Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Tyckte den här grafen över norsk produktion och förbruk fra senaste månaden var interessant


Visar hur otroligt flexibel norsk vannkraft är då man hela tiden producerar ekstra för europas toppar på morgonen och på kvällen. Det norska förbruket varierar ikke i närheten av lika mycket som produktionens variation. Det norska förbruket har en tydlig forskjell mellan dag och natt men ikke en lika tydlig topp på morgen och ingen topp på kvällen.

Fra januari 19 ser det lite forskjelligt ut. Mer toppar i Norge och mindre forskjell i det man producerar över dagen.

Da er det en artikkel på NRK med noen tall på økningen.



https://www.nrk.no/mr/sa-mykje-dyrare-har-det-blitt-for-gjennomsnittsfamilien-1.16113758

Av disse 45.000 mer i utgifter utgjør altså økningen i strømutgiftene stusselige 10%. Noen burde kanskje revurdere eget valg krig.

För det kan ikke vara ett samband mellan högre strömpriser och högre matpriser? Rentan beror väl också på bland annat strömpriserna?

Tror också att det er några som ikke tycker att en generös strömstötte till folket er en så bra lösning att man bara kan ignorera problemet.

Tolker jeg riktig at på 'dagtid' produksjon er mindre enn forbruk?
Underskuddet importeres da fra utlandet?

Tvärt om. Mer produktion på dagen och mindre på natten. I detta fallet ekporterar man når europa har ett stort förbruk och importerar europeisk baskraft når förbruket er lavt där. edit: och några perioder når det har blåst en massa och priset varit väldigt lavt i Tyskland.

https://www.statnett.no/for-aktorer...fra-kraftsystemet/#produksjon-og-forbruk

Vannkraft er så bra för att man enkelt kan ändra produktionen.

Når i alla fall strömprisen varierar över landet så är jag usikker på både vad som menas med en gjenomsnittsfamilj och hvorfor den er relevant. Letade lite och det verkar som att också SSB beräknar ett snitt pris för hela Norge på ström.

Av samma orsak lurer jag på hvorfor man har valt en familj i Ålesund och hvorfor de också verkar bry sig om strömprisen?

Vad betaler dere i sør för en kWh med allt inkluderat?

Takk, jeg var usikker på 0-24 timer-intervallet i grafen.
Er da det slik at man importerte dyrere strøm fra Europa, fremfor å produsere billig selv?

Jeg betalte litt over en krone de siste månedene.

Det var ikke vedvarende, men jeg mener å ha betalt vesentlig mer per kWh for en del år siden pga. høye strømpriser.
Da uten noen form for støtte selvfølgelig.

Man importerar når strömmer er "billig" i utlandet. I bland er den också faktiskt väldigt billig som den var i före uken på grund av en massa vind (var nästan 0 ett tag i Tyskland har jag för mig).

Men det er så att marknaden bestämmer prisene och vad vannkraft producentene värderar sitt vann till så det er knappast så att man oftast importerar till ett pris som i en annan situation hade anses billig. Senaste året har man for eksempel ofta importerat kraft i sör som er bra mycket högre än priset i Nord (och det beror ikke bara på vann nivåen). Nu importerar man når priset er 3.38 öre i sverige medans mitt pris er 72 öre.

Nu tror jag dock att situation i sør er så pass kritiskt att man ofta må importera.

Det at det er så mye forbruk på morgen og ettermiddag i Norge, er en seiglivet myte. Den er litt mer utpreget på vinteren pga nattsenking, men sånn stort sett er det morgen- og ettermiddagstoppene mye lavere enn gjennomsnittet de kaldeste dagene. Det er jo derfor alt dette maset med "betale for effekttoppene" egentlig er noe tull.

Alt henger sammen med alt. Poenget her var ikke desimalene.



Er vel ingen som sier man skal ignorere det. Trur tante Sylvi har fått kjenne på det.

Ja, och det ser ut som att det eventuellt er utlandet som ska betala for topparna.

Nei. Mener du det der gir en god indikasjon på energikrisen (og den tilhørende energipriskrisen i Norge). Du vet jo godt at effekten av dette startet sommeren 2021 . Så hvorfor ikke sammenligne sommer 20 -> sommer 21 med sommer 21 -> sommer 22. Sånn hvis man har lyst til å se på disse effekten?

Hva er poenget ditt med å argumentere med regnestykket når du allikevel parrerer med "alt henger sammen med alt" og indikerer at du tror at disse interaksjonen utgjør mindre enn én prosent?

Det var da heller aldri noe poeng å argumentere med det som en fasit. Mer et perspektiv på hvor lite strømmen utgjør av alt som er å ta i betraktning.

