Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Det popper opp mange professorer i etterpåklokskap i engergidebatten. Og som heller ikke ser hvilke ærend de løper.

En klok og leseverdig kronikk i Dagsavisen for de som ønsker å utvide horisonten sin litt :

https://m.facebook.com/story.php?st...rGbT6LPmMa2Fc9Vel&id=123098781055004

Det er vel ikke etterpåklokskap hvis man i forkant har advart mot noe som har skjedd??

1. Det der er ikke en kronikk. En kronikk har en forventning om at den som skriver om emnet har spesielle kunnskaper om emnet. Jeg kan nok med trygghet si at en politisk redaktør som er kulturjournalist i bånn ikke er passer den beskrivelsen. Avisen selv vet dette og har merket stykket som en "kommentar".

2. Hva er klokt med den? Hva gjør at den utvider horisonten mer enn diskusjonene her inne?


Det er veldig lite etterpåklokskap her, det har vært en forstått risiko og varslede konsekvenser (Selv en tilbakestående tulling som Trump skjønte dette og sa det tydelig til NATO mens den tyske delegasjonen stod å hånfliret av han). Slik kommentaren fortsetter, så er det jo ikke mulig å med noe annet med etterpåklokskap og fremtidsfantasier, for korrekte spådommer om hva som kommer til å skje blir avfeid med "selv blind høne kan plukke rett" (hva er det for et uttrykk?). Og kommentaren underspiller hvordan vesten på den ene siden har holdt på med verbal demonisering av Putin, mens de til tross for konkrete bevis for hva han er i stand til, ikke har gjort justeringer, i energipolitikk spesielt, for å beskytte oss selv eller redusere Putins makt.

Haha, Hvis jeg skal vedde på noe (pun intended) så blir det på dukketeater og casino royale.

Det er trist at komplekse samfunns-, bedrifts- og finansøkonomiske, juridiske, forsvarspolitiske og diplomatiske problemstillinger blir forenklet i media til enkle ukritiske narrativ. Det gjør det bare viktigere å minne om meningsinnlegget til leder for Senter for internasjonal sikkerhet ved Institutt for forsvarsstudier fra februar 2022, Norge lider kronisk av en vrangforestilling.

Selv eksperter i nevnte fagområder - med 5-7 års høyere utdannelse og flere års erfaring - sliter kanskje med å lage en fullverdig forklaring for seg selv, over alle elementene i energimarkedet. Bare den siste jokeren som er kastet inn, Finansiell krafthandel via Nasdaq OMX, er nok til å forvirre de fleste som ikke jobber med slikt til daglig. Tipper det har vært noen svette uker hos Finansinspektionen i Sverige, som følger med på Nasdaq OMX. Noen husker kanskje denne saken fra i fjor.

Ikke rart mange blir forvirret, når alt forenkles, f.eks. istedenfor å bare skrive Opprinnelsesgarantier brukes samlebegrep som finansielle avtaler, ref. Deutsche Bahn-saken.

En kan mene hva en vil om Spetalen, men jeg synes badekar-analogien fungerte godt mtp. han er i situasjon hvor han må "dumb it down" for at publikum skal forstår. Klassisk foredragssituasjon. Kanskje noen retoriske floskler, men tipper stressnivået var høyt siden han var på tv. Det en kan trekke ut av det er at en privat investor mister troen på å investere sin formue i norsk industri fordi konkurransefortrinnet forsvinner. Et skattesystem som vrir incentivene bort fra å investere i næringslivet, og over til et gjeldstynget eiendomsmarked, vil gjøre AS Norge svært sårbar i dårlige tider, dvs. tiden fremover. Norge klarte seg godt gjennom finanskrisen i 2007-2008 pga. en stor offentlig sektor, de kommende utfordringene kan ikke løses på samme måte.

Stabil næringspolitikk er vel ikke vår største styrke nei. At man nå står og kikker på skoa mens en av dogmene for industri og næringsliv står for fall fordi tøys og tull.

Uventet...?

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/mQR6LL/uventet-fall-i-norsk-fastlandsoekonomi

Og

https://www.finansavisen.no/nyheter...kelig-en-kraftig-okning-i-konkurstallene

Og

https://www.dn.no/innenriks/konkurser/flere-bedrifter-gikk-konkurs-i-august/2-1-1288137

Støre, Vedum og Norges Bank har ikke fingeren på pulsen.

De hevder økonomien er glohet, mens befolkningen i realiteten har tapt mange, mange milliarder i kjøpekraft. De neste månedene kommer til å de bli mørkeste på mange år og Regjeringens resept er å legge fram et veldig stramt budsjett. Fra vondt til verre.

Ap og Sp vil samlet ha en oppslutning på under 20 % før påske.

