Kva har skjedd med Pioneren?

Sykla Pioneren i dag for første gong i år og la da merke til at diverse bygde tre-element enten var fjerna eller i dårleg stand. Er desse fjerna grunna manglande vedlikehold eller er det andre grunnar til dette?

Beklager om dette står i ein annan tråd. Eg utførte eit raskt søk men fann ingenting.

Jeg sykla den en gang før sommeren, og det eneste jeg la merke til var at en ganske bratt to-tre meters plankebru-nedkjøring var borte (etter Uglas kommentar, den tilhørte nok NC-løypa v/Syden), men den var litt morken fra før tror jeg. Ellers har jo NOTS vært aktiv med å utbedre og erstatte gamle ting med nye, så dette høres veldig rart ut.

Jeg har ikke syklet hele Pioneren på mange år, men den ligger jo slik til at man ofte kommer innom en del av den. Med unntak av det jeg innbiller meg er en NC-bru nede i syden, hvor bæringen har kollapset, så er det vel stort sett rimelig greit? Var så innom Sniken broen på lørdag, husker ikke at jeg reflekterte noe særlig over den, tilsvarende over brua nedenfor Rundvann på vei inn i Syden på vei til den nyoppdagede Sandbakken Express. Brua i bunnen av klatringen i parallell med Fjeldstadbakken er også i utmerket stand, kosteskaftsbrua ble vel byttet ut i sommer, og bør også være som ny så sant ingen har herpet. Det skal sies at det er en del troll ute i skogen som gjør de underligste ting.

Dog er Turbo Tømmervei ødelagt igjen (skulle nesten tro at en hest el. lignende hadde gått der), ikke lenge siden den ble bygget opp på nytt. Den er for øvrig ikke en del av Pioneren. Brua på "Godstien" er fjernet helt, der burde det nok lages en helt annen løsning, men det fungerer helt fint nå. De to NC-bruene som er fjernet i Syden har egentlig aldri vært en del av Pioneren selv om mange har trodd det. Det ene løpet er helt greit tilrettelagt og trenger ikke noen bru lenger, det andre lar seg også kjøre, men litt scary når det er glatt som nå.

det har vært en del som ikke tilfører noe verdi, men som var supermorkne, i hvert fall.

Pioneren er jo prestisje prosjektet til NOTS så jeg regner med at de har stålkontroll på hva som skjer der,
ta kontakt med NOTS direkte
Mitt inntrykk er at området er slitt og dårlig/lite vedlikeholdt

Ja no kan eg ikkje navna på dei forskjellige stadene, men den bratte plankebrua var vel den som gjekk mellom to tre? (og som ein kompis av meg nesten tryna stygt på da styret tok borti eitt av dei). Synd den er vekke, var litt festleg. I tillegg var det vel to små hopp nær slutten av runden som no var vekke. Så er det ei bru i nedkanten av eit svaberg som delvis har kollapsa. Eg sykla nedover, så da gjekk det forsovidt greit med eit lite dropp ned på brua. Men andre vegen er det nok verre.

Den bratte plankebrua var det to av i Syden, og de var bygget ifm. Norgescup av IF Frøy og er ikke en del av Pioneren, de var der før Pioneren ble anlagt. Pioneren sin opprinnelige tenkte rute går ikke mange meterne nedenfor den minste av de to. Disse bruene ble liggende ødelagt med hønsenetting og det hele lenge på tross av løfter fra Frøy om å rydde opp, det skjedde vel ikke før i våres at de ble demontert. Frøy har jo et nytt anlegg på Skullerud som de bruker.

De to små hoppene lå i det som kalles Sniken Finito. Det store hoppet brakk for ca. ett år siden, NOTS Oslo utlyste en konkurranse om å designe ett nytt hopp der for en god stund siden, ikke hørt noe om hva det blir til, men da har de i det minste en intensjon om å bygge opp det store på nytt i forhåpentligvis noe som holder lenger, ref. f.eks hoppet i Turbo Tømmervei som er bygget opp av stein. Her ferdes jeg aldri lenger selv, da vi har funnet en langt bedre (og tørrere) utkjørsel fra Skullerudåsen.

