Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Like lenge som prisene er lave...

Er det lurt da? Å bruke energi som ikke trengs mener jeg.
Du høres ut som han som drar hele feltet fordi han kan, for så å bli kjørt av senere pga. utmattelse.

Hvem har sagt at den forenklingen/misforståelsen du postulerer er en jernlov?

Hovedårsaken er nok terminkontrakter som har antatt høyere forbruk enn faktisk i denne perioden.

Den påtatt naive prissmitteforståelsen din kan du fint legge fra deg. At du ikke forstår markedet og argumentene betyr ikke at ikke andre forstår de.

Bruke energi? Jeg lagrer energi i form av varme.
Hytta er veldig godt isolert.
Erfaringen er at hvis hytta først er varmet opp, kan den holde seg frostfri i flere uker uten behov for oppvarming.
Dermed vil jeg ikke trenge strøm til hytta en stund fremover. Da blir det mer strøm til andre hvis tilbudet blir mindre.

Er etter ditt syn også pumpekraftverk eller batterilagring "å bruke energi som ikke trengs"?

Med de ekstraordinære prisene som er idag og i helgen, kan det nok tenkes at enkelte kraftprodusenter(elvekraftverkene) på østlandet har samme dilemma som de i nord hadde i sommer. Mye regn gir mye vann, uten lagringsplass. Denne oversikten fra 2019 viser at Stor elvekraft (>10 MW) er fordelt NO1 (Oslo) 12TWh, NO2 (Kr.Sand) 7TWh, NO3(Tr.heim) 3TWh, NO4(Tromsø) 2TWh, NO5(Bergen) 4TWh, Totalt 28TWh.

Om Tex ønsker å bruke mer strøm i helgen har det kanskje minimalt å si, da utfordringen for elvekraftprodusentene kan være at rett og slett for mye varer (vann) renner nedover elva og ut på havet.

Når priset er 0 eller negativt så är det ett överförbruk så det er faktiskt bra hvis man bruker strömmen då det finns för få köpare för det som man må producera.

En viktigt orsak till de lava priserna idag är att det blåser en massa i Sverige vilket gör priset i Sverige väldigt lavt.

Det er godt mulig at jeg har misforstått «prissmitte-argumentasjonen». Kan du forklare hva jeg har misforstått , dvs hvilke variable som påvirker prissmitten opp og ned ? Er det kun dette med terminkontrakter som slår inn ? Og på hvilken måte slår det inn ?
Du har sikkert fremvist dette tidligere i tråden her, så du kan sikkert bare hente fram hva jeg ikke har fått med meg ? Det vil være mer konstruktivt enn tonen du opptrer med.

Hvordan har du trodd det skal fungere?

Det er ekstremt rett frem, er etterspørselen større enn tilbudet stiger prisen, og utenlandskablene er ekstra etterspørsel. Tilbudet varierer med været. Snakker her om tilbud og etterspørsel utenom lagret energi, men denne oppfører seg som tilbud, bare at den kan selgest til andre tider.

Har du 100 i tilbud, 70 i etterspørsel i landet ditt, transportkapasitet for 25 til utlandet der de har mangel så blir prisen lav.
Har du 100 i tilbud, 70 i etterspørsel i landet ditt, transportkapasitet for 35 til utlandet der de har mangel så blir prisen høy.
Har du 110 i tilbud, 70 i etterspørsel i landet ditt, transportkapasitet for 35 til utlandet det de her mangel så blir prisen lav.

Jeg har ikke trodd noe som helst, bortsett fra en tese :
1) jeg tror strømprising er komplisert, og ikke gitt noen enkel forklaring ( som feks at utenlandskablene er roten til alt ondt, spissformulert )
2) Dernest : jeg har ikke påstått jeg er noen ekspert på temaet. Tvert i mot, dette er noe jeg er en novise på,og gjerne vil lære om.
3) Og tredje faktor : jfr Pkt 1, jeg liker å utfordre de som kommer med enkle løsninger på noe jeg oppfatter er komplisert, som feks strømpriser.
4) Og for ordens skyld : jeg synes det er ok med en redelig debatt, av lesekyndige , som leser hva jeg sier, og ikke hva de tror jeg sier. Kjedelig med folk som har mer behov for å opptre primitivt cocky, enn å forsøke å opptre konstruktivt ovenfor oss som ikke er eksperter på temaet «Hva er hovedårsakene til høye strømpriser i Norge» .

Og sagt det , funderer jeg på:
Du sier at : «Det er ekstremt rett fram , er etterspørselen større enn tilbudet, stiger prisen, og utenlandskablene er ekstra etterspørsel.» «Tilbudet varierer med været.»
Da lurer jeg på :
1) Er det mindre etterspørsel etter elkraft i enden av utenlandskablene i okotober og november ?
2) Er det kun tilbudet som er avhengig av været ? Hva med etterspørselen ?
3) «Tilbudet er avhengig av været»: mener du at prissmitten avtar hvis det er mye nedbør i Norge ?
2) Sverige har eksportert mye mer enn oss i år, men hatt lavere strømpriser i sør-Sverige vs sør-Norge. Er forklaringen at det det er mindre etterspørsel etter svensk elkraft enn norsk ?