Ser ut til at vi bare har å overholde våre EØS-forpliktelser til det fulle, men selv i krisetider er rettighetene (innflytelse) begrenset med de vi skal være solidariske med;

https://www.tv2.no/nyheter/innenrik...tatt-pa-eu-mote-om-stromkrisen/15080824/

Ville vel vært rasjonelt at et (utvidet) møte hadde inkludert viktige energisammerbeidspartnere som Norge må sies å være?

Finland fikk nok og fyrte i dag opp to oljekraftverk for å unngå kollaps i strømnettet..

Svikt i vindkraften og driftsforstyrrelser ved det nye kjernekraftverket Olkiluoto var i ferd med å føre til såkalte blackouts i det finske kraftnettet. På morgenen i dag måtte derfor Finlands svar på Statnett, Fingrid, starte opp reservekraftverkene Huutokuski og Forssa. Begge er oljedrevet. Huutokuski har en kapasitet på 180MW, Forssa 338MW.

Den samlede kapasiteten til disse to kraftverkene er 60% av maks kapasitet ved svenskenes oljekraftverk i Karlshamn. Ved maks belastning forbrenner anlegget i Karlshamn 140.000 liter dieselolje i timen.

https://www.reuters.com/business/en...wer-plants-prevent-blackouts-2022-09-08/

Aj aj aj. Har Storbritannia fått en ny "jernlady" med handlekraft?

Den nye statsministeren Liz Truss planlegger tidenes krisepakke. Ut i fra lekkasjene å dømme inkluderer den:

-115 milliarder pund, 1.326 milliarder kroner til å skjerme innbyggerne mot de høye energikostnadene de neste to vintrene. Det tilsvarer nesten 20.000 kroner pr innbygger.

- 150 milliarder pund til å skjerme næringslivet mot de økte energikostnadene, dvs 1.730 milliarder.

Samtidig opphever hun forbudet mot skiferolje og skifergass - og utlyser 130 nye konsesjoner for olje- og gassleting i Nordsjøen.

Utrolig. Og hun kan gjøre det vel vitende om at de ikke lenger har EU-lenken rundt foten.

https://www.nettavisen.no/okonomi/t...9UH9GvWWyGScPcifJL58s#Echobox=1662635447

Spørsmålet blir hvor disse pengene skal komme fra, og hva slags innvirkning dette får på inflasjonen.

Enig. Blir interessant å se finansieringen av dette, og hvordan dette slår ut.

'
Noen som har oversikt over hvilke land som er best for å drive/etablere energikrevende industri?

Tenker selvfølgelig på helheten, også før 'strømkrisen' ble fornybar energi nevnt som fortrinn, men tilgang til energi er bare en av faktorene, tror jeg.

Sjekket ut kostnadene for å få installert solcellerpaneller. Ca. 125 k etter enova.
Sjekket i kveld strømregningen for august, noen hundrelapper.

Jeg har faktisk et lavt nok forbruk til at jeg kan være 'selvforsynt', ie. produsere mer enn jeg bruker (spiller egentlig ikke en rolle). Men med slike strømregninger vil det allikevel ta minst 15 år før jeg har nedbetalt anlegget. Garantert levetid går kanskje mot det dobbelte, men det spørs om jeg skal bo her så lenge. Og da blir merverdi ved evt. salg av boligen en viktigere faktor enn besparelser de årene jeg skal/vil bo her.

Jeg har også vurdert å bare skrape sammen et anlegg selv, men det er kanskje ikke så lett å få et selvbygd anlegg koblet på nettet.
Eventuelt i kombinasjon med vind. Men insentivet er egentlig kun, morsomt å ha.

Nei, altså, det er jo mange som har mye energi, men ikke helt på den sweetspot’en vi har. Noen har så mye til ekspoet at de blir late og ikke ser vitsen. Andre er så vanstyrte at de ikke får hensiktsmessig samfunnsbygging av det.

Så har vi sånne selvpiskere som oss som prøver alt vi kan å påvirke i en verden som ikke kunne brydd seg mindre om hva slags selvpisking vi driver med, bare vi selger energi.

Denne krisen er hvert fall et skudd for baugen for SV og Rødt som nå endelig har fått se hvor makten ligger når hestene bites. Det kunne vært mindre ille med mer olje & gass produsert i vesten.

Holder på å montere 10800 w, dvs det skal opp på taket i helga hvis festematriellet kommer. For meg er regnestykket ca 90000,- før støtte
45k for 24 paneler a 1875,-
10k for festemateriell
24k for inverter
10k elektriker (denne posten er usikker, sannsynligvis mindre)

Bruker nesten 30000 kWh i året, så regner med en bra besparelse

Strømregningen i august er ikke representativ for resten av året hos oss, men den var også på noen hundrelapper

Får man spotpris for overproduksjon på solceller? Eller det strømstøttefradra der også?
I såfall hadde jeg satt opp egen måler/anlegg/kurs for solcellene og kjørt de på ENK eller AS.