Brua som du sier har kollapset regner jeg med er rett i nærheten av den "bratte plankebrua" også i Syden. Den har brukket nå i løpet av den siste tiden etter sommeren. Der igjen bør det kanskje vurderes andre løsninger som varer lenger, selv om denne i grunnen har vart ganske lenge. Der har jeg funnet et annet alternativ som jeg trener på å ta, den er krevende, så pt. blir det fotisett.

Ser at NOTS har vært ute og gjort nylig vedlikehold i starten av Pioneren, så det er nok på gang. Dette gjøres jo på frivillig basis, gjerne på dugnad, så at ting kan ta litt tid har jeg forståelse for, så lenge det som er ødelagt ikke er til fare.

Selve Pioneren som sådan synes jeg har klart seg veldig bra med tanke på den enorme trafikken den har fått, som nok er langt større enn de hadde forventet. Ganske imponerende hvordan de tørrmurte partiene har holdt. Så er det dessverre en del "Strava-spor" som er dannet av uvettige brukere som gjør stiene unødvendig brede (og teknisk lettere), men det er en annen historie. All kudos til løypemesteren for jobben han har gjort!

Turbo tømmervei er jo fin oppover. Den kloppen der burde vært revet, ikke reparert. Sidesporet som ble etablert fungerte helt utmerket.

Generelt har vel Pioneren fungert utmerket, det har fått bruken vekk fra blåsti og mange nye spor har blitt etablert i tilknytning til stiene på helt naturlig sti uten noen annen tilrettelegging enn å rydde trefall o.l.

Må berre skyta inn at dette på ingen måte er meint som kritikk. Eg har absolutt respekt for at dette vedlikeholdet skjer på frivillig basis. Var berre nyfiken på kvifor ting var fjerna. Mest trasig med stravaspora ja, men det er vel oftast lite å gjera med.

Jeg foreslår hyseklask og offentlig buksevann!

Det morsomste er jo at man blir jo ikke raskere av å kutte svinger etc. Man blir bare dårlig(ere) på sving. Og når stravasporene er "etablert", vil jo de raskeste fortsatt være raskere enn deg.

TO:

Alle trebyggverkene i Pioneren var prototyper for uttesting, og man kan nå seks og syv år etter at ting ble bygd se hva som fungerte og hva som ikke gjorde det. Den totale konklusjonen er lengre enn hva jeg kan komme med her nå, men en observasjon er at selve reisverkene bygd med lokalt felt tømmer har vært for svake. Altså det er selve de bærende materialene som svikter. Dette gjelder både der vi brukte skruer (hoppene i Snikforlengeren) og der treplugger ble brukt. Det byggverket som har klart seg best er den såkalte S-brua i Syden. Cirka syv år etter ferdigstillelse sitter de aller fleste trepluggfestede plankene fortsatt godt fast (mer enn 95%). Brua har stort sett bæring av kjøpmateriale, og der hvor vi brukte lokalt tømmer, så har dette nå sviktet. Alt i alt er det mye lærdom å hente fra de ulike byggverkene for de som er interessert. En viktig lærdom fra både Pioneren og arbeid gjort av Terrensykkelrittet og med NM-løypa til Frøy fra 2015 (tror jeg det var) er at lokalt tømmer med små dimensjoner har relativt kort levetid, og dersom man bruker skuer så blir det en en del avfall som må ryddes opp.

Jeg er jo godt kjent i Pioneren og stiene rundt, og har et par meninger som enkelt kan oppsummeres:

Har man plan/ressurser/tillatelse for å vedlikeholde det som blir laget?
Ja -> OK å bruke treverk
Nei -> Evt. byggverk må være i stein. Hvis ikke det er mulig så bør stien gå et annet sted.

