler fra forrige sykkel. Langsomt oppgradere slik at ingen del er utslitt og utdatert. Eksempel; Har kjøpt 1 komplett sykkel de siste 10 år. En Transition Sentinel Alu med litt high end deler. Byttet ut deler ettervert. Solgte ramme, kjøpte Meta TR ramme. Flyttet over deler. Når jeg tenker på hvilke deler som er orginalt fra Sentinel så er det bare krank, bremser bakgir, skifter og stem Så jeg har byttet det meste, og fordelt utgiftene, spart inn på tilbud og finn.no osv. Egentlig så tror jeg at sporten har gått fra å være en nerde sport for spesielt interesserte til å bli mer mainstream. Folk vil gjerne ha opplevelsen av terrengsykling, men er ikke såpass interessert at de dissekerer bremsecalipere før frokost.

Var vel knapt en del jeg ikke byttet ut tidligere. Skiver, klosser, nylon-skruer osv osv. Er noen grunner til at jeg ikke gjør det i særlig grad mer:
-Begrenset med tid, bruker det jeg har på selve syklingen.
-Fokus på å tune vekt er ikke der mer.
-Kostanden har blitt mye høyere
-Kanskje det viktigste, syklene er rett og slett bedre godt ned i prisklassene.

Stort sett der jeg nerder/knoter nå er med dekk da jeg synes det er såpass store forskjeller.

Samtidig savner jeg det. Gleden ved å montere de nye delene var alltid stor.

Er vel ganske enkelt at folke runkepella fordi andre gjorde det. Ikke fordi man satt med masse egenerfaring om hva som funket og hva som ikke funket.

Gjøre ting fordi andre gjør det er sjeldent en varig motivasjon, og som med all annen runkepelling, etter hvert bli man sår i stumpen og slutter å pelle.

Men for all del, man kan jo bortforklare det ved å si at alt var så mye dårligere før.

Før i tiden så var vi få, og det var liksom ikke sosialt akseptert å komme med en sykkel som hadde LX eller SRAM X.5 komponenter. Selv om i Trøndelag så var det en dude som syklet med jeans og billigsykkel fra tidlig 90-tallet som rocket alle sammen.
Skulle du sykle i marka eller møte opp i Skeikampen, så kunne du ikke komme med en Jamis kjøpt på studielånet, eller din Kona Cinder Cone måtte være stæsjet opp, ihvertfall dytte inn nye Nobby Nic inn i rammen fordi Big Betty fikk ikke plass.
Det du skulle sykle på var enten en Cameleon fra Santa, eller en 5 Spot fra Turner, Intense 5.5 eller en Ventana, og de kom jo ikke ferdigbygd, så du måtte velge komponenter selv.

Jeg tror at det er fortsatt flere som driver med runkepelling på ting, men vi har mer råd, så vi kjøper ting fra pittesmå CNC-fresere i England, eller gafler fra en dude i Tyskland som driver butikk fra stuen i kollektivet, men vi skryter mindre av det på forumet og tar heller praten på tomannshånd på messenger.

Jeg prøver å kjøpe syklene i størst mulig grad sånn jeg vil ha den, der synes jeg f.eks Ibis har vært rimelig gode med at man har en rekke valg en kan ta ifm. bestilling.

F.eks på min Ripley:
-SRAM AXS vs. Shimano som kommer standard
- 4. pot bremser i stedet for 2 som var standard
- Karbon-hjul med i9 nav i stedet for standard alu
- Reverb AXS i stedet for BikeYoke
- Stem iht. behov
- Oppgraderte dempere

Da ender jeg opp med en pakke som ikke er langt unna et drømmebygg. Det ble mer endringer på min Orbea Rise etter at den ble levert, den kom ferdig konfiguert i et standardoppsett ut av esken. Ser nå at jeg i ettertid har:
- Byttet fra Shimano til AXS drivlinje, dvs. kjede, kassett og boss i tillegg til gir og girveksler - grunn, jeg liker AXS bedre og jeg har full mulighet til å skifte hjul mellom sykler - herunder f.eks å ha noe med pigger stående klar som er aktuelt i disse dager
- Skiftet dropper til Reverb AXS fra noe Orbea ræl
- Byttet til Enve AM30 hjul fra RaceFace Vault
- Skiftet krankarmer til Shimano fra e13


Å bruke penger på "smykker" på sykkelen som f.eks en titan-krank vs. en i karbon/alu er noe jeg ikke velger å prioritere. Skjønner godt at andre synes det er stas, men for meg gir det ingenting.

Sånn var det ikke for enkle guttær fra Drammen (Solbergelva), der kom man med det man hadde og hadde det gøy som fasken på sti. :-)