Hvordan er det mulig? Mener du at det er kun strøm som kommer på noen hundrelapper, eller er det inkludert nettleie også?

Jeg er i region NO3 (Midt), og en typisk augustregning hos oss er på ca. 1500,-. Vi bruker 29000kWh i året.

Som tidligere nevnt i tråden så ligger regningen på 5-6000 i måneden. Derimot så var vi bortreist hele juli så brukte jo ikke noe strøm. Jeg skrev feil i at det er regningen i august, det er for juli som er på noen hundrelapper, men mottatt i august

Spotpris eller virutuelt batteri

Jeg sjekket litt selv. Finner ikke noe særlig om at Norge var så attraktivt for etablering av energiintensiv industri. Jeg sjekket også forhold i en del andre europeiske land, og det ser ut til andre land alt lenge håndterer dette ved hjelp av skatt/fritak/fradrag/lave priser for næring og industri.

Det virker for meg til å være litt det samme som med 'Norge er europas batteri'. Alle aper etter hverandre og ingen sjekker de faktiske forhold.
Ja, Norge har hatt lave (naturlige) energipriser for industri og næring, men det har de pga. diverse tiltak også hatt i en god del (mange/de fleste) andre land lenger sør. Dermed blir det ikke et veldig stort fortrinn for Norge i realiteten, og det er andre faktorer som blir viktigere.

Nå har dette ikke vært en dybdeanalyse, så jeg lar meg gjerne korrigere om det viser seg at Norge faktisk var enestående i europeisk sammenheng.

Slik jeg oppfatter det skal du montere anlegget selv og leie inn elektriker for å koble deg på nettet.
Selvmontert anlegg ser jeg blir ganske mye billigere.
Jeg kan ikke si at august er helt representativt, men med ca. 5-6 % av årsforbruket blir det fortsatt ikke store regningen ellers. Som jeg skrev før går jeg ca. i null, men med selvmontert kommer jeg kanskje innenfor 10 år nedbetaling og det blir jo litt mer interessant.

Det må selvfølgelig sees i sammenheng med hvor man kunne plassere industrien, distriktspolitikk, fordelingsprinsipper og foredlingskjeder. Det er hele samfunn rundt om i Norge som er etablert som følge av at de de har vært attraktive for energikrevende industri.
Å sammenlikne dette med stimuleringspakker for å holde energikrevende industri nasjonalt blir jo litt feil sammenlikning? Eller tenker jeg feil her?

Hvorfor skulle noen ville ta fra felleskapet for å subsidiere energikrevende industri hvis det ikke var for fordelene knyttet til energikrevende industri?

Sikkert en upopulær mening, men jeg tror Banken og statsbudsjettet er den riktige måten å gjøre det på. Alternativet er mye verre, det er en ganske bred enighet blant sjefsøkonomer om det, klart med et par unntak.

Høyre har gjort en genistrek, de fyrte opp økonomien litt ekstra med litt svak kontroll på tiltakspakkene sine, i en økonomi som allerede bar preg om at off. forbruk måtte ned. I tillegg til var Banken i en skvis, og styringsrenten måtte - liten åpen økonomi og alt det der - ned på 0% og en ganske dum (spesielt in hindsight) midlertidig økt fleksibilitet i boliglånsforskriften. Dine spådommer kan nok treffe godt, noe som sårer en som stemmer AP, men mtp. at de snubler der det snubles kan, er det ikke overraskende.

SSB: Innenlandsk gjeldsvekst, legg merke til endringen mid 2020 og tidlig 2022. 2021- artikkel, men veksten i pengemengden var sterk - naturlig nok -, og trenden fortsatte. Indikatorer for prisvekst sier jo sitt, når en vet hva inflasjonsmålet er. Er jo heller ikke som at de tar fingeren i luften og spår fremtiden, Rentebeslutningen er en solid rapport.

AddOn: E24: Kan trigge en trippelheving. Verdt å huske at svært mange sjefsøkonomer har erfaring fra Banken og dermed forstår hvordan det tenkes. En kan også lese Norges Banks håndbok i pengepolitikk om man er interessert.
Tror det varierer litt med strømleverandør, men noen tilbyr spotpris. Det var en som tilbydde å "lagre i skyen" uten at jeg husker annet enn at det er tidligere nevnt i tråden og firmaet holdt til på sørlandet-ish. Normale er vel kun å ha det på hjemme-abb. I mine kalkuleringer (26 paneler) er det kun i Mai-Juni-Juli-August som går i pluss, svært lavt forbruk i September. I desember-januar-februar er produksjonen svært liten, under 100kWh/mnd. Dette avhenger også av hvilken retning taket er, sørvendt tak har sikkert bedre uttelling enn ene huset jeg ser på, hvor tak er øst/vestvendt.