Enig i prinsippet. Men det kan nok være mye vanskeligere å få tillatelse fra grunneier/kommune til å legge om en sti, enn det er å få bygge en klopp over et myrhøl eller en bekk. Jeg tenker jo det ikke burde være sånn egentlig, men er sånn fordi vi har veldig lite tradisjon for å bygge eller legge om stier i Norge. De går der de går, og folk tråkker gjennom gjørma og lager brede stier der terrenget er dårlig, framfor å forsterke eller flytte stiene. Mange ser på stier som noe naturlig (og visse typer ferdsel på dem som unaturlig) og ikke en tilrettelegging, som jeg mener det er og bør behandles som.

Nå er jo stibyggingen på Høgevarde av en helt annen dimensjon, men jeg snakket med noen fra World Trail der tidligere i høst, og de bygger bevisst aldri noe i tre. Nå har jo de selvfølgelig tilgang til små maskiner, og har derfor mulighet til å løfte mye større steiner enn man klarer for hånd.

flere gode poeng;
nå er det jo NOTS som drifter Pioneren og jeg regner med på at de har meget god kontroll over nødvendig vedlikehold av Pioneren, de økonomiske midlene er jo der.

innover Krokskogen er det jo bygd kilmetervis med klopper og det meste som jeg har sett er meget godt vedlikeholdt. tror det er en gjeng med spreke oldiser/pensjonister som løper rundt og vedlikeholder kloppene kontinuerlig

det er jo en del fordeler for ett firma å bygge i tre, dels generer det vedlikeholds arveide i etterkant
så er det en del andre fordeler, elementer kan prefabrikeres og raskt legges ut. eksempelvis klopper som kan monteres under tak og så kjøres ut.
der det er mulig kan klopper (og sikkert andre ting) lages på yreksskolene og kjøres ut av skiforeningen vinterstid. så kan edle dugnadsfolk ta jobben med å plassere kloppene på våren
tilsvarende blir det med hopp, dropp og en del andre ting

og så slipper man å kjøpe/bruke traktorer, gravemaskiner og lastebiler i samme grad for å flytte løsmasser

Var på Høgevarde her tidlig i høst, og må bare si at jeg måpte av hvor bra bygd ting er der, Det er rett og slett nydeligd bygd. Men her har man altså en kommersiell satsting i milliardklassen. Disse stiene har kostet penger å bygge.


En avklaring må gjøres. Det er per nu ingen som "drifter" Pioneren. Altså har et ansvar for dette, eller får midler fra det fra noe sted, så vidt jeg vet. På den andre siden er nok Pioneren NOTS sitt mest synlige prosjekt noensinne, og det finnes dermed et slags moralsk incentiv for organisasjonen til å vedlikeholde prosjektet. . Personlig mener jeg nok at dette er noe kun kommunen har kapasitet for, og jeg vet at BYM faktisk er interesser ti å ta over.

Ikke helt milliardklassen, men de har en samlet kostnadsramme på 107 millioner for de neste 6-7 årene. Så kan ikke sammenlignes med Pioneren, men de var hvertfall veldig opptatt av at ingenting skal bygges i tre. Trysil kjører jo en annen filosofi, men de har kanskje budsjettert med høyere vedlikeholdskostnader.

Hehe, med milliardsatsing så tenkte jeg på pengene som puttes inn i hele Høgevarde-satsingen. Dette er betydlig mer enn en milliard. Jeg har ikke noen offisielle tall, men det skal bygges cirka 2000 hytter. Vel, nykostnaden av å bygge 150m2 hytte, som er en slags ny standard, er ca. 6 millioner. Så seks mill ganger to tusen blir en hel del penger. Faktisk så mye at jeg ikke helt henger med lenger. Altså, seks millioner ganget to tusen er nøyaktig hvor mange milliarder?

1 mrd = 1000 mill.

6 x 2 = 12 mrd.

Ja, ikke sant, var det jeg tenkte. Blir mye pængsjit. Litt morsomt at Thon og Tollefsen skal bygge ut cirka like mye på andre siden av dalen. Som den gammelkommunisten jeg er, synes jeg nok det hele er litt i overkant, men bra sykling blir det jo om ikke annet.