Ett perspektiv med en familj med två barn som bor på en okänd plass i Norge (om plassen ens finns) med fossil bil och 3 millioner i året i lån. Hur mycket strömmen utgör för andra personer varierar väldigt mycket.

Tvivlar också på att det bara handlar om decimaler hvis man tar med Norges strömpriskrise i beräkning på mat prisen, renter och inflation.

Men alltså, du får gärna velge noe annat krig.

Forstår det, men folk har jo egen kalkulator og skjønner jo at regnestykket ikke henger sammen med hva regningene.
Strømregning (kun strøm, ikke nettleie), går fra 8-9k i året, til 3.5k i 2021 og 23k 2022 og er allerede over 20k for 2023 etter strømstøtte.

Så vi kan se at strømmen har blitt minst 15k dyrere for et helt vanlig forbruk. Da duger ikke de 4.5k er snakker om i den rapporten til å gi noem god forklaring.
Spesielt når vi vet og hører hvordan dette påvirker inflasjonen, og igjen hvordan inflasjonen brukes som enslig argument for rentenehevinger.
For alt vi vet kan økte strømpriser som følge av idiotisk energipolitikk være årsaken til 90% til utgiftsøkningen til familien. Ikke 10%

I forhold til første halvår i fjor, har faktisk ikke strømutgiftene steget så mye, Aftenposten hadde en artikkel på dette , og det var i størrelsesorden en økning på ca 2000 ish hvis jeg husker riktig.
Norske forbrukere ( blant de absolutt rikeste i verden) er blant de som bruker minst på energi i forhold til inntteksnivået ( husk at man bruker energi til kjøling der det er en smule varmere) .
Rentepolitikken må adressere inflasjon enten den skyldes «dumme « faktorer ( Putin, Europas sene sene svar på klimakrisen, Tysklands ønske om å vise tillit til Russlands utvikling osv …) elle ikke dumme faktorer . Jeg frykter at Putins krig mot vesten bare er i sin begynnelse ( mens vi bekymrer oss om en klinikk for «kvinnesykdommer») . Inflasjonen vi ser nå kan være en forsiktig begynnelse .

Stråmannadvarsel. Adressert til denne jevne befolkning og de som utrykker sitt vrede i kommentarfeltene.
Nordmenn var jo ikke akkurat beryktet for å kunne lese strømregningen før krisa og støtte. At de nå plutselig skal forstå hva utgiftene faktisk er blitt er derfor en illusjon. Hvis det er noe å utsette på støtten er det vel at den kommer med nettleia og aldri kan sees direkte i sammenheng med regningen for forbruket med mindre man faktisk setter seg ned med briller og kalkulator og ser på dokumentasjonen.
Det er mange kalkulatorer for å beregne støtten ute nå, men blir de egentlig brukt? Jeg ser aldri noen anbefaling om å sjekke disse kalkulatorene når det kjeftes opp om de ville prisene med bakgrunn i eksport i kommentarfeltene. Nå dekker støtten 90%. En pris på 3.70 (for å ta et eksempel uten faktasjekk) og det du betaler er NOK 1.00 /kWt. Med 80% støtte var det du betalte NOK 1.30. Det skulle ha vært utopisk billig strøm i disse tider for at dette kunne utgjort en betydelig større forskjell enn det som er den reelle utgiften i dag.

Strømstøtte kalk

Artikkelen med økte utgifter adresserer en økt oppmerksomhet om økt rente mer enn strøm. Det ser ut til å være de som sitter med store lån som blir den store taperen akkurat nå. Vanskelig å finne noe tall men jeg fant at lånegraden ligger på 65% blant befolkningen. Så 3 mill i boliglån høres ganske snilt ut for majoriteten i sentrale områder i sør. At nordmenn lenge har maksa alt av lån samtidig som de har en SUV for å kjøre til hytta og en Tesla for å kjøre i kollektivfeltet til jobben burde være en kjent sak og det straffer seg nå, dette har det vært advart om lenge før noen kunne forutse strømkrisa.

Ja, og nei.
Utsagnet om 90% refusjon av strømprisen som er over 70 øre er litt misvisende.

