Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Grunnen hvorfor man skal være forsiktig med mormor er at hun kanskje ikke har det så dårlig generelt sett. Og at man da heller bør fokusere på alle som har det vanskelig enn bare på mormor.

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbr...kter-men-storre-formue-for-pensjonistene

Har du eksempler på grønne aksjer som har gjort det bedre enn f.eks. Equinor siden duppen i 2020?

Grønne aksjer er gjerne vekstaksjer, det medfører ofte stor risiko, men og mulighet for stor (kortsiktig) gevinst. Aker Horizons går i motsatt retning enn Equinor-aksjen. Er ikke uten grunn til mange forvaltere advarer mot grønne aksjer, da det ofte kan være mye luft - lite innhold.

Spør fordi jeg har en stor liste med aksjer jeg følger med på.

Du er veldig kategorisk i å si at andre har feil, samtidig som du bruker argumenter som er helt malplasserte. Krona har stort sett svekket seg mot USD siden 2011. Duppen i oljeprisen kom i 2014. Du fikk USD for 5.2 NOK i 2011. Oljeprisen var USD100-110.




Mekansimen finnes ja, men forklarer langt ifra at dipp'en var akkurat like utpreget mot SEK, PLN eller somaliske shilling om vi virkelig skal gå dit. Så "sikker havn"-effekten ser ikke ut til å ha noe betydning i det hele tatt.

Hva skjer med alle argumentene om at nordmenn sløser med strøm hvis "de som påvirkes av høye strømpriser, allerede hadde et lavt forbruk som ikke kunne reduseres uten at det går utover livskvalitet."?

Hvis dette var tilfellet, hva bør vi gjøre med det? Det synes jeg ville vært et fruktbart tema for denne tråden.

Også falt vel energiprisene et lite øyeblikk...

Så du bytter ut "sikker havn" argumentasjonen din? Tok du feil?

Forresten hvor blir det av eksemplene på de nettavisen oppgulpene du mente jeg kom med, og de ubesvarte spørsmålene du mente jeg ikke svarte på? Tok du feil der også?

P/E er fremdeles bedre på såkalt grønne aksjer som faktisk har inntjening.

At Equinor stiger er ikke akkurat noen stor overraskelse når oljeprisene stiger. Stigende renter som kommer i kjølvannet av inflasjonen vi opplever gjør at aksjer med mørk nåtid og potensielt lys fremtid får lavere verdsettelse enn tidligere.

Om du mener at denne teorien og faktaene ikke står - hvilket det framstår som du prøver å motbevise med ditt spørsmål - så er det allikevel du som har bevisbyrden. Dette fordi det jeg har skrevet over representerer den allmenne oppfatningen og er i tråd med finansteori.

3. Har svart deg allerede her. Og jeg gjentar: Jeg er ikke interessert i den meningsløse metadiskusjonen din. Min oppfatning er at du støyer i denne diskusjonen med dine mange i stor grad med mange lite overveide innlegg. Jeg har svart deg hvorfor du ikke får noe mer svar enn dette og du fremstår i mine øyne som en tulling(i mangel av et bedre ord) som prøver å avspore i den retningen.

Siden du har masse sterke meninger og gjennomgående svakt belegg for påstandene dine så synes jeg heller du skal komme tilbake på ballen og forklare oss hvordan Statnett eller noen andre skulle forutse den nåværende energisituasjonen når beslutningen om strømkablene ble tatt.

Så du tenker det er greit å komme med jug for å prøve begrunne den subjektive synsingen din? Hva tenker du om din egen goalpost-flytting da?





Jeg har ikke sagt de burde forutse den nåværende energisituasjonen. Hvor har jeg sagt det?

Jeg stilte kun et spørsmål fordi jeg ønsket å se på potensielle nye aksjer.

Hvis du tolket det som at jeg var kritisk til ditt tankesett, beklager jeg dette.

Hvis du er skeptisk til det jeg skrev om grønne aksjer og at det kan være mye luft, lite innhold, er det gjengs oppfatning hos mange innenfor finans. Er vel til og med et par BI og NHH forskere som har tullet med at det kan ligne på DotCom-boblen. Vekstaksjer har også utfordringer når det kommer til P/E og en bør være forsiktig med å trekke konklusjoner når man sammenligner ulike selskaper i forskjellige bransjer. Finnes andre utfordringer også. Sier på ingen måte at alle grønne aksjer er tull, bare at ikke alt er gull. For de som forvalter fond eller har kortsiktig horisont, var de iallefall gull.

Er ikke en sånn fancy finansøkonom jeg da, er kun sånn raddisøkonom fra universitet.

Den som hävdar att Rysslands agerande inte är den primära orsaken till prishöjningarna har helt enkelt fel, säger Damberg vidare.»

Sverige gjenopptar strømstøtte ( de hadde i vinter, men stoppet den fra og med april).

I den forbindelse sier Sveriges finansminister Mikael Damberg :
«
Sammanhållningen i Europa är helt avgörande för att vi ska kunna klara den här utvecklingen, fortsätter han.