I Østmarka er det i praksis null stress å rute om stier etter gode intensjoner om man vil, men veldig vanskelig om man skal gjøre det etter boka med tillatelse fra BYM.
Men det er (nesten) ingen som bryr seg så lenge det blir gjort pent og pyntelig under radaren. Det er byggverk i tre og graving av større hopp osv. som blir et sår i øyet på Ø-"vennene" og et par grunneiere. Med rette.
Det vi skal gjøre er å lete etter ekorn som allerede har laget attraktive tråkk i terrenget

1) Hvilke økonomiske midler er det du snakker om? Med forbehold om at jeg ikke sitter i noe styrer der inne lenger; Pt har vel NOTS Oslo Stibyggerfondet sitt som eneste inntektskilde utover å søke penger, som utløser 20-30.000 i året gjennom tippemidlene.
(Det burde forsåvidt være mer enn nok til å holde Pioneren i orden. )

2) Hvor på Krokskogen er det du er nå? Jeg har ikke syklet så mye i nordre del, men det er tidvis svært lite klopper (og enda mindre omlegginger der det burde vært løst annerledes)


Ellers enig med Desmo her; det er spesielt for en liten og relativt sårbar organisasjon som NOTS, på grensen til umulig å legge klopper i tre med et perspektiv på holdbarhet som er 10-20 år fram i tid. Det drar med seg ekstrakostnader og risiko som organisasjonen alene vanskelig kan stå inne for så langt fram i tid. (Løsningen er selvfølgelig å sørge for at org blir så sterk som mulig =) )

I forbindelse med de første premature årene av Terrengsykkelrittet håndbar jeg alene masse plank (impregnerte terrassebord) inn i Østmarka og bygde noen klopper over uforbederlige gjørmehull, med Bymiljøetatens velsignelse. Man har rett og slett ikke ork til å bære tyngre og mer solid virke så langt inn i marka, og lærdommen var at vanlige impregnerte terrassebord råtnet fort i marka og ikke tålte belastningen. Jeg tror at Pioneren (og mye annet lignende) lider litt under det samme. Det er ikke spesielt bærekraftig å måtte rive og bygge nytt hvert femte år.

Vi i NOTS Follo har derfor jobbet med Talgø Fabrikker for å prototype en ny standard for trevirke som er best mulig egnet til bruk i marka, med tanke på optimal holdbarhet og ditto bærekraft. Klasse A (dobbeltimpregnert) MøreRoyal brun, som er sertifisert for jordkontakt. Dette har en helt annen levetid i marka enn ordinær CU-impregnert virke som du kjøper på byggevarehandelen, og i tillegg er trevirket uhøvlet, som gir en langt bedre friksjon på vått føre versus høvlet virke. Dessuten blender den brune fargen elegant inn i naturen, og den vil med årene få en gråere patina. Sammen med Skiforeningen i Østmarka og Sørmarka har vi denne sensommeren kloppet noen tusen lengdemeter til sammen, og med såpass solide dimensjoner (50x200mm og lengder på +5 meter) har vi forventninger om særdeles lang levetid. I så måte er det grunn til å ha et langtidsperspektiv på kloppeprosjekter.

Du kan lese mer om det her: https://nots.no/fra-tastatur-til-plank/

jaja,
da måtte de grønne vike får de brunbeisede,
så får en se hva det er som er best egnet for bærekraften

Det er ikke spesielt bærekraftig å måtte rive og bygge nytt hvert femte år, så levetid har egentlig alt å si.
Dessuten er de ikke brunbeiset, men kokt i farget linolje.

Jeg er spent på det prosjektet der - og som alt annet, så vet man ikke før man har prøvd! All kudos til Endre og resten av mannskapet i Follo som går foran og tester nye løsninger! Om noen år så ser vi jo hvordan det fungerer!

Kjempekult prosjekt!

Blir spennende å følge med på varigheten til de nye kloppene i Follo. Mange steder vil klopper i praksis være eneste mulighet til styrke eksisterende stier, så da gjelder då få finne bedre metoder enn å bruke vanlig impregnert trevirke som har svært kort levetid ute i elementene.