Strømprising er i prinsipp enkelt, men det det blir veldig komplisert når man kombinerer alle de enkle delene og sammenhengene over et område så stort som et kontinent. Som mange problemer eksisterer det randtilfeller der man kan kutte ut store deler av problemstillingen, større ikke lagrebar produksjon enn forbruk er et slikt problem.

Utenlandskablene har en kapasitet, går de på full kapasitet betyr det ikke noe om etterspørselen er større enn dette.
Både tilbud og etterspørsel betyr noe for prisen og dermed prissmitten.
Etterspørsel er en meningsløs ting å se på uten å se på tilbud. Etterspørsel er en sum av forbrukere i landet og utlandet. Hadde Norge og Sverige hatt veldig stor kapasitet mellom landene ville vi hatt samme pris siden tilbudet kunne selge dit de ville. Vi ville fått negativ prissmitte i Norge og positiv i Sverige.

Ikke noe videre begeistret for selvutnevnte eksperter og da særlig ikke økonomer men denne treffer så godt att den må siteres.













https://www.vg.no/nyheter/innenriks...-store-flertallet-har-et-forbruksproblem

Så "treffer godt" betyr altså synsing som stemmer godt overens med din synsing?

Du trenger ikke gå helt ut til en bankrådgiver om du ønsker privat- og sosialøkonomiske betraktninger fra en sivilingeniør, det tror jeg du finner massevis av i denne tråden uten at du fremstår som veldig lydhør for deres perspektiver.

Er det noe konkret av det jeg siterte du kan vise til at er feil?

Og ja, synsing som stemmer godt overens med min synsing. Jeg trudde jeg utrykte det i mitt innlegg, jeg vurderte faktisk om jeg skulle gjort det enda tydeligere men sto over...

Det backes jo ikke opp av særlig med data eller modeller som kan inspiseres, så nei, jeg klarer ikke peke på noe som er feil, like lite som det er mulig å peke på noe som er riktig i noen som helst etterprøvbar tilstand.

Mener du at han bommer?

Det er jo umulig å si, det er veldig få størrelser og kriterier i det han sier, så det han sier kan jo bety nesten hva som helst.

"Men mange sliter muligens mer med vaner enn dårlig råd"

Hva er mange, hva er sliter, hva er vanene de sliter med, hva er dårlig råd?

"98% vil klare seg".

98% av hva? Og hva er å klare seg? Ikke sulte ihjel? Ikke miste huset? Ikke få kuttet strømmen? Ikke havne på sosialen? Hva?

Det linkes til Norges Bank Staff Memo: Norske boligeiere har god gjeldsbetjeningsevne.

Et par ting å huske på:
- Datamateriale er alltid komplisert.
- Rente/Pris-spiralen er komplisert, gjerne med solid lag.
- Skjevfordelingen mtp. gjeld og inntekt er stor. Unge i Oslo har mye lån, mange vil ikke ha god lønnsøkning.
- Mange spekulanter kan komme til å slite med dagens rente.
- Stor andel av befolkningen kan ikke makroøkonomi og tror alt vil stige til himmels, for alltid. De kan heller ikke finans spesielt godt, og vet ikke hva risiko er.
- Media kan klappe seg på skulderen over å skapt en spekulantkultur ved å markedsføre selverklærte boligflippere/utleiebaroner, ved å vise 1/10 av (kostnads-)bilde. Disse har mye gjeld, og vil føre økte kostnader over på leietakerne.
- Økonomer er en veldig homogen gruppe, som tenker lite "utenfor boksen".
- Memoet viser at sentralbanken ikke bør ha dårlig samvittighet for å sette opp renta, for å løse inflasjonsutfordringen.
Denne tråden handler hovedsakelig om strømpriser, og strømforbruket er ganske fast hos de fleste husholdningene, basert på boligtype. En økning i pris - alt over 1 kr - vil ikke endre forbruket drastisk, men noen få prosent. Strømprisene påvirker derimot bedriftenes budsjett og utsalgspriser, som igjen påvirker renta osv.

Leit at man ikke bare kunne importere billige varer/råvarer fra utlandet i evig tid, og la mellomleddene i Norge tjene gode penger mens inflasjonen holdt seg lav.