Den som hävdar att Rysslands agerande inte är den primära orsaken till prishöjningarna har helt enkelt fel, säger Damberg vidare.»

Noen ville vel lese en slik uttalelse i lys av et nært forestående valg, og at en politiker i den rådende situasjon har alt å vinne på å leke pekeleken...

"Tilbakebetaling til kraftkundene" - får inntrykk av at den svenske regjeringen nå har et annet forhold til "raus strømordning" enn den norske;

Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Finansdepartementet sett på betydningen av økte strømpriser for ulike deler av næringslivet i Norge.

Moderat strømsjokk i de fleste næringsgrupper

I beregningene er det tatt utgangspunkt i informasjon om hvert enkelt foretak. I analysene som viser tall etter strømregion, angitt som sør og nord, har vi aggregert til 17 næringshovedområder, og kraftkrevende industri er skilt ut fra øvrig industri. Strømsjokkfaktoren er beregnet med de aggregerte tallene fra strømforbruk og omsetning per næringshovedområde. For å belyse spredningen i strømkostnader innad i næringshovedområder rapporterer vi også medianen og kvartilene i hver gruppe (tabell 1). I tabell 2 viser vi medianen og kvartilene for Sør-Norge etter en mer detaljert næringsgruppering.

Strømsjokkfaktoren er på under 2 prosent i de fleste næringshovedområder i Sør-Norge, hvor strømprisene er høyest. Det betyr at ekstrakostnaden som følge av økningen i strømprisene fra 2019 til 2022 utgjør mindre enn 2 prosent av 2020-omsetningen i de fleste næringer.

Foretak kan i ulik grad øke salgsprisen for å dekke inn økte kostnader. På en annen side kan de også oppleve endringer i prisene på øvrige innsatsfaktorer, som kan være drevet både av økte strømpriser og av andre forhold. Det er derfor grunn til å anta at andre markedsforhold enn strømprisen (isolert) er langt viktigere for de fleste foretak, med de strømprisene vi har tatt utgangspunkt i.

Strømsjokkfaktoren er beregnet for en økning i spotprisen fra omtrent 40 øre (gjennomsnitt for 2019) til 160 øre (gjennomsnitt for januar-juli 2022). Dersom strømprisene i lange perioder blir liggende langt over prisene vi har sett så langt i 2022 vil også strømsjokkfaktoren øke. Med en spotpris på 400 øre/kWh blir kostnadsendringen, og dermed strømsjokkfaktoren, tre ganger så stor.

Store forskjeller mellom næringene

De omkring 100 foretakene som tilhører næringene innen kraftkrevende industri bruker nesten like mye strøm som alle norske husholdninger til sammen. Beregningene indikerer at strømsjokkfaktoren for denne gruppen er 4,6 prosent i Nord-Norge og 2,8 prosent i Sør-Norge. For disse næringene, og ingen andre, har vi lagt til grunn kraftpriser som er like i hele landet. Det er derfor svært sannsynlig at vi overdriver sjokket i Nord-Norge, og underdriver sjokket i Sør-Norge, for kraftkrevende industri.

For «Industrien utenom den kraftkrevende» er strømsjokkfaktoren samlet sett på 1,4 prosent i Sør-Norge. Hele 78 prosent av disse industriforetakene og 86 prosent av lønnskostnadene i industrien hører til i næringsundergrupper hvor faktoren er under 2 prosent. Median strømsjokkfaktor er over 4 prosent for undergruppene porselens- og keramikkproduksjon, metallstøping og noen grupper med veldig få aktører.

Strømsjokkfaktoren er høyest i Sør-Norge for næringshovedområdet «Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning», på 4,2 prosent. Dette skyldes høyt strømforbruk blant foretak som driver med damp- og varmtvannsforsyning – en næring som sannsynligvis kan øke salgsprisene når strømprisene er høye.

Faktoren er 3,7 prosent i «Omsetning og drift av fast eiendom». Vi tror dette skyldes at utleiere står oppført som sluttbruker av strømmen, uten at det nødvendigvis er de som betaler regningen til slutt.

Faktoren er 2,7 prosent i «Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter», der virksomheter knyttet til idrettsanlegg, fornøyelsesparker o.l. trekker opp.

For næringen «Overnattings- og serveringsvirksomhet» er faktoren 2,6, der særlig foretak som driver med overnattingsvirksomhet er utsatt. Som diskutert ovenfor er både omsetningen og strømforbruket i 2020 sterkt preget av korona for denne næringen, og strømsjokkfaktoren kunne ha blitt annerledes dersom den ble beregnet med utgangspunkt i omsetning og strømforbruk fra et normalår.

Er det noen som mener dette er feil?

Jo, men da kan vi jo få press på solcellepaneler, så om de også skal koste 1000 ganger produksjonskostnaden så...

Jeg er ganske sikker på, etter å ha sett hvor lite forbruket har endret seg med kraftprisen, både i det store, men også for mitt private forbruk, at økte energipriser og resulterende inflasjon ikke er veien å gå for å øke investeringsevnen eller -viljen.