Nå gjelder Oslo kommunes Solkart sikkert kun for Oslo, men ved lansering fremstod det som de helhjertet håpet å gi et realistisk bilde av solcelleanlegget systemeffekt. Det kan være ganske store forskjeller, f.eks. ved 26 paneler, viste Lyse strømproduksjon på 8103kWh/år, Oslo kommune viste systemeffekt på 5520kWh/år.

Nettleiebesparelsen er også tellende. Når jeg regnet på det ifjor; 22stk Jasolar Premium 365W All-black, estimert pris inkl installasjon og mva, uten støtte: kr 125 898. Ser prisen har økt med over kr 60 000 nå, kr 188 383. Brukt Solcellespesialisten, Otovo ligger markant høyere i estimert pris.
Nøkkelord: Komparativt fortrinn. Første googletreff: "Norge Komparativ fortrinn elektrisitet industri"

Ja, jeg skjønner at det heter komparativt fortrinn på norsk, men det er i mine øyne 'like' troverdig som NVE som utbasunerer at Norge er Europas batteri.
Så, nei jeg er ikke ute etter et solskinnsrapport fra Sintef/NHO, men jeg ønsker en sammenligning mellom Norge og andre europeiske land hvor man 'internasjonalt' konkluderer med at billig norsk strøm er et betydelig fortinn over billige tysk, fransk eller annet lands strøm.
Jeg tror ikke Sintif-rapporten går særlig i dybden på dette.

Tenker noe sånt: https://www.plan.be/uploaded/documents/201412221156530.WP_1410_10878.pdf

Vanskelig å kommentere på en rapport på nederlandsk, et helt logisk språk å linke til på et norsk forum.

Er det noe slikt du tenker på: SSB: Hva hvis industrien ikke får billig kraft? ?

"Verdens dummeste energipolitikk har gitt resultater"

Nok en lesverdig kronikk fra professor Jan Emblemsvåg, NTNU. Et par sitater fra kronikken:

"Poenget med dette enkle tilbakeblikket er at vi må ikke lulle oss til å tro at uten Putin ville alt vært bra. Krisen er i hovedsak selvskapt."

.. og til kjernen av problemene vi står i:

"Energikrisen er i hovedsak resultatet av klimapolitikk med to langsiktige og relaterte utviklinger. Den ene er kronisk underinvestering innen olje- og gassindustrien . Denne underinvesteringen har redusert tilbudet globalt. Den andre er den politiske preferansen for fornybar energi, som har ført til økt etterspørsel etter gass fordi den er den viktigste balansekraften i 26 OECD-land til den fornybare energien. Man har i prosessen dublert kraftsystemet for å sikre forsyningssikkerheten, med store kostnader (globalt cirka 2.700 milliarder dollar). Den tyske riksrevisjonen beskrev Energiewende som en «trussel mot tysk økonomi, industri og befolkning»."

Som kronikken viser, er det ingen "quick-fix" for å komme ut av situasjonen. En radikal omlegging må til, og selv da kan det ta veldig mange år å rette opp i skadene. Det starter med at vi som velgere tar ansvar og stemmer på partier som vil jobbe for dette.

https://www.finansavisen.no/nyheter...meste-energipolitikk-har-gitt-resultater

Det var belgisk, og en abstract på fransk og engelsk (og masse tabeller). Rapporten går ut på at tiltak den belgiske regjeringen har gjort mtp. på (lave) energikostnader for næring og industri og hvordan dette har vært fulgt opp. I tillegg ser de på Tyskland, Nederland og Frankrike. Og det er spesielt det siste som er interessant.
'Alle' land skriver at det er viktig med lave energipriser for næring og industri, med eller uten å nevne dette som fortrinn. Med det blir ikke så veldig interessant uten sammenligninger med andre land, for min del.

Nei, ikkehelt. Som sagt, så ser det fleste land ut til å være enig i at det er en fordel for næring og industri at man har lave priser på energi, spesielt den typen som krever mye energi. Det er vel ingen som bestrider dette. Det er jo derfor de har tiltak og ordninger for å 'garantere' at det er god tilgang på billig energi. Det jeg ønsker å se en skikkelig sammenligning (OECD-type) som gir et innblikk i hvilke land som har særdeles gunstig betingelser til billig energi for næring og industri.
Så lang kan jeg ikke se at Norge skiller seg ut her på en måte at strøm (energi) blir avgjørende.
Men det kan f.eske tenkes at med at andre land (fortsatt?) er vant til støtte og tiltak at de raskt har klart å omstille seg nye høye strømpriser med forbedrede tiltak, mens Norge ligger litt etter fordi prisene har vært 'naturlig' lave over lang tid.