Signalene spriker mildt sagt. På den ene siden blir vi fortalt doom n gloom historier daglig, men deler av økonomien går fremdeles bra.
Bolig/hytte og varige forbruksvarer er vel foreløpig det som viser tegn på virkelig stagnasjon og kan like godt være pga forventninger om høyere rente som at folk ikke har råd. Tjenestesektoren med restaurant og overnatting har jeg inntrykk av fremdeles koker.
Strømprisen er det vel få blant husholdningene som virkelig frykter lengre etter at man har sett at regningene stopper omtrent på 2 gangeren.
Med fulle magasin her hjemme og fulle gasslagre på kontinentet så er det nok mange hytteeiere som tenker at 3 4000 kroner ekstra der er overkommelig. Det samme kan vel også sies om industrien/næringslivet.
Det sagt så er jeg er overrasket over hvor dype lommene til nordmenn flest har vist seg å være. Anslaget til NB om en kostnadsøkning på 1500 virker lavt. Utregningen til FAFO på ca 65000 i året virker mer riktig. Avisenes sammenlikninger på handlekurven, egen og andres opplevelse av strømregningen, drivstoffpriser mm mer enn hinter i den retningen.
Jokerne fremover er renta så klart, men også delayet i de hevingene vi allerede har fått og ant skal få frem til jul. Mange som ikke har sett rentehevningen i sept før de skal betale regningene i slutten av denne. Det er først rundt vinterferien at samtlige inkl den som ant kommer i desember har slått inn for mange husholdninger.
Det er også fremdeles oppsparte midler igjen på bankkonto. Anslaget er at summen av oppsparte midler jevnes ut på pre korona nivå rundt jul. I tillegg surrer det fremdeles diverse støtteordninger som betalingsutsettelser på lånekassen og sikkert også avdragsfrihet på huslån rundt som ikke er avsluttet. Samlet sett så er disse ordningene også med på gi et inntrykk av bedre råd enn man kanskje egentlig har og dermed føles ikke behovet for å begrense eget forbruk presserende.
Renta skal vel ganske betydelig mer opp vil jeg tro. Vi kan ikke leve med et for stort sprik mellom USD og krona hvis målet er å dempe inflasjonen. Renta slår jo som kjent ikke så direkte ut på forbruket i US siden de har fastrente på bolig og må derfor regnes med skal opp ganske kraftig. Noen snakker om 7 8 % inn til bankene. Da er vi oppe å snuser på 10% markedsrente. Da skal man ha dype lommer for ikke å måtte knipe inn også i rike Norge. Går renta så høyt er det også mange med grei inntekt som i dag føler seg trygge som vil stå uten jobb. Det er ned en tredel i inntekt over natten. Mer hvis man tjener over maksbeløpet. Det er nok mange fler enn vi liker å tenke på som har følt seg "takst rik" som de kalte det i artikkelen og som har lånt seg godt opp på grunnlag av dette og en relativt god inntekt.
Strøm/energimarkedet ser ihvertfall ut til å ha kommet inn på et spor det går an å leve med på kort sikt, men det skal ikke mye bevegelse til negativt før både bedrifter og hytteeiere igjen står til knæra i problemer.
Vi får håpe på en mild vinter både her og på kontinentet.

interessant situation nu. Dyr strøm i hela Norge førutom i Nord (1.79 kr) samtidigt som man eksporterar 7MW (det allra mesta fra Sør eller midt) før att priset er lite høgre utanför Norge. Lite vind er det å.

Lite vind hvor? Hva er det du vil frem til med anekdotene fra et gitt øyeblikk?

Akkurat nå importerer vi fra England, det er jo rart for det er jo en eksportkabel. Hvordan kan en eksportkabel importere? Merkelige greier dette.

Gidder ikke försöka ha en diskussion med dig igen. Är så meningslöst.

Skriver för andra i tråden.

Vi ser jo den ubrukelig tilkoblingen til Danmark. De driver jo konstant og eksportere ca like mye som de importer, altså videresalg til Tyskland. Det var jo litt av det som har irritert statkraft og var en slags motivasjon for Tyskandskablene. "Vi kan jo tjene penger på dette vi også".

Det er helt vanlige priser i Danmark og Tyskland nå, så lite Ukrainapreg over situasjonen. Og vi får en vulgær fremstilling av effektene av Statsnetts villede ignoranse i analysene de presenterte politikerne.

Når og hvor har Statnett villedet hvilke politikere på hvilken måte ?

Jeg bare slenger inn litt mer cherrypicking igjen jeg da etterhvert som ting blir ytterligere bekreftet..

Nei vi har ikke nok strøm i Norge.

https://www.nrk.no/vestland/ny-rapport_-noreg-ma-ha-50-prosent-meir-kraft-1.16191958

Når det finns en gemensam kraftmarknad är det väl bara att importera den strömmen vi trenger?Är ju ändå ikke så att lokal producerad ström nödvändigtsvis blir brukt i landet eller har några fördelar för de lokala.

Hva skal forstås med dette?
At de "andre" ikke kan skrive her selv (analfabeter) eller ikke tør skrive her (angst-nevrotikere)?

Merlelig.

Han skriver ikke på vegne av, han skriver til andre brukere.

Hans-Wilhelm Steinfeldt med et passende stikk til alle ekspertene som så krigen komme.




Slutten på Putin