Tenk de stakkars bedriftene som har investert stort i enøk, og klart å kanskje spare noen prosent energi som nå sitter med adskillig mye mindre penger på sparekonto til å håndtere 10,- pr. kWh.

Konsernsjef Eimund Nygaard i kraftprodusenten Lyse sier han forstår at mange er fortvilet over prisene. Selskapet er eid av 14 kommuner i Rogaland, og Stavanger, Sandnes og Sola har de største eierandelene.

– Hadde du noen gang trodd at vi ville få se timepriser på åtte-ni kroner kilowattimen?

– Nei, selvfølgelig ikke. For da hadde vi ikke kjørt kraftverkene våre på den måten vi har gjort. Det hadde ingen gjort. Så det er ingen som har sett for seg den situasjonen overhodet, sier Nygaard med referanse til at det ville vært en fordel å holde igjen på vannet om man hadde kjent dagens kraftsituasjon.

Mener du det er feil?

https://klassekampen.no/utgave/2022-08-06/norge-bruker-ikke-mindre-strom/NiLg

Men uavhengig av fakta, siden ingen av oss er eksperter eller lager politikk, kan vi på et teoretisk plan bare føre tankerekken videre et stykke?

Hva skjer med alle argumentene om at nordmenn sløser med strøm hvis "de som påvirkes av høye strømpriser, allerede hadde et lavt forbruk som ikke kunne reduseres uten at det går utover livskvalitet."?

Hvis dette var tilfellet, hva bør vi gjøre med det? Det synes jeg ville vært et fruktbart tema for denne tråden.

Interessant at etter 4mnd med uvanlig høye priser før invasjonen, at de ikke post-invasjon (si mars/april) så linjene framover...

https://e24.no/olje-og-energi/i/O8b...-ikke-kjoert-kraftverkene-paa-den-maaten

Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future.

Takk! Dette viser vel at den kortsiktige effekten av strømpris er mindre enn de underliggende svingningene, samt den generelle trenden i økt strømforbruk. Den langsiktige effekten kan være større.

Hvis nordmenn ikke sløser med strøm, så er "nordmenn sløser med strøm" et svært dårlig argument. Men hvis jeg tolker deg med noe mer velvilje; hvis nordmenn uansett er avhengig av den strømmen vi bruker, så er effekten av økte strømpriser primært en overføring av penger fra forbrukere til stat/kommune. Samt økte inntekter på den strømmen vi eksporterer.

Men jeg har vanskelig for å tro at ikke nordmenn kan tilpasse seg høye strømpriser, på en måte som fører til mer effektiv bruk av begrensede ressurser. Feks vil redusert kjøpekraft påvirke flere til å leie ut hyttene sine som uansett står tomme store deler av året. Og det vil igjen redusere presset på å bygge nye hytter. Og kanskje mormor som bor alene i en enebolig flytter til leilighet, mens eneboligen kan overtaes av en familie.

Energi er en mangelvare i Europa, og det bør reflekteres i prisene vi betaler også her i Norge. Og som sagt før; velferdssamfunnet må opprettholdes. Det klarer vi.

Det inntrykket får du fordi du ikke kan det svenske kraftsystemet og hvordan plasseringen av kraftverk og forbruk/befolkning er.

Takk for påpekningen, men det hadde kanskje vært mere konstruktivt om du i så fall opplyste meg/oss om hvordan det fungerer.

Jepp mer konstruktivt. Men har man fulgt med litt i media så burde man vite at Sverige har mye mere overføringskapasitet mellom dyre områder (Nord) og billige (sør) og dermed får nettselskapet mye mere inntekter. I Norge har Statnett mindre å dele ut. De har ikke gitt tilbake noe, men de har sluttet å ta betalt.

Du påstår at jeg er en løgnhals. Det er ikke belegg for din påstand. Foreslår at du leser mine tidligere innlegg en gang til.

Til ditt andre spørsmål:

Du har skrevet følgende:
"...Kraftmarkedet er komplekst, Statnett og regjering har sagt utenlandskabler bare vil bety noen få øre, det er ingenting ved vær eller klima som tilsier de prisene vi ser nå. Enten har Statnett gjort slett jobb eller så har myndighetene feilet ved deregulering av kraftmarkedet eller begge deler.

Hvordan skal man agere imot hva myndighetene sier er sant uten å være en konspirasjonsteoretiker?"

Ut av dette leser jeg at du mener at myndighetene har feilet. Siden du nå skriver at de ikke kunne forutse den nåværende energisituasjonen så mener du at noe annet var galt. Da må feilen ligge i beslutningen gitt informasjonen som var tilgjengelig.

Hvordan skulle de handlet istedenfor? Hvilke signaler og analyser på beslutningstidspunktet skulle gitt en annerledes beslutning?

Vi vet alle at politiske prosesser neppe er perfekte, men hvem var det som hevet stemmen da? Eller var det noen som gjorde det overhodet (med utgangspunkt i nasjonale interesser)?