Steamer vs strykejern - Pragmatisk valg?

De som følger med vet at jeg har kjøpt meg dress. Og skjorte. Gratulerer til meg. Nå må jeg nesten prøve å holde litt stil på skjortene. Jeg hater å stryke og jeg kan ikke å stryke skjorter. Jeg kunne tatt meg sammen og lært meg det. Det er jo noe mandig over å stryke en skjorte perfekt på noen minutter, men blææææh. Nå registrerer jeg at mange bruker en håndholdt steamer isteden for strykejern. At steamer er enklere og nesten like bra. Jeg har selvsagt lest om dette på reddit og finner ulike meninger. Noen av de som er negative til steamer vil heller bruke 250-300 GBP på renseriavtale. Da skjønner jeg jo at vi er i litt ulike liga mht hvor mange skjorter det er snakk om og hvor krispe de må være for å ikke skjemme seg ut.

Så da spør jeg dette eminente panel av pragmatiske kvinner og menn: Hva er dine erfaring med steamer. Godt nok eller er det jern som gjelder? Og om steamer er godt nok, hvilken steamer kjøper man?

Beklager avsporingen, men å stryke en skjorte med et gammeldags strykejern og sprayflaske med vann er for meg en usedvanlig tilfredsstillende aktivitet.

Tiden, lukten og erkjennelsen av at det er bare skjortebrystet folk legger merke til i dressen, gjør det til en fin zen-aktig aktivitet. ( jeg stryker hele skjorta)

Har aldri vært borti steamere. Mulig det funker bedre.

Selv om jeg stryker med dampstrykejern, er jeg enig i dette.

Skjorter strykes såpass fort, at steameren til kjærring lar jeg ligge. Det tar lenger tid å få den i sving strengt tatt. Dette sammen med sko- og stølvepuss er zen.

Hjemme bruker jeg strykejern når det behøves. (Til hverdagsjobbing holder det stort sett å la skjortene drypptørke)
På jobbreiser har jeg med en steamer i kofferten, for å få retta ut dressjakke og skjorter.

Steamer er enklere og mer skånsom (og mer reisevennlig). Men strykejern gir en mer solid følelse, og er som de over skriver: rett og slett litt zen.

Her er det strykejern og vann sprayflaske som gjelder.
Bruker 4 minutter på dette.

Mulig det er jeg som ikke har fått dreisen på steameren, men jeg synes den er litt kronglete å bruke. Og en strøket skjorte holder seg lenger.

Steamer fungerer fint til enkle oppgaver, som å få skjortebrystet greit nok, eller skrukkene ut av juleduken.
Men til "fin" er det kun stryk som gjelder. Krage, press, etc.
Strykejern og litt Stiff til fest, men det er litt mekk så det blir ikke så ofte.

På jobb velger jeg mann-40 uniformen og går for tynn ullgenser over skjorta :-D

Det blir jo bare alt for varmt.

Driftsleder på jobb er sympatisk, og holder kontortempen som om strømmen i Midt-Norge var på Oslo-nivå :-D

Takk igjen for gode innspill folkens. Føler ikke at jeg fikk det svaret jeg ønsket meg. Får vel ta meg sammen og finne min indre zen master. Jeg bruker ikke strøkne skjorter på jobb til vanlig, så det er relativt sjeldent jeg skal stryke skjorter. En liten reise steamer er dog fortsatt en kandidat. Det blir nok oftest på reise jeg skal bruke skjorter.

Stryke? Kroppsvarme gjør at det damper seg selv. Ikke ofte jeg ifører meg tvangstrøye frivillig. Hvorfor se ut som en gammel mann?

Fordi 'samfunnet' fortsatt forventer at menn konformerer til grå mus-uniformen.

Og de fleste menn er gledelig med på leken, eller bare ikke tenker over det.

Og ja, om det skal strykes bluser eller skjorter bruker man stiff.
Har man ikke tid til det kan man like godt la være.

Enkelte er så gamle at nystrøket skjorte til perm-uniformen var et must. Da var det bare å lære seg det - basta.

Hvordan får man til en skarp krage-brett ved hjelp av steamer?

Menn bruker skjorte når det forventes. Skjorter STRYKES med STRYKEjern. Å stryke en skjorte tar ca 30sek.

Å bruke en strøken skjorte betyr at man bryr seg om hvordan man fremstår og man viser respekt for sine omgivelser. Å komme underdressed er respektløst, på samme måte som å komme overdressed er taktløst.

Steamer er noe man kan ha med på reise, alternativt benytter på steder hvor strykejern og strykebrett ikke er tilgjengelig.

Etter vi fikk Steamer i hus så har strykejernet blitt pakket vekk. Har forrige generasjon av det som nå heter Phillips PerfectCare Expert Plus
For reise så har jeg en liten Prym.

Jeg tror jeg med hånden på hjertet trygt kan si jeg steamer mer en de fleste her inne og det å gå fra strykejern til steamer har lettet hverdagen betraktelig.

Supermann har helt rett. Steamer fungerer overhodet ikke - en crisp skjorte får du kun med strykejern. Og skrukkete penskjorter er på nivå med joggebukser i "jeg gir faen i mine medmennesker"-statement. Bruker du skjorter ofte, er renseri en OK løsning - da har du trolig også en jobb der dette er lett tilgjengelig.

Hvis du føler deg som en grå mus eller gammel mann i skjorte og dress, har du kjøpt feil klær, eller bærer dem feil. Eller har ikke strøket dem..

Det første er jo akkurat det jeg sa.