- Refusjonen på 90 % gjelder den gjennomsnittlige spotprisen, uten moms og andre avgifter som nettleie, og regnet over alle timer og alle dager i en gitt måned.
- Den gjennomsnittlige spotprisen for en gitt måned kan sees her: https://norgesenergi.no/hjelp/strompriser/historiske-strompriser/

Spotpris i august, på hverdager, i de deler av døgnet da det brukes mest strøm, var i ofte mellom 6 og 7 kroner pr kWh, med moms, i deler av Sørnorge. Men i tillegg kommer jo nettleie, og moms på nettleie, i størrelsesorden 40 - 50 øre pr kWh.
.
Gjennomsnittlig spotpris, med moms, for august 2022, i sone 1 (østlandet) var kr. 4.30, som uten moms blir kr. 3,44 pr kWh. Strømstøtten er her da 90 % av kr. 3,44 minus kr. 0,70, dvs. 90 % kr. 2,74. Dette utgjør da kun kr. 2,47. Med en faktisk strømpris, med nettleie og all moms på kr. 7 pr kWh, blir altså prisen etter fratrukket strømstøtte ca kr. 4,50 pr kWh.

Den faktiske prosendel strømstøtten, på hverdager, i deler av døgnet med høyest strmforbruk, utgjør i dette realistiske eksempelet er altså kun 35 %.
Svært langt fra de omtale 90 %.

-Støtte på enkelttidspunkt er irrelevant. Folk betaler strømregning for hele døgnet. Ja 90% er på gjennomsnittet, og det er vesentlig for hva gjennomsnittet blir, men det er et annet spørsmål.

-Nettleie er vesentlig ja, alltid kuttet ut når folk skal klage på hvor mange prosent prisen har steget, men nå tydeligvis med igjen fordi det er gunstig for å få en lavere prosent støtte i propagandaen.

-Ja det er 70 øre før moms, veldig vesentlig, men man får støtte "med moms"

Konklusjonen er selvsagt at problemet med strømprisene ikke er alvorlig nok til at det står på egne ben, man må manipulere virkeligheten for å selge det inn. Eller er det noen andre grunner til dette?

Tja, er det så rart? Siden de har laget så dustete regler, vet man jo ikke hva strømstøtten blir før etter man har brukt strømmen.

Eller er den for konkret?


Dette med at man blir lurt med gjennomsnittet har vært tema på NRK debatt og gjentatte ganger uten at noen har klart å komme med noen konkrete problematiske eksempler på dette. Man bare antar at det er et problem, en hypotese som forlengst ville vært dokumentert hadde dette vært et tema. Det er jo bare å se på strømregningene å se sitt eget gjennomsnitt. Tibber f.eks oppgir dette. Det er svært enkel matte å se hvor mye avvkik hver enkelt klarer å få ut av dette. Jeg har tidligere sammenlignet egne regninger og andres uten at jeg har klart å se noen avvik fra snittprisen som er verdt å nevne.
Hvis du skal klare å få utslag her som slår negativt ut så må du også la være å bruke strøm når den er billig. Du får nemlig strømstøtte av gjennomsnittprisen også når strømmen er billig, lavere enn månedsgjennomsnittet.

Det er for de fleste ganske uinteressant å bruke kalkulatorer og regne på det ene og det andre. Det er hva du faktisk får i regning hver måned folk bryr seg om. Når strømregningen med mva og nettleie og div gebyr er 2-3 ganger hva du hadde samme måned for 1 år siden, så er det der fokuset er. Dere kan godt sitte her å kverulere og diskutere, men at min strømregning er over dobbelt så mye hver måned det siste året, sammenlignet med året før er et faktum.

Plottade opp tabellen över prisene fram till augusti med och uten stötte inklusive mva





Strømstøtten for folk flest er bra men det blir ända bra mycket dyrare i sör än i nord och priset med stötte er klart högre än vad man kunde fått aksept för med att föreksempel öka priset för att investera i vindkraft.

Tendensen ser ikke heller bra ut men verkar som att september blir billigare än augusti i sör.

interessant når man i debatten hör hur dåligt det skulle gå med ett pristak på ström med tanke på att så många i Norge fremdeles har ström till et pris under det som har föreslagits som tak.

Nei det er ikke interessant i det hele tatt. Kritikken mot pristak handler om hvordan markedet, tilbud og etterspørsel mm. vil fungere med pristak. Produksjon og forbruk må reguleres for å komme i balanse. Det er en masse systemer som kan fungere her, men pristak alene er ubrukelig.

Og hvordan regner du ut dette? Med eller uten nettleie? Hva betalte du i januar og februar de to forskjellige årene for eksempel?

Jeg skrev litt om makspris/pristak i denne posten, med et par grafer.

Nu finns det forskjelliga varianter som har föreslagits och en del av kritiken handlar också om hur själva prisen påverkar konsumentene (var mest den delen jag tänkte på). Förbruket går ned lite med högre priser men effekten er knappast väldigt stor (på kort sikt i alla fall).

Men tvivlar på att det finns noen enkel lösning på något alls nu. EU skulle komma med förslag för en uke sen har jag för mig men der blev det också tyst.

Trenger väl inte räkna på vad man har i strømregning?