Det siste er et resultat av et 'samarbeidsprosjekt' mellom Brummell og franske revolusjonærer.
Man skulle 'dømmes' på hva man fikk til og ikke på grunn av sine fine klær.
Lite viste de at deres revolusjon ville føre til akkurat det de kjempet i mot.
Om du vil bli tatt seriøst vil du bli 'dømt' for dine klær.

Interessant nok, nå som da, ser dette ikke til å gjelde kvinner ( i hvert fall langt i fra like mye).
Mangel på fremskritt, eller kanskje ikke .

Det handler jo ikke om hva du føler, men hvordan du fremstår for andre .

Tja, slik har det vel alltid vært - mennesker og dyr reagerer instinktivt på førsteinntrykk (venn, fiende, makt, etc.). Hvordan vi kler oss har heldigvis blitt en markør man kan (mis)bruke i dette samspillet, fremfor bare fysisk størrelse og hvor stor klubbe man tar med seg. Tror dette gjelder i alle miljøer, og for kvinner og menn (og dessverre også barn i økende grad). Noen steder er det det håret og tatoveringene som teller, andre steder ringene i ører, nese eller tunge, skoene, vesken, klokken eller T-skjorten med det obskure nisjebandet fra en festival ingen har hørt om. "Kodene" lærer vi fra kulturen vi omgir oss med.

Så er det selvsagt noen få som virkelig klarer å komme unna med å melde seg ut av alt dette - Michel Houellebecq kan vise vei. Men da skal du jaggu meg ha andre talenter å vise til for å bygge et rykte som kan gå foran førsteinntrykket de som møter deg vil få.

Kjapp googling etter bilde og infoen om at han er forfatter plasserer typen perfekt i båsen kunstnerbohem. Er dette feil og typen er helt annerledes?

Hvis noen går med skrukket penskjorte er det på ingen måte et "jeg gir faen i mine medmennesker"-statement, selv ikke joggebukser.
Du er selvfølgelig fri til å tolke det sånn, men må bli mye negative følelser for deg...

Vil litt flåsete driste meg til å si at det er nok flere av de med strøket penskjorte som "gir faen i sine medmennesker" enn den generelle befolkningen

Ja, Houellebecq er jo arketype av grå mus. Selv om han kanskje ikke bruker strøkne skjorter er han så grå i stilen at ingen vil lege merke til ham.

Noen eksempler på f.eks. forretningsfolk som er synlige i hverdagen?

Mener du det er heldig av vi blir dømt på klær/utseende, men at dette ikke burde gjelde barn?

Det å være overdressed kan raskt være negativt i mange sammenhenger. En stivpyntet eiendomsmegler, rådgiver eller finansjunior kan fort gi et veldig overfladisk inntrykk og at personen trenger kompensere for noe. Et slags fake it till you hope you make it.

Uhøytidlig kan en tenke at de som er overdressed er mer opptatt av motesidene i Men's Health enn dybdeartiklene i Economist/FT/WSJ, spesielt om de skal gi en dyp forklaring på hvorfor de er overdressed. Selvrealisering i form av klær er lite produktivt for selvet. Dressing down og business casual kan ofte gi et mye bedre inntrykk, gjennom at personen selger sin kompetanse, ikke et image.

Følger en strykerådene fra Oslos Snobbebutikk #1 bør en etter litt øving klare å unnagjøre en skjorte hvert 3dje minutt. Behandler man skjortene sine med hensyn kan de brukes mange ganger. En kvalitetsskjorte, f.eks. Stenströms, koster kr 1 500+ og fortjener bedre enn vaskemaskinen 3 ganger i uka.

Veldig enig, men dette er jo et typisk "følge flokken" tema. Typisk alle finansfolk går i dress, mens "alle" ingeniører kler seg casual mens de sitter mye på kontor og går i møter begge to.
Jeg må si jeg synes det er rart når jeg kommer inn i en bilbutikk der gutta går i dyre dresser og dyre klokker (bmw forhandler på Østlandet dette)... For meg gir ikke dette mersalg, men det er sikker noen som har "forsket" på dette. De er bilselgere, ikke CEO i Pareto liksom.

Det er mulig å bruke klær veldig feil, jeg får vondt i magen når jeg ser folk i dress der alt egentlig er OK, bortsett fra at slipset enten slutter midt på magen eller stikker ut nedenfor dressjakken.

Nei, men en realitet man imho kan være litt bevisst (uten å stresse seg ihjel). Jeg kler meg annerledes på reise eller jobb-møte i midt-østen enn i USA eller Norge, og tilpasser meg lokal kultur og gruppenormer til en viss grad - dels for å passe inn og unngå unødvendig friksjon, dels for å vise respekt. Jeg ønsker å bli behandlet med respekt og velvilje, og da blir det enklere om jeg starter med å vise litt respekt tilbake. I de fleste miljøer går dette an uten at det trenger å være så veldig vanskelig (alle klarer å stryke en skjorte for de anledningene der dette kreves). Og det er ikke alle steder i verden (eller alle miljøer) der "kjør casual og selg din kompetanse" fungerer - Skandinavia og USA er ikke hele verden.

Når 10-åringer på skolen begynner å mobbe hverandre fordi de ikke har riktige "uniformer" på, er det åpenbart gått helt over styr. Dette er ikke skapt av naturlige instinkter, men av media og kommersielle krefter.

Houellebecq-eksempler (fra næringslivet)? Nå er det vel få som går så langt at de eksplisitt "kler seg ned" for å se ekstra kjipe ut før pressebilder (Houellebecq kultiverer jo imaget intenst, så det har gått forbi "gi faen" til "la oss se hva de synes om dette"). Men Olav Thon er vel kommet dit både i alder og formue at han ikke trenger å imponere noen, og gjør som han vil.